Spesialpedagogisk hjelp og andre tilretteleggingsbehov

Noen barn vil ha behov for støtte som går ut over barnehagens allmennpedagogiske tilbud. Dette kan være behov for spesialpedagogisk hjelp, tegnspråklig opplæring, tilrettelegging av barnehagetilbudet på grunn av nedsatt funksjonsevne eller behov for styrkning.

Sist endret 05.04.2024 10:32

Spesialpedagogisk hjelp

Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp hvis de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage, eller ikke. Formålet er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter.

Det er kommunen som har ansvar for å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp. Du som forelder kan kreve at kommunen undersøker om ditt barn har behov for dette. Du kan ta kontakt med Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) i kommunen for mer hjelp og informasjon.
PPT er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne. PPT skal hjelpe, bistå og veilede barnehagene slik at alle barn med behov for særskilt hjelp og støtte får ta del i gode utviklings- og opplæringsprosesser. PPT skal også sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering i de tilfelle loven krever det.

Barn med nedsatt funksjonsevne

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud (jf. Barnehageloven § 37). Det er foreldre, i samarbeid med barnehagen, som søker om individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet til barnet.
I tilfeller der tilretteleggingen ikke kan gjøres innenfor barnehagens ordinære rammer, er det barnehagen som melder fra til kommunen hvilket hjelpebehov de trenger støtte til.

Barn som trenger tidlig hjelp og støtte
Barnehagen kan søke om styrkning for enkeltbarn. Formålet med styrkning er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Styrkning skal gis til barnet i gruppe.

Søknad om styrkning i barnehagen

Melding om behov for individuelt tilrettelagt barnehagetilbud

Definisjon og rettigheter ved nedsatt funksjonsevne

Nedsatt funksjonsevne er definert som “tap av, skade på eller avvik i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner” (NOU 2011:22)

Det fremkommer av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at begrepet omfatter fysiske, psykiske og kognitive funksjoner.

Noen eksempler på hva som vil omfattes er nedsatt syn eller hørsel, nedsatt bevegelsesfunksjon, hjertesykdommer, lungesykdommer og diagnoser innenfor autismespekteret. Nedsatt kognitiv funksjonsevne, som innebærer redusert evne til mentale prosesser som språk, hukommelse, informasjonsbearbeidelse, problemløsning og ervervelse av kunnskap og erfaringer, er også omfattet (Ot.prp.44(2007-2008) s 91)

Om barnet har nedsatt funksjonsevne må vurderes konkret i hvert tilfelle, og barnets funksjonsevne må sees opp mot den enkelte situasjon barnet befinner seg i. Tilretteleggingsbehovet må være av en viss varighet og styrke for at det skal kunne begrunne et krav om individuell tilrettelegging.

Forskrift om Rammeplan for barnehage sier følgende om tilrettelegging for barn som trenger ekstra støtte i det allmennpedagogiske tilbudet:

“Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling.”

Det vil være behov som går utover Rammeplanens forskrift som eventuelt vil utløse tilrettelegging etter § 37.

Kommunens tilretteleggingsplikt gjelder tiltak som er nødvendige for at barn med nedsatt funksjonsevne skal kunne nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet og sikre barnet et likeverdig barnehagetilbud.

Eksempler på tilrettelegging kan være at kommunen sørger for at barnehagen har det nødvendige utstyret, støtte til bygningsmessige endringer, støtte til ekstra bemanning eller andre tiltak.

I tilfeller der tilretteleggingen vil innebære en uforholdsmessig byrde for kommunen, kan barn få tilbud i en annen barnehage som er bedre tilrettelagt.

Søknadsprosessen

Kommunen kan ikke innhente taushetsbelagte opplysninger om barnet, uten at foreldrene samtykker i dette. Kommunen kan heller ikke dele opplysninger om barnet med andre instanser.

Barnets foreldre skal alltid få mulighet til å uttale seg i saker om tilrettelegging.

Hva skjer videre etter søknad?

Kommunen har ansvar for å fatte enkeltvedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet. Vedtaket skal inneholde tidsrom for tilretteleggingen, hva som ligger til grunn for tilretteleggingen og hvordan tilretteleggingen skal skje.

Avgjørelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og foreldrene har etter forvaltningsloven klagerett på enkeltvedtaket. Det er barnehagen som har ansvar for at tilretteleggingen gis i tråd med enkeltvedtaket.

Vedtak om tilrettelegging har ikke krav til timeomfang, det er oppfyllelse av tiltak som er viktig. Tilrettelegging utføres ikke nødvendigvis av en bestemt person, men barnehagen kan bli styrket med ekstra ressurser for å ivareta tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne.