Jeg har 4 konkrete spørsmål og en refleksjoner knyttet til ressursbruk og spesialundervisningen i barnehagene og grunnskolen i Levanger.
Refleksjonen vil jeg gjerne ha en diskusjon om i driftsutvalget ved en senere anledning. Den håper jeg kommer som et resultat av det forslaget til vedtak som jeg vil fremme.
De konkrete spørsmål ønsker jeg å få svar på i dag. Jeg tror det vil gi grunnlag for en mer kunnskapsbasert debatt om skole og barnehage i kommunen – noe jeg ser et stort behov for bla. knytta til kommunens økonomiske situasjon.
De konkrete spørsmålene er:
1. Hvor mye «koster» en elev på barneskolen i Levanger og hvor mye «koster» en elev på ungdomsskolen i gjennomsnitt i Levanger, og hva er kostnadene i sammenlignbare kommuner.
2. Jeg ønsker også å få en oppdatert oversikt over elevkostnadene på den enkelte skole i kommunen. Der det er barne- og ungdomsskoler ønsker jeg tallene for barneskoleelevene og ungdomsskoleelevene – hver for seg.
Det neste spørsmålet mitt er knyttet til bruken av spesialundervisning.
Jeg ønsker meg en diskusjon og at vi sammen kan tenke høyt om dette i driftsutvalget ved en senere anledning.
Men i følge Analysebrettet – som er Utdanningsdirektoratet sin portal for nøkkeltall om skole og barnehage (en portale som jeg anbefaler) - så er situasjonen slik i Levanger i forrige skoleår.
I barnehagene i Levanger gikk det 1068 barn i 23/24. Jeg klarer ikke å finne ut hvor mange barns som fikk spesialpedagogisk hjelp – men jeg antar at det var færre enn i barneskolene. Der for spør jeg:
3. Hvor mange barn får spesialpedagogisk hjelp i barnehagene i Levanger i 23/24 (antall og prosent)
Analysebrettet gir en grei oversikt over situasjonen i grunnskolen i kommunen.
I den offentlige skolen så var situasjonen slik i skoleåret 2023/2024.
1.– 4. trinn gikk det 897 elever av disse fikk 64 spesialundervisning dvs 7,1 % av elevene
5. – 7. trinn gikk det 692 elever og av disse fikk 83 spesialundervisning dvs 11 % av elevene
8. – 10 trinn gikk det 714 elever og av disse fikk 102 spesialundervisning dvs 14,2 % av elevene
Tar vi med også de privateskolene så blir situasjonen slik:
1.-4. trinn 980 elever og av disse fikk 71 spesialundervisning dvs 7,2 % av elevmassen
5. -7. trinn 753 elever og 98 fikk spesialundervisning dvs 13 % av elevmassen
8. – 10. trinn 777 elever og 126 fikk spesialundervisning dvs 16,2 % av elevmassen
Nå har Kommunestyret vedtatt at vi ønsker tidlig innsats og vi ønsker at det skal satses på forebygging. Dette er også viktig i G24/7. Vi har også vedtatt en forebyggende plan i kommunen «Alle skal med». Slik jeg ser det må det bety at vi er enige om at mest mulig av ressurser skal settes inn tidligst mulig.
Dette stemmer med det jeg tenker omkring tidlig innsats. Tidlig innsats betyr minst to ting; Tidlig i alder og tidligst mulig når problemene/utfordringene oppstår.
Slik jeg leser disse tallen om spesialundervisningen så ser det ut som om at det blir flere elever som får spesial undervisning desto eldre elevene blir – mao det motsatte av tidlig i alder og jeg vil tro at utfordringene også viste seg før elevene kom på ungdomsskolen. Med andre ord motsatt av betydningen tidligst mulig ifht når problem/utfordringen oppstår.
Dette bør få flere enn meg til å undre seg - Burde ikke ressursbruken være motsatt?
Burde ikke den største delen av ressursene settes inn tidligst mulig, dvs i barnehagene og barneskolene.
Slik at de grunnleggende ferdighetene som sosialkompetanse, norsk, lesing og regning kommer på plass. Før det utvikler seg til større problem?
Jeg innser at det er noen barn/ungdommer som vil ha behov for tilrettelegging og spesial-undervisning hele livet – men disse barna vet vi om og kjenner til helt fra fødselen i helsestasjonen og fra starten i barnehagen – den prosentandelen er jevnt fordelt gjennom hele utdanningsløpet.
Spørsmålet som vi må stille oss er:
Hva er det som fører til denne økningen i antall elever som får og som trenger spesialundervisning? Antallet mer enn dobler seg jo fra 1. – 4. ( 7,2 % ) til ungdomsskolen ( 16,2 % ). Og hadde vi hatt tall fra barnehagene så hadde vi kanskje sett dette enda tydeligere...
I ei tid der det etterlyses flere voksne i barnehager og i skoler, da må vi se på hvordan vi bruker ressursene våre. Vi må stille oss spørsmålet:
Bruker vi de ressursene vi har, på rett måte og på riktig sted ?
Gir vi spesialundervisning til barn/elever som trenger noe helt annet og som burde ha fått hjelp lenge før de begynner på ungdomsskolen?
Det nye barneombudet skriver 24.09 følgende etter en måned i jobben:
«Tidlig innsats er avgjørende
Jeg går inn i min andre måned som barneombud med mange inntrykk og mye ny kunnskap. Før vi lander ny strategi ønsker jeg å møte enda flere, for å være sikker på at vi har et solid kunnskapsgrunnlag. Men det er en ting som allerede peker seg ut: Vi er nødt til å bli enda bedre på å forebygge og sette inn innsatsen tidlig for at barn og unge skal få en best mulig oppvekst.»
Det jeg etterlyser og ønsker meg er en fakta og kunnskapsbassert diskusjon/ en samtale her i driftsutvalget og i politikken i kommunen omkring hvordan vi skal få snudd bruken av ressursene. Hva kan vi gjøre?
Slik det er nå - ser ressursbruken ut som en omvendt pyramide. Minst nederst og mest øverst.
Jeg ønsker at vi skal klare å snu pyramiden slik at mest mulig blir brukt mens barna er yngst/tidligst mulig. Mao ønsker jeg at vi skal gjøre det som barneombudet etterlyser når hun sier: «Vi er nødt til å
bli enda bedre på å forebygge og sette inn innsatsen tidlig for at barn og unge skal få en best mulig oppvekst.»
Mitt 4. spørsmål er: Er det er en sammenheng mellom elevkostnadene pr skole og andelen spesialundervisning ved skolen?
Er det mindre spesialundervisning ved de skolene der elevkostnadene er store – eller finnes det ingen slik sammenheng.
I ei tid der det blir færre ressurser å bruke, også i oppvekstsektoren, må vi sikre oss at de ressursene vi har blir brukt på en best mulig måte, for å forebygge bla. utenforskap og unge uføre, da må vi etter min mening snu pyramiden og bruke ressursene tidligst mulig.
For at vi i driftsutvalget skal få anledning til å diskutere dette grundigere trenger vi en godt utredet politisk sak fra administrasjonen. Jeg vil derfor foreslå følgende vedtak:
«Driftsutvalget ber kommunedirektøren komme tilbake til utvalget med en sak om spesialundervisningen i kommunen og om hvordan man kan snu ressursbruken i oppvekstsektoren slik at færre elever i ungdomsskolen trenger spesialundervisning og flere barn/elever i barnehage og barneskole får tidlig hjelp?»
SVAR:
Svar på interpellasjon/spørsmål fra Lars Einar Karlsen til driftsutvalget 16.10.24.
- Hvor mye «koster» en elev på barneskolen i Levanger og hvor mye «koster» en elev på ungdomsskolen i gjennomsnitt i Levanger, og hva er kostnadene i sammenlignbare kommuner.
Kostratall baserer seg på årsregnskapet fra kommunen og gir et bilde på hva det koster å drifte en elev pr år. Det skilles ikke mellom kostnader pr elev på barneskole eller ungdomsskole.
Korrigert brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222 og 223) var for 2023 kr 152 587. I disse kostnadene er også drift av PPT medregnet.
Oversikt over brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss for de fire siste regnskapsårene for Levanger, Steinkjer, Verdal, Stjørdal og kostragruppe 09:
Oversikten viser at alle kommunene har brukt mer midler pr elev de fire siste årene. Det gjøres oppmerksom på at elevkostnadene vil fortsette å øke, som følge av færre elever pr år til å fordele utgiftene på.
- Jeg ønsker også å få en oppdatert oversikt over elevkostnadene på den enkelte skole i kommunen. Der det er barne- og ungdomsskoler ønsker jeg tallene for barneskoleelevene og ungdomsskoleelevene – hver for seg.
Bevilgning til de enkelte skolene finnes i årsregnskapene for de ulike årene. Det er ikke hensiktsmessig å sammenligne tallene mellom skolene for å utarbeide elevkostnader for de ulike skolene og skoleslag pga. utgiftene til skolene er påvirket av ulike faktorer som:
- Antall elever
- Er det barneskole eller ungdomsskole jfr. fag og timefordelingen
- Er det fulldelt barneskole, ungdomsskole, 1.-10 skole eller fådelt skole
- Noen skoler har opplæringstilbud som ikke gis ved de andre skolene eks. velkomstklasse og TOA
- Hvor stor andel av elevene som har skoleskyss
- Utgifter til skolelokaler
- De ansattes kompetanse og lønnsutgifter
- Hvor mange barn får spesialpedagogisk hjelp i barnehagene i Levanger i 23/24 (antall og prosent)
I følge statistikkbanken (Udir.no) hadde 32 barn i barnehagealder spesialpedagogisk hjelp i 2023. Totalt gikk det 1069 barn i barnehage pr. 15.12.23. Antall barn med spesialpedagogisk hjelp utgjør 2,9 % i 2023.
Hittil i 2024 har 31 barn fått innvilget spesialpedagogisk hjelp, dette utgjør 3,05 % av 1018 barn totalt i barnehage.
- Er det er en sammenheng mellom elevkostnadene pr skole og andelen spesialundervisning ved skolen?
Midler tildelt til grunnskole i budsjettet vedtatt av kommunestyret, legges inn i en ressursfordelingsmodell som fordeler rammen til skolene, ut fra gitte kriterier. I tillegg til grunntildelingen som tar utgangspunkt i kriterier som antall elever, klassetall, skyss og andre variabler, så får skolene et påslag på 30 %. Dette påslaget skal dekke utgifter til blant annet tilpassa oppæring og individuell tilrettelegging.
Enkelte skoler har ikke klart å holde tildelt budsjett jfr. ressursfordelingen enkelte år. I forbindelse med årsberetningene har dette vært begrunnet med blant annet økt behov for tilrettelegging for elever.
Det har vært ytret at dagens ressursfordelingsmodell ikke fordeler rammen godt nok i forhold til eksempelvis variasjon i elevtall og behovet for individuell tilrettelegging for elever, til den enkelte skole. Det er derfor iverksatt en prosess for å se på dagens ressursfordelingsmodell opp mot andre modeller. Utredningen vil vise om vi kommer frem til en modell som sikrer en merlikeverdig fordeling av ressursene til skolene ut fra de gitte kriteriene som ligger i lov- og avtaleverk, elevtall og elevenes behov.