Spørsmål og svar fra/til folkevalgte

Jeg har, -som de fleste av oss i Levanger, i lengre tid og i flere år registrert mangel på store nok og gode nok kulturarenaer. Som kan romme både tilstrekkelig antall utøvere OG publikummere. Slik at vi unngår at arrangement, konferanser og konserter m.m må holdes på f.eks Verdal eller Stjørdal, slik det er nå.
Jeg har prata med mange og ulike aktører. Som bekrefter behovet. Jeg registrerer samtidig at gamle pådrivere for nye og bedre kulturarenaer, som f.eks Kai Lennart Johansen, - dessverre har resignert? Det er i alle fall helt stille.
Dialogen med utøverne har hatt fokus på hva vi kan få til nuh? Med de ressurser og lokaliteter vi faktisk har i kommunen?
Fredag kl 17 markeres «nye» Vaskeriet med offisiell åpning. Og jeg har snakka med Håvard Sørli om hvilke muligheter Vaskeriet har? Han bekrefter følgende:
Vaskeriet har to store saler. Som kan ta imot henholdsvis 230 og 600 publikummere. Og god akustikk. De kan f.eks huse konserter som Frol symfoniorkester med gjester: F.eks lokalt gjesteband, dansere og utøvere fra kulturskolen, Inderøya vg. skole m.fl. Disse er til sammen mange og er derfor plasskrevende, -og finner dessverre ikke tilstrekkelig arena i kommunen. Likens har vi f.eks Levanger barneby-teater. Med sitt voksende ensemble og likedan publikum: Festiviteten er vel og bra og er Levangers flotte og ærverdige stor-stue. Men har dessverre for liten kapasitet og fasiliteter til både utøver og publikum for begge disse representative aktørene.
Min forespørsel her i kommunestyret i dag er derfor:
-
Hvilke muligheter har vi i kommunen til en slik utnyttelse av vaskeriet som kulturarena for aktuelle utøvere og konferanser osv?
-
Eksisterer det i dag ett formelt samarbeid mellom eier Levanger kommune og brukerne av vaskeriet i fbm nettopp denne typen bruk og aktiviteter? Med mål om å utnytte potensialet som her forsøkes belyst? -Og i så fall: Hva og hvordan?
-
Hvilke muligheter har vi politikere, dere i administrasjonen og brukere av Vaskeriet (ved f eks Håvard Sørli) I LAG til å formalisere ett samarbeid? Et samarbeid som gir kultur-aktører og konferansedrivere ett godt og rimelig samt publikumvennlig tilbud for alle?
-
Kan dette være en aktuell sak som settes på dagsorden i kommunestyret eller driftsutvalget? Og som da kan føre til nettopp mere og bedre bruke av vaskeriets potensiale? Som da igjen kan føre til at aktører får løfta opp, formalisert og tilbudt en kulturarena til bruk for formålet?

SVAR

Den bruken vi ser i Vaskeriet i dag er en del av transformasjonen av havna fra industri til boligområde. Filmfabrikken har hatt behov for å vokse innen kulturbaserte næringer. Det har de fått lov til å gjøre på lavbudsjett i Vaskeriet. Målet er at den økte aktiviteten skal gi grunnlag for nyinvesteringer i økt kapasitet i Filmfabrikken på Røstad.

I lokalene har kulturbasert næring prioritet. Det skjer en spennende utvikling av visuell teknologi der målgruppene er langt større i andre felt enn underholdningsindustrien. På Tindvedkonferansen førstkommende fredag er det et av temaene som blir berørt. Derfor er rene kulturarrangement som konserter osv er et underordnet mål for bygget slik strategien for Filmfabrikken er i dag.

Det er Tindved gjennom deres oppdrag fra kommunen om å administrere og utvikle Filmfabrikken som har ansvaret for utleie av lokalene.

Aktiviteten i Vaskeriet er som tidligere nevnt av midlertidig art. Bygget ligger i hotelltomta. Videre framkommer det fra områdereguleringen (vedtatt 2019) at innfartsvegen til ytre havn delvis er plassert innenfor Vaskeriets areal. Videre drift og utvikling av Vaskeriet vil dermed være avhengig av hva som skjer i den videre prosessen knyttet til en eventuell hotelletablering. 

Inntil dette er avklart vil henvendelser vedrørende eventuell utleie av Vaskeribygget rettes mot Tindved/Filmfabrikken.

Levanger kommune har nylig vedtatt utbygd et stort industriområde mellom Skogn, og Ronglan. I tillegg er vi lokasjon for en av Norges største enkelforbrukere av elektrisk energi i Norske Skog Skogn. Alt dette mens strømprisen til forbrukere i hele Norge øker, og alle store industribedrifter i nærområdet varsler investeringsstopp på en varslet, mulig, kraftkrise.

Det er også en overhengende fare for vindkraftutbygging i vår umiddelbare nærhet både i Meråker, Verdal og Steinkjer, noe som vil gjøre uopprettelig skade på den trønderske naturen og ødelegge den for alle fremtidige generasjoner.

På bakgrunn av Norske Skog sin kraftlinje, nærhet til sjøen, og det allerede planerte, og klargjorte industriområdet, ønsker vi INP Levanger, at Levanger Kommune, og Fiborgtangen Vekst, utreder muligheten for å plassere et småskala atom/kjernekraftverk på PM4-tomta på Fiborgtangen.

Hvilke tiltak har Levanger Kommune tenkt å gjøre for å sikre tilstrekkelig elektrisk energi til både nytt, og eksisterende industriområde? Dette uten å ofre den vakre naturen som fins i vårt nærområde til vindkraftlobbyen?

SVAR:

I dag har vi et kraftoverskudd i Midt-Norge. Tensios prognose er at overskuddet er borte allerede om fire år, eller senest i 2030. Årsaken til dette er flerdelt; det grønne industriløftet vi skal gjennom, konvertering av fossil energi til fornybar samt elektrifisering av sokkelen vil bruke opp overskuddet. Den samme situasjonen stod Midt-Norge overfor før 2010. Da var svaret en storstilt utbygging av vindkraft sammen med Sverige gjennom den grønne sertifikatordningen. På den måten fikk vi på nytt et kraftoverskudd som vi tærer på i dag. Situasjonen i Midt-Norge i dag er spesiell, der halvparten av energiproduksjonen kommer fra vindkraft, som ikke kan reguleres på samme måte som den stabile vannkrafta. Derfor er vi avhengig av kraftige overføringslinjer inn og ut av regionen for å unngå veldig svingende priser på elkraft avhengig av om det blåser eller ikke.

Det er flere måter å beholde kraftoverskudd på. Det ene er å ikke elektrifisere sokkelen. Det alene tar ti prosent av norsk fornybar strømproduksjon, har Norwea beregnet. Det vil bety at vi ikke når klimamålene som vi har forpliktet oss til internasjonalt. Vi kan vinne noe ved ytterligere satsing på ENØK-tiltak o.l. Samtidig må vi få opp kraftproduksjonen for å klare det grønne skiftet. Her ser det pr i dag ut som vindkraft er den raskeste veien til økt produksjon fordi teknologien er ferdig utviklet. Det er også et potensiale i å oppgradere eksisterende vannkraftverk. Det samlede norske vannkraftpotensialet ble i 2016 beregnet til 212 TWh pr år. Av det er cirka 62 % utbygd (kilde NVE). Ytterligere utbygging er konfliktfylt på lik linje som vindkraft. Både vind- og vannkraftutbygginger kan ta mange år å få gjennomført. Derfor finnes det ingen rask løsning hvis man ikke skal ta natur.

Solkraft er et annet område. Erfaringene fra Midt-Norge så langt er at disse knapt produserer strøm på vinterstid da behovet er størst. De vil heller ikke kunne fungere som balansekraft på lik linje med vannkrafta. 

Når det gjelder små modulære atomkraftverk er ikke slike tilgjengelig kommersielt. I følge det internasjonale atomenergibyrået IAEA er noen under bygging, men ingen har ennå satt dem i kommersiell drift. Derfor er det usikkert om de kan levere kraft til konkurransedyktige priser. Ordførerne på Innherred har kommet til at NTE bør følge med hva som skjer på denne typen atomkraftverk for å kunne gi et godt beslutningsgrunnlag når man har mer kunnskap om slike kraftverk i drift. Administrasjonen har vært i kontakt med Norske Skog om denne delen av spørsmålet. Tilbakemeldingen er at de ikke ser det som sin oppgave å utrede foreslåtte tiltak fremmet av et politisk parti.

Denne situasjonen gjør det selvsagt vanskelig for den kraftkrevende industrien i Midt-Norge som skal gjennomføre det grønne skiftet og utvikle nye landbaserte arbeidsplasser. Derfor er kraftsituasjonen noe som følges nøye både i administrativ og politisk ledelse i kommunen. Vi er stadig i dialog med Norske Skog om hvordan man kan gi industrien mer kraft. Atomkraftverk har ikke vært en del av den diskusjonen. I forbindelse med den kommende revideringen av kommunens arealplan vil det bli foreslått å utrede arealer for energiproduksjon. Mer energiproduksjon er noe mange ønsker, bare så lenge det ikke skjer i nærheten av der de selv bor. Det er det store paradokset i framtidas energidiskusjon.

Spørsmål fra Lutdal og svar fra kommunedirektøren (PDF, 145 kB)

Hvordan ser regnskapet for "Overliggere" på sykehuset for Levanger kommune pr. dato. Klarer vi å håndtere dette uten for store utgifter?

Svar:
Kommunen har ikke fått bekreftede tall fra Helse Nord Trøndelag for desember 2023 og januar 2024, men interne tall er slik:
Desember 2023     Antall liggedøgn ved HNT: 105            Pris: ca kr 580.000,-
01.01.24 - 17.01.24    Antall liggedøgn ved HNT: 107            Pris: ca kr 618.000,- (overslag)

Prisen pr liggedøgn for 2024 har vi ennå ikke fått, i overslaget er 5% økning ift 2023-tall brukt.

I tillegg kommer kjøp av 2 korttids institusjonsplasser ved Lukasstiftelsen Betania Sparbu.

Kostnader til betalingspliktige liggedøgn ved sykehuset og kjøp av korttids institusjonsplasser eksternt i hele 2023, fordelt slik:

Helse Nord Trøndelag:             6,9 mill kroner
Lukasstiftelsen Betania Sparbu:     1,1 mill kroner

I tillegg er det en periode kjøpt sykehjemsplass eksternt som ikke er brukt til utskrivningsklare pasienter, og derfor ikke er med i kostnadsberegningen. 
 

Det står at "tilfluktsrom rives, og erstattes ikke"
-er det planlagt bygging av annet tilfluktsrom i Åsen?

Drift av ny skole
-med tanke på oppvarming av skolebygget, er bygget planlagt i forhold til passivhus-standard?

Svar:
Tilfluktsrom:
-    Forutsetningen for kostnadskalkylen er at vi river dagens tilfluktsrom og ikke erstattet denne. Men vi må søke Sivilforsvaret om godkjenning for riving uten erstatning av tilfluktsrom, så det er ikke avklart pr. dato.  Dagens tilfluktsrom på Åsen skole er ikke ett offentlig åpent tilfluktsrom, men kun «privat» for skolen.

Drift av ny skole:
-    Vi forholder oss til plan og bygningsloven sine krav samt retningslinjer vedtatt i kommunen.  Vi har ikke kommet så langt i planleggingen av bygget, med tanke på energikilder og standard, at det er fastlagt. Teknisk har fokus på drifts- og vedlikeholdskostnader i alle byggeprosjekter.  Det vil bli sett på flere alternativer for energikilder/oppvarming. Bygget vil nok bli oppført i passivhus-standard eller bedre. Åsenhallen er jo også oppført i passivhus-standard.
 

Diverse påstander spres i sosiale media. Jeg er ukjent med hvordan det jobbes i kommunen og lurer litt på følgende:

1. Dobbeltkontroll mangler når en sykepleier /vernepleier endrer medisiner eller legger til i en medisinliste. I Helse Midt-Norge har jeg forstått at dette bare gjøres av lege, må i alle fall ha signering fra lege før man kan dele ut noe på sykehus. 
Svar: 
Når en sykepleier / vernepleier endrer eller legger til et medikament i medisinlisten gjennomføres en samstemming / legemiddelgjennomg og signeres.
Sykepleier / vernepleier 1 lager en oppgave til Sykepleier / vernepleier 2 som gjennomfører samstemming / legemiddelgjennomgang og signerer.
Lokal prosedyre er utarbeidet for å sikre oppgaven. Denne er i ferd med å implementeres i hele organisasjonen.
Sykepleier / vernepleier dekning i avdelinger utfordrer oss for å få utføre oppgaven innenfor kortest mulig tid.

2. HLR (Hjerte- og lungeredning) status endres automatisk til HLR+ etter innleggelse. 
Svar:
Ved overgang for pasient mellom ulike behandlingsnivå skal det utføres en ny vurdering av HLR status da pasientens tilstand kan ha endret forbedret/forverret seg. Ny vurdering må gjøres av ansvarlig behandler i samråd med pasienten, evt. pårørende.  
For å sikre at gammel vurdering av HLR status ikke blir stående etter en overgang mellom behandlingsnivå endres status automatisk til «Anta full HLR».
Ny status må settet og det er tre valg:
HLR minus: Ingen form for hjerte- og lungeredning er akseptabelt
Full HLR: all form for hjerte- og lungeredning er akseptabel
Tilpasset HLR: kun visse tiltak for hjerte- og lungeredning er akseptabel
Lokal prosedyre er laget for å ivareta hvordan dette skal gjøres.

3. Det kreves 70 klikk bare man er inne i en leilighet. (jeg trodde Rover var et enkelt system) 
Svar: 
Med Helseplattformen benytter mange ansatte Rover (app på mobiltelefon for å dokumentere i sanntid direkte i pasientjournalen).  Pasientjournalen er bygd opp som en strukturert journal, derfor klikker man nå på gjennomførte forhåndsdefinerte oppdrag, mot tidligere hvor det ble skrev mer i prosatekst i etterkant av hjemmebesøket, når man kom til personalrommet på pc.
Ved et gjennomsnittlig hjemmebesøk (dokumentering av flere gjøremål, medisin, flytskjema, notat, tidslogg og signering) vil det være ca. 30 klikk. Legemiddeladministrering hos pasienter med mange medikamenter er det som kreves flest klikk.
Det er gjennomført en test, over tre dager for alle hjemmebesøk ved en av våre store hjemmetjeneste avdelinger. Resultatet viser 12 til 38 klikk.

4. Stor tidstyv
Svar:
Det er mange aspekter i dette med tidstyv. 
Generelt er det å innføre et nytt system tidskrevende. Med innføringen av Helseplattformen endres arbeidsmåter/arbeidsflyter og måten man dokumenterer på i pasientjournal. Avlæring av hvordan man benyttet tidligere journalsystem er også krevende. Å gå over til strukturert journal er et eksempel på dette. Bakgrunnsinformasjonen som må være tilstede for å ha en god strukturert journal er omfattende, krever mye av ansatte for å legge inn riktig og nok data på pasientene, men dette vil igjen være med å gi en helt annen oversikt og muligheter for å ha god pasientdata for den enkelte pasient og samtidig en mer overordnet styringsdata for beslutninger som vi ikke har hatt mulighet for tidligere. 
Helseplattformen har tatt innover seg nye lovkrav i løsningen, noe som også kan oppleves som mer tidkrevende enn i tidligere system hvor dette ikke var i varetatt.
Det er også avdekket flere arbeidsflyter som er bygd uhensiktsmessig og oppleves som tidstyver.  Dette blir meldt inn som forbedringsforslag til Helseplattformen. Slike forslag prioriteres for å få endret løsningen til det bedre og vil være en kontinuerlig prosess.

Forespørsel i kommunestyret 13.12.23:
Ordfører. Jeg vil rette en forespørsel til ordføreren på vegne av sv, rødt og ap i forhold til forebygging og bearbeiding på lavterskelnivå når det gjelder mennesker som er rammet av eller kommer hit fra krig. Ta da Gaza som et eksempel, der det nå er en svært alvorlig situasjon.

En vet at tidlig innsats har god effekt. Gruppetilbud er økonomisk besparende og en kan hjelpe flere samtidig. Viktigheten med å komme sammen å prate, bearbeide og finne håp i vanskelige situasjoner kan ikke undervurderes, og kan på sikt være besparende i forhold til videre psykisk uhelse. En kan også se viktigheten av å møte andre med samme erfaringer, opplevelser og unngå ensomhet i vansker.

Endel kommuner eks Drammen, ha opprettet samtale-kafé for denne gruppen. Et slikt lavterskeltilbud kan kommunen samarbeide med frivilligheten feks saniteten eller rødekors til å drive det, mens kommunen stiller med psykiatrisk sykepleier og tolk i samtale.

Er dette eller lignende tiltak noe ordfører eller kommunen har sett på som alternativ for å ivareta og hjelpe de som er berørt av eller kommer fra svært belastende situasjoner som fleks Gaza.

Svar fra kommunedirektøren 18. desember 2023:
Levanger kommune tilbyr alle som bosettes i Levanger samtale med helsesykepleier. Gjennom denne samtalen får man vurdert om det er behov for psykisk helsehjelp umiddelbart etter bosetting. Traumer kan oppstå flere år etter at man har vært berørt direkte eller indirekte av krig og konflikt. Da er det fastlege og andre hjelpetjenester som skolehelsetjenesten og psykisk helsehjelp for voksne som kan bistå, evt. henvise til annen behandling.

Det beste forebyggende tiltaket for alle innbyggere er å ha struktur på hverdagen, noe å gå til, som skole og jobb og å ha familienettverk og venner rundt seg. I SLT-koordineringsgruppe har temaet barn som på ulike møter er berørt av krig og konflikt vært tema og da med fokus på hva skolene og skolehelsetjenesten tilbyr av samtaler. Innen psykisk helse er det både individuelle tilbud og ulike gruppetilbud/aktivitetstilbud hvor fagfolk med kompetanse innen psykisk helse deltar.

Kommunen kan i første omgang informere bedre til de av våre innbyggere som på ulike måter er rammet eller berørt av krig og konflikt i verden om hvilke tilbud vi har. Før man starter et eventuelt nytt tilbud, vil kommunen snakke med noen i målgruppen for å få innblikk i utfordringene og behovet. Dette kan være både mennesker som er ganske nye her og går på Levanger voksenopplæring og mennesker som har bodd her lenge, men som på ulikt vis er nært berørt av pågående kriger og konflikter. Det er nærliggende å innhente kunnskap og erfaringer fra kommuner som allerede har tiltak som f.eks. Drammen. En aktuell dialogpartner i opprettelsen av et eventuelt tilbud kan være Levanger Frivilligsentral, men det er også veldig nærliggende å tenke på både Sanitetskvinnenes omsorgsberedskapsgruppe og Røde Kors som begge er organisasjoner som har avtaler og nært samarbeid med kommunen på ulikt vis. 
 

Svar fra Trondheim kommune (Svar i kursiv på Kleinaus spørsmål):

Kommunedirektøren forventer gevinst av at både HNT og Levanger kommune bruker Helseplattformen(HP), uten at denne forventning begrunnes med fakta. 

I Trondheim har vi lagt til grunn minimum 80 mill/år i gevinst. Det er verfisert av ekstern kvalitetssikrer. Det er flere typer gevinst, når det gjelder tidstyvberegningen vi gjorde, så hadde det ca 60 mill i potensiale pr. 2025, ca. 41 mill er så langt verifisert. Beregningene bygges inn i enhetenes "levende" gevinstplaner. I disse planene er effektivitetsgevinster estimert til ca 50 mill. Disse estimatene vil kvalitetssikres i løpet av 2024, men det er rimelig å anta at iallefall 2/3 av disse også "står seg" godt. Så - med utgangspunkt i at vi er der vi er - så kan vi dokumentere at vi er på riktig vei knyttet til disse gevinstene. Vi følger mange av de spesifiserte gevinstområdene, og ser allerede positivt utvikling. Vi har sagt at det vil ta 2-3 år å realisere gevinstene, og det kan ta noe lengre tid pga de forsinkelsene som har oppstått. All kunnskap tyder på at å ta i bruk/fortsette med HP uansett er rimeligste alternativ, og at alle andre alternativ medfører større kostnader og høyere risiko.

Gevinstene vi omtaler i denne sammenheng er økonomiske gevinster, de vil gi relativt lavere kostnadsvekst og personellbehov i årene framover. Mange gevinster er knyttet til at aktørene vil benytte samme journalsystem. Der ligger også store og viktige kvalitative gevinster, ikke minst løftet i pasientsikkerhet. Dette har pasientorganisasjonene etterspurt i årevis, og helsepersonell ventet lenge på. I dag finnes det ikke noe alternativ i Norge til et felles journalsystem, og det er heller ikke noe annet journalsystem som dekker kommunens framtidige behov. Det er også KS helt tydelig på. 

Gevinstene av kvalitativ (og ofte økonomisk) karakter er bl a oppdaterte opplysninger mellom helsepersonell og for pasienter og pårørende i HelsaMi.

På nåværende tidspunkt har deler av organisasjonen vår belastninger som fortsatt overskrider gevinstene, og der er strategien kompetanseheving og optimalisering av løsningen. 

Det er også slik at når enkeltansatte strever med bruk av et verktøy, så kan det samtidig være krevende å se gevinsten - som også kan være effekter som kommer til syne på andre steder/ledd i pasientforløpet. Dette er i tråd med det som er signalisert tidligere. Vi har sagt at det ville ta 2 år med felles løsning før vi kunne forvente positive gevinster.

Innføring av en ny løsning ville uansett medført en krevende innføringsfase, men det ble en løft for Trondheim kommune når St Olav tok i bruk løsningen, og akuttmottaket og andre avdelinger ved St Olav har god nytte av pasientopplysninger som ligger fra kommunale tjenester. Det gjør at vi også enklere kan samhandle om pasienter uten at de fysisk befinner seg f eks på sykehuset, og vi kan ha felles konsultasjoner med utgangspunkt og videre oppfølgingsplan i samme journal. Det har vært den største utfordringen ved samhandling, og særlig ved digitale hjelpemidler i hjemmet.

En felles journalløsning gir kommunene i Midt-Norge unike muligheter til å utvikle felles styrings- og kvalitetssikringssystemer. Vi begynner allerede nå å se hvilke konkrete muligheter vi har for fremtidig utvikling.

Vi har laget en  enkel illustrasjon (under) som kan vise mertid/-kostnad i innføringsfasen, men hvor vi er viser en tydelig gevinst i årene framover. Det vil bli særlig merkbart når det blir en sterk vekst i eldre med sammensatte og langvarige behov, og hvor samhandling og informasjonsflyt blir en kritisk faktor. 

- Trondheim kommune og St. Olavs hospital har hatt felles journalsystem (HP) i snart ett år. Tilbakemeldingene undertegnende har fått tyder ikke på lettere samhandling til tross for at begge aktører bruker HP. 

- TK har fått tydelige og flere tilbakemelding om bedre og enklere samhandling, selv om det også er eksempler på at det ikke alltid er slik. Hvis f eks legemidler ikke samstemmes ved St Olav, vil kommunehelsetjenesten måtte gjennomgå legemidlene på nytt - som tidligere. Pasientsikkerhet medfører i noen sammenhenger mer omstendelige rutiner, da er det ofte lovverk eller vi som kunde som har bestilt løsningen oppsatt på en bestemt måte.

- Hos begge aktører er det blitt dokumentert betydelige problemer med økende kostnader, i tillegg til redusert pasientsikkerhet og arbeidsmiljø for de ansatte. Kommunedirektørens premiss om relevant gevinstpotensial når HNT skulle starte med HP i november 2024 må begrunnes bedre, helst med tilgjengelige fakta. 

- I Trondheim kommune har vi ikke dokumentert betydelige merkostnader på grunn av helseplattformen. Vi har så langt holdt oss innen vedtatt budsjett. Vi har ingen indikasjon på redusert pasientsikkerhet, ikke flere avvik enn tidligere (faktisk færre, uten at vi tilskriver det HP). En innføringsfase oppleves for de fleste stressende, det skjer alltid når nye verktøy innføres, og arbeidsprosesser endres. Vi har ikke fått forbedringer av løsningen i det tempo vi hadde forventet, og det har vært uheldig. Det er forhold som vi ikke kunne forutse, men også er felles for alle digitale innføringsløp.

Det er stilt noen spørsmål i forbindelse med ovennevnte sak, og kommunedirektøren ser behovet for å forklare bakgrunnen for kostnadene med investering og drift nærmere. 

1)Hvorfor skal ikke Levanger fotballklubb (LFK) dekke disse utgiftene selv?

Kommunestyret vedtok følgende i PS 41/2021; «Levanger kommune som grunneier og anleggseier skal som prinsipp forvalte fellesarealet på Levanger fritidspark. Utvikling skal skje i tett samspill med brukerne av området, men være i kommunal regi».

Bakgrunnen for dette vedtaket, var at det i forbindelse med den utgående avtalen med IL Sverre tennis og behandling av fremtidig tennisanlegg på Levanger fritidspark, ble reist et prinsipielt spørsmål knyttet til videre utvikling av Levanger fritidspark. Det handlet om kommunen som grunneier og anleggseier skulle stå for investeringene i den videre utviklingen av området, eller eventuelt tillate at frivillige/private aktører etablerer seg på området. Levanger fritidspark er et fellesareal for alle klubbene i Levanger, også for egenorganisert bruk av anleggene. Levanger kommune hadde opprinnelig en festekontrakt på arealet på Levanger fritidspark, men kjøpte seg ut av denne i 2014. Ved at Levanger kommune som grunneier og anleggseier forvalter fellesarealet, sikres gode og langsiktige behovsvurderinger i videre utvikling av fritidsparken. Alle klubbene og innbyggerne skal kunne bruke anleggene, og kommunen ønsker å tilrettelegge for at flest mulig er fysisk aktive. Utvikling av fritidsparken både på kort og lang sikt skal naturligvis skje i tett samspill med alle brukerne av området både i forhold til innhold og bruk av området, men være i kommunal regi.

LFK har frem til utgangen av 2022 vært under tett oppfølging av Norges fotballforbund (NFF) på grunn av en svært anstrengt økonomi de siste 5 årene. På grunn av denne økonomiske situasjonen, har LFK hatt krav fra NFF om en handlingsplan med delmål underveis for å snu denne situasjonen. De økonomiske løftene som var nødvendige knyttet til infrastruktur både når LFK rykket opp til 1.divisjon i 2016 og nå, er ikke noe LFK hadde hatt mulighet for. LFK har i møter med kommunedirektøren gitt uttrykk for at de er glade for at de ikke eier anlegget selv gitt de nødvendige investeringene som må gjøres og kostnadene med det. Slik kommunedirektøren vurderer det, hadde dette uansett blitt en problemstilling for kommunen.

2)Hvilke utgifter ligger i kr. 800 000 i driftskostnader som er direkte knyttet til tilrettelegging for a-laget? Finnes det en framstilling på driftsutgiftene til kommunen som kan forklare den setningen i saksframlegget? Når kommer saken om finansiering til behandling?

Levanger arena/Levanger kommune har like i underkant av kr. 800 000 i driftskostnader som er direkte knytte til tilrettelegging for a-laget. I disse 800 000 ligger undervarme på kr. 660 000, og som er den største årlige driftskostnaden. I tillegg kommer kostnaden på kr. 87 000 med vanning av kunstgressbane, og i overkant av kr. 50 000 med tilstedeværelse på kamp. 

Bakgrunnen for at disse kostnadene er direkte knyttet til a-laget, er at undervarme er et krav gjennom infrastrukturkriteriene for spill i 1.divisjon, og ble etablert sist LFK rykket opp i 2016. Til tross for at LFK rykket ned til 2.divisjon, har det blitt lagt tilrette med undervarme for toppfotball på Tobb arena. Det hadde ikke blitt lagt tilrette med undervarme uten et toppfotballag. 

Levanger arena/Levanger kommune har også andre driftsutgifter med Tobb arena, men dette er generelle utgifter som er knyttet til alle leietakerne på anlegget. Dette er utgifter som serviceavtale med rens av kunstgress, ifyll av granulat, el-kostnader inkludert flomlys, tidsbruk vedlikehold av banedekke, oppsamling av granulat, brøyting, mål, reklameskilt og andre løse gjenstander, utstyr og beredskap kveld og helg. Til sammen har derfor Levanger arena/Levanger kommune driftskostnader på kr. 1 404 022, hvorav ca. 800 000 er direkte knytta til tilrettelegging for a-laget, mens øvrige kostnader er generelle kostnader. Kommunedirektøren vil understreke at el-kostnadene er for anlegget som helhet, og ikke spesifisert på kun flomlys, og at kommunens årlige kapitalkostnader ikke er medtatt. 

  Tabell 1 Fremstilling driftsutgifter Levanger arena/Levanger kommune 2023

Det kommer en egen sak om finansiering til formannskapet 15.november. Kommunedirektøren har god og konstruktiv dialog med LFK, og er i prosess med klubben for å så på mulige finansieringsmodeller. Det har vært tre samhandlingsmøter og det fjerde gjennomføres denne uka. Ved behov vil det gjennomføres flere møter før den saken kommer til politisk behandling. 

Viser til kommunedirektørens notat av 19.09.23 til formannskapet og kommunestyrets medlemmer. I notatet er det varslet et negativt avvik på 15- 16 millioner kroner ved utgangen av august. Jeg forstår notatet slik at merutgifter knyttet til rente utgjør 6 million av denne summen. Det det ikke står noe om i notatet er hvor de de andre negative avvikene er. I den forbindelse ønsker jeg svar/opplysninger om følgende i dagens formannskapsmøte:

• Hvor stor andel av avvikene er knyttet til overforbruk på vikarbudsjettet og hvor store er avvikene på dette budsjettet?

Det er vanskelig å beregne hvor stor del av avviket som er knyttet direkte til vikarbudsjettet. Dette skyldes flere forhold:

• Bruk av syke- og svangerskapsvikarer som gir refusjoner. Spesielt bemerkes her at spesielt svangerskapsvikarer kan være vanskelig å beregne (permittert medarbeider mottar f.eks. 80 % lønn på en fastlønnsart, vikar mottar 100 % lønn på en vikarpost og refusjon utgjør 80 % på inntekt – dette vil gi et merforbruk på vikarposter og et mindreforbruk på fastlønn hvor budsjett i 100 % ligger).
• Bruk av vikarer i vakante stillinger kan gi et merforbruk på vikarpostene og et mindreforbruk på fastlønn
• Overtid er en kombinasjon av «reell» overtid og vikarer p.g.a. at man ikke klarer å skaffe vikar på kort varsel

Om fokuset bare rettes mot bruk av vikarer (hensyntatt refusjon av sykelønn og refusjon nedkomst) viser en oversikt ved utgangen av august et merforbruk på i overkant av 2,1 mill. kroner ved utgangen av august (inkl. sosiale kostnader). Merforbruket er høyest innen helse/velferd, mens f.eks. oppvekst/utdanning har et positivt avvik etter 8 måneder. Imidlertid må man se dette i et større bilde med både fastlønn, ekstrahjelp, vikarer og overtidsbruk om man skal kunne gi et «korrekt» svar, det har man ikke hatt kapasitet til å utarbeide nå.

• Hvor stor andel av avvikene er knyttet til merforbruk i forbindelse med innføring av Helseplattformen?

Det er hittil i år, altså pr september, brukt 3,9 mill. kroner i lokale innføringskostnader. 3,6 mill. kroner av dette er frikjøp av instruktører og superbrukere og ekstra innleie av personal.

• Kommunen har i tidligere informasjon knyttet til sykefravær opplyst at det jobbes konstruktivt med å få ned kostnader knyttet til sykefravær i de ulike enhetene og spesielt i helsesektoren. Hvilke resultater kan man vise til og hvordan har sykefraværet i helseenheten vært i løpet av vår og sommer 2023? Finnes det en oversikt over kostnader knyttet til sykefravær fram til i dag i 2023?

Helse og velferd sysselsetter omlag 566 årsverk, og er dermed det største området. Enhet hjemmetjenester er den største enheten med ca. 241 årsverk, enhet habilitering, enhet institusjon har henholdsvis 159 og 154 årsverk, og NAV har omlag 13 årsverk. Dette er viktige størrelser å ha med seg i vurdering av fraværsprosenten innenfor hver enhet. Enhet habilitering hadde en god nedgang i fjor, men har i år økt slik at fraværet er høyere enn de foregående årene. Enhet hjemmetjenester og enhet institusjon har også økning i sykefraværet sammenliknet med samme periode i fjor, men har et lavere fravær enn i 2021. NAV har en stor nedgang sammenlignet med samme periode de to siste årene.

Det totale sykefraværet i Helse og velferd i 2022 endte på 11,3 %. Dette er 0,9 prosentpoeng lavere enn i 2021. Etter 2. tertial er det totale fraværet 10,3 %. Ved utgangen av august er det innen helse/velferd brukt 15,9 mill. kroner til vikarutgifter sykdom, tilsvarende tall i 2022 var 16,4 mill. kroner. Sykelønnsrefusjoner utgjør pr. 31.08.23 17,1 mill. kroner, mens det i 20222 var mottatt 14,8 mill. kroner på samme tidspunkt.

Ressursgruppe Ny giv i sykefraværarbeidet
I 2019 ble det opprettet en partssammensatt ressursgruppe som ble fikk navnet «Ny giv i sykefraværsarbeidet». Ressursgruppa består av representanter fra bedriftshelsetjenesten, hovedverneombud, hovedtillitsvalgte, HR, NAV Arbeidslivssenter og NAV lokalt. Ny giv spiller en aktiv rolle i planlegging av det systematiske sykefravær- og nærværsarbeidet på organisasjonsnivå, og gjennomfører også samarbeidsprosjekter ute i enhetene med mål om å styrke fraværet og redusere sykefraværet i kommunen. I dette ligger beslutningsmyndighet til å sette i gang og evaluere forebyggende tiltak, undersøkelser og prosjekter ute på enhetene, og koordinering av de ulike aktørenes rolle og involvering.

HR-/personalseksjonen jobber systematisk med opplæring og kompetanseutvikling for å sikre at vi har ledere i kommunen som skal utvikle helsefremmende og etisk bevisste arbeidsplasser i tråd ledelsesplattformen i kommunen. Dette omfatter et grundig arbeid med å få på plass gode rutiner og retningslinjer, samt opplæring av ledere slik at de følger disse. I tillegg til individuell oppfølging og bistand i enkeltsaker, benytter vi verktøy som er -læring og webinar. Vi fokuserer på tett og hyppig dialog mellom HR-/personal som lederstøtte i linjeorganisasjonen, og på tett og hyppig dialog mellom ledere og de som er sykmeldt. Dette omfatter god dokumentasjon i sykefraværsløp, noe som både er til hjelp for å bedre tilrettelegge arbeidet for den enkelte og for å kunne redusere fraværslengden. Vi jobber også aktivt med å vurdere alternative arbeidsoppgaver, arbeidsutprøving ved andre enheter/avdelinger eller helsemessig omplassering dersom det er behov for det. Vi er stadig på jakt etter nye måter å følge opp sykefraværet enda mer systematisk. Av den grunn vurderer vi også en personalrapporteringsmodul i Framsikt som vil tilgjengeliggjøre styringsdata for HR og ledere i organisasjonen på en enklere måte enn tidligere.

Kommunen gjennomfører årlig en egen HMS-uke på senhøsten. Målet med uka er å formidle informasjon, spre kunnskap og skape ekstra engasjement rundt tema innenfor helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid blant alle ansatte. I forbindelse med HMS-uka arrangerer vi også en årlig IA-fagdag der alle ledere, tillitsvalgte og verneombud i kommunen inviteres til å delta. I 2022 var «Robust nok til å jobbe med folk og relasjonelle og emosjonelle belastninger på jobb», hovedtema for både HMS-uka og IA-fagdag. Dette omhandler hvordan det kan oppleves som emosjonelt belastende å arbeide med mennesker. Fokuset vil spesielt være rettet mot å jobbe forebyggende med disse risikofaktorene, for å unngå at det fører til økt sykefravær i kommunen. HMS-uka og IA-fagdag i 2023 vil også omhandle samme tematikk. I forlengelsen av dette har vi også igangsatt et prosjekt som kalles «Mentale ladestasjoner», og som er et samarbeidsprosjekt med Friskgården bedriftshelsetjeneste og Oslo MET. Målet er å redusere risikoen for akkumulerte relasjonelle belastninger fører til helseplager, og å integrere dette som en del av organisasjonens HMS-system. Tre enheter/avdelinger med høy grad av relasjonelle og emosjonelle belastninger i sitt daglige virke er valgt ut til å delta, og prosjektet skal bistå disse gjennom å kartlegge, iverksette og implementere aktiviteter/tiltak. NAV Levanger (enhet i Helse og velferd) er en av enhetene som deltar i prosjektet. Prosjektet er en del av den overordnede ressursgruppa Ny givs satsing i 2023.

HMS-arbeid, helsefremmende organisasjon og et inkluderende arbeidsliv
Levanger kommune skal være en helsefremmende arbeidsplass, og ledere i Levanger kommune skal legge til rette for utvikling av helsefremmende og etisk bevisste arbeidsplasser. Dette er i tråd med kommunens overordnede HMS/IA-mål.

Partssamarbeid, medbestemmelse og medvirkning står svært sentralt i utøvelsen og utviklingen av personalpolitikken. Dette i tråd med Hovedavtalens og hovedtariffavtalens bestemmelser.

Partssamarbeidet på organisasjonsnivå ivaretas gjennom møter i Forum for tillitsvalgte (FFT) der alle hovedtillitsvalgte i kommunen deltar. FFT ledes av kommunalsjef Organisasjon og HR, men kommunedirektøren deltar også i alle møter. Avtaler om lønn, sosiale bestemmelser etc. mellom partene forhandles sentralt på organisasjonsnivå. I tillegg er det sektorvise partsmøter og lokale medbestemmelsesgrupper bestående av leder, tillitsvalgte og verneombud i alle enheter og avdelinger. Ny giv arbeider aktivt med å utvikle og styrke partssamarbeidet. I 2021 initierte Ny giv etablering av medbestemmelsesgrupper i alle enheter/avdelinger i kommunen, og utarbeidet i den forbindelse en praktisk veileder for medbestemmelsesgruppene med aktuelle diskusjonstema og aktiviteter for gruppene til hjelp i det praktiske arbeidet. Ett av satsingsområdene til Ny giv i 2023 er at Nav Arbeidslivssenter tilbyr tettere oppfølging av 8-10 lokale medbestemmelsesgrupper som har signalisert behov for det, med mål om å optimalisere partssamarbeidet og nærværsarbeidet lokalt. Per oktober 2023 er dette arbeidet i rute.

I Levanger kommune arbeider vi systematisk og kunnskapsbasert med sykefravær- og nærvær. Levanger kommune skal være en helsefremmende arbeidsplass, og ledere i Levanger kommune skal legge til rette for utvikling av helsefremmende og etisk bevisste arbeidsplasser. Dette er i tråd med kommunens ledelsesplattform og kommunens overordnede HMS/IA-mål: Vårt HMS-arbeid skal gi grunnlag for helsefremmende arbeidsplass for alle, og ansatte skal vernes mot arbeidsrelatert sykdom og uønskede arbeidsbelastninger. 

I Levanger gjennomføres 40-timerskursene i egen regi, i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Vi opplever at det å ha en lokal tilpasning og eierskap til kursene, øker kvaliteten på det lokale HMS-arbeidet. Vi gjennomfører også to samlinger i et eget forum for alle verneombudene i kommunen. Målet med forumet er å samle alle nye og gamle verneombud for erfaringsutveksling og faglig oppdatering på HMS/IA-arbeid, samt bli tryggere på verneombudsrollen.

Bedriftshelsetjenesten gjennomfører også årlige arbeidsplassbesøk på alle enheter og avdelinger i kommunen. Dette for å få å få innsyn i enhetenes lokale HMS-arbeid, møte medbestemmelsesgruppene og kartlegge status og ev. utfordringsområder. Hovedandelen av andre aktiviteter har vært innenfor tema psykososialt arbeidsmiljø, medarbeiderutvikling og deltakelse i plan- og strategimøter. Arbeidsplassbesøkene har utgjort en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for strategiske prioriteringer gjennom Ny giv, men har også vært viktig for å bli kjent med de kommunale tjenestene.

Levanger kommune gjennomfører 10-faktor medarbeiderundersøkelse for alle ansatte annethvert år, sist gang var februar/mars 2022, noe som betyr at det blir ny medarbeiderundersøkelse februar/mars 2024. Medarbeiderundersøkelsen avdekker grunnlag for ytelse, nærvær, kollegastøtte og samarbeidskultur. Vi er nå i dialog med Framsikt om å ta i bruk en «personalforvaltningsmodul» som vil gjøre styringsdata tilgjengelig på en annen måte enn tidligere, og som også kan koble ulike tiltak og innsatser til hverandre i styringssystemet.

Sykefraværet ved Staup Helsehus var i 2021 15,8 %. I samarbeid med ledelsen i Institusjonstjenestene søkte Ny giv deltakelse i KLPs arbeidsmiljønettverk. Målsetningen er å redusere det høye sykefraværet og styrke nærværet gjennom å skape ett fellesskap som gir trivsel på jobb, og et ønske om å være med i utviklingen av arbeidsmiljøet og faglig utvikling av egne arbeidsoppgaver. Viktige elementer er å få på plass gode samhandlingsstrukturer for styrke det relasjonelle samarbeidet mellom ansatte. Etter 2. tertial i 2023 er fraværet på Staup helsehus 10,1 %, det vil si en betydelig nedgang fra 2021. HR og bedriftshelsetjenesten bidrar med ressurser inn i arbeidet. Prosjektet har en plan med tilhørende aktiviteter som skal gjennomføres frem til februar 2024. Medbestemmelsesgruppen er både prosjektgruppe og styringsgruppe, får månedlige statusoppdateringer på aktiviteter og fremdrift. Prosjektleder er enhetsleder og rådgiver organisasjonsutvikling. Per høsten 2023 er prosjektet i rute og nylig gjennomført evaluering av prosjektet så langt viser tilbakemeldinger fra ansatte økt tillit til ledelsen, bedre arbeidsflyt, kompetanseheving og økt følelse av trygghet og forutsigbarhet i arbeidshverdagen. Arbeidet som gjennomføres ved Staup Helsehus rapporteres til ressursgruppe for Ny giv, og videre til arbeidsmiljøutvalget.

Jeg viser til din henvendelse 7. juli, hvor du spør om mer informasjon om saken som redaktøren skrev om i sin leder i avisa Innherred 8.juli.  Ettersom jeg er fungerende kommunedirektør, har jeg innhentet følgende fakta i saken:

• Leirset sin påstand «denne utbyggingen er ikke vedtatt av noe politisk organ som en selvstendig utbygging» er feil. Det er Levanger kommune som bygger ut for 18 mill. Utbyggingen er vedtatt i kommunestyret i Levanger i forbindelse med gjeldende budsjett/økonomiplan, hvor det står:
• Bygg - Kombinasjonsbygget – tilbygg: Leietakerne i kombinasjonsbygget (legevakt, NTNU, Hemit) vokser seg ut av bygget. Legevakta har gjennom styrevedtak forpliktet seg til å leie. Hemit er også interessert, men har ikke forpliktet seg. Dessuten er det en ny interessent som er aktuell i en langtidskontrakt (20 år). Investeringen dekkes gjennom husleie (både drift og kapital). Det er snakk om 240 kvm. Vi har i dag leid ut brakkerigg til HNT (maks 2 år midlertidig tillatelse) inntil lokalene i Kombinasjonsbygget er utbygd. 

Litt mer historikk:

• I mars- april 2021 tok Innherred interkommunale legevakt (IKS) kontakt med Levanger kommune med ønske om dialog omkring løsning, da Rinnleiret ble avviklet som mottak for smitte. Under pandemien erfarte man at lokalene til Legevakta ikke var forsvarlige mtp smitte, og benyttet derfor de ledige lokalene i 2. etg når det var mistanke om smitte til de som møtte på legevakta.  Levanger kommune var på dette tidspunktet i dialog med Helse Nord-Trøndelag om eventuell leie av de ledige lokalene i 2. etg, som Legevakta benyttet. I tillegg var flere leietakere interesserte i areal på bygget.
• Levanger kommune gikk i dialog med Legevakta IKS for å se på en permanent løsning for smitterom mv, og samtidig tilby utbygde lokaler til Helse Nord-Trøndelag i 2. etg, og kontaktet leietaker i 3. etg (Hemit) om eventuelle behov for areal der.
• LK engasjert arkitekt for å se på muligheter, og det første forslaget til utbygg/arealløsning ble oversendt Legevakt (1. etg) og HNT (2. etg) i juni 2021. 

Fra møte i Representantskapet Innherred interkommunale legevakt (IKS), 0806-21:

Det har vært dialog med Levanger kommune for å se på hvilket mulighetsrom som kan finnes i og ved legevakten, samt nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Daglig Leder, LV-overlege og Teamleder, samt 1 legerepr, 1 repr for spl samt Verneombud. Arbeidsgruppen har allerede hatt sitt første møte 10.mai 21.

Som tidligere orientert er det meldt inn behov for følgende:

- Smitteenhet bestående av 2 undersøkelsesrom med tilhørende toalett, lager og skifterom/sluse som også er tilgang fra legevakten og nærlager. Egne innganger utenfra til de 2 u.s.rommene.
- Økt plass venterom.
- Økt plass LV-sentral og spise/pauserom.
- Overnevnte samlet i 1.etg.
- Gitt utbygging vil det gi nytt areal i 2.etg, og en har tatt opp om adm ktr for LV kan flyttes over dit, samt om hvilerom lege er mulig å ta dit slik at hvilerom i 1.etg kan ivareta plassering av varmegivende utstyr og lagerbehov forøvrig. Legevakta disponerer fra før toalett, dusj og garderobe i 2.etg., samt et kontor for adm.
- En har også spilt inn behov for ett 2. hvilerom lege natt da det til tider er en ekstra lege på jobb, eller som ønsker overnatte mlm kveld og neste dag(bosted Trondheim/ekstrahjelp). Dette rommet kan/skal til daglig benyttes til garderobe menn(mangler) og/eller kontor/adm om mulig? Er kun ett lite ktr på deling for daglig leder og teamleder i dag!
- Detaljering vil måtte gjøres grundig og med ytterligere involvering, så prosessen så langt har vært å se på mulighetsrommet med tanke på å se på evt økonomiske konsekvenser dette innebærer for selskapet.
- Kostnad beregnet og basert på areal man så langt har beregnet (ca 100m2) er en økning i husleie på vel 220 000 kr/år  

• Høsten 2021 fortsatte dialogen med leietakerne og det ble klart at vi hadde leietakere, til utbygget på 80 m2 grunnflate, i alle 3. etasjer.
• Budsjettsum ble lagt inn i investeringsbudsjettet for 2022 og 2023 med totalt 17 mill kr.  Totalt 3 x 80m2 =240 m2). Dette ble politisk behandlet i sammenheng med budsjettprosessen 2022.
• På grunn av kapasitetsutfordringer på saksbehandlersiden på teknisk enhet -prosjekt bygg ble ikke prosjektet startet opp i 2022.
• I 2023 har LK arbeidet med å få frem ett anbudsgrunnlag til utsendelse.  Målet er utsendelse i juli/aug 23. Budsjettet ble regulert med prisstigningen i politisk vedtak PS 42/23. Budsjett etter prisjustering kr 18 mill. kr inkl. mva.
• For legevakta utgjør dette en husleieøkning på ca 220 000 i året.  

Håper at dette var klargjørende. Fortsatt god sommer! 

MVH
Marit Aksnes

NOTAT (PDF, 221 kB)

PWC rapporten fra 2020 hadde både kort - og langsiktige forslag på konkrete tiltak. Det har blitt lagt ned stor innsats på alle nivå i etterkant av rapporten.

• Hva har vi kommet i mål med og hva gjenstår?
• Hva er nærværsprosent pr i dag?
• Har bruken av velferdsteknologi økt?
• Hvordan brukes styringsdata?

Svar:

1. Hva har vi kommet i mål med og hva gjenstår?

Oversikten nedenfor vedrørende tiltak i omstillingsprosessen i helse og velferd er utarbeidet i februar 2023 og oppdatert med status pr juni 2023.

På bakgrunn av en intern evalueringsrapport fra 2020 og PWC sin rapport fra kartleggings- og analysearbeid i 2020, ble det tidlig i 2021 igangsatt en strukturert omstillingsprosess i tjenesteområdet med overordnet målsetting:

En organisasjonskultur preget av samhandling, og en økonomi som setter oss i stand til å møte framtidas innbyggerbehov

Dette betyr:

1. En organisasjon som håndterer endringer og omstillinger
2. En organisasjon som har et handlingsrom økonomisk og kompetansemessig slik at den kan møte tjenestebehovene nå og i framtida
3. En drift innenfor tildelte budsjettrammer
4. Samhandling og ressursbruk på tvers av avdelinger og enheter
5. En organisasjonskultur og -struktur som understøtter målene

Det ble definert fem fokusområder/delprosesser i omstillingsarbeidet:

I: Iverksette enkelttiltak definert i PwC-rapporten

II: Redusere bemanningsnorm i alle tjenestene

III: Ledelse og organisasjonskultur

IV: Administrativ struktur og ressursutnyttelse på tvers

V: Informasjon og kommunikasjon

Arbeidet i delprosessene/fokusområdene må pågå i flere år, og det jobbes fortsatt med tiltak innenfor disse.

Status for arbeidet pr 2021 er presentert i «Statusrapport omstillingsprosess helse og velferd 2021», lagt fram i kommunedirektørens orienteringsnotat for november 2021 og status pr mai 2022 i kommunedirektørens orienteringsnotat for mai 2022. 

Delprosess/fokusområde I: Enkelttiltak identifisert i PwC-rapporten

Delprosess/fokusområde II: Redusere bemanningsnorm

Delprosess/fokusområde III: Ledelse og organisasjonskultur

Delprosess/fokusområde IV: Administrativ struktur og ressursutnyttelse på tvers

Delprosess/fokusområde V: Informasjon og kommunikasjon

Generelt:

Tjenestene merker stort trykk med økte brukerbehov, økt antall både eldre og yngre brukere og lavere tilgang på helsefaglig kompetanse. Spesielt gjelder dette sykepleiere og vernepleiere. Antall brukere og de behovene brukerne har, og som de har lovfestet rett til å få bistand i forhold til, er ikke noe kommunen kan påvirke eller ha kontroll på. Når det gjelder tilgang på kompetanse, vil kommunens omdømme, godt arbeidsmiljø, struktur i hverdagen og opplevelsen av å få brukt sin kompetanse, kunne påvirke det å lykkes med å rekruttere og beholde kompetanse. Helse og velferd jobber mye med dette. Kommunen deltar også i et stort prosjekt (Sykepleier i Nord) sammen med Nord universitet, KS og de andre kommunene i nordre del av Trøndelag og i Nordland for å fremme rekruttering til sykepleierutdanning og til jobb i kommunene.

Utvikling i folketall viser at befolkningen fra 67 år og oppover har størst vekst fram mot 2030, med aller størst økning over 80 år. Med så stor vekst og en forventet utvikling av mer komplekse sykdomsbilder med økende alder, må det påregnes en økning i tjenestebehov i årene som kommer.

Kommunedirektøren ser det nødvendig å fortsette arbeidet med omstilling i helse og velferd med stort trykk også i årene framover. Målet om en bærekraftig organisasjon økonomisk og kompetansemessig er ikke nådd, selv om en ser tydelige tegn på at helse og velferd er på rett vei. Det handler om å rigge seg for ei framtid med flere og tyngre brukerbehov samtidig som det ikke vil bli tilsvarende stor tilgang på kompetanseressurser og økonomiske ressurser.

2. Hva er nærværsprosent pr i dag?

I rapportene som tas ut er det sykefraværsprosent som oppgis, ikke nærværsprosent. Av den grunn presenteres svaret slik.

Sykefravær 1. tertial 2021, 2022, 2023:

3. Velferdsteknologi:

Digitale trygghetsalarmer og bruk av tilhørende sensorer, RoomMate og GPS er teknologi som er igangsatt og videreføres. Kommunen er tilknyttet Værnes Respons som mottar og håndterer alarmer og varsler fra trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi. Arbeid med innføring av elektroniske medisindispensere i hjemmetjenesten har startet og vil intensiveres i løpet av høsten. Temaplan velferdsteknologi følges opp, og handlingsdelen revideres i disse dager. Etter innføringsperioden av Helseplattformen, som er svært ressurskrevende for avdelingene, vil det settes større trykk på å videreutvikle bruken av velferdsteknologi. Å spre kunnskap om mulighetene innenfor velferdsteknologi til innbyggere og internt i avdelingene blir et viktig arbeid. Digital hjemmeoppfølging er blant de tema som står i handlingsplanen for 2024. »

4. Styringsdata:

Tilgjengelige styringsdata brukes i samfunnsanalysen, som igjen ligger til grunn for prioriteringer og strategier. En kilde til styringsdata er KOSTRA-tall, som muliggjør sammenligning kommuneinternt år for år på ulike indikatorer, samt i noen tilfeller mellom kommuner. Det er også forventet at en etter innføringsperioden av Helseplattformen vil kunne hente data på ulike relevante indikatorer fra systemet. Dette kan brukes som grunnlag for avdelingslederes oversikt over status i egen avdeling, enhetsleders oversikt over enhet og som grunnlag for prioritering av tiltak.

Spørsmål:
Har Student i Nord vært i kontakt med Levanger kommune?

Svar:
Levanger kommune har hatt tre møter med god og konstruktiv dialog med ledelsen i Nord Studentsamskipnad i forbindelse med saken om nedleggelse av studentbarnehagene.  
Kommunen har gjort rede for hvilke barnehager i sentrum som har ledig kapasitet, og etter felles gjennomgang er det bragt på det rene at alle barn vil kunne tilbys plass i en av sentrumsbarnehagene (kommunale og private). Det er selvfølgelig fritt barnehagevalg, men det er kapasitet i flere barnehager som regnes å være i gangavstand til Nord Universitet.

I henhold til siste oppdatering fra direktør Lena E. Jørgensen legges saken fram for styret den 20. juni, hvor administrasjonen anbefaler å opprettholde drift fram til neste barnehageår. Styret beslutter på dette, men det er grunn til å anta at administrasjonens anbefaling tas til følge. 

Etter styrets behandling, og når utfallet av saken er kjent, vil det bli opprettet ny dialog mellom Levanger kommune og Nord Studentsamskipnad.

Spørsmål:
Allos skal  samle 3 pasientgrupper med  svært ulike behov. Det er faglige krav, krav til faglig forsvarlighet for alle tre pasientgruppene. Hvilke faglige vurderinger er foretatt  for  å samle tre ulike pasientgrupper ? Hvilken bemanning har ALLOS  24-7?

Hvordan vil Levanger  kommune forholde seg til dette tilbudet ?

På Betania Sparbu skal de starte med ketaminbehandling som ikke er godkjent i Norge: TA-artikkel

Svar:
Når det gjelder private og ideelle leverandører og deres tjenestetilbud, har ikke Levanger kommune detaljert oversikt over disse. Dersom kommunen går ut med en anbudskonkurranse for kjøp av private tjenester innenfor pleie- og omsorg, må de som evt er aktuelle for vurdering, dokumentere at krav i relevant lovverk og forskrifter oppfylles. Eksempler på dette er lov om kommunale helse og omsorgstjenester, helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Leverandøren må også dokumentere at de har system for internkontroll inkludert avvikssystem. 

Levanger kommune har fått informasjon fra Allos-stiftelsen om tilbud de har innenfor primærhelsetjenestens områder. Dette er informasjon kommunen ofte får fra ulike aktører innenfor feltet. Kommunen har ikke fått informasjon om evt tilbud Allos-stiftelsen har innenfor spesialisthelsetjenestens område. Dersom kommunen skal inngå kontrakt om kjøp av tjenester, vil prosessen ivaretas gjennom Innherred Anskaffelse, som er et interkommunalt innkjøpssamarbeid. Da vil kravene til kvalitet og oppfyllelse av lovkrav vurderes før en leverandør anses som aktuell. Allos-stiftelsen må altså på lik linje med andre leverandører, levere et tilbud som samsvarer med de vilkår som settes i en utlysning.

Når det gjelder ketaminbehandling er dette ikke kjent for kommunen annet enn gjennom media, og er ikke noe kommunen tilbyr.
 

PS 58/2022: Detaljregulering Gjemble Søndre

Det ble stilt spørsmål om følgende setning i saksframlegget i møtet i plan- og utviklingsutvalget: Et mindre areal regulert til offentlig friområde ved Jotunstien (nord-vest i planområdet), som er eiet av Levanger kommune er også inkludert i reguleringsplanen. En ønsker å få avtale om å erstatte dette friarealet med et mer sentralt og opparbeidet friområde innenfor planområdet.

I planen er det omtalte arealet foreslått omregulert til boligformål og friområdets funksjon er foreslått dekket av nye arealer satt av til leke- og oppholdsareal i reguleringsplanen.

 Levanger kommune og tiltakshaver har forhandlet fram en utbyggingsavtale som bl.a. omhandler salg av kommunal grunn, og utbyggers forpliktelser til opparbeidelse av erstatningsareal. Denne avtalen sendes på høring nå og kommer til politisk behandling i februar.

Areal som eies av kommunen, er ikke solgt p.t. Når reguleringsplanen er vedtatt vil arealet kunne fradeles og selges.

Presentasjon (PDF, 2 MB)

Spørsmål:

• Hvor mange personer får innvilget helsetjenester i hjemmet ( hjemmesykepleie ) pr år ? Har det vært en økning ?  

• Hvor mange personer får innvilget praktisk bistand i hjemmet pr år ? Har det vært en økning ?
• Hvor mange personer får innvilget   kommunal rehabilitering ? Har det vært en økning ?
• Hvor mange personer får innvilget avlastning pr. år ? Har det vært en økning ?
• Hvor mange personer får innvilget korttidsplass i helseinstitusjon pr. år ?  Har det vært en økning ?    
• Hvor mange personer får innvilget langtidsplass i helseinstitusjon pr år ? Har det vært en økning ?

Svar:

Reg. tall er antall personer. Sier ikke noe om antall timer/ omfang.
Det er tjenester utført den spesifikke dagen. Altså et øyeblikksbilde.

*Alle tall som er hentet ut er med forbehold om feil.
**Her fatter ikke forvaltning helse og omsorg vedtak. Gjelder rehabilitering utenfor insitusjon.
***Tall er kunstig høyt. Usikker forklaring, trolig gjort et opprydningsarbeid i Profil etter 2017.

Tjenester som ikke kommer frem i vedlagt tabell:

BPA tall, med utgangspunkt i en dato, 31.12:
2020: Innvilget 573 timer fordelt på 13 brukere (47,5 timer BPA vederlag kommer i tillegg)
2021: Innvilget 670,5 timer fordelt på 18 brukere (55,5 timer BPA vederlag kommer i tillegg)
I løpet av 2021 har antall vedtakstimer på BPA økt med: 105,5 timer per uke.
Utgjør i et kalenderår: 5 486timer

Levanger kommune har fra 12.01.2021 tatt opsjon på avtalen om tjenestekonsesjon som ble inngått med Steinkjer, Verran og Snåsa kommune 01.01.2019.
Dette medfører at alle som har vedtak om BPA i Levanger kommune kan velge blant flere leverandører av tjenesten.

Spørsmål:
Hvor lang  ventetid( gjennomsnittlig og maksimal ) er det fra vedtak er fattet til at tjenestene blir gitt/utført?
Svar:
Det ble i 2021 besluttet å sende ut foreløpig svar i alle saker jmf. Forvaltningsloven § 11 a. Nødvendige helse og omsorgstjenester igangsettes uten vedtak.
Individuelle forskjeller
For eksempel:
Raskt forløp psykisk helse – korteste behandlignstid 1 dag.
Omfattende omsorgsaker, som går til klagebehnadling hos statsforvalteren – enkeltsaker der det har vært 8-12 mnd før endelig avgjørelse fattet av statsforvatleren forelå.

Spørsmål:
Hvor mange personer venter på langtidsplass i helseinstitusjon, hvor lenge har de ventet , hvilke helsetjenester  får disse personene i ventetida?
Svar:
Tall per 13.09.22:
Antall venteliste HDO: 29. Her gjøres det individuelle vurderinger i hver enkelt sak i forhold til hvilken helsetjenesten disse innbyggerne får. Flere har besøk av hjemmetjenesten inntil 6 ganger per døgn. Den som har stått lengst på venteliste har stått på venteliste siden ____.
Antall venteliste institusjonsplass som per tiden bor hjemme: 0.
Antall venteliste korttidsopphold/avlastning i institusjon som per tiden er hjemme: 7

Spørsmål:
Er det noen geografiske områder i kommunen hvor behovet er større/ der pasienter venter lengre på tjenester?
Svar:
Ut i fra de data vi har tilgjengelig kan det ikke se ut som det er geografiske forskjeller.

Spørsmål:
Er behovet for tjenester større hos barn og unge enn hos voksne/eldre? Hvilken aldersgruppe venter lengst på tjenester?
Svar:
Individuelle behov som legges til grunn i alle vedtak.
Det er fattet vedtak om omfattende tjenester til innbyggere i alle aldre.
Det kan ta lengre tid å behandle omfattende saker før endelig vedtak fattes, jmf. Forvaltning helse og omsorgs sin plikt til å opplyse en sak så godt som mulig før vedtak fattes.

Spørsmål:
Hvilket samarbeid har forvaltningskontoret med nærmeste pårørende?
Svar:
Store individuelle forskjeller. Basert på samtykke fra den som er søker i saken. På generelt grunnlag kan en gi mye informasjon, men all informasjon som går på helseopplysninger deles kun på samtykke. I prosedyren vedrørende saksbehandling er pårørende listet opp som en av flere som kontaktes for kartlegging, men også dette gjøres på samtykke. Pårørende er et satsningsområdet i kommunen. Blant annet ved et eget prosjekt som går på helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver.  

Spørsmål:
Hvordan er bemanningssituasjonen ved  forvaltningskontoret?
Svar:
Ved avdelingen jobber saksbehandlere med ulik grunnkompetanse. Dette for å kunne ivareta ulike faglige perspektiv for å treffe riktig på tjenestetildelingen i vedtakene. Avdelingen innehar kompetanse fra følgende fagfelt: Sykepleie, fysioterapi, ergoterapi, vernepleie og juss. Flere har ulik videreutdanning og kursing som for eksempel helserett, psykiatrisk sykepleie og kreftsykepleie. Med saksbehandling sitter det i dag totalt 9 stk, fordelt på 7,8 årsverk.

Antall registrerte saker/ søknader:
I 2019 ble det registret 2057 saker.
I 2020 ble det registret 2276 saker.
I 2021 ble det registrert 2248 saker. 
Per 13.09.22 er det registret 1424 saker.

Antall saker fordelt på antall årsverk i 2021=  313,85 saker per årsverk.  
Hittil i år er det registrert 29 klagesaker. Til sammenligning ble det registret 22 i hele 2021.
Saksbehandlerne har over lang tid stått i et kontinuerlig sterkt arbeidspress. Restanselistene er lang og det har vært svært utfordrende og forholde seg innenfor forvaltningslovens frister om en måned behandlingstid. Det ble derfor i 2021 besluttet å sende ut foreløpig svar i alle saker.

Spørsmål:
Ved hvilke situasjoner/ hendelser er det aktuelt for forvaltningskontoret å skrive avvik?
Svar:
I 2020 ble det rapportert 27 avvik på forvaltning helse og omsorg
I 2021 økte dette til 46 avvik
Det er å forvente at tallene vil øke ytterligere i 2022.

Dette er en ønsket utvikling. Det har vært et økt fokus på å rapportere avvik. Trolig skyldes ikke økningene flere avvik, men det at rutiner for å melde avvik i større grad er etablert ved avdelingen.
OBS! Mindre avvik på fristbrudd grunnet foreløpig svar. Ikke endret opplevelse vedrørende behandlingstid for innbygger.
 

1. Har kommunen tenkt å brøyte med eget utstyr og eget mannskap og har kommunen egnet utsyr til dette eller må det til nye innvesteringer? Kan disse kostander dekkes innenfor budsjettramma?

SVAR:
Kommunen har tenkt å brøyte med egne mannskaper.
Kommunen har både mannskap og utstyr.

2. Er brøytebudsjette for kommunale eiendommer på ett nivå som krever at det må ut på anbud for offentlig anskaffelse?

SVAR:
Verdiene i forskrift om offentlig anskaffelser er slik.
For kommunale tjenestekontrakter gjelder.
Loven gjelder fra 100.000.
Fra 100.000- 800.000 er det forenklet konkurranse. (Lokalt) Minimum tre tilbydere bør få tilbud.
Mellom 800.000-2.400.000 må det annonseres i Doffin (nasjonalt).
Over 2.400.000 må det annonseres på TED-databasen (internasjonalt).
Kommunene har sagt opp brøytingen på fortøy utenfor kommunale bygg.
Teknisk enhet, bygg og eiendom har sagt opp en kontrakt som har en verdi på ca. 600000 kroner.
Beløpet varierer etter hvordan høsten, vinteren og våren utvikler seg.
Kommunen kan gjennomføre en forenklet konkurranse som må sendes til minimum 3 aktører.

3. Vil gårdeier som har mista sin brøyteavtale kunne få en avtale med de som må brøyte/ strø og til hvilken pris?

SVAR:
Kommunen forholder seg til vedtatt politireglement i denne saken.