Spørsmål og svar fra/til folkevalgte

Konsekvensutredning K4 - friluftsliv - Svar på spørsmål/kommentarer i forbindelse med saken (PDF, 288 kB)

Vedlegg:

• Bestilling vedr Kjønstadmarka 4 Levanger (PDF, 2 MB)
• 2026.05.12 Møtereferat - Bestilling KU friluftsliv (PDF, 133 kB)
• 2026.06.03 Møtereferat - Status KU Friluftsliv (PDF, 113 kB)
• Vedlegg til referat 03.06.26 (PDF, 2 MB)
   

Spørsmål:
Det oppleves som om Vaskeriet Arena har blitt utilgjengelig for store teater- og musikkproduksjoner. Innherred Musikkteaterkompani fikk demonstrert kapasiteten og mulighetene i bygget gjennom "Det brinn på kvart fjell". Her er det plass til over 500 personer i amfiet, gode publikumsfasiliteter, gode forhold for proff lyd og lys, og scenekapasiteten er tilnærmet ubegrenset. Tilbakemeldingene fra proffe scenekunstnere var "unikt i Trøndelag" og det ble filmet til en dokumentar på NRK med tema "Kultur i gamle bygg", med referanse til reisen fra gammel sementfabrikk og vaskeri til storslått kulturarena.

Nå oppleves det som om døra stenges for denne typen arrangementer. Når vi vet hva kultur og liv og røre i sentrum betyr for verdiskaping og trivsel så blir slike arrangement viktig. Fra perspektivet til en slunken kommunekasse så er det jo en gladnyheten at store arrangementer i Vaskeriet ikke medfører utgifter for kommunen, kun inntekter til kommune og næringsliv.

Er det mulig å få en orientering/svar på hva som er status i fht Vaskeriet Arena? Hvordan er mulighetene for at Vaskeriet Arena igjen skal kunne brukes til større teater- og musikkproduksjoner ?

Svar:
Vaskeriet arena er i dag et sted for ny bruk av teknologi og en eventarena. Det er en del av kommunens satsing rundt videreutvikling av Filmfabrikken og bruk av visuell teknologi. Teknologidelen er under utvikling og lokalene ble nettopp ferdig ombygd til formålet. Det er mulig for alle å leie seg inn i den delen av lokalet som er eventarena til den markedsprisen som lokalet krever for å holde det i drift. Som formannskapet bestemte i sak 14/2026, har kommunen gitt Vizlab mulighet til å framleie Vaskeriet til de aktører som er interessert. Det inkluderer også kulturaktører. 

Vi har gitt Vizlab en mulighet til å skape næringsinntekter i bygget. Det er ikke et kulturhus av den tradisjonelle typen, men en arena som fordrer høyere inntjening i de konsepter som skal leie seg inn. Når en aktør krever lokalet i en måned for å sette opp en produksjon, må man regne med å betale for hele den perioden fordi det hindrer annen utleie i den perioden. Det kan være en grunn til at enkelte kulturaktører føler seg utestengt. Utleie administreres gjennom Vizlab og alle er hjertelig velkomne til å booke lokalene, men da til de priser som settes av utleier. 

Levanger kommuneskoger KF – svar på spørsmål stilt i kommunestyret 3. desember 2025

• Spørsmål fra Oddgeir Hagen: Hva er det som prioriteres og hvordan prioriteres biologisk mangfold i kommuneskogen.
• Spørsmål fra Håvard Lutdal: Ønsker oversikt over regnskap siste 10 år for å vurdere om verdiskapningen er i tråd med plan. 

Svar:
Hvordan prioriteres biologisk mangfold opp mot avkastning som følge av hogst i Levanger kommuneskoger. 

Som det framgår av eierskapsstrategien som ble vedtatt av kommunestyret den 21.06.2023 så skal Levanger kommuneskoger sørge for god avkastning av eiendomsdriften. I tillegg til at vi skal sikre god avkastning så skal vi også drive et bærekraftig skogbruk, ha stort fokus på biologisk mangfold og vi skal også passe på å utnytte potensialet for karbonbinding på eiendommene. Vi må med disse målsetningene alltid gjøre en avveining av hvor mye hvert enkelt mål skal vektes. Om målsetningen var høyest mulig inntekt på kort sikt kunne vi hogd betydelig mer i fjor, men dette ville da gått på bekostning av de andre målsetningene. 

Som det framgår av spørsmålet, opplevde vi gode tømmerpriser i 2025 og det er med det naturlig å evaluere om en klarte å utnytte denne pristoppen. Levanger kommuneskoger KF gjennomførte en større skogsdrift i Hovedskogen i februar/mars 2025. Denne skogsdriften var planlagt høsten 2024 og vi planla ut fra å ha tele i bakken. Vinteren ble derimot mild med nesten fravær av tele. Dette gjorde at vi fikk økte kostnader for å få ut tømmeret og at det ble et noe redusert volum. Skogsdrifta ble til tross for dette gjennomført med godt økonomisk resultat. Dette framgår av regnskapet og årsberetningen for 2025

Levanger kommuneskoger hadde i 2025 også planer om hogst i to av våre teiger i Åsen. For å komme fram til det ene hogstområdet var vi avhengig av god tele. Det ble gjort arbeid for å pakke driftsveg, men dessverre var det ikke kaldt nok til at vi tok sjansen på å starte skogsdrift. Med det miljøansvaret vi også ønsker å ta vil vi ikke komme i en situasjon der vi har forårsaket sporskader unødvendig og at det økonomiske resultatet ikke står i stil med uttaket. Den andre hogst er en bestand helt ned mot Mossingvegen som var tenkt gjennomført i september.  Alt lå til rette for en god skogsdrift fram til raset ved Nesvatnet og Mossingvegen ble omkjøringsveg for E6. I samråd med vegeier Fylkeskommunen kom vi fram til at det var en felles interesse i å avvente oppstart til det ikke var omkjøringsveg for E6 lengre. Denne skogsdriften planlegges gjennomført april 2026.

Som det framgår av svaret er det mye som kan hindre faktisk gjennomføring av en god plan når en driver skogbruk. Vi er helt avhengig av værforhold som gjør skogen drivbar, samtidig som det viser viktigheten av å bygge veger som forenkler tilgangen til skogen uavhengig av vær. Vi er også avhengige av entreprenører til å hogge skogen. Situasjonen vinteren 2026 har vært at vi har hatt svært gode driftsforhold, men at entreprenørkapasiteten har vært sprengt. Vi har også opplevd utfordringer med avsetning av virket. 

Som det framgår av eierskapsmeldingen forventer eier at Levanger kommuneskoger KF driver bærekraftig og at vi har et stort fokus på at biologiske verdier ivaretas. Dette er en målsetning vi til enhver tid ettertreber å nå, samtidig som at vi også ønsker å nå målsetningen om god avkastning og økt karbonbinding. Kommunens skogeiendommer er helt siden ervervelsen trolig drevet ut fra en målsetting om å produsere en tømmerressurs som skal komme samfunnet til gode. Det er drevet aktivt skogkulturarbeid for å fremme dette målet og har med det resultert i en eiendom med betydelige virkesressurser. Siden 1990 tallet har skogbruket gjennomført et målrettet arbeid for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Levanger kommuneskoger har vært en del av dette. Igjennom avsetning av nøkkelbiotoper og hensyn ved skogtiltak som hogst og ungskogpleie vil en i større grad ta hensyn til det biologiske mangfoldet enn hva som har vært tilfellet tidligere. Men virkningen av dette arbeidet tar tid, nettopp fordi skogproduksjon er så langsiktig. I tillegg til å ta de hensyn som Norsk PEFC skogstandard pålegger oss prøver vi også å sette av mer areal for å sikre det biologiske mangfoldet. Det kan være i tilfeller at vi ser at lønnsomheten med å hogge det er begrenset, samtidig som at området kan utvikle seg til et biologisk viktig område. 

I forhold til hjortedyr så har nok skogbrukets produksjon ført til en hjorteviltstamme som til tider har vært høyere enn det som er bærekraftig. En høy elgstamme har gitt svart hard nedbeiting av rogn, osp og selje. Det har også vært vanskelig å få til tilstrekkelig forryngelse av furu, som ut fra naturgitt forhold hadde vært å foretrekke framfor gran. Levanger kommuneskoger ønsker en hjorteviltbestand som er tilpasset beitegrunnlaget slik at vi kan få større treslagssammensetning. 

Regnskap siste 10 år 

Levanger kommuneskoger KF ble opprettet i 2023, slik at det første regnskapsåret på foretaket var for 2024. Før den tid ble kommuneskogen drevet som et foretak med organisasjonsformen BA og var da en del av regnskapet til Levanger kommune. For å svare på spørsmålet er hovedtallene fra regnskapet fra 2011 hentet ut. 

Levanger kommuneskoger har siden 2011 levert positivt resultat i 12 av 15 år. Årene med underskudd kan forklares med investeringer i infrastruktur eller år med fravær av hogst. 2024 var et spesielt år, som også ble belyst i årsmeldingen for 2024. På grunn av at bankkonto i Åsen sparebank ble lagt ned framkommer regnskapet som svært positivt. Om vi tar bort denne engangshendelsen får vi et underskudd på 379 358 kr på selve driften. Dette er knyttet opp mot investering i skogsbilveg i Haugamarka som også skal godtgjøres med tilskudd, som ble utbetalt i 2025.

Hovedinntektskilden til kommuneskogen er skogsdrift, så for å vurdere måloppnåelse over tid i forhold til inntjening kan det være nyttig å se på hogstkvantum lengre tilbake. Som det framgår av stolpediagrammet under som viser avvirkningen i perioden 1996 til 2025, så har perioden 2011 til 2025 vært en periode med lavere og mer ujevn avvirkning enn årene før. Dette skyldes i all hovedsak at det har vært lite hogstmoden skog og med det mindre avvirkning. 

Levanger kommuneskoger KF har nettopp fått utarbeidet en ny skogbruksplan som gjør opp status i forhold til skogressursen på eiendommene. Med bakgrunn i dette og framtidige prognoser så kan vi potensielt ligge på en årlig avvirkning på 2135 m3 i første 10 års periode, før vi går opp på i overkant av 3000 m3 som vi etter prognosene kan holde i all overskuelig framtid. Dette er avvirkningsnivå som er betydelig høyere enn hva kommuneskogen noen gang har levert. Med et avvirkningspotensiale på 2-3000 m3 så vil det med dagens tømmerpriser tilsvare en rotnetto på 800 000 til 1 200 000 kr. 

Spørsmål:
Kan du si noe om hva dette i praksis betyr for våre ansatte ved Ekne Skole, og hva som skjer dersom skola legges ned. Har de evt rettigheter dersom en annen driver overtar virksomheta.

Svar:
Dersom Ekne barneskole legges ned, så har de ansatte vanlige rettigheter som ansatte i Levanger kommune. Normalt vil det være tilstrekkelig med ledighet ved de andre skolene til at de kan få tilbud om stillinger ved de, eventuelt ved andre avdelinger i kommunen. Dersom det likevel skulle føre til at man får en situasjon ved overtallighet, så vil normale regler for overtallighet inntreffe, der prosessen for å håndtere dette skjer i drøftinger med de tillitsvalgte. Det vil være for tidlig å forskuttere utfallet av slike drøftinger nå.

Det er derimot ikke slik at Levanger kommune vil ha noen styringsrett overfor et privat selskap (som Ekne Montessoriskole er), for å overta ansatte. De vil stå helt fritt til å gjennomføre de ansettelser de ønsker.

Spørsmål:
Har du også oversikt, eller lar det skaffe seg en oversikt over elevtall med bosted blant de som i dag går på Markabygda montesorri? 

Svar:
Markabygda Montessori har 63 elever per nå;

• 4 med postnummeradresse Åsen
• 20 med postnummeradresse Skogn (noen få nærmere Markabygda enn Skogn, resten nærmere Skogn)
• 2 med postnummeradresse Ronglan (nærmere Skogn enn Markabygda)
• 32 med postnummeradresse Markabygda
• 5 med postnummeradresse Levanger

Spørsmål:
Søknaden fra Ekne Montesorri tar utgangspunkt i at de skal dekke Ekne, men har et høyere elevtall enn i dag. Hvor bindende vil en skolekretskriterium være, og er det kommunen selv som definere skolekretsene, eller er den definert av andre?

Svar:
En privatskole vil ikke være bundet av kommunens skolekretsgrenser på noe vis. Kommunen kan heller ikke legge noen føringer for hva som skal være inntaksområdet til en privatskole. Når en privatskole får tillatelse til å etablere seg i en kommune, står de fritt til å velge hvor i kommunen de ønsker å lokalisere seg. Kommunen kan ikke legge noen føringer for dette. 

Dersom Ekne barneskole legges ned, vil Ekne skolekrets fjernes - og elevene vil få andre offentlige skoler som sine nærskoler, da i all hovedsak Skogn barne- og ungdomsskole. En eventuell Ekne Montessoriskole står fritt til å ta inn elever fra hvor som helst i kommunen, og for så vidt også fra andre kommuner.

Spørsmål:
Og hvordan er fødselstallene for Markabygda så langt i 26, samt årene fra 21-25?

Svar:
Vår oversikt viser at det i snitt bor 2-3 skolestartere hvert år i Markabygda de kommende 6 åra, med en variasjon fra 1 til 6 for de enkelte fødselsår.

Spørsmål:

Forrige uke ble det omtalt en sak i media om en betydelig diesellekkasje på Gråmyra, der minimum 45 000 liter diesel hadde lekket ut av nedgravd tank på ST1/Shell sitt anlegg over flere år. Tanken er nå demontert og fjernet.

Hva er status på diesel lekkasjen på Gråmyra?
Hvor stort areal er påvist påvirket av utslippet?

Er det forurenser som selv følger opp dette, eller er Kystverket, som forurensningsmyndighet, koblet på?

Er det fra kommunens side vurdert/varslet et eventuelt erstatningsansvar for skade på kommunal infrastruktur og masser i tilknytning til dette i forbindelse med utslippet?

Svar:

ST1 har sanert bensinstasjonen med gnr/bnr 19/84 på Gråmyra. Det ble utarbeidet tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn, noe som er vanlig for terrenginngrep ved for eksempel bensinstasjoner. Tiltaksplanen ble godkjent 19.08.2025. I løpet av anleggsarbeidene ble det avdekket forurensning som strakk seg utover det opprinnelige tiltaksområdet og kommunen som forurensningsmyndighet stilte derfor krav om revidert tiltaksplan som inkluderte alle eiendommer som var berørt av forurensningen. Revidert tiltaksplan ble godkjent 10.04.2026. Tiltaksområdet har et areal på ca. 1600 m² (gnr/bnr 19/9, 19/84 og 19/85).

ST1 følger opp forurensningssaken, med hjelp av konsulentselskapet Rambøll. I dette tilfellet har det pågått forurensning av grunnen over tid, og Kystverket er ikke koblet på, de kontaktes ved akutt forurensning. Dette er regulert i forurensningsloven og forskrift om varsling av akutt forurensning.  

Kommunen godkjente revidert tiltaksplan med visse tilleggsvilkår, disse er:

• Det skal gjennomføres overvåking som beskrevet i revidert tiltaksplan
• Ved spredning eller for høye verdier skal det iverksettes tiltak for å begrense forurensning og spredning.

Av overvåking skal det blant annet gjennomføres kontrollprøvetaking av nærmeste ledningstrasé, denne anses som en potensiell spredningsvei for forurensning. Behov for eventuelle videre tiltak for overvåking av sige- og grunnvann vurderes på grunnlag av kontrollprøver i ledningstraséen. Ut i fra det vi vet nå, er det ikke skade eller forurensning over grenseverdier på kommunal grunn. 

Kommunen vurderer fortløpende hvorvidt forurensningen har medført skader som gir grunnlag for å fremme et erstatningskrav. Kommunen er allerede i dialog angående en avtale om erstatning for deponiavgift om vi skal grave i området ved en senere anledning

Spørsmål
Rødt fikk i budsjettforliket på Stortinget for budsjettåret 2026 gjennom en firedobling av regjeringas satsing på toppa bemanning i barnehagene- fra 200 millioner til 800 millioner kroner. 

Pengene fordeles til alle kommuner som melder seg på ordninga innen 10. april og gjelder for barnehageåret 2026/27.

Mitt spørsmål er: hva har Levanger kommune gjort ? Har vi meldt oss på ordningen og mottatt midlene, og hvordan er de i så fall fordelt mellom barnehagene i kommunen ? 

Svar
Levanger har søkt, men pengene har ikke kommet til kommunen enda. 
Midlene vil fordeles forholdsmessig mellom kommunale og private barnehager.
 

Svar:
Toalettet på Stadionparken er åpen på dag og ettermiddag når kiosken er åpen. Toalettet på torget er åpent fra 14-23, men man må henvende seg til gatekjøkkenet for nøkkel. I tillegg er toaletter i rådhuset og biblioteket tilgjengelig i åpningstida for disse virksomhetene.

Spørsmål

1. Av de 84 meldingene i 4. kvartal – hvor mange unike barn gjelder dette? 
2. Av de 51 meldingene som ikke allerede var under undersøkelse – hvor mange gjelder barn som tidligere har hatt sak i barnevernet, men hvor saken har vært avsluttet?
3. Hvor mange barn totalt arbeidet barnevernet med i 4. kvartal 2025 – både nye og løpende saker?
4. Etterspør barnevernet systematisk samtykke fra foreldre og foresatte for å sikre godt samarbeid med skole, barnehage og skolehelsetjeneste?
5. Har kommunen en fast struktur som sikrer at tjenester samarbeider i pågående saker, slik at vi unngår parallelle løp uten informasjonsdeling der samtykke foreligger?
6. Mener kommunedirektøren at bedre og mer systematisk samhandling på lavere nivå kan bidra til færre meldinger og mindre behov for inngripende tiltak?

Svar

1. Meldingene gjelder totalt 63 unike barn.
2. Det var totalt 33 meldinger hvor det enten allerede pågikk undersøkelse (20) eller hvor det var iverksatt tiltak (13). Av de resterende 51 meldingene ble 48 undersøkt og 3 henlagt da meldingen ikke ga grunnlag til bekymring.
   Av sakene som ble undersøkt, hadde 15 av barna tidligere vært i kontakt med barnevernet. Dette omfatter:
   •    forhold som tidligere er undersøkt og avsluttet uten videre oppfølging
   •    familier der oppfølgingsansvaret er overtatt av andre tjenester
   •    situasjoner der det ikke ble gitt samtykke til frivillige tiltak, og hvor vilkårene for tvang ikke var oppfylt
   •    familier som har mottatt tiltak fra barneverntjenesten i en kortere eller lengre periode
   •    familier som tidligere har flyttet fra kommunen og senere kommet tilbake
3. Til sammen 252 barn og unge
4. Det etterspørres systematisk samtykke fra foreldre og foresatte for å sikre godt samarbeid med skole, barnehage og skolehelsetjeneste der hvor det er ansett som relevant sett opp mot bekymringen som skal undersøkes jf. barnevernslovens § 2-2: 
   “... Barnevernstjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. Undersøkelsen skal gjennomføres systematisk og grundig nok til å kunne avgjøre om det er nødvendig å iverksette tiltak etter loven. Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig og skal ikke være mer omfattende enn formålet tilsier. Barnevernstjenesten skal lage en plan for undersøkelsen ...”
5. Barnevernstjenesten har faste rutiner for samarbeid med andre tjenester ved innhentet samtykke. Samtykket inkluderer hvem det kan samarbeides med, hvilke tema og i hvilken periode. Det avholdes både samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter for å forsøke å unngå parallelle løp der det er felles målsettinger. Vi er spesielt opptatt av godt samarbeid med familie- og nettverk og tilbyr derfor systematisk familieråd også i undersøkelse av meldinger. 
6. Et godt tverrfaglig samarbeid på lavere nivå kan bidra til færre meldinger og mindre behov for inngripende tiltak. Levanger kommune har i dag etablert et familieteam for familier med barn 0-6 år. Det pågår også et tverrfaglig arbeid med å etablere psykisk helsetjenester for barn og unge. 
   Alle skoler har tverrfaglige ressursteam hvor både barnevern, PPT, helsesykepleier og kommunepsykolog deltar. 
    

Spørsmål:

Jobber tiltakshaver(e) etter ordinære regler, eller unntaksbestemmelse pga. kritisk situasjon ift reguleringsbestemmelser?

Er det dialog med tiltakshaver(e) og vil de regulerer kun  for midl. løsning, eller også permanent løsning?

Hvordan kan kommunen bidra til at tiltakshavere koordinerer reguleringsarbeidet?

Svar:

Alle tiltak etter raset ved Nesvatnet er godkjent av kommunen etter ordinære regler i Plan- og bygningsloven og Jordloven. Verken Plan- og bygningsloven eller Jordloven har unntaksbestemmelser for slike krisesituasjoner. I samråd med berørte sektormyndigheter og tiltakshaverne (Statens vegvesen og BaneNor) er det imidlertid gjennomført hastebehandling av tiltak som det hastet med å får gjennomført. Dette gjaldt særlig prosessene knyttet til den midlertidige omkjøringsvegen til E6. 

Det er gjennomført dispensasjonsbehandling for alle midlertidige tiltak som ikke er i tråd med gjeldende regulering. Hvis tiltakshaverne lander på endelige løsninger for veg og jernbane, som ikke er i tråd med gjeldende regulering, vil de sakene bli behandlet som reguleringsendringer. Foreløpig er det ikke avklart om den endelige løsningen vil bli i strid med gjeldende regulering på stedet.

Administrasjonen er i jevnlig dialog med BaneNor og Statens vegvesen om utviklingen av arbeidene i rasområdet, og gjenoppbyggingen av veg og jernbane. Det er BaneNor som koordinerer denne dialogen, men kommunen er aktiv medspiller. I disse møtene diskuteres løsninger, og avklares, hva som må til av kommunal behandling etter de lovverk som kommunen har ansvaret for. 

1. Har kommunen tenkt å brøyte med eget utstyr og eget mannskap og har kommunen egnet utsyr til dette eller må det til nye innvesteringer? Kan disse kostander dekkes innenfor budsjettramma?

SVAR:
Kommunen har tenkt å brøyte med egne mannskaper.
Kommunen har både mannskap og utstyr.

2. Er brøytebudsjette for kommunale eiendommer på ett nivå som krever at det må ut på anbud for offentlig anskaffelse?

SVAR:
Verdiene i forskrift om offentlig anskaffelser er slik.
For kommunale tjenestekontrakter gjelder.
Loven gjelder fra 100.000.
Fra 100.000- 800.000 er det forenklet konkurranse. (Lokalt) Minimum tre tilbydere bør få tilbud.
Mellom 800.000-2.400.000 må det annonseres i Doffin (nasjonalt).
Over 2.400.000 må det annonseres på TED-databasen (internasjonalt).
Kommunene har sagt opp brøytingen på fortøy utenfor kommunale bygg.
Teknisk enhet, bygg og eiendom har sagt opp en kontrakt som har en verdi på ca. 600000 kroner.
Beløpet varierer etter hvordan høsten, vinteren og våren utvikler seg.
Kommunen kan gjennomføre en forenklet konkurranse som må sendes til minimum 3 aktører.

3. Vil gårdeier som har mista sin brøyteavtale kunne få en avtale med de som må brøyte/ strø og til hvilken pris?

SVAR:
Kommunen forholder seg til vedtatt politireglement i denne saken.

Presentasjon (PDF, 2 MB)

Spørsmål:

• Hvor mange personer får innvilget helsetjenester i hjemmet ( hjemmesykepleie ) pr år ? Har det vært en økning ?  

• Hvor mange personer får innvilget praktisk bistand i hjemmet pr år ? Har det vært en økning ?
• Hvor mange personer får innvilget   kommunal rehabilitering ? Har det vært en økning ?
• Hvor mange personer får innvilget avlastning pr. år ? Har det vært en økning ?
• Hvor mange personer får innvilget korttidsplass i helseinstitusjon pr. år ?  Har det vært en økning ?    
• Hvor mange personer får innvilget langtidsplass i helseinstitusjon pr år ? Har det vært en økning ?

Svar:

Reg. tall er antall personer. Sier ikke noe om antall timer/ omfang.
Det er tjenester utført den spesifikke dagen. Altså et øyeblikksbilde.

*Alle tall som er hentet ut er med forbehold om feil.
**Her fatter ikke forvaltning helse og omsorg vedtak. Gjelder rehabilitering utenfor insitusjon.
***Tall er kunstig høyt. Usikker forklaring, trolig gjort et opprydningsarbeid i Profil etter 2017.

Tjenester som ikke kommer frem i vedlagt tabell:

BPA tall, med utgangspunkt i en dato, 31.12:
2020: Innvilget 573 timer fordelt på 13 brukere (47,5 timer BPA vederlag kommer i tillegg)
2021: Innvilget 670,5 timer fordelt på 18 brukere (55,5 timer BPA vederlag kommer i tillegg)
I løpet av 2021 har antall vedtakstimer på BPA økt med: 105,5 timer per uke.
Utgjør i et kalenderår: 5 486timer

Levanger kommune har fra 12.01.2021 tatt opsjon på avtalen om tjenestekonsesjon som ble inngått med Steinkjer, Verran og Snåsa kommune 01.01.2019.
Dette medfører at alle som har vedtak om BPA i Levanger kommune kan velge blant flere leverandører av tjenesten.

Spørsmål:
Hvor lang  ventetid( gjennomsnittlig og maksimal ) er det fra vedtak er fattet til at tjenestene blir gitt/utført?
Svar:
Det ble i 2021 besluttet å sende ut foreløpig svar i alle saker jmf. Forvaltningsloven § 11 a. Nødvendige helse og omsorgstjenester igangsettes uten vedtak.
Individuelle forskjeller
For eksempel:
Raskt forløp psykisk helse – korteste behandlignstid 1 dag.
Omfattende omsorgsaker, som går til klagebehnadling hos statsforvalteren – enkeltsaker der det har vært 8-12 mnd før endelig avgjørelse fattet av statsforvatleren forelå.

Spørsmål:
Hvor mange personer venter på langtidsplass i helseinstitusjon, hvor lenge har de ventet , hvilke helsetjenester  får disse personene i ventetida?
Svar:
Tall per 13.09.22:
Antall venteliste HDO: 29. Her gjøres det individuelle vurderinger i hver enkelt sak i forhold til hvilken helsetjenesten disse innbyggerne får. Flere har besøk av hjemmetjenesten inntil 6 ganger per døgn. Den som har stått lengst på venteliste har stått på venteliste siden ____.
Antall venteliste institusjonsplass som per tiden bor hjemme: 0.
Antall venteliste korttidsopphold/avlastning i institusjon som per tiden er hjemme: 7

Spørsmål:
Er det noen geografiske områder i kommunen hvor behovet er større/ der pasienter venter lengre på tjenester?
Svar:
Ut i fra de data vi har tilgjengelig kan det ikke se ut som det er geografiske forskjeller.

Spørsmål:
Er behovet for tjenester større hos barn og unge enn hos voksne/eldre? Hvilken aldersgruppe venter lengst på tjenester?
Svar:
Individuelle behov som legges til grunn i alle vedtak.
Det er fattet vedtak om omfattende tjenester til innbyggere i alle aldre.
Det kan ta lengre tid å behandle omfattende saker før endelig vedtak fattes, jmf. Forvaltning helse og omsorgs sin plikt til å opplyse en sak så godt som mulig før vedtak fattes.

Spørsmål:
Hvilket samarbeid har forvaltningskontoret med nærmeste pårørende?
Svar:
Store individuelle forskjeller. Basert på samtykke fra den som er søker i saken. På generelt grunnlag kan en gi mye informasjon, men all informasjon som går på helseopplysninger deles kun på samtykke. I prosedyren vedrørende saksbehandling er pårørende listet opp som en av flere som kontaktes for kartlegging, men også dette gjøres på samtykke. Pårørende er et satsningsområdet i kommunen. Blant annet ved et eget prosjekt som går på helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver.  

Spørsmål:
Hvordan er bemanningssituasjonen ved  forvaltningskontoret?
Svar:
Ved avdelingen jobber saksbehandlere med ulik grunnkompetanse. Dette for å kunne ivareta ulike faglige perspektiv for å treffe riktig på tjenestetildelingen i vedtakene. Avdelingen innehar kompetanse fra følgende fagfelt: Sykepleie, fysioterapi, ergoterapi, vernepleie og juss. Flere har ulik videreutdanning og kursing som for eksempel helserett, psykiatrisk sykepleie og kreftsykepleie. Med saksbehandling sitter det i dag totalt 9 stk, fordelt på 7,8 årsverk.

Antall registrerte saker/ søknader:
I 2019 ble det registret 2057 saker.
I 2020 ble det registret 2276 saker.
I 2021 ble det registrert 2248 saker. 
Per 13.09.22 er det registret 1424 saker.

Antall saker fordelt på antall årsverk i 2021=  313,85 saker per årsverk.  
Hittil i år er det registrert 29 klagesaker. Til sammenligning ble det registret 22 i hele 2021.
Saksbehandlerne har over lang tid stått i et kontinuerlig sterkt arbeidspress. Restanselistene er lang og det har vært svært utfordrende og forholde seg innenfor forvaltningslovens frister om en måned behandlingstid. Det ble derfor i 2021 besluttet å sende ut foreløpig svar i alle saker.

Spørsmål:
Ved hvilke situasjoner/ hendelser er det aktuelt for forvaltningskontoret å skrive avvik?
Svar:
I 2020 ble det rapportert 27 avvik på forvaltning helse og omsorg
I 2021 økte dette til 46 avvik
Det er å forvente at tallene vil øke ytterligere i 2022.

Dette er en ønsket utvikling. Det har vært et økt fokus på å rapportere avvik. Trolig skyldes ikke økningene flere avvik, men det at rutiner for å melde avvik i større grad er etablert ved avdelingen.
OBS! Mindre avvik på fristbrudd grunnet foreløpig svar. Ikke endret opplevelse vedrørende behandlingstid for innbygger.
 

PS 58/2022: Detaljregulering Gjemble Søndre

Det ble stilt spørsmål om følgende setning i saksframlegget i møtet i plan- og utviklingsutvalget: Et mindre areal regulert til offentlig friområde ved Jotunstien (nord-vest i planområdet), som er eiet av Levanger kommune er også inkludert i reguleringsplanen. En ønsker å få avtale om å erstatte dette friarealet med et mer sentralt og opparbeidet friområde innenfor planområdet.

I planen er det omtalte arealet foreslått omregulert til boligformål og friområdets funksjon er foreslått dekket av nye arealer satt av til leke- og oppholdsareal i reguleringsplanen.

 Levanger kommune og tiltakshaver har forhandlet fram en utbyggingsavtale som bl.a. omhandler salg av kommunal grunn, og utbyggers forpliktelser til opparbeidelse av erstatningsareal. Denne avtalen sendes på høring nå og kommer til politisk behandling i februar.

Areal som eies av kommunen, er ikke solgt p.t. Når reguleringsplanen er vedtatt vil arealet kunne fradeles og selges.

Spørsmål:
Allos skal  samle 3 pasientgrupper med  svært ulike behov. Det er faglige krav, krav til faglig forsvarlighet for alle tre pasientgruppene. Hvilke faglige vurderinger er foretatt  for  å samle tre ulike pasientgrupper ? Hvilken bemanning har ALLOS  24-7?

Hvordan vil Levanger  kommune forholde seg til dette tilbudet ?

På Betania Sparbu skal de starte med ketaminbehandling som ikke er godkjent i Norge: TA-artikkel

Svar:
Når det gjelder private og ideelle leverandører og deres tjenestetilbud, har ikke Levanger kommune detaljert oversikt over disse. Dersom kommunen går ut med en anbudskonkurranse for kjøp av private tjenester innenfor pleie- og omsorg, må de som evt er aktuelle for vurdering, dokumentere at krav i relevant lovverk og forskrifter oppfylles. Eksempler på dette er lov om kommunale helse og omsorgstjenester, helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Leverandøren må også dokumentere at de har system for internkontroll inkludert avvikssystem. 

Levanger kommune har fått informasjon fra Allos-stiftelsen om tilbud de har innenfor primærhelsetjenestens områder. Dette er informasjon kommunen ofte får fra ulike aktører innenfor feltet. Kommunen har ikke fått informasjon om evt tilbud Allos-stiftelsen har innenfor spesialisthelsetjenestens område. Dersom kommunen skal inngå kontrakt om kjøp av tjenester, vil prosessen ivaretas gjennom Innherred Anskaffelse, som er et interkommunalt innkjøpssamarbeid. Da vil kravene til kvalitet og oppfyllelse av lovkrav vurderes før en leverandør anses som aktuell. Allos-stiftelsen må altså på lik linje med andre leverandører, levere et tilbud som samsvarer med de vilkår som settes i en utlysning.

Når det gjelder ketaminbehandling er dette ikke kjent for kommunen annet enn gjennom media, og er ikke noe kommunen tilbyr.
 

Spørsmål:
Har Student i Nord vært i kontakt med Levanger kommune?

Svar:
Levanger kommune har hatt tre møter med god og konstruktiv dialog med ledelsen i Nord Studentsamskipnad i forbindelse med saken om nedleggelse av studentbarnehagene.  
Kommunen har gjort rede for hvilke barnehager i sentrum som har ledig kapasitet, og etter felles gjennomgang er det bragt på det rene at alle barn vil kunne tilbys plass i en av sentrumsbarnehagene (kommunale og private). Det er selvfølgelig fritt barnehagevalg, men det er kapasitet i flere barnehager som regnes å være i gangavstand til Nord Universitet.

I henhold til siste oppdatering fra direktør Lena E. Jørgensen legges saken fram for styret den 20. juni, hvor administrasjonen anbefaler å opprettholde drift fram til neste barnehageår. Styret beslutter på dette, men det er grunn til å anta at administrasjonens anbefaling tas til følge. 

Etter styrets behandling, og når utfallet av saken er kjent, vil det bli opprettet ny dialog mellom Levanger kommune og Nord Studentsamskipnad.

PWC rapporten fra 2020 hadde både kort - og langsiktige forslag på konkrete tiltak. Det har blitt lagt ned stor innsats på alle nivå i etterkant av rapporten.

• Hva har vi kommet i mål med og hva gjenstår?
• Hva er nærværsprosent pr i dag?
• Har bruken av velferdsteknologi økt?
• Hvordan brukes styringsdata?

Svar:

1. Hva har vi kommet i mål med og hva gjenstår?

Oversikten nedenfor vedrørende tiltak i omstillingsprosessen i helse og velferd er utarbeidet i februar 2023 og oppdatert med status pr juni 2023.

På bakgrunn av en intern evalueringsrapport fra 2020 og PWC sin rapport fra kartleggings- og analysearbeid i 2020, ble det tidlig i 2021 igangsatt en strukturert omstillingsprosess i tjenesteområdet med overordnet målsetting:

En organisasjonskultur preget av samhandling, og en økonomi som setter oss i stand til å møte framtidas innbyggerbehov

Dette betyr:

1. En organisasjon som håndterer endringer og omstillinger
2. En organisasjon som har et handlingsrom økonomisk og kompetansemessig slik at den kan møte tjenestebehovene nå og i framtida
3. En drift innenfor tildelte budsjettrammer
4. Samhandling og ressursbruk på tvers av avdelinger og enheter
5. En organisasjonskultur og -struktur som understøtter målene

Det ble definert fem fokusområder/delprosesser i omstillingsarbeidet:

I: Iverksette enkelttiltak definert i PwC-rapporten

II: Redusere bemanningsnorm i alle tjenestene

III: Ledelse og organisasjonskultur

IV: Administrativ struktur og ressursutnyttelse på tvers

V: Informasjon og kommunikasjon

Arbeidet i delprosessene/fokusområdene må pågå i flere år, og det jobbes fortsatt med tiltak innenfor disse.

Status for arbeidet pr 2021 er presentert i «Statusrapport omstillingsprosess helse og velferd 2021», lagt fram i kommunedirektørens orienteringsnotat for november 2021 og status pr mai 2022 i kommunedirektørens orienteringsnotat for mai 2022. 

Delprosess/fokusområde I: Enkelttiltak identifisert i PwC-rapporten

Delprosess/fokusområde II: Redusere bemanningsnorm

Delprosess/fokusområde III: Ledelse og organisasjonskultur

Delprosess/fokusområde IV: Administrativ struktur og ressursutnyttelse på tvers

Delprosess/fokusområde V: Informasjon og kommunikasjon

Generelt:

Tjenestene merker stort trykk med økte brukerbehov, økt antall både eldre og yngre brukere og lavere tilgang på helsefaglig kompetanse. Spesielt gjelder dette sykepleiere og vernepleiere. Antall brukere og de behovene brukerne har, og som de har lovfestet rett til å få bistand i forhold til, er ikke noe kommunen kan påvirke eller ha kontroll på. Når det gjelder tilgang på kompetanse, vil kommunens omdømme, godt arbeidsmiljø, struktur i hverdagen og opplevelsen av å få brukt sin kompetanse, kunne påvirke det å lykkes med å rekruttere og beholde kompetanse. Helse og velferd jobber mye med dette. Kommunen deltar også i et stort prosjekt (Sykepleier i Nord) sammen med Nord universitet, KS og de andre kommunene i nordre del av Trøndelag og i Nordland for å fremme rekruttering til sykepleierutdanning og til jobb i kommunene.

Utvikling i folketall viser at befolkningen fra 67 år og oppover har størst vekst fram mot 2030, med aller størst økning over 80 år. Med så stor vekst og en forventet utvikling av mer komplekse sykdomsbilder med økende alder, må det påregnes en økning i tjenestebehov i årene som kommer.

Kommunedirektøren ser det nødvendig å fortsette arbeidet med omstilling i helse og velferd med stort trykk også i årene framover. Målet om en bærekraftig organisasjon økonomisk og kompetansemessig er ikke nådd, selv om en ser tydelige tegn på at helse og velferd er på rett vei. Det handler om å rigge seg for ei framtid med flere og tyngre brukerbehov samtidig som det ikke vil bli tilsvarende stor tilgang på kompetanseressurser og økonomiske ressurser.

2. Hva er nærværsprosent pr i dag?

I rapportene som tas ut er det sykefraværsprosent som oppgis, ikke nærværsprosent. Av den grunn presenteres svaret slik.

Sykefravær 1. tertial 2021, 2022, 2023:

3. Velferdsteknologi:

Digitale trygghetsalarmer og bruk av tilhørende sensorer, RoomMate og GPS er teknologi som er igangsatt og videreføres. Kommunen er tilknyttet Værnes Respons som mottar og håndterer alarmer og varsler fra trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi. Arbeid med innføring av elektroniske medisindispensere i hjemmetjenesten har startet og vil intensiveres i løpet av høsten. Temaplan velferdsteknologi følges opp, og handlingsdelen revideres i disse dager. Etter innføringsperioden av Helseplattformen, som er svært ressurskrevende for avdelingene, vil det settes større trykk på å videreutvikle bruken av velferdsteknologi. Å spre kunnskap om mulighetene innenfor velferdsteknologi til innbyggere og internt i avdelingene blir et viktig arbeid. Digital hjemmeoppfølging er blant de tema som står i handlingsplanen for 2024. »

4. Styringsdata:

Tilgjengelige styringsdata brukes i samfunnsanalysen, som igjen ligger til grunn for prioriteringer og strategier. En kilde til styringsdata er KOSTRA-tall, som muliggjør sammenligning kommuneinternt år for år på ulike indikatorer, samt i noen tilfeller mellom kommuner. Det er også forventet at en etter innføringsperioden av Helseplattformen vil kunne hente data på ulike relevante indikatorer fra systemet. Dette kan brukes som grunnlag for avdelingslederes oversikt over status i egen avdeling, enhetsleders oversikt over enhet og som grunnlag for prioritering av tiltak.

NOTAT (PDF, 221 kB)

Jeg viser til din henvendelse 7. juli, hvor du spør om mer informasjon om saken som redaktøren skrev om i sin leder i avisa Innherred 8.juli.  Ettersom jeg er fungerende kommunedirektør, har jeg innhentet følgende fakta i saken:

• Leirset sin påstand «denne utbyggingen er ikke vedtatt av noe politisk organ som en selvstendig utbygging» er feil. Det er Levanger kommune som bygger ut for 18 mill. Utbyggingen er vedtatt i kommunestyret i Levanger i forbindelse med gjeldende budsjett/økonomiplan, hvor det står:
• Bygg - Kombinasjonsbygget – tilbygg: Leietakerne i kombinasjonsbygget (legevakt, NTNU, Hemit) vokser seg ut av bygget. Legevakta har gjennom styrevedtak forpliktet seg til å leie. Hemit er også interessert, men har ikke forpliktet seg. Dessuten er det en ny interessent som er aktuell i en langtidskontrakt (20 år). Investeringen dekkes gjennom husleie (både drift og kapital). Det er snakk om 240 kvm. Vi har i dag leid ut brakkerigg til HNT (maks 2 år midlertidig tillatelse) inntil lokalene i Kombinasjonsbygget er utbygd. 

Litt mer historikk:

• I mars- april 2021 tok Innherred interkommunale legevakt (IKS) kontakt med Levanger kommune med ønske om dialog omkring løsning, da Rinnleiret ble avviklet som mottak for smitte. Under pandemien erfarte man at lokalene til Legevakta ikke var forsvarlige mtp smitte, og benyttet derfor de ledige lokalene i 2. etg når det var mistanke om smitte til de som møtte på legevakta.  Levanger kommune var på dette tidspunktet i dialog med Helse Nord-Trøndelag om eventuell leie av de ledige lokalene i 2. etg, som Legevakta benyttet. I tillegg var flere leietakere interesserte i areal på bygget.
• Levanger kommune gikk i dialog med Legevakta IKS for å se på en permanent løsning for smitterom mv, og samtidig tilby utbygde lokaler til Helse Nord-Trøndelag i 2. etg, og kontaktet leietaker i 3. etg (Hemit) om eventuelle behov for areal der.
• LK engasjert arkitekt for å se på muligheter, og det første forslaget til utbygg/arealløsning ble oversendt Legevakt (1. etg) og HNT (2. etg) i juni 2021. 

Fra møte i Representantskapet Innherred interkommunale legevakt (IKS), 0806-21:

Det har vært dialog med Levanger kommune for å se på hvilket mulighetsrom som kan finnes i og ved legevakten, samt nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Daglig Leder, LV-overlege og Teamleder, samt 1 legerepr, 1 repr for spl samt Verneombud. Arbeidsgruppen har allerede hatt sitt første møte 10.mai 21.

Som tidligere orientert er det meldt inn behov for følgende:

- Smitteenhet bestående av 2 undersøkelsesrom med tilhørende toalett, lager og skifterom/sluse som også er tilgang fra legevakten og nærlager. Egne innganger utenfra til de 2 u.s.rommene.
- Økt plass venterom.
- Økt plass LV-sentral og spise/pauserom.
- Overnevnte samlet i 1.etg.
- Gitt utbygging vil det gi nytt areal i 2.etg, og en har tatt opp om adm ktr for LV kan flyttes over dit, samt om hvilerom lege er mulig å ta dit slik at hvilerom i 1.etg kan ivareta plassering av varmegivende utstyr og lagerbehov forøvrig. Legevakta disponerer fra før toalett, dusj og garderobe i 2.etg., samt et kontor for adm.
- En har også spilt inn behov for ett 2. hvilerom lege natt da det til tider er en ekstra lege på jobb, eller som ønsker overnatte mlm kveld og neste dag(bosted Trondheim/ekstrahjelp). Dette rommet kan/skal til daglig benyttes til garderobe menn(mangler) og/eller kontor/adm om mulig? Er kun ett lite ktr på deling for daglig leder og teamleder i dag!
- Detaljering vil måtte gjøres grundig og med ytterligere involvering, så prosessen så langt har vært å se på mulighetsrommet med tanke på å se på evt økonomiske konsekvenser dette innebærer for selskapet.
- Kostnad beregnet og basert på areal man så langt har beregnet (ca 100m2) er en økning i husleie på vel 220 000 kr/år  

• Høsten 2021 fortsatte dialogen med leietakerne og det ble klart at vi hadde leietakere, til utbygget på 80 m2 grunnflate, i alle 3. etasjer.
• Budsjettsum ble lagt inn i investeringsbudsjettet for 2022 og 2023 med totalt 17 mill kr.  Totalt 3 x 80m2 =240 m2). Dette ble politisk behandlet i sammenheng med budsjettprosessen 2022.
• På grunn av kapasitetsutfordringer på saksbehandlersiden på teknisk enhet -prosjekt bygg ble ikke prosjektet startet opp i 2022.
• I 2023 har LK arbeidet med å få frem ett anbudsgrunnlag til utsendelse.  Målet er utsendelse i juli/aug 23. Budsjettet ble regulert med prisstigningen i politisk vedtak PS 42/23. Budsjett etter prisjustering kr 18 mill. kr inkl. mva.
• For legevakta utgjør dette en husleieøkning på ca 220 000 i året.  

Håper at dette var klargjørende. Fortsatt god sommer! 

MVH
Marit Aksnes

Viser til kommunedirektørens notat av 19.09.23 til formannskapet og kommunestyrets medlemmer. I notatet er det varslet et negativt avvik på 15- 16 millioner kroner ved utgangen av august. Jeg forstår notatet slik at merutgifter knyttet til rente utgjør 6 million av denne summen. Det det ikke står noe om i notatet er hvor de de andre negative avvikene er. I den forbindelse ønsker jeg svar/opplysninger om følgende i dagens formannskapsmøte:

• Hvor stor andel av avvikene er knyttet til overforbruk på vikarbudsjettet og hvor store er avvikene på dette budsjettet?

Det er vanskelig å beregne hvor stor del av avviket som er knyttet direkte til vikarbudsjettet. Dette skyldes flere forhold:

• Bruk av syke- og svangerskapsvikarer som gir refusjoner. Spesielt bemerkes her at spesielt svangerskapsvikarer kan være vanskelig å beregne (permittert medarbeider mottar f.eks. 80 % lønn på en fastlønnsart, vikar mottar 100 % lønn på en vikarpost og refusjon utgjør 80 % på inntekt – dette vil gi et merforbruk på vikarposter og et mindreforbruk på fastlønn hvor budsjett i 100 % ligger).
• Bruk av vikarer i vakante stillinger kan gi et merforbruk på vikarpostene og et mindreforbruk på fastlønn
• Overtid er en kombinasjon av «reell» overtid og vikarer p.g.a. at man ikke klarer å skaffe vikar på kort varsel

Om fokuset bare rettes mot bruk av vikarer (hensyntatt refusjon av sykelønn og refusjon nedkomst) viser en oversikt ved utgangen av august et merforbruk på i overkant av 2,1 mill. kroner ved utgangen av august (inkl. sosiale kostnader). Merforbruket er høyest innen helse/velferd, mens f.eks. oppvekst/utdanning har et positivt avvik etter 8 måneder. Imidlertid må man se dette i et større bilde med både fastlønn, ekstrahjelp, vikarer og overtidsbruk om man skal kunne gi et «korrekt» svar, det har man ikke hatt kapasitet til å utarbeide nå.

• Hvor stor andel av avvikene er knyttet til merforbruk i forbindelse med innføring av Helseplattformen?

Det er hittil i år, altså pr september, brukt 3,9 mill. kroner i lokale innføringskostnader. 3,6 mill. kroner av dette er frikjøp av instruktører og superbrukere og ekstra innleie av personal.

• Kommunen har i tidligere informasjon knyttet til sykefravær opplyst at det jobbes konstruktivt med å få ned kostnader knyttet til sykefravær i de ulike enhetene og spesielt i helsesektoren. Hvilke resultater kan man vise til og hvordan har sykefraværet i helseenheten vært i løpet av vår og sommer 2023? Finnes det en oversikt over kostnader knyttet til sykefravær fram til i dag i 2023?

Helse og velferd sysselsetter omlag 566 årsverk, og er dermed det største området. Enhet hjemmetjenester er den største enheten med ca. 241 årsverk, enhet habilitering, enhet institusjon har henholdsvis 159 og 154 årsverk, og NAV har omlag 13 årsverk. Dette er viktige størrelser å ha med seg i vurdering av fraværsprosenten innenfor hver enhet. Enhet habilitering hadde en god nedgang i fjor, men har i år økt slik at fraværet er høyere enn de foregående årene. Enhet hjemmetjenester og enhet institusjon har også økning i sykefraværet sammenliknet med samme periode i fjor, men har et lavere fravær enn i 2021. NAV har en stor nedgang sammenlignet med samme periode de to siste årene.

Det totale sykefraværet i Helse og velferd i 2022 endte på 11,3 %. Dette er 0,9 prosentpoeng lavere enn i 2021. Etter 2. tertial er det totale fraværet 10,3 %. Ved utgangen av august er det innen helse/velferd brukt 15,9 mill. kroner til vikarutgifter sykdom, tilsvarende tall i 2022 var 16,4 mill. kroner. Sykelønnsrefusjoner utgjør pr. 31.08.23 17,1 mill. kroner, mens det i 20222 var mottatt 14,8 mill. kroner på samme tidspunkt.

Ressursgruppe Ny giv i sykefraværarbeidet
I 2019 ble det opprettet en partssammensatt ressursgruppe som ble fikk navnet «Ny giv i sykefraværsarbeidet». Ressursgruppa består av representanter fra bedriftshelsetjenesten, hovedverneombud, hovedtillitsvalgte, HR, NAV Arbeidslivssenter og NAV lokalt. Ny giv spiller en aktiv rolle i planlegging av det systematiske sykefravær- og nærværsarbeidet på organisasjonsnivå, og gjennomfører også samarbeidsprosjekter ute i enhetene med mål om å styrke fraværet og redusere sykefraværet i kommunen. I dette ligger beslutningsmyndighet til å sette i gang og evaluere forebyggende tiltak, undersøkelser og prosjekter ute på enhetene, og koordinering av de ulike aktørenes rolle og involvering.

HR-/personalseksjonen jobber systematisk med opplæring og kompetanseutvikling for å sikre at vi har ledere i kommunen som skal utvikle helsefremmende og etisk bevisste arbeidsplasser i tråd ledelsesplattformen i kommunen. Dette omfatter et grundig arbeid med å få på plass gode rutiner og retningslinjer, samt opplæring av ledere slik at de følger disse. I tillegg til individuell oppfølging og bistand i enkeltsaker, benytter vi verktøy som er -læring og webinar. Vi fokuserer på tett og hyppig dialog mellom HR-/personal som lederstøtte i linjeorganisasjonen, og på tett og hyppig dialog mellom ledere og de som er sykmeldt. Dette omfatter god dokumentasjon i sykefraværsløp, noe som både er til hjelp for å bedre tilrettelegge arbeidet for den enkelte og for å kunne redusere fraværslengden. Vi jobber også aktivt med å vurdere alternative arbeidsoppgaver, arbeidsutprøving ved andre enheter/avdelinger eller helsemessig omplassering dersom det er behov for det. Vi er stadig på jakt etter nye måter å følge opp sykefraværet enda mer systematisk. Av den grunn vurderer vi også en personalrapporteringsmodul i Framsikt som vil tilgjengeliggjøre styringsdata for HR og ledere i organisasjonen på en enklere måte enn tidligere.

Kommunen gjennomfører årlig en egen HMS-uke på senhøsten. Målet med uka er å formidle informasjon, spre kunnskap og skape ekstra engasjement rundt tema innenfor helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid blant alle ansatte. I forbindelse med HMS-uka arrangerer vi også en årlig IA-fagdag der alle ledere, tillitsvalgte og verneombud i kommunen inviteres til å delta. I 2022 var «Robust nok til å jobbe med folk og relasjonelle og emosjonelle belastninger på jobb», hovedtema for både HMS-uka og IA-fagdag. Dette omhandler hvordan det kan oppleves som emosjonelt belastende å arbeide med mennesker. Fokuset vil spesielt være rettet mot å jobbe forebyggende med disse risikofaktorene, for å unngå at det fører til økt sykefravær i kommunen. HMS-uka og IA-fagdag i 2023 vil også omhandle samme tematikk. I forlengelsen av dette har vi også igangsatt et prosjekt som kalles «Mentale ladestasjoner», og som er et samarbeidsprosjekt med Friskgården bedriftshelsetjeneste og Oslo MET. Målet er å redusere risikoen for akkumulerte relasjonelle belastninger fører til helseplager, og å integrere dette som en del av organisasjonens HMS-system. Tre enheter/avdelinger med høy grad av relasjonelle og emosjonelle belastninger i sitt daglige virke er valgt ut til å delta, og prosjektet skal bistå disse gjennom å kartlegge, iverksette og implementere aktiviteter/tiltak. NAV Levanger (enhet i Helse og velferd) er en av enhetene som deltar i prosjektet. Prosjektet er en del av den overordnede ressursgruppa Ny givs satsing i 2023.

HMS-arbeid, helsefremmende organisasjon og et inkluderende arbeidsliv
Levanger kommune skal være en helsefremmende arbeidsplass, og ledere i Levanger kommune skal legge til rette for utvikling av helsefremmende og etisk bevisste arbeidsplasser. Dette er i tråd med kommunens overordnede HMS/IA-mål.

Partssamarbeid, medbestemmelse og medvirkning står svært sentralt i utøvelsen og utviklingen av personalpolitikken. Dette i tråd med Hovedavtalens og hovedtariffavtalens bestemmelser.

Partssamarbeidet på organisasjonsnivå ivaretas gjennom møter i Forum for tillitsvalgte (FFT) der alle hovedtillitsvalgte i kommunen deltar. FFT ledes av kommunalsjef Organisasjon og HR, men kommunedirektøren deltar også i alle møter. Avtaler om lønn, sosiale bestemmelser etc. mellom partene forhandles sentralt på organisasjonsnivå. I tillegg er det sektorvise partsmøter og lokale medbestemmelsesgrupper bestående av leder, tillitsvalgte og verneombud i alle enheter og avdelinger. Ny giv arbeider aktivt med å utvikle og styrke partssamarbeidet. I 2021 initierte Ny giv etablering av medbestemmelsesgrupper i alle enheter/avdelinger i kommunen, og utarbeidet i den forbindelse en praktisk veileder for medbestemmelsesgruppene med aktuelle diskusjonstema og aktiviteter for gruppene til hjelp i det praktiske arbeidet. Ett av satsingsområdene til Ny giv i 2023 er at Nav Arbeidslivssenter tilbyr tettere oppfølging av 8-10 lokale medbestemmelsesgrupper som har signalisert behov for det, med mål om å optimalisere partssamarbeidet og nærværsarbeidet lokalt. Per oktober 2023 er dette arbeidet i rute.

I Levanger kommune arbeider vi systematisk og kunnskapsbasert med sykefravær- og nærvær. Levanger kommune skal være en helsefremmende arbeidsplass, og ledere i Levanger kommune skal legge til rette for utvikling av helsefremmende og etisk bevisste arbeidsplasser. Dette er i tråd med kommunens ledelsesplattform og kommunens overordnede HMS/IA-mål: Vårt HMS-arbeid skal gi grunnlag for helsefremmende arbeidsplass for alle, og ansatte skal vernes mot arbeidsrelatert sykdom og uønskede arbeidsbelastninger. 

I Levanger gjennomføres 40-timerskursene i egen regi, i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Vi opplever at det å ha en lokal tilpasning og eierskap til kursene, øker kvaliteten på det lokale HMS-arbeidet. Vi gjennomfører også to samlinger i et eget forum for alle verneombudene i kommunen. Målet med forumet er å samle alle nye og gamle verneombud for erfaringsutveksling og faglig oppdatering på HMS/IA-arbeid, samt bli tryggere på verneombudsrollen.

Bedriftshelsetjenesten gjennomfører også årlige arbeidsplassbesøk på alle enheter og avdelinger i kommunen. Dette for å få å få innsyn i enhetenes lokale HMS-arbeid, møte medbestemmelsesgruppene og kartlegge status og ev. utfordringsområder. Hovedandelen av andre aktiviteter har vært innenfor tema psykososialt arbeidsmiljø, medarbeiderutvikling og deltakelse i plan- og strategimøter. Arbeidsplassbesøkene har utgjort en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for strategiske prioriteringer gjennom Ny giv, men har også vært viktig for å bli kjent med de kommunale tjenestene.

Levanger kommune gjennomfører 10-faktor medarbeiderundersøkelse for alle ansatte annethvert år, sist gang var februar/mars 2022, noe som betyr at det blir ny medarbeiderundersøkelse februar/mars 2024. Medarbeiderundersøkelsen avdekker grunnlag for ytelse, nærvær, kollegastøtte og samarbeidskultur. Vi er nå i dialog med Framsikt om å ta i bruk en «personalforvaltningsmodul» som vil gjøre styringsdata tilgjengelig på en annen måte enn tidligere, og som også kan koble ulike tiltak og innsatser til hverandre i styringssystemet.

Sykefraværet ved Staup Helsehus var i 2021 15,8 %. I samarbeid med ledelsen i Institusjonstjenestene søkte Ny giv deltakelse i KLPs arbeidsmiljønettverk. Målsetningen er å redusere det høye sykefraværet og styrke nærværet gjennom å skape ett fellesskap som gir trivsel på jobb, og et ønske om å være med i utviklingen av arbeidsmiljøet og faglig utvikling av egne arbeidsoppgaver. Viktige elementer er å få på plass gode samhandlingsstrukturer for styrke det relasjonelle samarbeidet mellom ansatte. Etter 2. tertial i 2023 er fraværet på Staup helsehus 10,1 %, det vil si en betydelig nedgang fra 2021. HR og bedriftshelsetjenesten bidrar med ressurser inn i arbeidet. Prosjektet har en plan med tilhørende aktiviteter som skal gjennomføres frem til februar 2024. Medbestemmelsesgruppen er både prosjektgruppe og styringsgruppe, får månedlige statusoppdateringer på aktiviteter og fremdrift. Prosjektleder er enhetsleder og rådgiver organisasjonsutvikling. Per høsten 2023 er prosjektet i rute og nylig gjennomført evaluering av prosjektet så langt viser tilbakemeldinger fra ansatte økt tillit til ledelsen, bedre arbeidsflyt, kompetanseheving og økt følelse av trygghet og forutsigbarhet i arbeidshverdagen. Arbeidet som gjennomføres ved Staup Helsehus rapporteres til ressursgruppe for Ny giv, og videre til arbeidsmiljøutvalget.

Det er stilt noen spørsmål i forbindelse med ovennevnte sak, og kommunedirektøren ser behovet for å forklare bakgrunnen for kostnadene med investering og drift nærmere. 

1)Hvorfor skal ikke Levanger fotballklubb (LFK) dekke disse utgiftene selv?

Kommunestyret vedtok følgende i PS 41/2021; «Levanger kommune som grunneier og anleggseier skal som prinsipp forvalte fellesarealet på Levanger fritidspark. Utvikling skal skje i tett samspill med brukerne av området, men være i kommunal regi».

Bakgrunnen for dette vedtaket, var at det i forbindelse med den utgående avtalen med IL Sverre tennis og behandling av fremtidig tennisanlegg på Levanger fritidspark, ble reist et prinsipielt spørsmål knyttet til videre utvikling av Levanger fritidspark. Det handlet om kommunen som grunneier og anleggseier skulle stå for investeringene i den videre utviklingen av området, eller eventuelt tillate at frivillige/private aktører etablerer seg på området. Levanger fritidspark er et fellesareal for alle klubbene i Levanger, også for egenorganisert bruk av anleggene. Levanger kommune hadde opprinnelig en festekontrakt på arealet på Levanger fritidspark, men kjøpte seg ut av denne i 2014. Ved at Levanger kommune som grunneier og anleggseier forvalter fellesarealet, sikres gode og langsiktige behovsvurderinger i videre utvikling av fritidsparken. Alle klubbene og innbyggerne skal kunne bruke anleggene, og kommunen ønsker å tilrettelegge for at flest mulig er fysisk aktive. Utvikling av fritidsparken både på kort og lang sikt skal naturligvis skje i tett samspill med alle brukerne av området både i forhold til innhold og bruk av området, men være i kommunal regi.

LFK har frem til utgangen av 2022 vært under tett oppfølging av Norges fotballforbund (NFF) på grunn av en svært anstrengt økonomi de siste 5 årene. På grunn av denne økonomiske situasjonen, har LFK hatt krav fra NFF om en handlingsplan med delmål underveis for å snu denne situasjonen. De økonomiske løftene som var nødvendige knyttet til infrastruktur både når LFK rykket opp til 1.divisjon i 2016 og nå, er ikke noe LFK hadde hatt mulighet for. LFK har i møter med kommunedirektøren gitt uttrykk for at de er glade for at de ikke eier anlegget selv gitt de nødvendige investeringene som må gjøres og kostnadene med det. Slik kommunedirektøren vurderer det, hadde dette uansett blitt en problemstilling for kommunen.

2)Hvilke utgifter ligger i kr. 800 000 i driftskostnader som er direkte knyttet til tilrettelegging for a-laget? Finnes det en framstilling på driftsutgiftene til kommunen som kan forklare den setningen i saksframlegget? Når kommer saken om finansiering til behandling?

Levanger arena/Levanger kommune har like i underkant av kr. 800 000 i driftskostnader som er direkte knytte til tilrettelegging for a-laget. I disse 800 000 ligger undervarme på kr. 660 000, og som er den største årlige driftskostnaden. I tillegg kommer kostnaden på kr. 87 000 med vanning av kunstgressbane, og i overkant av kr. 50 000 med tilstedeværelse på kamp. 

Bakgrunnen for at disse kostnadene er direkte knyttet til a-laget, er at undervarme er et krav gjennom infrastrukturkriteriene for spill i 1.divisjon, og ble etablert sist LFK rykket opp i 2016. Til tross for at LFK rykket ned til 2.divisjon, har det blitt lagt tilrette med undervarme for toppfotball på Tobb arena. Det hadde ikke blitt lagt tilrette med undervarme uten et toppfotballag. 

Levanger arena/Levanger kommune har også andre driftsutgifter med Tobb arena, men dette er generelle utgifter som er knyttet til alle leietakerne på anlegget. Dette er utgifter som serviceavtale med rens av kunstgress, ifyll av granulat, el-kostnader inkludert flomlys, tidsbruk vedlikehold av banedekke, oppsamling av granulat, brøyting, mål, reklameskilt og andre løse gjenstander, utstyr og beredskap kveld og helg. Til sammen har derfor Levanger arena/Levanger kommune driftskostnader på kr. 1 404 022, hvorav ca. 800 000 er direkte knytta til tilrettelegging for a-laget, mens øvrige kostnader er generelle kostnader. Kommunedirektøren vil understreke at el-kostnadene er for anlegget som helhet, og ikke spesifisert på kun flomlys, og at kommunens årlige kapitalkostnader ikke er medtatt. 

  Tabell 1 Fremstilling driftsutgifter Levanger arena/Levanger kommune 2023

Det kommer en egen sak om finansiering til formannskapet 15.november. Kommunedirektøren har god og konstruktiv dialog med LFK, og er i prosess med klubben for å så på mulige finansieringsmodeller. Det har vært tre samhandlingsmøter og det fjerde gjennomføres denne uka. Ved behov vil det gjennomføres flere møter før den saken kommer til politisk behandling. 

Svar fra Trondheim kommune (Svar i kursiv på Kleinaus spørsmål):

Kommunedirektøren forventer gevinst av at både HNT og Levanger kommune bruker Helseplattformen(HP), uten at denne forventning begrunnes med fakta. 

I Trondheim har vi lagt til grunn minimum 80 mill/år i gevinst. Det er verfisert av ekstern kvalitetssikrer. Det er flere typer gevinst, når det gjelder tidstyvberegningen vi gjorde, så hadde det ca 60 mill i potensiale pr. 2025, ca. 41 mill er så langt verifisert. Beregningene bygges inn i enhetenes "levende" gevinstplaner. I disse planene er effektivitetsgevinster estimert til ca 50 mill. Disse estimatene vil kvalitetssikres i løpet av 2024, men det er rimelig å anta at iallefall 2/3 av disse også "står seg" godt. Så - med utgangspunkt i at vi er der vi er - så kan vi dokumentere at vi er på riktig vei knyttet til disse gevinstene. Vi følger mange av de spesifiserte gevinstområdene, og ser allerede positivt utvikling. Vi har sagt at det vil ta 2-3 år å realisere gevinstene, og det kan ta noe lengre tid pga de forsinkelsene som har oppstått. All kunnskap tyder på at å ta i bruk/fortsette med HP uansett er rimeligste alternativ, og at alle andre alternativ medfører større kostnader og høyere risiko.

Gevinstene vi omtaler i denne sammenheng er økonomiske gevinster, de vil gi relativt lavere kostnadsvekst og personellbehov i årene framover. Mange gevinster er knyttet til at aktørene vil benytte samme journalsystem. Der ligger også store og viktige kvalitative gevinster, ikke minst løftet i pasientsikkerhet. Dette har pasientorganisasjonene etterspurt i årevis, og helsepersonell ventet lenge på. I dag finnes det ikke noe alternativ i Norge til et felles journalsystem, og det er heller ikke noe annet journalsystem som dekker kommunens framtidige behov. Det er også KS helt tydelig på. 

Gevinstene av kvalitativ (og ofte økonomisk) karakter er bl a oppdaterte opplysninger mellom helsepersonell og for pasienter og pårørende i HelsaMi.

På nåværende tidspunkt har deler av organisasjonen vår belastninger som fortsatt overskrider gevinstene, og der er strategien kompetanseheving og optimalisering av løsningen. 

Det er også slik at når enkeltansatte strever med bruk av et verktøy, så kan det samtidig være krevende å se gevinsten - som også kan være effekter som kommer til syne på andre steder/ledd i pasientforløpet. Dette er i tråd med det som er signalisert tidligere. Vi har sagt at det ville ta 2 år med felles løsning før vi kunne forvente positive gevinster.

Innføring av en ny løsning ville uansett medført en krevende innføringsfase, men det ble en løft for Trondheim kommune når St Olav tok i bruk løsningen, og akuttmottaket og andre avdelinger ved St Olav har god nytte av pasientopplysninger som ligger fra kommunale tjenester. Det gjør at vi også enklere kan samhandle om pasienter uten at de fysisk befinner seg f eks på sykehuset, og vi kan ha felles konsultasjoner med utgangspunkt og videre oppfølgingsplan i samme journal. Det har vært den største utfordringen ved samhandling, og særlig ved digitale hjelpemidler i hjemmet.

En felles journalløsning gir kommunene i Midt-Norge unike muligheter til å utvikle felles styrings- og kvalitetssikringssystemer. Vi begynner allerede nå å se hvilke konkrete muligheter vi har for fremtidig utvikling.

Vi har laget en  enkel illustrasjon (under) som kan vise mertid/-kostnad i innføringsfasen, men hvor vi er viser en tydelig gevinst i årene framover. Det vil bli særlig merkbart når det blir en sterk vekst i eldre med sammensatte og langvarige behov, og hvor samhandling og informasjonsflyt blir en kritisk faktor. 

- Trondheim kommune og St. Olavs hospital har hatt felles journalsystem (HP) i snart ett år. Tilbakemeldingene undertegnende har fått tyder ikke på lettere samhandling til tross for at begge aktører bruker HP. 

- TK har fått tydelige og flere tilbakemelding om bedre og enklere samhandling, selv om det også er eksempler på at det ikke alltid er slik. Hvis f eks legemidler ikke samstemmes ved St Olav, vil kommunehelsetjenesten måtte gjennomgå legemidlene på nytt - som tidligere. Pasientsikkerhet medfører i noen sammenhenger mer omstendelige rutiner, da er det ofte lovverk eller vi som kunde som har bestilt løsningen oppsatt på en bestemt måte.

- Hos begge aktører er det blitt dokumentert betydelige problemer med økende kostnader, i tillegg til redusert pasientsikkerhet og arbeidsmiljø for de ansatte. Kommunedirektørens premiss om relevant gevinstpotensial når HNT skulle starte med HP i november 2024 må begrunnes bedre, helst med tilgjengelige fakta. 

- I Trondheim kommune har vi ikke dokumentert betydelige merkostnader på grunn av helseplattformen. Vi har så langt holdt oss innen vedtatt budsjett. Vi har ingen indikasjon på redusert pasientsikkerhet, ikke flere avvik enn tidligere (faktisk færre, uten at vi tilskriver det HP). En innføringsfase oppleves for de fleste stressende, det skjer alltid når nye verktøy innføres, og arbeidsprosesser endres. Vi har ikke fått forbedringer av løsningen i det tempo vi hadde forventet, og det har vært uheldig. Det er forhold som vi ikke kunne forutse, men også er felles for alle digitale innføringsløp.

Forespørsel i kommunestyret 13.12.23:
Ordfører. Jeg vil rette en forespørsel til ordføreren på vegne av sv, rødt og ap i forhold til forebygging og bearbeiding på lavterskelnivå når det gjelder mennesker som er rammet av eller kommer hit fra krig. Ta da Gaza som et eksempel, der det nå er en svært alvorlig situasjon.

En vet at tidlig innsats har god effekt. Gruppetilbud er økonomisk besparende og en kan hjelpe flere samtidig. Viktigheten med å komme sammen å prate, bearbeide og finne håp i vanskelige situasjoner kan ikke undervurderes, og kan på sikt være besparende i forhold til videre psykisk uhelse. En kan også se viktigheten av å møte andre med samme erfaringer, opplevelser og unngå ensomhet i vansker.

Endel kommuner eks Drammen, ha opprettet samtale-kafé for denne gruppen. Et slikt lavterskeltilbud kan kommunen samarbeide med frivilligheten feks saniteten eller rødekors til å drive det, mens kommunen stiller med psykiatrisk sykepleier og tolk i samtale.

Er dette eller lignende tiltak noe ordfører eller kommunen har sett på som alternativ for å ivareta og hjelpe de som er berørt av eller kommer fra svært belastende situasjoner som fleks Gaza.

Svar fra kommunedirektøren 18. desember 2023:
Levanger kommune tilbyr alle som bosettes i Levanger samtale med helsesykepleier. Gjennom denne samtalen får man vurdert om det er behov for psykisk helsehjelp umiddelbart etter bosetting. Traumer kan oppstå flere år etter at man har vært berørt direkte eller indirekte av krig og konflikt. Da er det fastlege og andre hjelpetjenester som skolehelsetjenesten og psykisk helsehjelp for voksne som kan bistå, evt. henvise til annen behandling.

Det beste forebyggende tiltaket for alle innbyggere er å ha struktur på hverdagen, noe å gå til, som skole og jobb og å ha familienettverk og venner rundt seg. I SLT-koordineringsgruppe har temaet barn som på ulike møter er berørt av krig og konflikt vært tema og da med fokus på hva skolene og skolehelsetjenesten tilbyr av samtaler. Innen psykisk helse er det både individuelle tilbud og ulike gruppetilbud/aktivitetstilbud hvor fagfolk med kompetanse innen psykisk helse deltar.

Kommunen kan i første omgang informere bedre til de av våre innbyggere som på ulike måter er rammet eller berørt av krig og konflikt i verden om hvilke tilbud vi har. Før man starter et eventuelt nytt tilbud, vil kommunen snakke med noen i målgruppen for å få innblikk i utfordringene og behovet. Dette kan være både mennesker som er ganske nye her og går på Levanger voksenopplæring og mennesker som har bodd her lenge, men som på ulikt vis er nært berørt av pågående kriger og konflikter. Det er nærliggende å innhente kunnskap og erfaringer fra kommuner som allerede har tiltak som f.eks. Drammen. En aktuell dialogpartner i opprettelsen av et eventuelt tilbud kan være Levanger Frivilligsentral, men det er også veldig nærliggende å tenke på både Sanitetskvinnenes omsorgsberedskapsgruppe og Røde Kors som begge er organisasjoner som har avtaler og nært samarbeid med kommunen på ulikt vis. 
 

Diverse påstander spres i sosiale media. Jeg er ukjent med hvordan det jobbes i kommunen og lurer litt på følgende:

1. Dobbeltkontroll mangler når en sykepleier /vernepleier endrer medisiner eller legger til i en medisinliste. I Helse Midt-Norge har jeg forstått at dette bare gjøres av lege, må i alle fall ha signering fra lege før man kan dele ut noe på sykehus. 
Svar: 
Når en sykepleier / vernepleier endrer eller legger til et medikament i medisinlisten gjennomføres en samstemming / legemiddelgjennomg og signeres.
Sykepleier / vernepleier 1 lager en oppgave til Sykepleier / vernepleier 2 som gjennomfører samstemming / legemiddelgjennomgang og signerer.
Lokal prosedyre er utarbeidet for å sikre oppgaven. Denne er i ferd med å implementeres i hele organisasjonen.
Sykepleier / vernepleier dekning i avdelinger utfordrer oss for å få utføre oppgaven innenfor kortest mulig tid.

2. HLR (Hjerte- og lungeredning) status endres automatisk til HLR+ etter innleggelse. 
Svar:
Ved overgang for pasient mellom ulike behandlingsnivå skal det utføres en ny vurdering av HLR status da pasientens tilstand kan ha endret forbedret/forverret seg. Ny vurdering må gjøres av ansvarlig behandler i samråd med pasienten, evt. pårørende.  
For å sikre at gammel vurdering av HLR status ikke blir stående etter en overgang mellom behandlingsnivå endres status automatisk til «Anta full HLR».
Ny status må settet og det er tre valg:
HLR minus: Ingen form for hjerte- og lungeredning er akseptabelt
Full HLR: all form for hjerte- og lungeredning er akseptabel
Tilpasset HLR: kun visse tiltak for hjerte- og lungeredning er akseptabel
Lokal prosedyre er laget for å ivareta hvordan dette skal gjøres.

3. Det kreves 70 klikk bare man er inne i en leilighet. (jeg trodde Rover var et enkelt system) 
Svar: 
Med Helseplattformen benytter mange ansatte Rover (app på mobiltelefon for å dokumentere i sanntid direkte i pasientjournalen).  Pasientjournalen er bygd opp som en strukturert journal, derfor klikker man nå på gjennomførte forhåndsdefinerte oppdrag, mot tidligere hvor det ble skrev mer i prosatekst i etterkant av hjemmebesøket, når man kom til personalrommet på pc.
Ved et gjennomsnittlig hjemmebesøk (dokumentering av flere gjøremål, medisin, flytskjema, notat, tidslogg og signering) vil det være ca. 30 klikk. Legemiddeladministrering hos pasienter med mange medikamenter er det som kreves flest klikk.
Det er gjennomført en test, over tre dager for alle hjemmebesøk ved en av våre store hjemmetjeneste avdelinger. Resultatet viser 12 til 38 klikk.

4. Stor tidstyv
Svar:
Det er mange aspekter i dette med tidstyv. 
Generelt er det å innføre et nytt system tidskrevende. Med innføringen av Helseplattformen endres arbeidsmåter/arbeidsflyter og måten man dokumenterer på i pasientjournal. Avlæring av hvordan man benyttet tidligere journalsystem er også krevende. Å gå over til strukturert journal er et eksempel på dette. Bakgrunnsinformasjonen som må være tilstede for å ha en god strukturert journal er omfattende, krever mye av ansatte for å legge inn riktig og nok data på pasientene, men dette vil igjen være med å gi en helt annen oversikt og muligheter for å ha god pasientdata for den enkelte pasient og samtidig en mer overordnet styringsdata for beslutninger som vi ikke har hatt mulighet for tidligere. 
Helseplattformen har tatt innover seg nye lovkrav i løsningen, noe som også kan oppleves som mer tidkrevende enn i tidligere system hvor dette ikke var i varetatt.
Det er også avdekket flere arbeidsflyter som er bygd uhensiktsmessig og oppleves som tidstyver.  Dette blir meldt inn som forbedringsforslag til Helseplattformen. Slike forslag prioriteres for å få endret løsningen til det bedre og vil være en kontinuerlig prosess.

Det står at "tilfluktsrom rives, og erstattes ikke"
-er det planlagt bygging av annet tilfluktsrom i Åsen?

Drift av ny skole
-med tanke på oppvarming av skolebygget, er bygget planlagt i forhold til passivhus-standard?

Svar:
Tilfluktsrom:
-    Forutsetningen for kostnadskalkylen er at vi river dagens tilfluktsrom og ikke erstattet denne. Men vi må søke Sivilforsvaret om godkjenning for riving uten erstatning av tilfluktsrom, så det er ikke avklart pr. dato.  Dagens tilfluktsrom på Åsen skole er ikke ett offentlig åpent tilfluktsrom, men kun «privat» for skolen.

Drift av ny skole:
-    Vi forholder oss til plan og bygningsloven sine krav samt retningslinjer vedtatt i kommunen.  Vi har ikke kommet så langt i planleggingen av bygget, med tanke på energikilder og standard, at det er fastlagt. Teknisk har fokus på drifts- og vedlikeholdskostnader i alle byggeprosjekter.  Det vil bli sett på flere alternativer for energikilder/oppvarming. Bygget vil nok bli oppført i passivhus-standard eller bedre. Åsenhallen er jo også oppført i passivhus-standard.
 

Hvordan ser regnskapet for "Overliggere" på sykehuset for Levanger kommune pr. dato. Klarer vi å håndtere dette uten for store utgifter?

Svar:
Kommunen har ikke fått bekreftede tall fra Helse Nord Trøndelag for desember 2023 og januar 2024, men interne tall er slik:
Desember 2023     Antall liggedøgn ved HNT: 105            Pris: ca kr 580.000,-
01.01.24 - 17.01.24    Antall liggedøgn ved HNT: 107            Pris: ca kr 618.000,- (overslag)

Prisen pr liggedøgn for 2024 har vi ennå ikke fått, i overslaget er 5% økning ift 2023-tall brukt.

I tillegg kommer kjøp av 2 korttids institusjonsplasser ved Lukasstiftelsen Betania Sparbu.

Kostnader til betalingspliktige liggedøgn ved sykehuset og kjøp av korttids institusjonsplasser eksternt i hele 2023, fordelt slik:

Helse Nord Trøndelag:             6,9 mill kroner
Lukasstiftelsen Betania Sparbu:     1,1 mill kroner

I tillegg er det en periode kjøpt sykehjemsplass eksternt som ikke er brukt til utskrivningsklare pasienter, og derfor ikke er med i kostnadsberegningen. 
 

Spørsmål fra Lutdal og svar fra kommunedirektøren (PDF, 145 kB)

Levanger kommune har nylig vedtatt utbygd et stort industriområde mellom Skogn, og Ronglan. I tillegg er vi lokasjon for en av Norges største enkelforbrukere av elektrisk energi i Norske Skog Skogn. Alt dette mens strømprisen til forbrukere i hele Norge øker, og alle store industribedrifter i nærområdet varsler investeringsstopp på en varslet, mulig, kraftkrise.

Det er også en overhengende fare for vindkraftutbygging i vår umiddelbare nærhet både i Meråker, Verdal og Steinkjer, noe som vil gjøre uopprettelig skade på den trønderske naturen og ødelegge den for alle fremtidige generasjoner.

På bakgrunn av Norske Skog sin kraftlinje, nærhet til sjøen, og det allerede planerte, og klargjorte industriområdet, ønsker vi INP Levanger, at Levanger Kommune, og Fiborgtangen Vekst, utreder muligheten for å plassere et småskala atom/kjernekraftverk på PM4-tomta på Fiborgtangen.

Hvilke tiltak har Levanger Kommune tenkt å gjøre for å sikre tilstrekkelig elektrisk energi til både nytt, og eksisterende industriområde? Dette uten å ofre den vakre naturen som fins i vårt nærområde til vindkraftlobbyen?

SVAR:

I dag har vi et kraftoverskudd i Midt-Norge. Tensios prognose er at overskuddet er borte allerede om fire år, eller senest i 2030. Årsaken til dette er flerdelt; det grønne industriløftet vi skal gjennom, konvertering av fossil energi til fornybar samt elektrifisering av sokkelen vil bruke opp overskuddet. Den samme situasjonen stod Midt-Norge overfor før 2010. Da var svaret en storstilt utbygging av vindkraft sammen med Sverige gjennom den grønne sertifikatordningen. På den måten fikk vi på nytt et kraftoverskudd som vi tærer på i dag. Situasjonen i Midt-Norge i dag er spesiell, der halvparten av energiproduksjonen kommer fra vindkraft, som ikke kan reguleres på samme måte som den stabile vannkrafta. Derfor er vi avhengig av kraftige overføringslinjer inn og ut av regionen for å unngå veldig svingende priser på elkraft avhengig av om det blåser eller ikke.

Det er flere måter å beholde kraftoverskudd på. Det ene er å ikke elektrifisere sokkelen. Det alene tar ti prosent av norsk fornybar strømproduksjon, har Norwea beregnet. Det vil bety at vi ikke når klimamålene som vi har forpliktet oss til internasjonalt. Vi kan vinne noe ved ytterligere satsing på ENØK-tiltak o.l. Samtidig må vi få opp kraftproduksjonen for å klare det grønne skiftet. Her ser det pr i dag ut som vindkraft er den raskeste veien til økt produksjon fordi teknologien er ferdig utviklet. Det er også et potensiale i å oppgradere eksisterende vannkraftverk. Det samlede norske vannkraftpotensialet ble i 2016 beregnet til 212 TWh pr år. Av det er cirka 62 % utbygd (kilde NVE). Ytterligere utbygging er konfliktfylt på lik linje som vindkraft. Både vind- og vannkraftutbygginger kan ta mange år å få gjennomført. Derfor finnes det ingen rask løsning hvis man ikke skal ta natur.

Solkraft er et annet område. Erfaringene fra Midt-Norge så langt er at disse knapt produserer strøm på vinterstid da behovet er størst. De vil heller ikke kunne fungere som balansekraft på lik linje med vannkrafta. 

Når det gjelder små modulære atomkraftverk er ikke slike tilgjengelig kommersielt. I følge det internasjonale atomenergibyrået IAEA er noen under bygging, men ingen har ennå satt dem i kommersiell drift. Derfor er det usikkert om de kan levere kraft til konkurransedyktige priser. Ordførerne på Innherred har kommet til at NTE bør følge med hva som skjer på denne typen atomkraftverk for å kunne gi et godt beslutningsgrunnlag når man har mer kunnskap om slike kraftverk i drift. Administrasjonen har vært i kontakt med Norske Skog om denne delen av spørsmålet. Tilbakemeldingen er at de ikke ser det som sin oppgave å utrede foreslåtte tiltak fremmet av et politisk parti.

Denne situasjonen gjør det selvsagt vanskelig for den kraftkrevende industrien i Midt-Norge som skal gjennomføre det grønne skiftet og utvikle nye landbaserte arbeidsplasser. Derfor er kraftsituasjonen noe som følges nøye både i administrativ og politisk ledelse i kommunen. Vi er stadig i dialog med Norske Skog om hvordan man kan gi industrien mer kraft. Atomkraftverk har ikke vært en del av den diskusjonen. I forbindelse med den kommende revideringen av kommunens arealplan vil det bli foreslått å utrede arealer for energiproduksjon. Mer energiproduksjon er noe mange ønsker, bare så lenge det ikke skjer i nærheten av der de selv bor. Det er det store paradokset i framtidas energidiskusjon.

Jeg har, -som de fleste av oss i Levanger, i lengre tid og i flere år registrert mangel på store nok og gode nok kulturarenaer. Som kan romme både tilstrekkelig antall utøvere OG publikummere. Slik at vi unngår at arrangement, konferanser og konserter m.m må holdes på f.eks Verdal eller Stjørdal, slik det er nå.
Jeg har prata med mange og ulike aktører. Som bekrefter behovet. Jeg registrerer samtidig at gamle pådrivere for nye og bedre kulturarenaer, som f.eks Kai Lennart Johansen, - dessverre har resignert? Det er i alle fall helt stille.
Dialogen med utøverne har hatt fokus på hva vi kan få til nuh? Med de ressurser og lokaliteter vi faktisk har i kommunen?
Fredag kl 17 markeres «nye» Vaskeriet med offisiell åpning. Og jeg har snakka med Håvard Sørli om hvilke muligheter Vaskeriet har? Han bekrefter følgende:
Vaskeriet har to store saler. Som kan ta imot henholdsvis 230 og 600 publikummere. Og god akustikk. De kan f.eks huse konserter som Frol symfoniorkester med gjester: F.eks lokalt gjesteband, dansere og utøvere fra kulturskolen, Inderøya vg. skole m.fl. Disse er til sammen mange og er derfor plasskrevende, -og finner dessverre ikke tilstrekkelig arena i kommunen. Likens har vi f.eks Levanger barneby-teater. Med sitt voksende ensemble og likedan publikum: Festiviteten er vel og bra og er Levangers flotte og ærverdige stor-stue. Men har dessverre for liten kapasitet og fasiliteter til både utøver og publikum for begge disse representative aktørene.
Min forespørsel her i kommunestyret i dag er derfor:
-
Hvilke muligheter har vi i kommunen til en slik utnyttelse av vaskeriet som kulturarena for aktuelle utøvere og konferanser osv?
-
Eksisterer det i dag ett formelt samarbeid mellom eier Levanger kommune og brukerne av vaskeriet i fbm nettopp denne typen bruk og aktiviteter? Med mål om å utnytte potensialet som her forsøkes belyst? -Og i så fall: Hva og hvordan?
-
Hvilke muligheter har vi politikere, dere i administrasjonen og brukere av Vaskeriet (ved f eks Håvard Sørli) I LAG til å formalisere ett samarbeid? Et samarbeid som gir kultur-aktører og konferansedrivere ett godt og rimelig samt publikumvennlig tilbud for alle?
-
Kan dette være en aktuell sak som settes på dagsorden i kommunestyret eller driftsutvalget? Og som da kan føre til nettopp mere og bedre bruke av vaskeriets potensiale? Som da igjen kan føre til at aktører får løfta opp, formalisert og tilbudt en kulturarena til bruk for formålet?

SVAR

Den bruken vi ser i Vaskeriet i dag er en del av transformasjonen av havna fra industri til boligområde. Filmfabrikken har hatt behov for å vokse innen kulturbaserte næringer. Det har de fått lov til å gjøre på lavbudsjett i Vaskeriet. Målet er at den økte aktiviteten skal gi grunnlag for nyinvesteringer i økt kapasitet i Filmfabrikken på Røstad.

I lokalene har kulturbasert næring prioritet. Det skjer en spennende utvikling av visuell teknologi der målgruppene er langt større i andre felt enn underholdningsindustrien. På Tindvedkonferansen førstkommende fredag er det et av temaene som blir berørt. Derfor er rene kulturarrangement som konserter osv er et underordnet mål for bygget slik strategien for Filmfabrikken er i dag.

Det er Tindved gjennom deres oppdrag fra kommunen om å administrere og utvikle Filmfabrikken som har ansvaret for utleie av lokalene.

Aktiviteten i Vaskeriet er som tidligere nevnt av midlertidig art. Bygget ligger i hotelltomta. Videre framkommer det fra områdereguleringen (vedtatt 2019) at innfartsvegen til ytre havn delvis er plassert innenfor Vaskeriets areal. Videre drift og utvikling av Vaskeriet vil dermed være avhengig av hva som skjer i den videre prosessen knyttet til en eventuell hotelletablering. 

Inntil dette er avklart vil henvendelser vedrørende eventuell utleie av Vaskeribygget rettes mot Tindved/Filmfabrikken.

Hei, viser til saksframlegg til planutvalget i dag ( og som sikkert kommer til kommunestyret seinere i mai ), her er det vist til fødselstallene fram til 2021 – for å beskrive situasjonen for bl.a Nesheim skole og Levanger u.

«Ut fra befolkningsdata ser vi at det kommer to relativt lave kull f. 2020 og 2021, og i møte med disse elevtallene ser vi at det er kapasitet og tilpasningsmulighet til å både ivareta ventet elevtall, og også dersom elevtall skulle stige noe.» 

Er det mulig å få oversikt over fødselstallene for Nesheim skolekrets også for 2022 og 2023 til kommunestyremøtet i mai?

Det er jo høyst relevante tall i denne sammenhengen. Det vil jo kunne fortelle oss om «elevtallet skulle stige noe» eller om elevtallet vil kunne stige mye.. 

Og det framgår heller ikke av dokumentene hvilke prognoser som ligger til grunn i fht barnetall dersom de mellom 3 og 400 boenhetene som er planlagt på Nesset blir bygget…

SVAR:
1.      Antall barn folkeregistrert i Nesheim skolekrets pr. januar 2024:

Fødselsår                                    2022                                      2023

Nesheim                                         38                                          47

Tallene forteller kun hvor mange barn som er folkeregistrert i skolekretsen per januar 2024. De tar ikke høyde for at enkelte velger å starte på privatskole.

2.      Prognoser som ligger til grunn i fht barnetall dersom de mellom 3 og 400 boenhetene som er planlagt på Nesset blir bygget:

Det er ikke mulig med svært treffsikre prognoser tilknyttet det scenariet som etterspørres, av flere årsaker:

-          Befolkningsutviklingen i Levanger er å betrakte som beskjeden, og det har vært en stabil økning over tid. Det er ingenting pr. dags dato som tilsier at denne økningen vil endre takt, og det er heller ikke holdepunkter for å anslå at denne økningen vil særlig omhandle Nesset.

-          Siden Kjønstadmarka- feltet ble etablert har det de siste 15 årene til enhver tid vært tilgengelige boliger på Nesset. Dette er også tilfelle i dag, med en boligreserve som bla. inneholder ca. 30 i byggetrinn Kjønstadmarka 3, i tillegg til at private aktører har fått godkjent planer for bla. Gjemble Søndre (med 100 boliger) og i tillegg en del mindre prosjekter. Det er derfor ikke slik at kapasiteten på Nesset pr. dato allerede er fylt opp.

-          Det tar tid å realisere denne reserven, og tidshorisonten for realisering vil påvirkes av flere faktorer, bla. etterspørsel, utviklingen i ny-bolig-markedet og utbyggingstakten.

-          Boligene som er satt opp i denne perioden varierer mellom eneboliger, rekkehus og leiligheter, og det er derfor ikke gitt at alle boliger vil være aktuelle for barnefamilier eller unge i en etableringsfase.

-          Samtidig er det også et generasjonsskifte i de eldre delene av boligfeltet på Nesset- spesielt knyttet til eldre som bor i enebolig, og hvordan dette spiller inn på demografiutviklingen for Nesset er det ikke klare holdepunkter for å si noe konkret om.

-          Det er på det rene at det tar tid å realisere boliger. Med en allerede bestående reserve som beskrevet over, vil det først være hensiktsmessig å anslå evt. prognoser på bakgrunn av hvordan både utnytting av eksisterende boligreserve og effekten av generasjonsskiftet slår ut.

-          Det er samtidig viktig å påpeke at nettopp foregående punkt gir Levanger kommune god nok tid til å følge utviklingen og sette inn tiltak tilknyttet boligkapasiteten på Nesset, noe som er en del av vårt kontinuerlige arbeid.
 

Som politikere har vi som kjent både en ombudsrolle og en styringsrolle. Styringsrollen handler om de folkevalgtes lederskap, styring og kontroll når det gjelder kommunens oppgaveløsning.

De spørsmålene som jeg stiller her, handler om styringsrollen. Helse og omsorgstjenesten i Levanger kommune gir helsehjelp til mange av kommunens innbyggere. Sommeren 2023 var krevende for tjenesten. Det var behov for både innleie av legevikarer og sykepleiervikarer. Vi i Levanger Arbeiderparti ønsker faktainformasjon om tjenesten. Hvordan er sommeren 2024 planlagt, både av hensyn til de ansatte og innbyggerne som trenger helsetjenester?

Vi ønsker svar på følgende: 
Hvor mange venter på omsorgsbolig? 
Hvor mange venter på omsorgsbolig med heldøgns omsorg og pleie? 
Hvor mange personer venter på langtidsplass i helseinstitusjon (sykehjem)?
Og hva er gjennomsnittlig ventetid på de ulike tjenestene?

Hvor mange utskrivningsklare pasienter i sykehus har Levanger kommune til enhver tid? 
Hvor mange personer får tjenester fra hjemmesykepleien, og hvor stor variasjon er det på tjenesteomfanget? 
Hvilke bemanningsutfordringer har tjenesten sommer 2024? 

Vi regner med at disse opplysningene er interessante for samtlige av oss politikere, og det vil være ønskelig – og også nødvendig – at vi blir jevnlig oppdatert i og med at disse tallene vil ha betydning for politiske beslutninger og prioriteringer som tas.

Kommunedirektøren besvarte spørsmålene 

Hvordan er sommeren 2024 planlagt, både av hensyn til de ansatte og innbyggerne som trenger helsetjenester?   

Enhet Bolig og mestring har planlagt med ordinær drift. Det er inngått arbeidsavtaler med ferievikarer og faste ansatte som ønsker å jobbe i større stillinger i sommer. Det vil ikke bli noe behov for ekstern innleie av helsepersonell.   

Enhet helsefremming planlegger sommeren løst med den bemanningen man har bortsett fra to områder: 

·         Det leies inn vikarlege som institusjonslege ved Staup helsehus, vikarbyrå 

·         Det er rekruttert sommervikarer ved Felleskjøkkenet for å håndtere sommeren  

Hvor mange venter på omsorgsbolig?  

Pr. 21.05.2024 er det 3 personer på venteliste på omsorgsbolig i Levanger kommune. 

Hvor mange venter på omsorgsbolig med heldøgns omsorg og pleie?  

Pr. 21.05.2024 er det 37 personer venter på bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnsomsorg i Levanger kommune.  

Hvor mange personer venter på langtidsplass i helseinstitusjon (sykehjem)? Og hva er gjennomsnittlig ventetid på de ulike tjenestene? 
Pr. 21.05.2024 er det 1 person som venter på langtidsplass i helseinstitusjon i Levanger kommune. Det er ressurskrevende å få ut tall på gjennomsnittlig ventetid på de ulike tjenestene, så disse har vi ikke tilgjengelig.  

Hvor mange utskrivingsklare pasienter i sykehus har Levanger kommune til enhver tid?   

Hvor mange personer får tjenester fra hjemmesykepleien, og hvor stor variasjon er det på tjenesteomfanget?  

Pr. 21.05.2024 er det 941 personer som får en eller flere av disse tjenestene: helsehjelp, praktisk bistand og praktisk bistand vederlag.  

Dette inkluderer personer som også bor i omsorgsbaser og bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnsomsorg. Variasjonen vil være stor, fra ringetilsyn til døgnkontinuerlig 2 til 1 bemanning. 

Det er ressurskrevende å ta ut tall på hvor stor variasjon er, så det har vi ikke tilgjengelig. 
 

Hvilke bemanningsutfordringer har tjenesten sommer 2024?  
Det har vært krevende å rekruttere ferievikarer, men per dags dato så er turnusene dekket opp for sommeren i enhet bolig og mestring.  

Enhet helsefremming har gjennom to utlysninger etter ferievikarer i 2024 fått 52 kandidater som har meldt seg for sommerarbeid. Det har vært nedgang på antall søkere de siste årene. Eksempelvis var det 175 kandidater som søkte i 2019. Det arbeides med å få tak i nok bemanning. Heldigvis har vi fått kontakt med ferievikarer som har vært hos oss tidligere, så flere avdelinger i mål med planleggingen.  

  Det vil være behov for bruk av privat innleie i noe omfang knyttet til enkelte kompetanseområder også i år for å sikre forsvarlige tjenester. 

 Til ønsket om jevnlig rapportering:

Slike tall kan presenteres jevnlig i kommunedirektørens orienteringsnotat dersom det er ønskelig. 

Vi kan lese i nyhetene at Alti Magneten ikke ser for seg å realisere et kinotilbud i Levanger på nåværende tidspunkt. Da planene ble presentert i 2021, ble det fra Altis side antydet at byggestart skulle skje i løpet av to år. Levanger kommuner er allerede på etterskudd med tilbud innen kunst, kultur og opplevelser, og et kinotilbud er av stor betydning for byutvikling, næringsutvikling og trivsel i kommunen vår. 

Har ordføreren er alternativ plan for å få på plass et kinotilbud i Levanger sentrum, fortrinnsvis i Trehusbyen, ettersom planene for bygging av kino nå er utsatt på ubestemt tid?

Ordfører besvarte spørsmålet:

Takk for spørsmålet. Det enkle svaret er nei – kommunen har ikke noen alternativ plan for kinotilbud. Når det gjelder utredninger om kulturarenaer, så ligger de alle på kommunens nettside. I 2018 vedtok kommunestyret å ikke bygge bibliotek med kino på bibliotektomta. Man vurderte at det ble for kostbart. Siden er det tegnet forslag til bibliotek og flerbrukshus, men altså uten kino. Flerbrukshuset er tenkt å fylles med bibliotek og for eksempel en kafê, ungdomshus, kultursskolen og Bua. Jeg skulle gjerne sett at Alti-kjeden går videre snarest mulig med planene om å etablere kino på Moan. Jeg har snakket med daglig leder der. Han er tydelig på at de fremdeles ønsker å bygge kino, men at årsaken til at det tar tid er at man avventer markedet. De må være sikre på at det er regningssvarende å etablere kinoen. Jeg registrerer at Trondheim kino opplyser at de er interessert i å drive kino i Levanger. Altikjeden vil initiere et møte med Trondheim kino for å avklare nærmere hva som tenkes rundt dette. Jeg kommer til å delta på møtet. Det er ikke tvil om at kino er noe innbyggerne er opptatt av

Det ble i kommunestyrets møte påstått at det kan ta 10 år før boligfeltet i Halsan kan la seg realisere. Hva er årsaken til at det tar så lang tid, og vil det i så fall gjelde alle nye boligfelt?

Så ønsker jeg en oversikt over ubebygde boligtomter Levanger har, og hva de ble kjøpt for, og hva disse koster i renter og avdrag for kommunen, samt hva slags infrastruktur tomteprisen dekker.

SVAR

Avsnitt 1:

Normal prosess før vi har byggeklare tomter vil være:

• 3-4 år med reguleringsprosess (planarbeid fra konsulent, arkeologi, geoteknikk, avhengig av interne og eksterne resurser  ) Neste fase er høring med påfølgende tilbakemeldinger som skal vurderes/etterkommes, samt politisk behandling.
• 1-2 år med prosjektering av anlegget og anbud for anlegget.
• 1-2 år med utbygging av anlegget (avhenger av kapasitet i markedet)

Avsnitt 2:

Ledige byggeklare tomter i kommunal regi:

Holåsen Vest, Skogn:

• 40 eneboligtomter
• Tre tomter for konsentrert småhus
• Beregnet avdrag i 2023: 1,4 mill. kroner

Falstadberget, Ekne:

• 1 byggeklare eneboligtomt
• Beregnet avdrag i 2023: 0,1 mill. kroner

Fossingtrøa Åsen:

• 6 byggeklare tomter
• Beregnet avdrag i 2023: 0

Gottås 2, Ronglan:

• 23 byggeklare tomter, som legges ut sommeren 2023
• Beregnet avdrag i 2023: 0,6 mill. kroner

Kjønstadmarka 3 Levanger:

• Ingen ledige eneboligtomter
• 9 tomter for konsentrert småhusbebyggelse, byggeklare. Alle har signert opsjon med utbygger
• Beregnet avdrag i 2023: 2,1 mill. kroner

Kleivan, Okkenhaug:

• 6 eneboligtomter
• Beregnet avdrag i 2023: 0,2 mill. kroner

I 2023 ble det betalt 5,1 mill. kroner i rente for disse feltene, men det er ikke ført (og skal ikke føres) som utgift i kommunens regnskap. Hvis alle tomtene blir solgt, og kommunen får dekt inn alle investeringer med rente, vil det ikke koste kommunen noe. Det er en risiko for å ikke få dekt inn alt hvis salget tar veldig lang tid eller antall tomter blir redusert.

 Felles Infrastruktur i kommunal boligfelt:

Tilkomstvei, vann og avløpsanlegg, overvannshåndtering, opparbeidelse av lekeplasser og gang- og sykkelvei løsninger dersom det kreves.

 Alle boligfeltene over er gamle reserver av tomtekjøp og det vil ikke være selvsagt hva disse ble kjøpt for da deler av oppgjøret ofte var annet enn pengebeløp.

Spørsmål:

• Det er kommet en del reaksjoner på at disse er varsla fjernet.
• Hva er status for dette? Hvor mye penger er det snakk om, og hva er evt konsekvensen i andre enden dersom disse fjernes?

SVAR

Styrkningsressurs for barnehagene har vært en ordning som har vært gjeldende i Levanger i mange år. Dette er en ikke lovpålagt tjeneste, men et gode som barnehagene har hatt mulighet til å søke på for å kunne møte ulike utfordringer i barnegruppene. Barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp eller tilrettelegging har rett på dette etter barnehagelovens §§ 31 og 37.

I forbindelse med gevinstrealiseringsprogrammet var fjerning av styrkningsressursen i barnehagene identifisert som et mulig tiltak pga. dette er en ikke lovpålagt tjeneste. Styrerne har vært orientert om dette. I forbindelse med at det nå var tidspunkt for å sende ut vedtak om styrkningsressurs for barnehageåret 2024-2025, ble det gjort en vurdering om dette skulle stoppes eller ikke. Det var nå et mulighetsrom til å endre praksis i forhold til den ikke lovpålagt tjeneste, ellers måtte det vente til barnehageåret 2025-2026. Etter tydelige signaler fra politisk hold om å ta ned driften nå i 2024 og kunnskap om at alle barn med behov for spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging vil bli ivaretatt, ble tildeling av styrkningsressursen stanset. Det er iverksatt avbøtende tiltak for å sikre at alle barn med behov for bistand blir ivaretatt. Informasjon og veiledning er gitt til barnehagene om dette skriftlig og muntlig.

Det er anslått en besparelse på kr 500 000,- til 1 000 000,- pr år. Helt korrekte tall kan ikke legges frem før alle søknader om enkeltvedtak etter barnehagelovens §§ 31 og 37 er behandlet. I tillegg vil behovet for spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging variere ut fra behovet for dette i barnegruppa.

Konsekvenser:

• Det er beklagelig at beslutningen om å ta bort styrkningsressursen kom kort tid før oppstart av nytt barnehageår. Det å ta bort et velfungerende gode skaper støy.
• Alle barn med behov for spesialpedagogisk hjelp eller tilrettelegging vil bli ivaretatt i forhold til barnehagelovens §§ 31 og 37.
• Enkeltvedtak gir økte rettigheter til barna. 
• Alle barnehager er kontaktet og får veiledning om ny praksis. 
• Besparelsen anslås til å være på kr 500 000,- til 1 000 000,-

Mer utfyllende informasjon vil bli gitt i kommunestyret den 19.06.24.

Spørsmål

1: Helseplattformen:
Vi ser og hører om svært mange utfordringer for brukere av helseplattformen. Vi politikere er folkevagte og kontaktes dermed av fortvilte brukere. Her er ett par eksempler på alvorlige hendelser eller utfordringer, som kan få konsekvenser, og jeg undres over Levanger kommunes ansvar og rolle i disse:

A) Utfordringer angående reseptformidler:

- Vi er avhengige av at leger oppdaterer, seponerer og ordner med mye resepter. Når dette ikke blir gjort, blir det svært uoversiktlig for oss ut i hjemmetjeneste/omsorgssenteret.

- Ved fornying av resepter, trekkes legemiddelet bort fra legemiddellista og det kommer en ny som bli liggende ovenfor medisinlista. Noe som kan være vanskelig å plukke opp.

- I tillegg er det svært ofte at leger kun fornyer reseptene og ikke oppdaterer informasjon. Slik at det kommer inn ny resept med gammel dosering. Da må ansatte i kommunen legge inn denne resepten med feil dosering men velge «tar annerledes» ved legemiddelsamsteming. Da vil både gammel og oppdatert dosering bli stående på medisinark, som kan føre til feil.

Hvem tar ansvaret?

Svar:
Elektronisk pasient journal (EPJ) har et tredelt ansvar:

EPJ skal ha funksjoner som dekker lovkravene

Den enkelte enhet som bruker EPJ (kommune, fastlegekontor, legevakt, sykehus) har ansvar for å legge til rette for at dette kan håndteres adekvat.

Den enkelte forskrivende lege er ansvarlig for at legemiddelliste og resepter er korrekte. 

Journalsystemet Helseplattformen er ikke unik på å benytte denne måten og lage legemiddelliste på, altså innhente legemidler ved hjelp av Reseptformidleren. Det er nasjonale krav knyttet til dette. I Bergen er det gjennomført et pilotprosjekt på PLL (Pasientens LegemiddelListe). Helsedirektoratet viderefører PLL i praksis nasjonalt.
Pilotprosjektet i Bergen har erfart og anbefaler mer fokus på bedre bruk av e -resept som går ut på å blant annet å holde Reseptformidleren oppdatert, bruke strukturert dosering (der det er mulig og egnet) og håndtere interaksjoner.
Som de har beskrevet er det å holde reseptformidleren oppdatert ;  Å slette resepter med legemidler som ikke er i bruk, sikre korrekt dosering i aktive resepter, fjerne dobbeltoppføringer som ikke har faglig grunn og opprette e-resepter/registreringer på de legemidler som mangler.

Dette er en ny måte å jobbe på for oss, og det fordrer et godt og tett samarbeid med fastlegene våre og sykehuslegene. Det er behandlende leges ansvar å holde Reseptformidleren oppdatert.
Det er derfor viktig med en god dialog og en felles forståelse for hvem som gjør hva i samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og fastlegene. Det er nyttig å informere legene om hva vi erfarer på vår arbeidsflate og at legen med enkle grep i Reseptformidleren kan gjøre det lettere å få laget en riktig legemiddelliste. Det er også vesentlig at lege formidler endringer og nye legemidler på e - meldinger, som er vår "fasit" på legemiddellista når det gjelder fastlegene.
En tett og god dialog mellom kommune og fastleger er viktig rundt temaet i tiden fremover. Sykehuset skal koble seg på Helseplattformen nå i november, og det vil også føre til en forbedring opp mot arbeidet med legemiddellista.

Samstemming av medisinlister krever svært mye tid i alle ledd, men er et viktig tiltak for å forebygge uheldige konsekvenser av feilmedisinering. 

B) Når Telianettet er nede: Eks Ansatte i hjemmetjenesten sør fikk ikke logget seg på journalsystemet, HP i 2 timer nå på søndag. Dette fikk konsekvenser ift å gi enkelte pasienter nødvendige helsetjenester som eks medikamenter som ikke ble gitt. Da journalsystemet viser arbeidsoppgaver til ansatte, resulterte det i at ansatte ikke hadde oversikt over hvilke pasienter de skulle gi tjenester. Hvem tar ansvaret?

Svar:
Ved nedetid av Telianettet vil ansatte ikke kunne benytte mobiltelefonen med Rover («Helseplattform app» på telefonen). Den benyttes blant annet til å ha oversikt over pasientopplysninger og oppgaver som skal utføres. I slike tilfeller må man, som tidligere ved nedetid, benytte pc for å få ut oppdaterte opplysninger. I Helseplattformen finnes det ulike rapporter/lister som kan skrives ut og benyttes til dette formålet. Ansatte må, når slike krisetilfeller oppstår, inn til basen for å hente ut denne informasjonen.

Slike hendelser viser viktigheten av at alle ansatte har fått god informasjon og er kjent med hvordan slike situasjoner skal håndteres.

C) Dagtilbud personer med demens: Mange gode dagtilbud foregår på Levanger: LBAS og Staup. Hva kan vi få til på f.eks Skogn og Åsen? Med de ressursene vi har? Og som unngår logistikk og skyss og andre utfordringer?

Svar:

Levanger kommune har startet et arbeid med å utrede hva fremtidens dagtilbud for eldre skal være i Levanger kommune, dette ble det informert om i kommunedirektørens orientering for juni 2024.

Utredningen skal bl.a. se på lokalisering, innhold, transport og bemanning.

Spørsmål

Det ble antydet i rapporteringen til administrasjonsutvalget / formannskapet at en økning i eiendomsskatten med en promille ville gi 20 millioner mer i inntekt. Er det mulig å si noe om hvor mye dette ca vil utgjøre pr bolig ? 

Svar

Det er flere faktorer som avgjør taksten på en eiendom, som størrelse og etasjetall på bolig og garasje, byggeår, standard, beliggenhet.

I Kjønstadmarka er det eneboligtomter med takst over 10 millioner, mens i boligfeltet i Markabygda ligger taksten ofte mellom 1 og 2 millioner.

Generelt så kan en si at en økning i skattesatsen på 1 promille, fører til at eiendomsskatten øker med kr. 700,- for hver million taksten er på.

Spørsmål

Hvor mye har Levanger tatt opp i nye lån fra 2019 og fram til i dag? Og hva var disp fondet på i 2019?

Jeg har 4 konkrete spørsmål og en refleksjoner knyttet til ressursbruk og spesialundervisningen i barnehagene og grunnskolen i Levanger.

Refleksjonen vil jeg gjerne ha en diskusjon om i driftsutvalget ved en senere anledning. Den håper jeg kommer som et resultat av det forslaget til vedtak som jeg vil fremme.

De konkrete spørsmål ønsker jeg å få svar på i dag. Jeg tror det vil gi grunnlag for en mer kunnskapsbasert debatt om skole og barnehage i kommunen – noe jeg ser et stort behov for bla. knytta til kommunens økonomiske situasjon.

De konkrete spørsmålene er:

1. Hvor mye «koster» en elev på barneskolen i Levanger og hvor mye «koster» en elev på ungdomsskolen i gjennomsnitt i Levanger, og hva er kostnadene i sammenlignbare kommuner.

2. Jeg ønsker også å få en oppdatert oversikt over elevkostnadene på den enkelte skole i kommunen. Der det er barne- og ungdomsskoler ønsker jeg tallene for barneskoleelevene og ungdomsskoleelevene – hver for seg.

Det neste spørsmålet mitt er knyttet til bruken av spesialundervisning.

Jeg ønsker meg en diskusjon og at vi sammen kan tenke høyt om dette i driftsutvalget ved en senere anledning.

Men i følge Analysebrettet – som er Utdanningsdirektoratet sin portal for nøkkeltall om skole og barnehage (en portale som jeg anbefaler) - så er situasjonen slik i Levanger i forrige skoleår.

I barnehagene i Levanger gikk det 1068 barn i 23/24. Jeg klarer ikke å finne ut hvor mange barns som fikk spesialpedagogisk hjelp – men jeg antar at det var færre enn i barneskolene. Der for spør jeg:

3. Hvor mange barn får spesialpedagogisk hjelp i barnehagene i Levanger i 23/24 (antall og prosent)

Analysebrettet gir en grei oversikt over situasjonen i grunnskolen i kommunen.

I den offentlige skolen så var situasjonen slik i skoleåret 2023/2024.

1.– 4. trinn gikk det 897 elever av disse fikk 64 spesialundervisning dvs 7,1 % av elevene

5. – 7. trinn gikk det 692 elever og av disse fikk 83 spesialundervisning dvs 11 % av elevene

8. – 10 trinn gikk det 714 elever og av disse fikk 102 spesialundervisning dvs 14,2 % av elevene

Tar vi med også de privateskolene så blir situasjonen slik:

1.-4. trinn 980 elever og av disse fikk 71 spesialundervisning dvs 7,2 % av elevmassen

5. -7. trinn 753 elever og 98 fikk spesialundervisning dvs 13 % av elevmassen

8. – 10. trinn 777 elever og 126 fikk spesialundervisning dvs 16,2 % av elevmassen

Nå har Kommunestyret vedtatt at vi ønsker tidlig innsats og vi ønsker at det skal satses på forebygging. Dette er også viktig i G24/7. Vi har også vedtatt en forebyggende plan i kommunen «Alle skal med». Slik jeg ser det må det bety at vi er enige om at mest mulig av ressurser skal settes inn tidligst mulig.

Dette stemmer med det jeg tenker omkring tidlig innsats. Tidlig innsats betyr minst to ting; Tidlig i alder og tidligst mulig når problemene/utfordringene oppstår.

Slik jeg leser disse tallen om spesialundervisningen så ser det ut som om at det blir flere elever som får spesial undervisning desto eldre elevene blir – mao det motsatte av tidlig i alder og jeg vil tro at utfordringene også viste seg før elevene kom på ungdomsskolen. Med andre ord motsatt av betydningen tidligst mulig ifht når problem/utfordringen oppstår.

Dette bør få flere enn meg til å undre seg - Burde ikke ressursbruken være motsatt?

Burde ikke den største delen av ressursene settes inn tidligst mulig, dvs i barnehagene og barneskolene.

Slik at de grunnleggende ferdighetene som sosialkompetanse, norsk, lesing og regning kommer på plass. Før det utvikler seg til større problem?

Jeg innser at det er noen barn/ungdommer som vil ha behov for tilrettelegging og spesial-undervisning hele livet – men disse barna vet vi om og kjenner til helt fra fødselen i helsestasjonen og fra starten i barnehagen – den prosentandelen er jevnt fordelt gjennom hele utdanningsløpet.

Spørsmålet som vi må stille oss er:

Hva er det som fører til denne økningen i antall elever som får og som trenger spesialundervisning? Antallet mer enn dobler seg jo fra 1. – 4. ( 7,2 % ) til ungdomsskolen ( 16,2 % ). Og hadde vi hatt tall fra barnehagene så hadde vi kanskje sett dette enda tydeligere...

I ei tid der det etterlyses flere voksne i barnehager og i skoler, da må vi se på hvordan vi bruker ressursene våre. Vi må stille oss spørsmålet:

Bruker vi de ressursene vi har, på rett måte og på riktig sted ?

Gir vi spesialundervisning til barn/elever som trenger noe helt annet og som burde ha fått hjelp lenge før de begynner på ungdomsskolen?

Det nye barneombudet skriver 24.09 følgende etter en måned i jobben:

«Tidlig innsats er avgjørende

Jeg går inn i min andre måned som barneombud med mange inntrykk og mye ny kunnskap. Før vi lander ny strategi ønsker jeg å møte enda flere, for å være sikker på at vi har et solid kunnskapsgrunnlag. Men det er en ting som allerede peker seg ut: Vi er nødt til å bli enda bedre på å forebygge og sette inn innsatsen tidlig for at barn og unge skal få en best mulig oppvekst.»

Det jeg etterlyser og ønsker meg er en fakta og kunnskapsbassert diskusjon/ en samtale her i driftsutvalget og i politikken i kommunen omkring hvordan vi skal få snudd bruken av ressursene. Hva kan vi gjøre?

Slik det er nå - ser ressursbruken ut som en omvendt pyramide. Minst nederst og mest øverst.

Jeg ønsker at vi skal klare å snu pyramiden slik at mest mulig blir brukt mens barna er yngst/tidligst mulig. Mao ønsker jeg at vi skal gjøre det som barneombudet etterlyser når hun sier: «Vi er nødt til å

bli enda bedre på å forebygge og sette inn innsatsen tidlig for at barn og unge skal få en best mulig oppvekst.»

Mitt 4. spørsmål er: Er det er en sammenheng mellom elevkostnadene pr skole og andelen spesialundervisning ved skolen?

Er det mindre spesialundervisning ved de skolene der elevkostnadene er store – eller finnes det ingen slik sammenheng.

I ei tid der det blir færre ressurser å bruke, også i oppvekstsektoren, må vi sikre oss at de ressursene vi har blir brukt på en best mulig måte, for å forebygge bla. utenforskap og unge uføre, da må vi etter min mening snu pyramiden og bruke ressursene tidligst mulig.

For at vi i driftsutvalget skal få anledning til å diskutere dette grundigere trenger vi en godt utredet politisk sak fra administrasjonen. Jeg vil derfor foreslå følgende vedtak:

«Driftsutvalget ber kommunedirektøren komme tilbake til utvalget med en sak om spesialundervisningen i kommunen og om hvordan man kan snu ressursbruken i oppvekstsektoren slik at færre elever i ungdomsskolen trenger spesialundervisning og flere barn/elever i barnehage og barneskole får tidlig hjelp?»

SVAR:

Svar på interpellasjon/spørsmål fra Lars Einar Karlsen til driftsutvalget 16.10.24. 

1. Hvor mye «koster» en elev på barneskolen i Levanger og hvor mye «koster» en elev på ungdomsskolen i gjennomsnitt i Levanger, og hva er kostnadene i sammenlignbare kommuner.

Kostratall baserer seg på årsregnskapet fra kommunen og gir et bilde på hva det koster å drifte en elev pr år.  Det skilles ikke mellom kostnader pr elev på barneskole eller ungdomsskole.

Korrigert brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222 og 223) var for 2023 kr 152 587.  I disse kostnadene er også drift av PPT medregnet.

Oversikt over brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss for de fire siste regnskapsårene for Levanger, Steinkjer, Verdal, Stjørdal og kostragruppe 09:

Oversikten viser at alle kommunene har brukt mer midler pr elev de fire siste årene. Det gjøres oppmerksom på at elevkostnadene vil fortsette å øke, som følge av færre elever pr år til å fordele utgiftene på.

1. Jeg ønsker også å få en oppdatert oversikt over elevkostnadene på den enkelte skole i kommunen. Der det er barne- og ungdomsskoler ønsker jeg tallene for barneskoleelevene og ungdomsskoleelevene – hver for seg.

Bevilgning til de enkelte skolene finnes i årsregnskapene for de ulike årene. Det er ikke hensiktsmessig å sammenligne tallene mellom skolene for å utarbeide elevkostnader for de ulike skolene og skoleslag pga. utgiftene til skolene er påvirket av ulike faktorer som:

• Antall elever
• Er det barneskole eller ungdomsskole jfr. fag og timefordelingen
• Er det fulldelt barneskole, ungdomsskole, 1.-10 skole eller fådelt skole
• Noen skoler har opplæringstilbud som ikke gis ved de andre skolene eks. velkomstklasse og TOA
• Hvor stor andel av elevene som har skoleskyss
• Utgifter til skolelokaler
• De ansattes kompetanse og lønnsutgifter

1. Hvor mange barn får spesialpedagogisk hjelp i barnehagene i Levanger i 23/24 (antall og prosent)
   I følge statistikkbanken (Udir.no) hadde 32 barn i barnehagealder spesialpedagogisk hjelp i 2023. Totalt gikk det 1069 barn i barnehage pr. 15.12.23. Antall barn med spesialpedagogisk hjelp utgjør 2,9 % i 2023.

Hittil i 2024 har 31 barn fått innvilget spesialpedagogisk hjelp, dette utgjør 3,05 % av 1018 barn totalt i barnehage.

1.  Er det er en sammenheng mellom elevkostnadene pr skole og andelen spesialundervisning ved skolen?

Midler tildelt til grunnskole i budsjettet vedtatt av kommunestyret, legges inn i en ressursfordelingsmodell som fordeler rammen til skolene, ut fra gitte kriterier. I tillegg til grunntildelingen som tar utgangspunkt i kriterier som antall elever, klassetall, skyss og andre variabler, så får skolene et påslag på 30 %. Dette påslaget skal dekke utgifter til blant annet tilpassa oppæring og individuell tilrettelegging.

Enkelte skoler har ikke klart å holde tildelt budsjett jfr. ressursfordelingen enkelte år. I forbindelse med årsberetningene har dette vært begrunnet med blant annet økt behov for tilrettelegging for elever.

Det har vært ytret at dagens ressursfordelingsmodell ikke fordeler rammen godt nok i forhold til eksempelvis variasjon i elevtall og behovet for individuell tilrettelegging for elever, til den enkelte skole. Det er derfor iverksatt en prosess for å se på dagens ressursfordelingsmodell opp mot andre modeller. Utredningen vil vise om vi kommer frem til en modell som sikrer en merlikeverdig fordeling av ressursene til skolene ut fra de gitte kriteriene som ligger i lov- og avtaleverk, elevtall og elevenes behov. 

Leira Mottak vart lagt ned i 2021, og sidan har bygningane stort sett  stått tomme. Enkelte av bygningane har eg forstått er i dårleg forfatning, og dei som er best i stand, har vore brukt av NAV til naudboligar i berre korte periodar. Sjølv om boligane ikkje er i bruk er ikkje straumforsyninga kopla av, som ein skjøner årsaka til, når det er vatn i husa.

Sett i ljos av Gevinst 24/7 der ein leitar med ljos og lyktar etter innsparingar har eg følgjande spørsmål:

Kva for plan kommunen har med ein bygningsmasse som nesten ikkje er i bruk, og som påfører kommunen utgifter f.eks. i form av straumforbruk?

Kor mykje har kommunen hatt i straumutgifter sidan nedleggelsa i 2021, og evt. andre utgifter?


SVAR:
Status for Leira

I 2017 ble det på oppfordring frå UDI etablert to nye blokker med 40 rom. Investeringa var på ca. 19 millionar kroner. Etter at bygga sto ferdig, ble det klart at det ikkje var behov for denne utvidinga. Vi fekk etterkvart fylt opp med andre leigetakarar helt til mottaket ble lagt ned. Etter det har det vært sporadisk utleie som for eksempel til NTNU studentar som har hatt oppdrag i trehusbyen. Det har vært utleie under Marsimartnan.

Etter avvikling av mottaket kjøpte kommunen resten av bygningsmassen (kontorbygget, Bygg A, Bygg B og Bygg C) av UDI for 250 000 kroner. I 2023 ble tre av blokkene (A,B,C) tatt i bruk i forbindelse med en avtale mellom NAV og kommunen. Kommunane får leigeinntekter om bustadane er i bruk. Kommunen har hatt spørsmål frå private aktørar om leie, noko som ikkje har ført fram. Det grunna at tilstanden og standarden ikkje er tilfredsstillande, spesielt med tanke på at det ikkje er egne bad for kvar leigetakar.

Kva framover?

Kommunen har behov for fleire tilrettelagte boligar i omsorgsbaser  for personar med nedsett funksjonsevne. Behovet gjelder både vaksne som trenger slik bustad og barn som blir 18 år og vil trenge slik bustad i løpet av de nærmaste åra. Det er gjort politisk vedtak om å bygge en ny omsorgsbase. Vi utgreier nå kor og kordan en slik base skal bli bygd for å sikre forsvarlege tenester for framtida.

Prosjektet er vedtatt i økonomiplan 2024-2027. Det trengs meir tid til planlegging av prosjektet «Framtidas helse». Der skal vi finne løysningar for kordan tenestene skal drives framover. Det sentrale er å sikre innbyggarane som trenger tenestene gode boligar i gode lokalmiljø med privat areal, fellesareal og gode uteareal til rekreasjon og aktivitet. En ny base skal legge til rette for et fagleg godt arbeidsmiljø for å sikre fagleg gode og stabile tenester i årene som kommer. Dette vil være et bidrag i arbeidet med å rekruttere, utvikle og behalde rett kompetanse for tenestene.

Leira er et aktuelt område for utbygging. Vi kartlegg fortettingspotensialet på Leira og lager ei skisse til kordan området kan bli utvikla over tid, med boligar til personar med ulike behov for hjelp og bistand, baser for tilsette og uteareal/opphaldsareal. Konseptutredninga for «Framtidas helse» blir lagt til politisk behandling i mars/april 2025.

Straumforbruk og andre kostnader:

I bygg Okkenhaugvegen 18d er straumabonnementet sagt opp. Bygget er stengt ned og vil ikkje bli satt i stand etter at det er øydelagt. Ved utbygging av omsorgsbaser på Leira vil bygget bli revet.

Det er for stort arbeid å hente ut fakturaer tre år tilbake og hente ut kostnader for straumforbruk på bygga på Leira. Vi har rekna teoretisk pris på straum  og komme fram til en kostnad på 239 000 kroner eks mva pr år om man legg til grunn at bygga er i bruk. Reelt er kostnadene mindre pr år da bygga ikkje har vært i bruk hele tida.

Regnskapssystemet vårt har vært nede de siste dagane. Administrasjonen har ikkje fått til å hente ut regnskapsdata for andre kostnader for bygga på Leira. Tala blir lagt ut på spørsmål og svar.

Alle einingar og avdelingar i kommunen er blitt bedt om å snu kvar ein stein for å spare pengar, og det er innført tilsetjingsstopp der fleire faste stillingar allereie står vakant. Det er fleire prosjekt som går føre seg i kommunen, og det er positivt for ein kommune og vitnar om utvikling.

Kor mange prosjektstillingar er det no i kommunen som "står i fare" for å bli faste stillingar etter arbeidsmiljøloven?

Kor mykje vil dette evt. koste kommunen?

SVAR:
Per no er det ingen prosjektstillingar i kommunen som utløyser slik rett. Fleire av prosjektstillingane er ein del av nasjonale satsingar og det skal søkjast om prosjektmidlar for fleire år. Eksempelvis Rop-team (samansette lidingar i rus og psykisk helse). Arbeidsgivar må gjere nødvendige vurderingar av igangverande prosjekt i løpet av neste år.

Spørsmål fra Håvard Lutdal:

1. Den økonomiske avviksprognosen er beregnet mot det reviderte budsjettet etter 1.tertialrapport. Dette gir et feil bilde, da vi ikke har fått mer penger å rutte med, men må endre på postene i et revidert budsjett. Avvikene mener jeg må settes mot de opprinnelige budsjettpostene for at vi skal vite hvordan situasjonen faktisk er. De faktiske tallene blir «penere» ved å referer til revidert budsjett, noe som gir et feil økonomisk bilde.

Spm: Her ber jeg om en redegjørelse for bokføringen opp mot oprinnelig budsjett og revidert budsjett.

Svar:
Helse/velferdområdets budsjett er gjennom 2024 styrket med 22,4 millioner kroner. Årsaken til justeringen skyldes følgende forhold:

·         2024-effekten av lokalt lønnsoppgjør høst 2023 er fordelt ut. Samlet utgjorde dette 2,1 mill. kroner

·         Tilførsel av midler til NAV etter bosetting av et høyere antall flyktninger enn forutsatt i 2023 og 2024, samlet 9,0 mill. kroner – jfr. k-sak 37/24

·         Tilførsel av midler etter sentralt lønnsoppgjør 2024 med effekt fra 01.05.24, samlet 11,3 mill. kroner

 

Budsjettene er justert på bakgrunn av reell økning i kommunens forpliktelser og er finansiert enten gjennom økte inntekter (integreringstilskudd) eller sentralt avsatte midler til lønnsoppgjør. Kommunedirektøren er av den oppfatning at det er riktig å justere enhetenes budsjetter for årlige lønnsoppgjør og ev. økte kostnader som kommunen får kompensert gjennom økte inntekter på andre områder i kommunens totale budsjett. Å vurdere regnskapstall etter lønnsoppgjør med et budsjett som ikke har hensyntatt lønnsoppgjørene anses ikke som hensiktsmessig. Samlet blir ikke kommunens økonomiske avvik større eller mindre av å justere budsjettene, men avvikene fremkommer mer riktige og ledere vil ha bedre forutsetninger til å styre etter et revidert lønnsbudsjett enn et budsjett hvor lønnsoppgjør ikke er innarbeidet.

2.      Enheten har vært under lupen i lang tid, basert på erfaringer og tilbakemeldinger vi sitter med. Blant annet fra PwC rapporten som er klar i sin tale om forbedringspotensialet for enheten. Hovedtillitsvalgt for Sykepleierforbundet – Benny Aasan, har ved to anledninger vært her og fremmet sitt syn på saken, og med det underbygget behovet for endringer i enheten. Dette dreier seg om samarbeid, kulturene på arbeidsplassen og effektiviteten i enheten.

Spm: Det vises ikke fra regnskapene at det er skjedd noen endring i enheten, og jeg ber om redegjørelse for endringsarbeidet i enheten.

Svar: 
Det ble utarbeidet en statusrapport i januar 2024 som beskriver hva som er gjort på bakgrunn av funn fra PWC rapporten. Statusrapporten vedlegges. Grunnen for at det likevel fortsatt er et regnskapsmessig merforbruk, til tross for at mange tiltak fra PWC er gjennomført, kan oppsummeres på følgende måte:

-          Rapporten ble utarbeidet i 2020. Dette vil si at vi har nesten kommet fem år videre. I denne perioden har det skjedd mye endringer i tjenestetilbudet – både endringer identifisert i rapporten, men også andre tiltak. Resultatet av dette har blant annet kommet til uttrykk i tidligere presenterte kostrarapporter som viser at kostnadsnivået for pleie- og omsorgstjenester nå er på nivå med de kommunene vi kan sammenligne oss med. Den samme kostrarapporten viste for øvrig også at kostnadene fortsatt stiger – på lik linje med alle andre kommuner vi sammenligner oss med. Det vises her også til kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan for perioden 2025-2028 som legger til grunn betydelige endringer i tjenestetilbudet innen helse og velferdsområdet.

-          I løpet av de siste fem år har vi sett en betydelig økning av utfordringer knyttet til å få besatt stillinger innen Helse og velferd. Dette har medført et økt behov for innleie av vikarer (blant annet gjennom vikarbyrå), samt utstrakt bruk av overtid

-          I løpet av de siste fem årene har det tilkommet flere brukere med omfattende tjenestebehov – dette har også ført til at kostnadene har økt

-          Det er innført ny lederstruktur innen helse og velferd fra 1.januar 2024. Det tar litt tid å innarbeide den nye strukturen i hele organisasjonen, men vi har tro på at dette vil gi gevinster i kvalitet, økonomi og sparte kostnader på sikt.

-          Antall overliggere på sykehuset har gått ned de siste månedene på bakgrunn av bedre samhandling mellom avdelingene, enhetene og sykehuset. Dette vil vise seg i sparte kostnader.

-          Regelverket for refusjon til ressurskrevende har blitt endret gjentatte ganger de siste årene. Refusjon for tjenester gitt til ressurskrevende brukere kommer etterskuddsvis. Vi tilrettelegger tjenester og fatter vedtak til brukerne ut fra deres behov, sakkyndig vurderinger og regelverket. For 2023 fikk vi mindre refusjon enn det som vi hadde innarbeidet i budsjettet. Dette skyldes i hovedsak regelendringer. Mindre utbetalt refusjon for ressurskrevende brukere blir ført som kostnad i det påfølgende regnskapsåret.

-          Det er iverksatt flere prosesser i forbindelse med Gevinst 24/7 innen helse og velferd, for å identifisere tiltak for å ta ned den økonomiske driften.

-          I forbindelse med oppdraget med å utrede bygging av helsebygg, Staup 2, er det iverksatt en grundig prosess med å legge føringer for fremtidige helsetjenester i Levanger kommune. For å kunne vite hva som skal bygges, så må det legges føringer for hvilke helsetjenester som skal gis i regi av kommunen. Det arbeides for at tjenestekonseptet for «Fremtiden helsetjenester i Levanger» skal legges til politisk behandling i starten av april. Til grunn for dette ligger kommunestyrets bestillinger og kommunens utfordringsbilde i forhold til demografi, utfordring med å rekruttere helsearbeidere og kommunens økonomi.

Med utgangspunkt i ovenstående er det med andre ord viktig å presisere at nevnte rapporten har en viss «holdbarhet». Kommunale helsetjenester vil alltid møte nye utfordringer som må håndteres. Det vil aldri være slik at en utredningsrapport vil kunne fange opp dette. Dermed er det viktig å nevne at PWC-rapporten som styringsverktøy er utdatert, selv om den fortsatt bidrar til en økt bevissthet rundt det kontinuerlige omstillingsbehovet som finnes innen kommunale helsetjenester.

Statusrapport omstillingsprosess helse og velferd 2023 (PDF, 409 kB)

Svar

Formannskapet behandlet den 06.12.2023 sak 143/23 der alle bevillinger for salg og skjenking ble fornyet for ny bevillingsperiode 01.01.2024 – 30.09.2028.

Det ble behandlet da den forrige bevillingsperiode gikk til 31.12.2023.

Se alkoholloven § 1.6

§ 1-6.Bevillingsperioden.

Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer.

Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning.

Kommunen kan beslutte at bevillinger etter første og annet ledd likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Ved fastsettelse av disse retningslinjene kan kommunen legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad, jf. § 1-7a. Istedenfor krav om fornyelse kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling, jf. §§ 3-2 og 4-3.

Beslutninger etter tredje ledd kan bare fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken.

Statlige skjenkebevillinger gis inntil videre.

Statlige tilvirkningsbevillinger gis inntil videre, men kan dersom særlige forhold tilsier det gis for en bestemt periode.

Dersom spørsmålet om fornyelse av gitt bevilling ikke er endelig avgjort innen bevillingsperiodens utløp, er bevillingen fortsatt gyldig inntil utgangen av den måned hvor endelig vedtak om ny bevilling er truffet, likevel ikke utover 3 måneder fra begynnelsen av den nye bevillingsperioden.

Spørsmål stilt i driftsutvalgets møte 16.10.24

Hvor mange fosterhjem er det i kommunen?

Svar:
I levanger kommune er det totalt 24 fosterhjem. Av disse er 14 tilknyttet andre kommuner, der Levanger kommune har ansvar for tilsyn.

Spørsmål

1. Vet dere status på de solgte tomtene, og hva som evt. gjøres dersom de ikke bygges ut?
2. Har dere fått svar fra Statsforvalteren i etterkant av siste behandling av K4?

Svar

1. Markedet for konsentrert småhusbebyggelse har vært stille en god stund nå, men det kan se ut som det endrer seg litt allerede neste år. Alle tomtene i Kjønstadmarka 3 har gjeldene opsjonsavtaler, men disse går ut i mars og oktober neste år. Har fått signaler om at andre utbyggere ønsker å signere opsjoner med oss dersom de ikke blir benyttet av de som har dem i dag. VI har på bakgrunn av dette god tro på at tomtene selges. (Vedlegg: Status Tomter Kjønstadmarka 3) (PDF, 344 kB)
2. Status i reguleringssaken er følgende: Administrasjonen har utarbeidet et forslag hvor mer av skogen er bevart. Dette forslaget har vært på begrenset høring til Statsforvalteren, i og med at de har vært kritiske til den totale utnyttelsen av trinn 4 og at mer skog gir mindre byggeareal og mindre boliger totalt sett. Høringsbrevet fra kommunen til Statsforvalteren som viser hva som er i endringsforslaget i forhold til det som var til behandling sist (Vedlegg (PDF, 709 kB)). Statsforvalteren har ikke innsigelse til administrasjonens nye forslag, kun faglig råd om bedre utnyttelse (Vedlegg (PDF, 66 kB)). Administrasjonen holder nå på å jobbe med en ny sak til ny sluttbehandling, i henhold til vedtaket i kommunestyret den 22/5. Saken kommer til PU 13. november og evt. kommunestyret 18. desember.

• Hva er salgssummen for gammelbygget på Nesheim, Høgberget barnehage og Mule skole?
• Hva har vi fått inn av de avtalte beløpene? Hvorfor var det forsinket innbetaling for gammelbygget på Nesheim?

Svar:

Årsak til differanse mellom salgssum og netto innbetalt fra mekler:

• Opplysninger ved salg, som er hentet inn
• Takst
• Bilder
• Meglerprovisjon iht. rammeavtale
• Markedsføringspakke

Grunnen til at innbetaling av salgssum for Nesheim ble mye senere enn kontraktsinngåelse var at kommunen hadde leid ut bygget til entreprenør som renoverte Vårtun kristne oppvekstsenter i en periode etter kontraktsinngåelse. Overtakelse av bygget var derfor satt til et senere tidspunkt.

Spørsmål:

Ser at det i Verdal kommune er ca 20-30 elever som ikke kommer seg på skolen, av ulike grunner pr. i dag. Har man en ca oversikt i Levanger kommune, hvor mange elever som sitter hjemme?

Svar:

Ufrivillig skolefravær er en belastning både for den det gjelder og familien til eleven.  Årsakssammenhenger er svært sammensatt, og skolene arbeider målretta i samarbeid med den enkelte eleven og familien for å legge til rette for at oppmøte på skolen er mulig.  Ofte er også andre hjelpeinstanser med i dette arbeidet.

Skolene har rutiner for å kartlegge fravær med mål om å komme tidlig i gang med forebygging av bekymringsfullt skolefravær, og følger vår prosedyre «Plan for oppfølging av skolefravær i Levangerskolen» i dette arbeidet – jfr vedlegg. (PDF, 2 MB)

Pr nå er det ca 20 elever i Levangerskolen som har et omfattende bekymringsfullt skolefravær.  Alle disse er under oppfølging av skolen.  Videre vil det være flere elever med et lavere fravær det arbeides med i henhold til prosedyren mtp å forebygge at fravær kan øke i omfang.

Spørsmål:

Ved behandlingene av referatsakene i Plan og utviklingsutvalget den 11/12 ble det fra Randi Haugskott stilt spørsmål knyttet til oljeholdig avløpsvann. Spørsmålene var i forbindelse med gitt tillatelse i sak RS 498/2024. Bekymringen gjaldt om oljeholdig vann kunne havne i naturreservatet på Rinnleiret

1.      Hvor havner det oljeholdige avløpsvannet? I overvannssystemet eller i spillvannssytemet (kloakken)?

2.      Hvor store mengder olje blir sluppet ut?

Svar:

1.      Det ferdig rensede avløpsvannet kobles til det kommunale spillvannsnettet. Det blir da ført til kommunens renseanlegg på havna sammen med annet avløpsvann på Mule. Det vil derfor ikke komme oljeholdig vann ut i overvannssytemet som går ut i verneområdet på Rinnleiret.

2.      Eksakt mengde av olje som tilføres avløpssystemet er vanskelig å svare på. Det skal anlegges sandfang og oljeutskiller som er dimensjonert etter et dokumentert behov. Dette anlegget vil fange opp det aller meste av oljen. Anlegget er typegodkjent og testet etter Norsk standard.

Spørsmål (forespørsel) fra Per Aunan i plan- og utviklingsutvalget 11. desember 2024:

Har Innherred renovasjon (IR) kommet videre i å dele opp gebyret i flere terminbeløp og vil kommunen samarbeide med IR om innkreving av gebyr for spredt avløp?

Svar fra kommunedirektøren:

Eierne har Innherred renovasjon har bestemt at større beløp skal deles opp i fire terminbeløp. Det blir effektuert fra 2025. Alle som ønsker nedbetalingsplan fram til neste faktura får i dag dette ved å henvende seg til Innherred renovasjon.

Levanger kommune har ikke konkludert om hvordan gebyret skal kreves inn. Det vil avgjøres på nyåret. Innherred renovasjon henter nå inn hvordan gebyrene for spredt avløp er oppbygd i alle morkommunene og vil gi råd til kommunene om hvordan innkreving kan foregå via deres system. Det er ikke fattet endelig beslutning om dette per nå.

Spørsmål:

Ifm bygging av hjelpemiddelsentralen kommer det nå en ekstraregning på ca 5 mill,  Hva er årsaken til at dette kommer nå, og ikke ifm prosjektering og anbudsinngåelse?

Svar:

Spørsmålet fra Ivar Rausand (IP) kom i forkant av kommunestyrebehandlingen av sak NAV hjelpemiddelsentral -Trøndelag - finansiering av byggeprosjekt - revidert budsjettramme som handlet om økt ramme.

I saksframlegget til kommunestyret 4. desember er det beskrevet hvorfor rammen måtte økes med 5 mill. kr.

Formannskapet behandlet første gang budsjettramme til i NAV hjelpemiddelsentral 5. juni i sak 35/2024. Der hadde kommunedirektøren innstilt på 90 mill. kr basert på kostnadsberegninger av NAV hjelpemiddelsentral sin kravspesifikasjon. Formannskapet mente det måtte gå an å bygge billigere og senket rammen til 80 mill. kr i sin innstilling til kommunestyret. Kommunestyret vedtok denne rammen i sak 35/2024, i møte 19. juni.

Administrasjonen la til grunn at anbudet ville avklare om det var mulig å bygge den definerte kvaliteten som ligger i NAV hjelpemiddelsentral sin kravspesifikasjon innenfor rammen av 80 mill. kr. Anbudsprosessen høsten 2024 viste at prosjektrammen måtte økes til 85 mill. kr. Kommunen ikke kan redusere kvaliteten på prosjektet til et lavere nivå enn det NAV hjelpemiddelsentral setter i sin kravspesifikasjon. Kravspesifikasjonen er et premiss for kontraktsinngåelse av leieavtale mellom kommunen og NAV hjelpemiddelsentral.

Svaret på spørsmålet til Rausand er forklart i saksframlegget som lå offentlig tilgjengelig på det tidspunktet spørsmålet ble stilt. Dette er trolig grunnen til at det ikke ble lagt ut et eget svar under spørsmål og svar i begynnelsen av desember. Administrasjonen tolker Rausand sitt spørsmål som at han tror at anbud er gjennomført på et tidligere tidspunkt og at det har påløpt en ekstraregning i byggeprosjektet. Dette er ikke tilfelle. Kommunestyret behandlet en sak om budsjettramme på bakgrunn av resultatet av en anbudsprosess som viste at budsjettrammen måtte økes med 5 mill. kr.

Leste i Trønder-Avisa 16/3 ang. et elsparkesykkelfirma som vurderer å etablere seg bl.a. i Levanger. AtB har forespeilet oss at by-busstilbudet vil bli dårligere og også lagt ned på enkelte strekninger i kommunen. Et elsparkesykkel-tilbud kan derfor bli en kompensasjon for busstilbud som forsvinner. Mange vil dermed kunne forflytte seg rundt omkring i sentrum, Røstad, Moan, sykehuset, og boligområdene i og rundt byen, uten å bruke bil.

Vet at det kom en forespørsel om mulighet til å etablere et tilsvarende tilbud for noen år siden (2022?), men at det den gang ble avvist av administrasjonen, uten politisk behandling.

Vi ønsker at en evt. ny forespørsel legges frem for oss politikere for å få belyst interesse, fordeler og ulemper ved en slik etablering. 

Kommunedirektørens svar:

Levanger kommune fikk tilbud fra AtB i 2020 om å delta i utprøving av elsparkesykkelordning for området Moan – Sentrum - Røstad. AtB forutsatte at kommunen bidro med cirka 500.000 kr pr. år for å drifte ordningen. På den tiden drev kommunen en bysykkelordning og betalte over 500.000 kr pr år for å drifte den ordningen. Ungdomsrådet ble kjent med tilbudet fra AtB og ga en uttalelse. Ungdomsrådet ønsket heller at bysykkelordningen ble utvidet, gjerne med elsykler, til Kjønstadmarka, Momarka og andre områder/grender i stedet for å få enda en ordning i sentrum. Administrasjonen fikk også henvendelser fra bussjåfører som opererer i sentrum som uttalte seg negativt til en eventuell elsparkesykkelordning. Administrasjonen var i dialog med politisk ledelse som ga signal om at vi heller skulle prøve å få utvidet bysykkelordningen.

På bakgrunn av dette signaliserte administrasjonen til AtB at kommunen ønsket bistand fra AtB til å utvide bysykkelordningen ved å delta med midler til sykler evt. el-sykler til områder som Høgberget/Momarka, Kjønstadmarka og Bruborg. AtB var ikke i posisjon til å bidra i vårt prosjekt. I budsjett for 2023 ble bysykkelordningen avviklet.

Kommunen har fått en presentasjon fra en privat aktør i 2023. Aktøren fulgte ikke opp presentasjonen med en formell henvendelse. Kommunen har heller ikke i år mottatt søknad om å få etablert elsparkesykkelordning i Levanger fra noen av de kommersielle aktørene. Dersom det kommer en slik søknad, vil den bli behandles politisk. Kommunedirektøren vil ikke kunne tilrå at det bevilges kommunal økonomisk støtte til etablering, slik kommuneøkonomien er nå.

Når det kommer inn en formell søknad om å få etablere en elsparkesykkelordning, må Levanger kommune utarbeide en lokal forskrift med hjemmel i lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn. Forskriften skal legge til rette for at utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn i kommunen bidrar til fremkommelige og trygge offentlige rom, effektiv forvaltning, klimavennlige løsninger, miljø og lokalmiljø. En slik forskrift skal politisk behandles i to omganger og vedtas av kommunestyret.

Kommunedirektøren svarer:

Ei av tomtene er kjøpt og i den forbindelse er to opsjoner videreført fordi det blir planlagt veg for alle tre tomtene over tomtegrunnen. Ei anna tomt vurderes også kjøpt. Fem tomter legges ut for salg i april. Ei tomt har opsjon som går ut først i november.

Ellers opplyses det om at det er solgt ei tomt i Holåsen vest.

Spørsmål:

Markering etter 22. juli - aldri tie aldri glemme - markeringer etter 22. juli er veldig viktig at de fortsetter. Hvilke planer har Levanger for dette arrangementet og hvor mange midler er satt av til dette i 2025?

Kommunedirektøren svarer:
Som tidligere år stiller Levanger kommunen med ordfører eller annen representant fra øverste ledelse som leder arrangementet og legger ned krans på vegne av kommunen. Kommunen kan dekke kostnader med lyd, men kun enkelt lydanlegg for tale. Etter avtale med Arbeiderpartiet ordner de det øvrige selv.

Kommunen bistår med å legge ut informasjon om arrangementet på sin hjemmeside og på kommunens Facebookside.

Kommunedirektøren svarte i formannskapet 26. mars 2025:

I 2024 betalte vi ut litt i overkant av 160.000,- (eks. mva.) til Vuku Naturstein AS. I og med at avtalen startet høsten 2023 og strekker seg til vår 2025 (ikke mottatt alle fakturaer for denne sesongen naturlig nok), så forventer vi at avtalen har en total kostnad for de 2 årene på ca. kr 320.000-350.000,-. Avtalen går ut etter denne vintersesongen. I vedtatt budsjett er det lagt til grunn at kommunen ikke skal videreføre avtale om brøyting av fortau i sentrum. Huseierne må ifølge gjeldende politivedtekter sørge for dette selv. Dette grunnet kommunens dårlige økonomi.

Spørsmål

• Er feiing av gater noe som er satt ut til andre aktører og av den grunn er det vi sparer ved å ikke feie? 
• Er det gjort en konsekvens "analyse" av å ikke feie? Det vil si svevestøv, tette sluk, skader ved fall - syklister ol. 
• Er det vurdert om kostnader ved feiing kunne vært forelagt politikerne slik at vi hadde fått en diskusjon om temaet? 

Svar

På grunn av drastiske kutt i bevilgninger til veidriften, er vi helt nødt til å redusere aktiviteten. Redusert feiing er vurdert som et tiltak som har minst konsekvenser for bevaring av vegkapitalen samt fremkommeligheten for ferdsel langs vegen. For å opprettholde sikkerheten for de mest sårbare gruppene, har vi opprettholdt feiing av fortau og g/s veg samt sentrumsområder hvor ferdsel er høyest. Feiing blir gjort fra vårt eget personell (drift og anlegg) i sin helhet. Redusert aktivitet på dette område tilsier omfordelinger av mannskap til andre oppgaver hvor betalingsevnen er større.

Redusert kosting vil gi mer støv, tetting av sluk og mulighet for å «skli» på grusen. Mest sannsynlig vil det bli foreslått redusert strøing til vinteren pga. innsparinger, og da vil behov for feiing reduseres.

Det ble diskutert med strategisk ledelse hvorvidt tiltaket skulle settes i verk administrativt eller legges fram for politikken. Kommunedirektøren fikk under styringsdialogmøtet informasjon om merkostnader ved vinterdrifta (kostnader med strøing og bortkjøring av snø). Det blir i styringsdialogen understreket at enheten har ansvar for å finne inndekning for merkostnadene. Dette førte til en ny gjennomgang av planlagt aktivitet med tilhørende konsekvensvurdering. Enheten har fortsatt årsprognose som angir merforbruk. Kommunedirektøren mente derfor det var riktig å iverksette tiltakene og opprettholder trykket for å finne ytterligere tiltak som kan bidra til at enheten leverer regnskap i balanse. Tiltakene er omtalt i Delårsrapport1 og blir utdypet i delårsrapport 2.

Skisse på veilinjen for avlastningsvegen. (PDF, 555 kB)

Prosjektet har tett dialog med Trøndelag fylkeskommune.
Per nå diskuteres primært to saker.
- Utforming av nye kryssløsninger for Fv 6874 - Tømtevegen.
- Hvordan trafikken fra avlastningsvegen vil påvirke eksisterende vegnett på Moan.
Det pågår nå et utredningsarbeid som skal gi grunnlag til videre diskusjon.

Beregning leie Nordsivegen 4 (PDF, 82 kB)

Spørsmål

Hvor stort lån må Levanger kommune ta opp for å utvikle Kjønstadmarka 4 ut fra de planene som nå er vedtatt? Og hva vil disse kostnadene på et slikt lån inklusiv renter bli pr år?
Hvordan stiller et låneopptak til utvikling av K4 seg til kravet i investeringsreglemenet om at investeringer maksimalt kan lånefinansieres med 80 %, i den situasjonen som Levanger kommune er i. Der vi ikke har den egenkapitalen som kreves?

Svar:

I gjeldende økonomiplan er det vedtatt en investeringsramme knyttet til «Tomteutvikling – Kjønstadmarka 4» på samlet 42 mill. kroner. Hele denne investeringen må lånes ettersom kommunens egenkapital ble anvendt til dekning av merforbruk i 2024.

Kommunens låneportefølje avdras med et såkalt minimumsavdrag (beregnet etter egne regler), og en økning av porteføljen med 42 mill. kroner vil avdrag på ca. 1,5 mill. kroner årlig, og rentekostnader på +/- 1 mill. kroner årlig (beregnet med utgangspunkt i at vi har en gjennomsnittlig avdragstid på våre lån på ca. 32 år).

I kommunens investeringsreglement står følgende: «Som hovedregel settes det en begrensning på at investeringer maksimalt kan lånefinansieres med 80 %. De resterende midlene må tas fra disposisjonsfond/egne midler eller finansieres gjennom statstilskudd eller annen ekstern finansiering». Om dette kravet skal etterleves vil man ikke kunne ta opp lån før man igjen har bygd opp kommunens egenkapital (med enkelte unntak hvor man kan få investeringstilskudd).

Spørsmål:

I forbindelse med de pågående vurderingene av skolestruktur i kommunen og dimensjonering av ny Åsen barne- og ungdomsskole, er det avgjørende at det benyttes et etterprøvbart og faglig forsvarlig tallgrunnlag. I Trønder-Avisa 11. juni uttalte kommunedirektør Peter Ardon at «våre tall er riktige, og derfor ligger de i saksframlegget». På bakgrunn av dette ønskes følgende klargjort:

1.     Hvilke konkrete befolknings- og elevtall er det som ligger til grunn for skolestruktur i sørdelen av Levanger kommune og for dimensjonering av ny barne- og ungdomsskole i Åsen, og hvordan er disse beregnet? Viser dette til Statistisk sentralbyrås standard framskrivinger (med eller uten lokal tilpasning), eller er det benyttet andre modeller eller kilder?

2.     Hvilken faglig analyse ligger til grunn for vurderingen om at disse tallene er mer korrekte og relevante enn scenarioene presentert i rapporten «Raskere E6 til byen» fra Telemarksforskning? Når det påstås så tydelig at “våre tall er de riktige”, forventes det at det foreligger en systematisk vurdering av alternative kilder, metodikk, forutsetninger og relevans – og at resultatet av denne vurderingen dokumenteres. Hvilken slik dokumentasjon finnes?

3.     Hvilke vurderinger er gjort av svakhetene ved å bruke standard SSB-prognoser for Levanger – særlig for sørdelen av kommunen – sett opp mot faktorer som ny E6, kortere pendlertid til Trondheim, og politiske vedtak om boligutbygging, næringsutvikling og ny skole i Åsen? SSBs tall fanger, etter hva jeg kjenner til, ikke opp slike lokale og fremtidige tiltak.

4.     Hvorfor er ikke rapporten fra Telemarksforskning – som er bestilt og finansiert av Levanger kommune, og utarbeidet av et av Norges fremste fagmiljø på demografi og bostedsattraktivitet – brukt som hovedgrunnlag i vurderingen av framtidig elevtallsutvikling i Levanger generelt og Åsen spesielt?

Jeg vil understreke at jeg ikke «tolker» rapporten fra Telemarksforskning, slik det antydes i artikkelen. Tvert imot har jeg vist til de scenarioene som rapporten presenterer, og hvordan disse er direkte koblet til graden av kommunal tilrettelegging. Når mange av disse tiltakene nå er på plass i Åsen, fremstår det som naturlig å bruke rapportens høyere vekstscenario som utgangspunkt for vurderinger.

Dersom Kommunedirektøren likevel mener at disse scenarioene er for optimistiske, forventes det at dette ikke bare avvises med henvisning til SSB-tall, men underbygges med begrunnet og dokumentert faglig vurdering.

Jeg understreker at jeg etterspør det tallgrunnlaget og de vurderingene som var gjort og som lå til grunn for uttalelsen; «våre tall er riktige, og derfor ligger de i saksframlegget».

Svar:

Det er tatt utgangspunkt i de barna som er født per nå i de ulike årskullene tom skoleåret 30/31, og deretter SSB sine framskrivinger for Levanger kommune.

Det er brukt tid på å analysere rapporten fra Telemarksforskning. Konklusjonen er en økt befolkningsvekst på 135 innbyggere mellom 2026 og 2040. Dette er lagt inn som premiss, og en tilleggsøkning til SSB sine tall. Dersom høyere anslag enn 135 skal være gjeldende så forutsettes det noen tilleggsforhold. Disse tilleggsforholdene er svært usikre, og selv om noe er gjort for å legge til rette for de (Næringsareal nord for Åsen og regulering til boligformål), så er flere av de ikke realisert. Særlig gjelder det boligbyggingstakten i de omkringliggende kommunene. For 2024 var boligbyggingstakten slik for relevante kommuner angitt i nybygde boliger per 100 innbygger:

• Levanger – 0,57
• Stjørdal – 1,36
• Malvik – 0,53
• Trondheim – 0,84
   

I sum fremstår det derfor som altfor usikkert å legge vesentlig betydning på faktorene for tilleggsøkning som rapporten forutsetter. Den saken som nå ligger til politisk behandling, handler om dimensjonering. Når det kommer til at man faktisk skal bygge ny skole, er det, bl.a. på bakgrunn av rapporten til Telemarksforskning, relevant å vurdere å legge inn et premiss om at det bygges med mulighet for å bygge et byggetrinn 2 senere, dersom de mest optimistiske anslagene til Telemarksforskning slår inn.

Rapporten til Telemarksforskning er lagt til grunn, på lik linje med SSB sine tall, og har vært en god korrigering av sistnevntes generelle analyser.

Spørsmål:
Norges Bank kom med gode nyheter om rentekutt i går. Spørsmål: Sett i forhold til budsjettert rentenivå for 2025; hvordan vil et rentekutt på 0,25 prosentpoeng slå ut for Levanger kommune? Hva vil det utgjøre i kroner og øre?

Svar:
Prognose for 2025 og 2026 slik prisene er nå i etterkant av Norges Banks rentemøte:

For 2025 viser altså prognosen at brutto renteutgifter blir ca. 2,4 mill. kroner lavere enn tidligere antatt. Samtidig som brutto renteutgifter synker, vil også renteinntektene bli redusert slik at nettoeffekten blir noe lavere enn 2,4 mill. kroner.

Spørsmål 1

Med bakgrunn i at oversikten over kommuner i Norge som har laget eller er i ferd med å lage en kommunedelplan for naturmangfold viser at Levanger kommune per juli 2025 ikke har en slik plan, vil jeg gjerne høre om kommunen har konkrete planer om å utarbeide og legge fram en kommunedelplan for naturmangfold til politisk behandling. Hvis ja, når er det planlagt at dette skal skje? Siden en slik plan vil bidra til at Levanger kommune bedre kan sikre biologisk mangfold, unngå konflikter ved arealdisponering og oppfylle nasjonale miljømål, vil det være av betydning for både politikere, forvaltning og innbyggere å få på plass en slik plan.

Svar:

Kommunen har konkrete planer om å starte arbeidet med en kommunedelplan for naturmangfold tidlig i 2026. Årsaken til at dette arbeidet ikke er igangsatt tidligere, er begrensede interne planressurser, som gjør det utfordrende å gjennomføre flere overordnede planprosesser samtidig. Når vi nå avslutter arbeidet med Frolfjellplanen, frigjøres ressurser med naturfaglig kompetanse som kan settes inn i arbeidet med kommunedelplanen.

Kommuner kan søke støtte til utarbeidelse av kommunedelplan for naturmangfold gjennom tilskuddsordningen Natursats. For å sikre en best mulig plan med god lokal forankring, ønsker vi imidlertid å bruke egne fagressurser i størst mulig grad, fremfor å basere oss på innkjøpte konsulenttjenester.

Spørsmål 2

Miljødirektoratet planlegger å ferdigstille et nettbasert verktøy og veileder for kommunale naturregnskap innen utgangen av 2026. Dette verktøyet er ment å hjelpe kommunene med å få bedre oversikt over naturarealer, tilstand i naturen m.m. - og på den måten styrke kommunenes kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging og miljøforvaltning.

Jeg vil gjerne få spørre om kommunen har konkrete planer for å ta i bruk dette naturregnskapsverktøyet? Hvordan ser dere for dere at dette verktøyet kan integreres i kommunens planprosesser, og hvilke forventninger har kommunen til hvilken nytte det kan gi i arbeidet med å ivareta naturmangfold og miljøhensyn?

Det vil også være interessant å få høre hvilke planer kommunen har for ressurser, kompetanse og politisk oppfølging knyttet til implementering av dette verktøyet, slik at det kan tas i bruk på best mulig måte.

Svar:

Vi er positive til å ta i bruk verktøy som kan gi oss bedre kunnskapsgrunnlag. Kommunen har imidlertid allerede et svært godt internt GIS-system, med tilgang til både nasjonale og lokale data om natur og friluftsliv. I tillegg rapporterer vi årlig om endringer i arealbruk, noe som gir oss god oversikt over utviklingen over tid.

På denne bakgrunn har vi begrensede forventninger til at et nasjonalt, overordnet regnskapssystem vil gi oss vesentlig merverdi eller gjøre det enklere å fatte beslutninger i komplekse arealplansaker. Uansett vil det i utbyggingssaker stilles krav om detaljert kartlegging av naturverdier i tråd med Miljødirektoratets retningslinjer, dersom prosjektet berører natur.

Kommunen har i dag flere ansatte med mastergrad og variert kompetanse innen miljøfeltet. Disse utgjør vår viktigste ressurs for å sikre gode og kunnskapsbaserte beslutninger i saker som berører natur og miljø.

Spørsmål 3

På bakgrunn av at det er kommunens ansvar å gjøre en vurdering av om kravene til konsekvensutredning er oppfylt, vil jeg be om at kommunedirektøren redegjør for forskjellene i de faglige konklusjonene gitt i Kjønstadmarka 4-saken i saksframlegget til Plan- og Utviklingsutvalget i møte 03.09.25; jeg viser da til høringsuttalelsen fra Interessegruppa for bevaring av skogen i Kjønstadmarka utformet av Dæhlin Sand Advokatfirma (DSA) og konklusjonen kommunedirektøren har kommet fram til.

Svar:

Vurdering av om tiltaket omfattes av KU-forskriften vedlegg II punkt 10 bokstav b

Det er enighet om at det ikke foreligger helt klare føringer for hvilke planer som omfattes av denne bestemmelsen. EU-kommisjonens veiledning tolkes ulikt i forskjellige land og rettskilder, noe som gir rom for juridisk skjønn.

I brevet fra advokaten til interessegruppen fremheves det at ordlyden i bestemmelsen skal tolkes vidt, før det kort konstateres at kilder tilsier at reguleringsplanen omfattes av alternativet.

Kommunens vurderingsnotat legger derimot vekt på at bestemmelsen primært er ment å omfatte planer for større urbane utbygginger, der formålet er transformasjon av by- og tettstedsområder. Etter kommunens vurdering er det vanskelig å konstatere at reguleringsplanen for Kjønstadmarka trinn 4 utgjør et større urbant transformasjons- eller byutviklingsprosjekt.

Videre har kommunen lagt vekt på historikk og føringer i eldre veiledere knyttet til bestemmelsen. Selv om ordlyden i veilederne har endret seg over tid, har forskriftsendringene i liten grad hatt som formål å endre realiteten. Eldre veiledere anses derfor fortsatt som relevante tolkningsbidrag.

Vurdering av «vesentlige virkninger for miljø eller samfunn» etter KU-forskriften §§ 8 og 10

Advokaten til interessegruppen synes ikke å ta hensyn til om de kartlagte frilufts- og naturverdiene ligger innenfor området som sikres med hensynssone for bevaring av naturmiljø, eller innenfor området avsatt til boligbebyggelse. Kommunens vurdering er at de fleste observasjonene av truede arter, alle viktige naturtyper og det mest sentrale friluftsområdet ligger innenfor det området som i planforslaget sikres som naturområde.

På denne bakgrunn mener kommunen at belastningen på truede arter, naturtyper og friluftsområdet ikke får et «vesentlig» omfang. Forskriftens vilkår om «vesentlige» virkninger innebærer at påvirkningen må ha et visst omfang og betydning. Hva som anses som «vesentlig» beror i stor grad på planfaglig skjønn.

Når et advokatfirma uttaler seg på vegne av en interessegruppe med en klar agenda, er det ikke urimelig å anta at deres skjønnsvurderinger kan være preget av dette.

Spørsmål:

Hvilke konkrete utbedringer er det som nå planlegges ved Åsen barne- og 
ungdomsskole, hvorfor, og hvilke kostnader har disse? 

Svar:

Følgende tiltak ble foreslått etter befaring på Åsen barne- og ungdomsskole. Det er ikke fattet beslutning om hvilke tiltak som skal iverksettes enda. For noen av tiltakene hentes det inn pristilbud i disse dager. De tiltakene som blir valgt ut, gjennomføres innenfor vedtatt budsjett.

Utvendig:

Montere sikring ved på- og avstigningsted for skoleelever, slik at elever ikke står i veibanen. Likt med det som er på havna for elevene på LUSK, og det bør ha en lengde som tilsvarer 2 store busser og to mini busser.  

Dette er et trafikksikkerhetstiltak.

Innvendig:

Skolekjøkken:

Bytte 6 stk vinduer på skolekjøkkenet, samt 2 stk vinduer på tilstøtende vaskerom.

Bytte 4 stk skuffeseksjoner i kjøkkenbenkene.

Oppmaling av vegger.’

Vinduene på kjøkkenet er så utette at maur kommer inn og kravler rundt på bord og kjøkkenbenker. Skuffene i kjøkkenbenk henger ikke sammen lenger. Maling av vegger for å gi et lysere og triveligere miljø.

Klasserom/gangareal:

Tidligere elever har fått lov til å male forskjellige ting på vegger i noen klasserom og ganger. Nye elver synes dette ikke er fint og ønsker dette malt over. Vår tilnærming til dette er at det er kun de partiene av veggene som er berørt som blir malt opp, ikke hele klasserom.

Gymsal:

Bytte ut gamle lysstoffarmaturer i tak med ledlamper.

Montere varmepanel for oppvarming.

Montere bevegelsestyring på ventilasjon, slik at ventilasjonen går kun når salen er i bruk.

Demontere alt av gammelt gymutstyr. Vår driftstekniker utfører dette.

I gymsalen er det gamle armaturer med lysstoffrør som ikke er i handel lenger. Ombygging av ventilasjonsanlegg gjøres slik at det går kun når salen er i bruk. Varmebatteri kuttes ut og det etableres varmepaneler som gir en rask oppvaring av lufta i rommet. Energisparende tiltak.

Spørsmål:

Kan ordføreren bekrefte at utredningen av skolestrukturen vil bli lagt fram for 
kommunestyret før desember, og samtidig redegjøre for status for utredningen per nå?

Svar:

Kommunestyret vedtok at utredningen om skolestruktur skal legges fram til politisk behandling “snarest mulig”. På bakgrunn av dette vedtaket vurderer kommunedirektøren det som hensiktsmessig å få spesifisert utredningsoppdraget gjennom et mandat som skal forankres politisk.

Utredningen av skolestruktur er planlagt lagt frem før sommeren 2026. Kommunedirektøren vil legge frem en sak der et konkretisert mandat for utredninga blir behandlet i driftsutvalget 15. oktober og i formannskapet 29. oktober 2025. Etter at mandatet er klart, vil arbeidet med selve utredninga startes opp.

Spørsmål: 

Kan ordføreren klargjøre om de planlagte utbedringene ved Åsen barne- og ungdomsskole på noen måte vil kunne medføre forsinkelser i planlegging, prosjektering eller byggestart for ny skole, dersom kommunestyret i den kommende langtidsplanen fortsatt prioriterer Åsen barne- og ungdomsskole som neste store investering?

Svar:

De avbøtende tiltakene er mindre tiltak som ikke vil påvirke planlegging, prosjektering eller byggestart for ny skole. 

Spørsmål:
Levanger Kommune sitt effektiviserings- og gevinstrealiseringsprogram Gevinst 24/7 ble vedtatt og startet opp på nyåret i 2024.

• Hvilke effektiviseringstiltak er så langt gjennomført med gevinst?
• Hva er effekten i kroner på årsbasis fram i tid?
• Ranger gjerne med størst økonomisk gevinst først.

Svar:
Pr. i dag har vi i vår rapportering gruppert/rangert tiltakene som etterspurt her. Dette vil vi imidlertid ta med oss inn som et forbedringsforslag til senere rapportering til politisk ledelse.

Vi har så langt rapportert på antall gjennomførte effektiviseringstiltak gjennom delårsrapporteringer. Innsparingstiltakene finnes du her:

• Politikk, administrasjon og fellesområder
• Oppvekst og utdanning
• Helse og velferd
• Samfunnsutvikling

Skroll ned til Status økonomiplantiltak og klikk på «Innsparingstiltak»:

Her finner du samlet oversikt over status i oppfølging av innsparingstiltak pr. kommunalområde.

Svar på spørsmål fremmet av Håvard Lutdal (H) i kommunestyremøte 24.09.25 (PDF, 184 kB)

Spørsmål:

Tilstandsrapport for barnevernet i Levanger skal behandles i kommunestyret onsdag 22. oktober.

I den forbindelsen og som en del av budsjettprosessen, har jeg følgende undring:

KS har analysert og sammenlignet Kostra-tall for alle landets kommuner. Sjå vedlagte figur som er presentert av KS.

Hva er årsaken til at Levanger bruker ca 60% mer ressurser til barnevern sammenlignet med alle landets kommuner?

Svar:

• Utgifter knyttet EM-boligen regnes med i regnskapstallene og bidrar til å løfte utgiftene pr. innbygger. I 2024 ble det brukt 11,2 mill. kroner på Bergvingården (finansiert av EM-tilskudd) – dette tilsvarer ca. kr. 2500,- kroner pr. innbygger i alderen 0-17 år. Ifølge KOSTRA 2024 brukte vi kr.19.915,- pr. innbygger 0-17 år. Justert for EM ligger vi på. ca. kr. 17.500,- pr. innbygger. Fortsatt høyere enn Kostragruppe 9 og flere av de vi sammenligner oss med
• Andelen barn med barneverntiltak innbyggere 0-17 år er 2,9 % for Levanger i 2024. Dette er høyere enn Trøndelag (2,9 %) og landet (2,1 %). Når det gjelder netto driftsutgifter per barn i barnevernet er tallet kr 198 980,- for Levanger, noe som er lavere enn Trøndelag (kr 228 765,-) og landet (kr 234 463,-)
• Ovennevnte betyr at andelen (antallet) barn med barneverntiltak i Levanger kan være en av faktorene som gjør at Levanger kommune bruker mer ressurser til barnevern sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dette er imidlertid noe vi må undersøke mer. Når det gjelder sammenligning mellom kommuner, er det nødvendig å vite hva som er ført på de ulike funksjoner i KOSTRA (Jf. kulepunkt 1). Videre vil det også kunne være hensiktsmessig å sammenligne barneverntiltak gjennom året, i tillegg til tall som viser hele året samlet

Spørsmål:

Hvordan er det mulig å drive barnevernet med et ressursforbruk på samme nivå som snittet av landets kommuner?

Svar:

Barnevernet og øvrige tjenester i kommunen knyttet til barn, unge og familier jobber kontinuerlig for å fremme trivsel, læring og god psykisk helse. Plan for det forebyggende arbeidet i kommunen har til hovedhensikt å være et grunnlag for arbeidet med å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker. Denne planen skal revideres/rulleres i 2025/2026. Nedenfor er det listet opp tiltak som kan være forebyggende, og dermed gi både menneskelige og økonomiske gevinster.

• Forebyggende tiltak før barnevern - eks. familieveileder i helsestasjonen, familieteam og etablering av tilsvarende team for eldre barn (rus og psykiatri)
• Familieråd utenfor barnevern 
• Utvidet tiltaksvifte med tunge forebyggende barnevernstiltak - eks. familie- og nettverkstiltaket
• Fortsatt fokus på familieråd i alle faser av barnevernssaker
• Systematisk jobbing med barn og familier fra første dag etter behov for flytting
• Samarbeid om omfattende barnevernstiltak på tvers av tjenester i læringsnettverket  
• Tilstrekkelige ressurser til å behandle bekymringsmeldinger og iverksette vedtatte tiltak uten unødig opphold. 

Det kan være tiltak på ulike nivå i kommuneorganisasjonen og hele kommunen som kan forebygge at familier får utfordringer som gjør at det er nødvendig med bistand fra barnevernet. Inkludering i fritidsaktiviteter for familier og arbeidsliv/aktivitet for foreldre er eksempler på faktorer som kan påvirke familiers psykiske helse og økonomi – noe som igjen kan øke risikoen for utfordringer eller virke forebyggende.

I Driftsutvalmøte 15.10.25 stilte eg spørsmål om avtalen rundt Løvåstomta. Fagsjef Svein Johan Kolstad hadde forståeleg nok ikkje oversikt over dette på ståande fot.
Etter det eg har fått fortalt er det Bane NOR som er eigar av tomta, og kommunen leiger av Bane NOR.

Spørsmål:
Når vart avtalen med Bane NOR om leige inngått? 

Svar:
-    Avtalen vart inngått i 2003 med verking frå 1.6.2003.

Spørsmål:
Kor lenge varer avtalen?

Svar:
-    Avtalen varer inntil festeforholdet blir sagt opp av ein av partane, med seks månaders varsel.

Spørsmål:
Kor mykje betaler kommunen årleg i leie? Har det vore endringar i årleg beløp? I tilfelle kor mykje?

Svar:
-    Festeavgifta var 60.000 kr pr. år og blir regulert i tråd med tomtefestelova.

Spørsmål:
Kva inngår i avtalen med tanke på vedlikehald? Om det er kommunen som står for vedlikehaldet, kva sånn ca. kostar dette kommunen årleg?

Svar:
-    Levanger kommune er ansvarleg for vedlikehaldet. Driftskostnader føres ikkje spesifikt for kvart enkelt areal i kommunen. Anslagsvis er driftskostnader 60.000 kroner pr år. 
-    Det går for mye tid å lete i tidlegare års rekneskap for å finne om det er gjort vedlikehald ut over årleg drift. Teknisk kan si at det er gjort lite. Det så Teknisk da de planerte ut tomta før asfaltlegging i år. Mye var gjengrodd og det var dårlig underlag. Ved flom er det trolig reparert med grus/lapping i etterpå.

Spørsmål:

I Driftsutvalmøte 15.10.25 fekk representantane ei god orientering av systemansvarleg Karl Martin Haugen om brukerundersøkinga i samband med Helseplattformen. Undersøkinga viser at det fortsett er ein del plunder og heft med journalsystemet, men det blir arbeidd kontinuerleg, ifølgje Haugen, med forbetringar.  

EU-kommisjonen arbeider for fullt med å realisera visjonen om ein europeisk helseunion, EU4Health(European Health Data Space, forkorta EHDS). Dette er det fjerde helseprogrammet som skal implementerast med felles standardar og utveksling av informasjon EU/EØS land imellom. Visjonen vart lansert etter koronautbrotet i 2020, da ein såg at Europa ikkje var godt nok forberedt på ei slik krise, og helsesystemet og beredskapen hadde behov for å bli styrka.  

Noreg deltek på lik linje der målet er å vere integrert i eit styrka digitalt helsesystem i EU/EØS, og bidra til å dele og tileigne seg kunnskap. Her i landet er det Helsedirektoratet som har oppdraget med operalisering av norsk deltaking.  Frå mars 2027 er det oppstart, og frå 2029 blir programmet gjeldande, og alle pasientjournalar skal ha teke i bruk desse nye standardane.  

Helseplattformen viser seg som eit til tider lukka system, der det er vanskar med digitalt samarbeid med andre system.

Korleis er Levanger kommune som deleigar av Helseplattformen konkret involvert  

i arbeidet med å få Helseplattformen integrert i EU4Health?  

Eg reknar med at arbeidet er i gang, tre år er ikkje lang tid.

Korleis er framdrifta i dette arbeidet?

Vil implementering føre til ekstra kostnader for eigarane, som ikkje er teke med i avtalen da Helseplattformen vart innført? EU4Health var allereie da allment kjent. 

Svar:

Besvarelsen bygger på informasjon som er innhentet gjennom dialog mellom Levanger kommune og Helseplattformen AS.

Helsedataforordningen (European Health Data Space Regulation – EHDS) representerer en av de største reformene innen europeisk helsepolitikk. Formålet med regelverket er å legge til rette for sikker deling av helsedata mellom aktører både i Norge og på tvers av landegrensene i Europa, for å forbedre pasientbehandling, fremme forskning og støtte utviklingen av helsepolitikk.

Helseplattformen og systemleverandøren Epic deltar aktivt i det europeiske arbeidet for å muliggjøre slik datadeling. Dette skjer blant annet gjennom pilotprosjekter for utveksling av helsedata, i samarbeid med Helsedirektoratet og Norsk Helsenett (NHN).
Helseplattformen bygger på en internasjonal, strukturert og standardisert løsning, som gjør systemet godt forberedt for samhandling og datadeling i tråd med kravene i Helsedataforordningen.

Aktørene som benytter Helseplattformen – inkludert Levanger kommune – er dermed godt ivaretatt i det pågående EHDS-arbeidet. Epic, som har et stort antall kunder i Europa, samarbeider også med EU i dette arbeidet.

Videre samarbeider Helseplattformen tett med nasjonale helsemyndigheter og Helse Midt-Norge for å bidra med kunnskap, erfaring og utprøving knyttet til digital samhandling og helsedata.

Slik saken står i dag, er arbeidet med Helsedataforordningen (EHDS) dekket av tjenesteavtalen kommunen har inngått med Helseplattformen AS og inngår i den ordinære tjenesteprisen.