Budsjett - spørsmål og svar

Spørsmål:
Kommunediektøren kunne 05.11. (spørretimen) opplyse at omsorgsstønaden i Levanger kommune lønnes med kr. 110,- pr. time gjeldende fra 01.02.2025. Hvor ofte justerer kommunen omsorgsstønaden, og er det planlagt for ny justering, eventuelt når?

Svar: Satsen indeksreguleres og justeres hvert år, ny sats blir derfor stort sett satt fra 1.februar hvert år. 

Spørsmål:
Hvordan ligger Levanger sin omsorgsstønadssats an sammenlignet med tilsvarende/sammenliknbare kommuner i Trøndelag og landet ellers?

Svar: Dette er utfordrende og tidkrevende å finne ut, da det ikke foreligger en fullstendig oversikt over hva hver enkelt kommune har. 

Spørsmål:
Hva er kommunens årlige utgifter til omsorgsstønad, og hvordan har disse utviklet seg de siste årene? 

Svar: Utgiftene på omsorgsstønad øker gradvis for hvert år. Dette har både med at flere og flere kjenner til tjenesten, samt at flere med behov for omsorg bor lengre hjemme nå enn før. 

Regnskapet for 2024 viser utgift på underkant av 4 460 000,- Det er i 2025 budsjettert med 4 600 000,- og resultatet ser ut til å stemme ganske bra med det. 

Spørsmål:
Hvilket beløp ligger omsorgsstønaden inne med i budsjettet for 2026 og økonomiplanperioden?

Svar: Ligger inne med 4 600 000,- for 2026 og det samme for resten av planperioden. 

Det er utfordrende å vite hvor mange søknader på omsorgsstønad man får inn per år. Så lenge den som søker er innenfor kriteriene for å få omsorgsstønad, utmåler kommunen en forsvarlig tildeling uavhengig av budsjett og antall søknader. 

Spørsmål:
Har omstillings- og gevinstrealiseringsarbeidet og budsjettkutt i kommunen medført flere avslag, reduksjon eller innstramminger i tildelingen av omsorgsstønad (tjenestetilbudet har blitt redusert)?

Svar: Det har ført til at man ved utmåling er mer bevisst på hva man skal regne som særlig tyngende omsorgsarbeid og ikke. Dette har videre ført til at man ved tildeling oftere har innvilget færre timer enn det søkes om. Det er sjeldnere at kommunen gir fullt avslag på omsorgsstønad. Rundskriv I-1/93  er førende for utmålingen av omsorgsstønad. 

Spørsmål:
Hvor mange mottar omsorgsstønad i Levanger kommune, og hvor mange har søkt, men fått avslag de siste tre årene? Mottar pårørende til demenssyke omsorgsstønad, eventuelt hvor mange gjelder det, og hvor stor er andelen som mottar stønad av gruppen som helhet - og hvor stor er denne mottakergruppen sammenliknet med andre pårørendegrupper som mottar omsorgsstønad?

Svar: 
I dag (28.1.2025) har kommunen 55 aktive vedtak på omsorgsstønad. 
I 2024 har kommunen gitt 1 fullstendige avslag på tjenesten (dette har senere blitt opphevet av Statsforvalteren etter klagebehandling der). 

I 2025 har kommunen gitt 2 fullstendige avslag på tjenesten. 

Stort sett alle søknader om omsorgsstønad der søknaden inneholder eksakt antall timer de ønsker, blir bare delvis innvilget. Med andre ord, de for innvilget stønad, men med mindre antall timer enn de søker om. Bakgrunnen til dette er oftest kjennskap til hvordan omsorgsstønad utmåles. Man kan bl.a. ikke få godtgjørelse time for time for utført omsorgsarbeid og utmålingen handler om å trekke ut det som er særlig tyngende. Et sammenligningsgrunnlag vil være omsorgsarbeid som kommunen ville ha utført hvis omsorgspersonen ikke hadde vært der. 

Vi har ikke tall på hvor mange av disse som har en demensdiagnose eller hvordan denne gruppen er sammenlignet med andre pårørendegrupper. 

Oversikt antall aktive vedtak over de 3 siste årene: 

Spørsmål:
Finnes det bruker- eller pårørendeundersøkelser som forteller hvordan brukere og pårørende opplever ordningen med omsorgsstønad i Levanger?

Svar: Nei, det er ikke gjennomført. 

Spørsmål:
Hvilke alternative tjenester tilbys når omsorgsstønad ikke gis? Mangler kommunen alternative tjenestetilbud?

Svar: Alternativet til omsorgsstønad er at kommunen yter nødvendige helse- og omsorgstjenester i hjemmet til den det gjelder. Nødvendige tjenester tildeles og settes i gang etter behov. 

Spørsmål:
Hvordan koordineres omsorgsstønad med tjenester som hjelpestønad og BPA? Finnes andre pårørendeordninger?

Svar: Hjelpestønad er en tjeneste som det kan søkes om via NAV, denne ordningen er også tenkt som en stønad til tilsyn og pleie. Ved utmåling av omsorgsstønad kan kommunen derfor korte ned på omsorgsstønad hvis den som søker allerede har tildelt hjelpestønad. Mer om dette står i rundskriv I-1/93 og på NAV sine hjemmesider: Hjelpestønad - nav.no

Omsorgsstønad og BPA er to ulike måter å organisere omsorg og bistand på. Omsorgsstønad gis til private omsorgspersoner som utfører særlig tyngende omsorgsoppgaver over tid, som oftest bor i samme hjem som omsorgsmottaker. Nærpersoner kan som hovedregel ikke være assistenter i en BPA-ordning, da omsorgsstønad er en ordning som skal være dekkende for dette. Ordningene koordineres ikke på annen måte enn ved tildeling av andre tjenester. Ved tildeling av tjenester gjør kommunen en helhetlig og samlet vurdering, sammen med de det gjelder. Dette for å lande en god organisering for pasient/bruker/pårørende, sett sammen med det å forvalte kommunens ressurser uten usaklig forskjellsbehandling. 

Med tanke på kommunale helse- og omsorgstjenester så yter kommunen pårørendestøtte etter individuelle vurderinger og behov, jf. lov om pasient- og brukerrettigheter § 2-8: De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i. Og videre jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §3-6 nr. 1-3: Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte blant annet i form av:

1.opplæring og veiledning

2.avlastningstiltak

3.omsorgsstønad

Opplæring, veiledning og avlastning ytes og organiseres på ulike måter alt etter behov, situasjon og muligheter for den og de det gjelder. Vedtak om dette fattes etter individuelle vurderinger, og man kan ha vedtak på alle tre tjenestene eller bare noen av dem. 

Spørsmål:
Har kommunen vurdert om innføringen av BPA har vært økonomisk fordelaktig sammenliknet med hvordan omsorgstjenestene fungerte før? Kan det gis en beskrivelse av hvordan kostnader, ressursbruk og tjenestekvalitet har endret seg fra tiden før BPA-ordningen til etter innføringen?

Svar: Kommunen har ikke foretatt en evaluering av om at innføringen av BPA har vært økonomisk fordelaktig sammenlignet med hvordan omsorgstjenestene fungerte før. BPA er regulert av pasient og brukerrettighetsloven § 2-1 d som trådte i kraft 1 januar 2015. BPA ble innvilget før den tid også, men da var det ikke regulert i lovtekst. 

Det etterspørres hvordan kostnader, ressursbruk og kvalitet har endret seg etter innføringen av BPA. Dette er vanskelig å svare ut på da BPA som tjeneste har vært tilgjengelig i mange år. 

Tabellen under viser utviklingen etter at Levanger kommune ga mulighet for fritt brukervalg. Det vil si at bruker bestemmer selv hvilken leverandør som skal organisere BPA tjenesten. Før 2020 var det kun Levanger kommune som var leverandør av BPA-tjenestene. 

Som tabellen under viser er utviklingen med antall brukere som har fått innvilget BPA de siste årene økende. Det er ikke mange brukere som hadde BPA i 2019, som har BPA tjeneste i 2025.  En brukerundersøkelse om hvorvidt innføringen av fritt brukervalg har påvirket kvaliteten på tjenestene kan være utfordrende. 

Prognosetall for BPA 2025 er ca. 27 mill. 

Spørsmål:
Hvordan er status på det bygget i dag med tanke på tilstand, og behov for utbedringer fremover?

Svar: 
Bibliotekbygget eies ikke av Levanger kommune, men av Levanger rådhus AS og kommentarer knyttet til bygget er hentet fra dette selskapet.

Tilstand Biblioteket:

1.pri:

Tak og renner bø skiftes:              ca 600 000,- kroner

Innendørs belysning:                    ca 200 000,- kroner

2.pri:

Vi har 2 gamle ventilasjonsanlegg som er moden for utskifting. Da snakker vi flere millioner.

Utendørs fasade? 

Heis til 2.etg?

Ellers kan man vel si at bygget er ganske ok etter alder å bedømme

Spørsmål:
Vil en finansieringsmodell som vist i oppsettet være realistisk og dekke inn kostnadene ved tidligere oppstart, slik som skissert nedenfor?

Er det satt ønsket sluttdato for Staup? Vil det være mulig å kunne ferdigstille Staup Helsehus til ca. samme estimerte sluttdato, selv om oppstart/inndekning justeres slik finansieringsmodellen legger opp til?

Vi ønsker en vurdering av våre betraktninger ift. de økonomiske konsekvensene for økonomiplanen ved endring av investeringsrammene ved tidligere oppstart Åsen Skole.

Kommentar: 
Ved en slik tidsplan vil lånebehovene (investering fratrukket mva-kompensasjon) de ulike årene bli slik:   

2026       4 mill. kroner
2027     44 mill. kroner
2028     88 mill. kroner
2029     44 mill. kroner

Kommunens lånebehov dekkes i utgangspunktet gjennom 1 årlig låneopptak, og midler som ikke anvendes plasseres i bank med en rente på samme nivå som vår lånerente. 

Teknisk enhet/Bygg og eiendom vil med denne investeringen samtidig med Staup 2 kapasitetsmessig bli utfordret og vil måtte løse dette med innleie av prosjekt/-byggeledelse. Dette vil medføre merkostnader for prosjektet. I tillegg til disse to store prosjektene, er det andre mindre prosjekter og oppfølging av garantisaker på gjennomførte prosjekter som må håndteres.

Hastighet på bygging: Tidspunkt for oppstart Staup 2 våren 2027 stemmer med vårt estimat. Byggetida for Åsen som skisseres her, oppstart 4. kvartal 2027 og ferdig med byggetrinn 1 til skolestart 2028, er knapp. Ville sagt 12-14 måneder ut fra helligdager og ferier i løpet av perioden – dette betyr ferdigstilling ca. 6 mnd. senere en det som skisseres i spørsmålet. Det må være avklart hva som skal bygges før vi utarbeider konkurransegrunnlag. Bygging bør gjennomføres i 1 byggetrinn jfr. kommentar nedenfor..

Fremskynding til 2026–2029 gir:

Unngått prisstigning: 35 MNOK
Kommentar: Dette er ikke usannsynlig, men vi kjenner ikke prisstigningen i kommende periode.

Mer stabile rammer i byggeperioden
Kommentar: Rammene anses like stabile uavhengig av byggeperiode.

Ferdig barneskole allerede til skolestart 2028
Kommentar: Byggetida for Åsen som skisseres her, oppstart 4. kvartal 2027 og ferdig med byggetrinn 1 til skolestart 2028, er knapp. Ville sagt 12-14 måneder ut fra helligdager og ferier i løpet av perioden – dette betyr ferdigstilling ca. 6 mnd. senere en det som skisseres i spørsmålet.

Komplett ferdigstillelse i 2029, dersom ungdomsskole skal bygges
Kommentar: Krevende jfr. kommentar ovenfor. 2 byggetrinn kan være kostnadsdrivende. Det må være avklart hva som skal bygges før vi lager konkurransegrunnlag. Skolen bygges i 1 byggetrinn og deles ikke opp, da aktuell tomt gir rom for det. Dette gir besparelse i byggetid, areal og kostnad. 

2 byggetrinn øker kostnadene på rigg og drift av byggeplassen. (Økte kostnader til rigg og drift; forsiktig anslag ca. 4000 kroner pr. BTA kvm). Elevene må gå på en skole som er en byggeplass med utfordringer med lyd, trafikk, bruk av uteområde. Når en planlegger tenker en på å få arealeffektiv skole for å minske kostnadene. At arealer kan benyttes av både barneskole og eventuell ungdomsskole gir mindre areal som gir mindre byggekostnader. Dette må planlegges slik fra begynnelsen av, og da vil det ikke bli klare skiller mellom areal til barneskole og ungdomsskole. Det er vanskelig å se for seg at det kan bli 2 forskjellige entreprenører på byggetrinn 1 og 2 da de tekniske anleggene og bygget må henge sammen. Dette prosjektet håndterer de fleste lokale byggentreprenørene i aksen Stjørdal til Steinkjer. Byggentreprenørene må uansett ha underleverandører og våre erfaringer er at lokale firma er konkurransedyktige til lokale og eksterne byggentreprenører.

Redusert vedlikehold i perioden frem til planlagt oppstart gir besparelser
Kommentar: Historisk anvendes lite midler på vedlikehold av kommunale bygg, sannsynlig innsparing på redusert vedlikehold er liten. I dag anvendes stort sett midler på drift av byggene (eks. renhold og driftsavtaler knyttet til f.eks. ventilasjon og heiser)

Oppstart Staup-prosjektet våren fremfor vinter 2027 dekker utgiftene i 26 og 27.
Kommentar: En utsatt oppstart av Staup 2 vil gi lavere renteutgifter (ev. høyere renteinntekter om låneopptak plasseres i bank). Tidspunkt for oppstart Staup 2 våren 2027 stemmer med vårt estimat, og en økonomisk effekt av dette avhenger av hvilke betalingsplaner etc. som avtales ved kontraktinngåelse.

Restbelastningen (14,930 MNOK) dekkes inn på 3–4 år
Kommentar: Inndekking av dette må kommunestyret ta stilling til. Handler i stor grad om hvor stor risiko kommunestyret er villig til å ta. Vil sannsynligvis medføre lavere avsetning til disposisjonsfond og dermed lavere økonomiske reserver for kommunen.

Etter dette: varig 1,5-2,0 MNOK innsparing hvert år
Kommentar: En fremskyndet investering i Åsen skole, vil med all sannsynlighet gi et lavere behov for låneopptak på grunn av unngått prisvekst, og dermed lavere finanskostnader utover i perioden.

Tidligere innslag av renter pga. fremskynding (2026–2029)

2026: 60 000
2027: 675 000
2028: 5 130 000 (50% helårseffekt, 50% halvårseffekt)
2029: 8 100 000
Sum renter: 13,965 MNOK

Kommentar: Litt avhengig av hvilket rentenivå det regnes med, men beløpene synes litt høye. Sannsynligvis er ikke kompensasjon for mva hensyntatt her.

Tidligere innslag av avdrag som tidspunkt-forskyves fremover 

Avdrag 2027: 125 000
Avdrag 2028: 1 5000 000
Avdrag 2029: 4 250 000
Avdrag frem til 2029: 5,875 MNOK
Kommentar: Beløpene synes litt høye. Sannsynligvis er ikke kompensasjon for mva hensyntatt her.

Inndekning 

A. Redusert vedlikehold og sparte driftskostnader gammel skole

2026: 60 000
2027: 350 000
2028: 750 000
2029: 750 000
Totalt: 1 910 000 kr
Kommentar: Beløpene synes høye ut fra historiske tall på vedlikehold av bygg jfr. kommentar ovenfor.

Oppstart Staup helsehus våren 2027

Foreløpig estimat: ca. 3 MNOK
Samlet inndekning: 4,910 MNOK

Kommentar: Litt avhengig av hvilket rentenivå det regnes med, men en forskjøvet oppstart av Staup 2 vil gi lavere netto rentebelastning. 

Restbelastning i perioden 2026–2029

19,840 MNOK – 4,910 MNOK = 14.930 MNOK 
Dette er etter vår beregning det kommunen må dekke innen ordinær økonomiplan for å fremskynde prosjektet i 2026-2029. Fordeling pr. år ses i egen tabell nedenfor og har hensyntatt at det bygges både barneskole og ungdomsskole.  Restbelastningen (14,930 MNOK) dekkes inn på 3–4 år. Etter dette: varig 1,5-2,0 MNOK innsparing hvert år for redusert lånebehov.

Kommentar: Merkostnaden med fremskynding som skissert her er relativt lav i 2026 og 2027. Kommunestyret må ta stilling til inndekning i år 3 og 4 i planperioden og til hvilken økonomisk risiko de er villige til å ta.

Oppsummering: Som det framkommer, handler beslutningen om en evt. tidligere byggestart av Åsen skole om en vurdering av hvilken risiko kommunestyret er villig til å ta, relatert til kommunens kortsiktige økonomiske bærekraft. 

I kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan er det lagt stor vekt på å øke kommunens økonomiske bærekraft i et kortere tidsperspektiv («stoppe blødningen»). Dette fordi at kommunens økonomiske situasjon fortsatt vurderes som kritisk dårlig, og at sannsynligheten for at vi havner på Robeklista dermed fortsatt vurderes som stor. Styrking av kommunens disposisjonsfond og reduksjon av kommunens gjeldsbelastning i et 2-3 års perspektiv bør derfor ha første prioritet. Kommunedirektøren kan ikke utelukke at budsjettforslaget kunne ha sett annerledes ut hvis hensynet til kommunens økonomiske situasjon var annerledes i det kortsiktige tidsperspektiv.

Kommunedirektøren mener dermed fortsatt at hensynet til å styrke kommuneøkonomi i et 2-3 års perspektiv må veie tyngst i en vurdering av når ulike investeringsprosjekter skal settes i gang. Dette til tross for at en tidligere byggestart i et lengre tidsperspektiv kan gi økonomiske gevinster.

Spørsmål:
M.t.p situasjonen for gamle byskolen (Kirkegt.11) og Festiviteten, -så ser flere av oss behovet for å starte prosess og prosjekt for «Framtidas kulturbygg». -Dette som ett supplement til Levangers eksisterende storstue Festiviteten og alle grendehus/samfunnshus rundt omkring i kommunen.

"Framtidas kulturbygg» i sentrum kan være et kulturbygg, bibliotek og ett aktivitetshus i ett, -som rommer mye av det vi i dag har i Kirkegt.11.
Levanger kommune har allerede tomt, utredninger, analyser, planer og prosjektet Europan.
I flg investeringsplan skal Åsen skole være ferdigbygd i 2030, og jeg ser derfor muligheten til å komme i gang med prosess og langsiktig planlegging.

Hvordan kan vi på en nøktern og tilstrekkelig måte komme i gang med en slik intern prosjektering?  

Hvordan ser muligheten ut til en prosjektering og oppstart i 2029? (Da gjenstår 56 mill på Åsen iflg. nåværende investeringsplan)
Med økning og full igangsetting i 2030 og 2031? (=Når Åsen skole er ferdigstilt)
Renter? 
Gjeldsgrad?
Annet?

SVAR: 
Det er viktig å definere hva vi skal legge inn i prosjektet før vi kan vurdere hvor stor sum som skal settes av i investeringsbudsjettet. Det er mulig å anslå en sum med stor usikkerhet, men vi erfarer at det kan etablere seg en forståelse av at det er den riktige summen. I 2021 ble kostnad for kulturbygget anslått til 285 mill. kroner. I tillegg kommer prisstigningen på bygg fram til i dag. Da er summen 350 mill. kroner. Videre vil det påløpe en prisstigning fram til 2030. Da er det ikke lagt inn parkeringskjeller, andre tilleggsfunksjoner som f.eks. bussterminal som var tegnet inn i Europanprosjektet, utomhusareal og avgrensing inn mot parkaksen. Det vises til kommunestyresak 31/2023 Status og framdrift kulturarenaer i kommunestyret 21.6.2023 for en samlet oversikt over utredninger, saker og status.

Vi prøver å prosjektere minst mulig før vi har entreprenør med i prosjektet, men rom – og funksjonsprogram med areal pr rom, antall personer det skal dimensjoneres for samt utstyr/funksjoner til rommet er essensielt å få avklart. Videre må det utarbeides et strategidokument som beskriver hvordan huset er tenkt benyttet. Dette må det gjøres en intern jobb på som grunnlag for utarbeidelse av konkurransegrunnlag. Konkurransegrunnlaget bør være ferdig i løpet av 2029 eller tidlig i 2030, om vi skal bygge i 2030 og 2031. Kommunen leier inn eksterne ressurser for å bistå i dette arbeidet og under utførelsen. Graden av innleie avhenger av andre prosjekter og garantioppfølging av ferdige prosjekter.
 
En forenklet beregning med et låneopptak på 275 mill. kroner (investeringsbeløp på 350 mill. kroner fratrukket mva-kompensasjon og spillemidler) avdrag på 5,5 mill. pr år i 50 år og gj.snittlige rentekostnader på 7,8 mill. årlig i samme periode (4 % rente). Rentekostnaden er betydelig høyere i starten av perioden enn i slutten (starter på ca. 11 mill. i år 1 og synker til drøyt 0,2 mill. kroner siste år. Avdrag ligger flatt i hele perioden med årlig 5,6 mill. kroner. Samlet vi finanskostnader være ca. 16,8 mill. kroner første år – synkende med 225’ pr. år i 50 år. Gjeldsgraden vi med en slik investering stige med +/- 10 prosentpoeng i starten av perioden, og deretter synke gradvis i samsvar med nedbetaling av gjeld. En slik investering vil gjøre det svært krevende å nå en gjeldsgrad på 120 %.
 

Spørsmål:
Ser at det i bredbåndsaken brukes ekstern konsulent, hvor mange timer og til hvilken pris er det, og er det vurdert samarbeid med andre kommuner? 
Finnes det samla oversikt over hva vi kjøper av konsulenttjenester?

Svar: 
Bredbåndsatsing er ikke en kommunal primæroppgave. Kommunen bistår grendesamfunn, fylkeskommunen og utbygger (NTE) med å få på plass fiber og kommunen har gitt tilskudd til arbeidet. Videre har kommunen finansiert ekstern konsulent til å forberede søknadene og følge opp overfor grendene og utbygger underveis. Tiltakene sin størrelse og behov for oppfølging kan variere mellom år. Kommunen sitter ikke med denne kompetansen selv. Det har også være ansett som lite formålstjenlig å ha kompetanse og kapasitet i egen organisasjon all den tid det har variert mye hvor mye tid som trengs for å utføre jobben. Det har derfor alltid vært kjøp av tjenester for å bistå i utbygging av fiber. Kostnaden har variert over år, alt etter hvor mange prosjekt som har vært planlagt og utbygd. Drifta er derfor belastet mellom 0 og 800.000 kroner ut fra medgåtte timer.

Det er ikke vurdert samarbeid med andre kommuner. Kommunen har snart ferdigstilt utbygging av fiber. Det vurderes derfor ikke å være aktuelt å inngå kommunalt samarbeid om denne kompetansen.

Kommunen utarbeider ikke egne oversikter over kjøp av konsulenttjenester, men ut fra regnskapet ser vi hva vi anvender på denne type tjenester. Samlet har vi hittil i år brukt 6,2 mill. kroner på slike tjenester, mens vi i hele 2024 anvendte 8,9 mill. kroner på kjøp av konsulenttjenester. Oppsummert er de største postene i 2024 knyttet til følgende:

• Kjøp av revisortjenester fra Revisjon Midt-Norge SA
• Kjøp av konsulentbistand helhetlig ressursforvaltning (finansiert av skjønnsmidler)
• Bredbåndsutbygging 
• Gjeldsforvaltning og rådgiving
• Næringsutvikling (Proneo AS og Visit Innherred AS) 
• Barneverntjenester (herunder sakkyndigutredninger fra psykologispesialister)
• Eiendomsskatt – klagebehandling og taksering
• Kjøp av tjenester fra IT-leverandører ved innføring av nye løsninger (eks. nytt barnevernsystem)

Ellers anvendes eksterne konsulenter i ulik grad på kommunens investeringsprosjekter. Det er ikke vurdert som hensiktsmessig å gjennomføre større andel det vi i dag kjøper av eksterne tjenester for investeringsprosjekter i egen regi, da det kreves mange ulike fag for å prosjektere bygg og annen kommunal infrastruktur.

Det legges fram en egen sak om grad av egenregi og kjøp av tjenester fra eksterne for utføring av investeringsprosjekt innen VA og veg (anleggsdelen) og vinterdrift av veger. Utredningsarbeidet er forsinket, men forventes ferdigstilt vinteren 2026.

Spørsmål:
FUNK har gjennom flere år uttalt at egenandeler på hjemmetjenester og BPA er skatt på sykdom eller skade og en direkte konsekvens av funksjonsnedsettelse. To med ung ufør hvor en mottar tjenester: Kr. 5760,- per måned.  Kr. 69120,- per år.
Andre som bor sammen med innbygger med "normal" inntekt: Kr. 8500,-  per måned/102 000,- per år. 

Dette rammer økonomien til innbyggere med funksjonsnedsettelser og deres familier hardt. Likevel øker satsene betydelig hvert år? Hvorfor? 

Svar: 
Hensikten med endringene i forslag til gebyrregulativ for 2026 er at satsene skal oppleves mer sosialt og rettferdig for innbyggere i Levanger kommune. Det er vanskelig å svare konkret på spørsmålsstillingen. Imidlertid betyr en eventuell nedjustering av egenandelssatsene at det må tilføres midler fra andre områder.

Spørsmål:
Timesats for 2025 er kr. 832,-. Denne er høyere enn vanlig og over hva som er mulig å regne inn. Helsedirektoratet beregner satsen til maksimalt kr. 576,-.  Hva er kommunens timesats for 2026? Hvorfor er satsen eventuelt høyere enn hva Helsedirektoratet har beregnet?

Svar: Forslaget til gebyrsatser 2026 viser at gebyr timespris over 2 G er redusert.  Timepris 2025 = kr 832,-. Ny pris skiller ut BPA med eget gebyr, dette da det er annen kompetanse som brukes innenfor tjenesten. 

Egenandeler, alternativt pr time, for alle inntektsgrupper over 2 G 2026 = kr 535. 

Egenandeler, alternativt pr time, for alle inntektsgrupper over 2 G for BPA 2026 = kr 495. 

Kommunens timesatser er foreslått etter en samlet vurdering, innbefattet tolkning av lovverk/forskrifter og Helsedirektoratet sine tolkninger/presiseringer.

Spørsmål:
Hvordan ivaretar budsjettet at personer med funksjonsnedsettelse ikke rammes hardere enn andre innbyggere? 

Se svar på første spørsmål

Spørsmål:
Hvilken effekt har slike egenandeler i budsjettet? Hvilken totalsum utgjør dette? 

Svar: Det er i 2025 til sammen 290 innbyggere som betaler egenandel på praktisk bistand medregnet de som har grunnlag under 2G. 

I 2025 er det 143 innbyggere som betaler alternativ sats. Disse er fordelt på alle inntektsgrupper over 2G. Det vil si at halvparten av alle som betaler, følger lav sats - som i 2025 er 240 kr pr time.

Totalt sett (med de som også har under 2G som inntektsgrunnlag) utgjør brukerbetaling innenfor tjenesten praktisk bistand:

Enhet for Bolig og mestring får i snitt inntekter på 110.000 kr pr mnd i 2025 = 1.320.000 kr pr år.

Enhet Hjemme- og institusjonstjenester får gjennomsnittlig inntekter på 175.000 kr pr mnd i 2025. = 2.100.000 kr 

Til sammen 3.420.000 kr pr år.

Spørsmål:
Hvordan skal innbyggere kunne ferdes utendørs når det ikke foreligger avtale om eller forpliktende plan for vintervedlikehold av fortau mv?

SVAR: 
Alle innbyggere må ta hensyn og tilpasse seg til de vær og føreforhold som til enhver tid er gjeldende.

Spørsmål:
Hva vil det bety i «tapte» inntekter for Levanger kommune å endre de forslåtte egenandelene i hjemmetjenestene fra de forslåtte egenandelene, til følgende nivå?

Mao hvor mye må vi finne inndekning for, om vi foreslår følgende gebyrsatser.

Egenandel husstandens nettoinntekt 2-4 G 2000,- pr mnd 
Egenandel husstandens nettoinntekt 4-6 G 3000,- pr mnd 
Egenandel husstandens nettoinntekt 6-8 G 4000,- pr mnd 
Egenandel husstandens nettoinntekt 8-   G 5000,- pr mnd 

Svar: 
Nye gebyrer fører anslagsvis til inntektssvikt i tjenesten på ca. 1. mill. kroner på årsbasis. Dette vil få regnskapsmessig konsekvens og øke omstillingstrykket innenfor Enhet hjemme- og institusjonstjenester og Enhet bolig og mestring i 2026 og framover. Det er imidlertid noe vanskelig å si sikkert, da man på forhånd ikke vet hvor mye nye inntektsgrupper vil kompensere sett opp mot inntektssvikt. Konkret opp mot spørsmålsstillingen er det derfor usikkert hvor mye en reduksjon i gebyrsatsene sett opp mot kommunedirektørens forslag vil utgjøre.

Det er i 2025 til sammen 290 innbyggere som betaler egenandel på praktisk bistand medregnet de som har grunnlag under 2G. 

I 2025 er det 143 innbyggere som betaler alternativ sats. Disse er fordelt på alle inntektsgrupper over 2G.

Det vil si at halvparten av alle som betaler, følger lav sats - som i 2025 er 240 kr pr time.

Totalt sett (med de som også har under 2G som inntektsgrunnlag) utgjør brukerbetaling innenfor tjenesten praktisk bistand:

Enhet for Bolig og mestring får i snitt inntekter på 110.000 kr pr mnd i 2025 = 1.320.000 kr pr år.

Enhet Hjemme- og institusjonstjenester får i snitt inntekter på 175.000 kr pr mnd i 2025. = 2.100.000 kr 

Til sammen 3.420.000 kr pr år.

Spørsmål:
Hva er kommunens interne kapasitet til å håndtere de største byggeprosjektene, slik som Staup Helsehus og Åsen skole vil være, enten om de bygges iht. økonomiplanen, eller bygges tetter etter hverandre?

SVAR: Det er to ansatte på prosjekt, hvorav en har 13 års erfaring som prosjektleder i kommunen og en med 3 års erfaring som prosjektleder i kommunen. I tillegg har vi en intern rådgiver vi kan trekke veksler på, da siste ansatte pr. dato ikke har kjørt store prosjekter innenfor skole og helse. Så det er begrenset intern kapasitet.

Med dagens forslag til økonomiplan vil dette kunne håndteres greit med interne ressurser som prosjektledere. Dersom det bygges tettere etter hverandre er vi avhengig av mere hjelp fra eksterne til å gjennomføre/følge opp prosjektene, eller at andre helseprosjekter som Leira f. eks må skyves ut i tid.

Spørsmål:
Hvordan vil valg av entrepriseform kunne påvirke kapasitet og kostnad? (Totalentreprise i forhold til Samspillsentreprise som eks.).

SVAR: De fleste prosjektene vi har kjørt samspill på i Teknisk Bygg starter med en samspillsavtale som ender opp i en totalentreprisekontrakt etter NS8407 etter endt samspillsperiode. De aller fleste kommuner bruker samspill i dag. Samspill er ikke en egen entrepriseform, men det er mange måter å gjennomføre samspill i prosjekter på.

Kapasitetsmessig for teknisk bygg er det ikke de store forskjellene på om det gjennomføres samspill eller ikke etter den modellen vi har benyttet. Modellen vi har brukt med samspill og overgang til totalentreprise etter endt samspillperiode er valgt ut fra kapasitet internt. Kostnadsmessig får vi i samspillsperioden gått igjennom hva som er innkalkulert i prisen, kvaliteter, løsninger og muligheter for å justere løsninger og kostnader. Erfaringsmessig blir det mindre endringer under utførelsesfasen.

Spørsmål:
Hva er de forventede byggekostnadene økonomiplanen for hhv. Staup Helsehus og Åsen Skole basert på?

SVAR: Vi benytter erfaringstall og Norsk prisbok (enklere versjon as ISY calcus). Norsk prisbok er utarbeidet av Norconsult og er basert på tall fra ca. 400 prosjekter. Prisboka oppdateres 2 ganger pr år. Det er regionale forskjeller i priser som må vurderes i tillegg ut fra lokalkunnskap. Byggekostnadene må justeres for prisvekst fra kalkyledato.

Spørsmål:
Hva er estimatet på tomtearbeid i Kjønstadmarka basert på?

SVAR: Utbyggingskostnad på Kjønstadmarka 4 er et estimert tall på bakgrunn av tidligere utbygginger som Gottås, Holåsen og Kjønstadmarka 3. Det er ikke forventet andre utfordringer i Kjønstadmarka 4 enn de som har oppstått i disse boligfeltene. I tillegg er estimatet diskutert med konsulenter som jobber med andre tilsvarende prosjekt i markedet akkurat nå. Det er pr tiden lite arbeid som legges ut for entreprenører, så om dette vil påvirke på noen måte vil det gjøre sluttsummen mer gunstig for kommunen. 

Svar på spørsmål fra Vegard Austmo (AP) - halleie, barnefattigdom, sykefravær, budsjettering skolerapporten, Raset (PDF, 177 kB)

Spørsmål:
Det framlagte budsjett i Handlings- og økonomiplanen viser en resultatframgang fra
Regnskap 2024 til Budsjett 2026 på kr 99,562 mill.

I samme periode har inntektene som er upåvirket av kommunens drift (rammetilskudd, inntekts- og formuesskatt, eiendomsskatt) økt med kr 209,992 mill.

Driftskostnadene i perioden øker med kr 97,209 mill.

Hvor stor del av resultatframgangen fra 2024 til utgangen av 2026 i kroner og
prosent skyldes og vil skyldes kommunens eget forbedringsarbeid ved effektivitets og
gevinstrealiseringsprogrammet Gevinst 24/7 og andre forbedringstiltak?

SVAR: 
Det vises til svar på spørsmål fra Merete Bøhn-Flatås (SP) som har stilt spørsmål i tilknytning til samme tema under spørretimen.
 

1.    Hvor store merinntekter vil en økning av eiendomsskatten til Næringslivet opp til
samme nivå som nabokommunene bety i 2026, i 2027 og i 2028? Hva utgjør det i kroner pr år?

SVAR: 
Våre nabokommuner har ulik grad av eiendomsskatt for næring, skattesatsen varierer fra 0 til 4,8 promille. I Levanger har vi en sats på 4,4 promille som gir en inntekt i 2025 på ca. 16,1 mill. kroner. Satsen kan økes med inntil 1 promille årlig, opp til maksimum 7 promille. Dette betyr at man i årene 2026 – 2028 eventuelt kan ta inn følgene beløp i eiendomsskatt på næringseiendommer:
•    2026    ca. 19,7 mill. kroner med en sats på 5,4 promille
•    2027    ca. 23,4 mill. kroner med en sats på 6,4 promille
•    2028    ca. 25,6 mill. kroner med en sats på 7,0 promille
Generelt kan man si at en oppjustering av satsen med 0,1 promille vil gi en inntektsøkning på ca. 365.000,- kroner.

2.    Hvor stor andel av utbyttet til NTE blir satt på «fond» i 2026? Og hvor stort er kraftfondet i dag?

SVAR: 
I kommunedirektørens forslag til budsjett legges det opp til å følge kommunestyrets vedtatte fordelingsnøkkel - 70 % av utbyttet fra NTE avsettes til utviklingsfond og 30 % til kraftfond. I 2025 mottok kommunen kr. 16 632 047,- i utbytte, av dette ble kr. 4 989 614,- satt til kraftfondet. Pr. i dag står det 44,1 mill. kroner på Levanger kommunes kraftfond.

3.    Kommunens premiefond i KLP, hvor stort er det? Brukes det av fondet til å betale pensjonskostnader i 2026? Hvis vi ikke bruker av fondet til å betale pensjonskostnader i 2026, hva er begrunnelsen for det?

SVAR: 
Kommunens premiefond i KLP er et fond for tilbakeførte premier og overskudd. Midler på premiefond kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Kundene har selv mulighet til å bestemme hvordan premiefond skal benyttes. Levanger kommunes premiefond er pr. i dag på samlet 154,1 mill. kroner. 
I 2025 ble det anvendt 40 mill. kroner av fondet til å betale premie i KLP. Det er ønskelig å holde bruken av fondet noenlunde stabil, og det forutsettes at vi også i 2026 anvender et beløp i samme størrelsesorden som i 2026 til å betale premie med.

4.    Bosetting av flyktninger. IMDi har anmodet oss til å bosette 145 i 2026. Det budsjetteres med å bosette 80 i 2026. Differansen er på 65. Pr. idag har vi ifølge KD sin presentasjon et overskudd på 36 millioner fra integreringstilskuddet som brukes i andre deler av drifta. Hvorfor budsjetteres det da med å bosette så mange færre enn anmodningen?

Hva betyr dette i tapte inntekter for kommunen? Og hva vil kostnadene være med å
følge anmodningen fra IMDI?

Utkast til svar: 
Anmodningen var ikke kjent da kommunedirektøren la fram sitt budsjett. Tilstrømming av flyktninger varierer veldig mellom år alt etter situasjonen i verden. Viser til situasjonen før Ukrainakrigen brøt ut og at det i vår var liten tilstrømming av flyktninger, men dette endret seg etter sommeren da det ble åpnet for at menn mellom 18 og 25 år får reise ut av Ukraina.

Dersom kommunen sier ja til å bosette 145 flyktninger i 2025 vil kommunen motta 13 mill. kroner mer i integreringstilskudd og 4 mill. kr mer i EM-tilskudd, totalt 17 mill. kroner mer enn budsjettert. Innvandrertjenesten vil trenge 10,4 mill. kroner for å bosette disse flyktningene. Det er nødvendig å vurdere eventuelle ytterligere behov i øvrige kommunale tjenester før anmodningssaken legges fram til politisk behandling. I den saken vil kommunedirektøren komme med en tilråding om bosetting av flyktninger i 2026 og driftskonsekvenser av denne tilrådingen.

5.    Vil man klare å holde bemanningen i barnehagene innenfor den minimums
bemanningsnormen som staten har bestemt med de rammene som barnehagene får i
det framlagte budsjettforslaget?

SVAR: 
Budsjettet er lagt med utgangspunkt i dagens aktivitetsnivå, og det vi så langt vet om behov for barnehageplasser for våren 2026. Med samme aktivitetsnivå som nå så skal budsjettet dekke minimum pedagog- og bemanningsnorm.

Dersom det blir behov for å ta inn flere barn i kommunale barnehager etter hovedopptak (med oppstart august 2026) og det utløser økt bemannings- og/eller pedagogbehov, må evt. budsjettet justeres.

6.    Stortinget har vedtatt at bemanningen i SFO skal økes, dette videreføres ikke i det
framlagte budsjettet. Hva vil kostnadene være ved å videreføre ordningen - slik
Stortinget har vedtatt?

SVAR: 
Stortinget vedtok i vår å styrke bemanningen i SFO med 2 mill. kroner for Levanger sin del for høsthalvåret 2025. Sammen med dette vedtaket fulgte en forståelse om at for 2026 ville det bevilges 4,8 mill. kroner, slik at den samme styrkingen av bemanningen kunne gjelde for hele 2026. Denne økningen kom likevel ikke i regjeringens forslag til statsbudsjett. De 2 mill. kroner kommunen fikk i 2025 kunne fordeles på 5 måneder, mens de 2 mill. kroner vi har fått for 2026 må fordeles på 12 måneder.

Kommunedirektørens forslag til budsjett er i tråd med regjeringens forslag til budsjett.
 

Spørsmål 1
Levanger kommune opererer med meget høye egenander i helsesektoren for, mange av vil det være en meget tung belastning. Det vil i verste fall utløse søknad om sosialstøtte.
Hva vil det koste og ikke øke disse høge egenandelene for kommunen neste år?
Har fått oppgitt at egenandelene indeksreguleres med 4,5 % hvert år.

Timepris            kr 832,-
Under 2 G          kr. 230,- 
Fra 2 G til 3G   kr. 2400,-
Fra 3 G til 4G   kr  3385,-
Fra 4 G til 5G   kr  4385,-
Over 5 G          kr   5740,-
Dette vil si at en bruker som kommer over 5 G får en økning på kr 3100,- neste år. Dette er tall for inneværende år.

SVAR: 
https://pub.framsikt.net/2026/levanger/bm-2026-hop_2026-2029_forslag#/generic/summary/feesmanagemant?scrollTo=t-32 
Forslaget til gebyrsatser 2026 viser at gebyr timespris over 2 G er redusert.

Timepris 2025 = kr 832 
Ny pris skiller ut BPA med eget gebyr, dette da det er annen kompetanse som brukes innenfor tjenesten. 

Egenandeler, alternativt pr time, for alle inntektsgrupper over 2 G 2026 = kr 535.
Egenandeler, alternativt pr time, for alle inntektsgrupper over 2 G for BPA 2026 = kr 495.

Nye gebyrer fører til inntektssvikt i tjenesten på ca. -1. mill kr. Dette vil få regnskapsmessig konsekvens og øke omstillingstrykket innenfor Enhet hjemme- og institusjonstjenester og Enhet bolig og mestring.

Spørsmål 2
Hva vil det koste for kommunen å flytte alle trinnsatsene opp 1 G?
gruppe 1 blir til under 3 G
gruppe 2 blir til 3 - 4 G
gruppe 3 blir til 4- 5 G
gruppe 4 blir til 5 - 6 G
gruppe 5 blir til over 6 G

SVAR: 
https://pub.framsikt.net/2026/levanger/bm-2026-hop_2026-2029_forslag#/generic/summary/feesmanagemant?scrollTo=t-32   
Abonnement for egenandeler knyttet til inntektsgruppe blir ikke indeksregulert i 2026.

Imidlertid blir det opprettet nye grupper for inntektsgruppene 6 G til 9 G.

Fører til reduserte inntekter, men noe vanskelig å anslå, da en ikke på forhånd vet hvor mye nye inntektsgrupper vil kompenserer mot inntektssvikt.
Regnskapsmessig konsekvens og økt omstillingstrykk vil påvirke Enhet hjemme- og institusjonstjenester og Enhet bolig og mestring.

Alt i alt er hensikten at gebyrregulativet for 2026 skal oppleves mer sosialt og rettferdig for innbyggere i Levanger kommune.

Spørsmål 3
Hvor lang behandlingstid bruker Levanger kommune på å innvilge en søknad om BPA fra søknaden blir levert til den innvilges og trer i kraft.

Svar:
Saksbehandlingstid 2024: 
•    Gjennomsnitt alle saker for 2024: 45 dager
•    Gjennomsnitt på vedtak om BPA i 2024: 110 dager

Saksbehandlingstid 2025 (per 4.11.2025):
•    Gjennomsnitt alle typer saker for 2025: 41 dager
•    Gjennomsnitt på vedtak om BPA i 2025: 133 dager

Kommentarer:
Dette er vedtak både med bakgrunn i helt nye søknader om BPA og evalueringer av allerede etablerte BPA-ordninger. I evaluering av etablerte ordninger med private leverandører, ser vi at saksbehandlingstiden påvirkes noe av tiden det tar å innhente relevante opplysninger i fra ordningen. Dette fordi kommunen ikke har tilgang til fortløpende dokumentasjon i disse ordningene, og man har da mindre tilgjengelig kunnskap. 

Jf. forvaltningsloven § 11a, skal det «i saker som gjelder enkeltvedtak, gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.» Hvis saksbehandler ser at saken ikke kan behandles innen en måned, sender avdelingen ut et foreløpig svar med informasjon om hvorfor den ikke kan ikke kan behandles tidligere og så vidt mulig gi angi når svar kan ventes. Dette er fast prosedyre på avdelingen i dag - likevel prioriteres og vurderes hastegraden i hver enkelt sak individuelt. 

Tiden det tar til ordningene trer i kraft har vi ikke oversikt over.

Spørsmål 4
Søknad om kjøp av bil for en funksjonshemmede gjennom NAV kan ta mellom 2 til 3 år. Ved søknad om å få kjøpe en firehjulstrekker forlanger NAV, at kommunen gir en uttalelse om behovet for dette. Ikke skjønner jeg hvorfor kommunen må gi en uttalelse om denne problemstillingen, men slik er for tiden.
Har kommunen gode rutiner for dette? 
Det er utrolig viktig at denne uttalelsen fra kommunen kommer raskt, så ikke kjøpet av bil ikke blir enda mere forsinket.

Svar:
Nav bilsenter er et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter med ansvar for formidling av bil og spesialutstyr.

På nav.no under hjelpemidler og tilrettelegging ligger det informasjon om de hjelpemidlene som er tilgjengelig, inkludert bilordningene. Herunder hvem som kan søke, hvordan og hva som må legges ved av dokumentasjon i søknaden. Hva som skal legges ved søknaden er avhengig av hva det søkes om. Det aller meste kan søkes om digitalt, men noe må via post.

•    Gjennomsnittlig tid for å få en spesialtilpasset bil har vært rundt i 1 år
•    Saksbehandlingstid på søknad er mellom 18-24 uker
•    Deretter 6 mnd. produksjonstid på bilen
•    Bilen kommer uten eks. heis/rullestorrampe eller andre hjelpemidler. Dette må tilpasses den enkelte bruker. Ombyggingen/tilpasningen krever en minikonkurranse, jfr. Offentlige anskaffelser

Det innføres en ny ordning fra 1. november. Denne innebærer at det nå opprettes en bilpool, der man har gått til forhåndsbestilling og innkjøp av biler. Her unngår man 6. mnd. produksjonstid.
Bilene leveres med standardfarger og er nokså godt utrustet, men spesialtilpasning må fortsatt gjennomføres til den enkelt bruker.

Ofte er det slik at uttalelsene og dokumentasjonen fra faginstanser (eks. fastlege, fysioterapeut og ergoterapeut) håndteres av dem, via nav.no/post, men hvordan dette gjøres avtales gjerne med bruker. Det er ytterst sjelden at det innvilges bil med firehjulstrekk, og det er kun ved søknad om dette at teknisk etat skal gi uttalelse. Teknisk mottar ca. én henvendelse pr. år og gir uttalelse via standardskjema fra NAV.
 

1.    Jeg ser at budsjettet til Bafa øker med ca 2 millioner fra 2025 til 2026, samtidig så reduseres det med en jordmorstilling. Hva er begrunnelsen for denne store økningen?

SVAR: 
Hovedårsaken til at budsjettrammen øker er kompensasjon for lønnsoppgjøret 2025 som er lagt inn med helårseffekt (ca. 1,1 mill. kroner). I tillegg er det stillinger som ble holdt midlertidig vakante i 2025 som nå er lagt inn i budsjettet igjen (eks. avdelingsleder PPT som i store deler av 2025 fungerte som enhetsleder og en stilling som familieveileder som man i store deler av 2025 ikke har hatt vikar inne i).

2.    Innkreving av leie/leieinntekter. I budsjettforslaget finner jeg leieinntektene fra NAV hjelpemiddelsentralen inntektsført på teknisk drift. Men jeg finner ikke leieinntektene fra kombinasjonsbygget inntektsført der. Er det inntektsført et annet sted, eller er de “glemt”/gjemt et annet sted?  

SVAR: 
Årsaken til at leieinntektene fra NAV Hjelpemiddelsentralen kommer frem som et eget beløp i budsjettet er at 2026 er det første året vi får denne inntekten, og at dette vises for å forklare deler av rammeendringen for Teknisk enhet. Alle andre leieinntekter (inkl. fra utleie av Kombinasjonsbygget) ligger som en del av Teknisk enhets leieinntekter i budsjettet.
 

Svar på spørsmål stilt i spørretime 05.11.25 (PDF, 396 kB)

Videoopptak spørretimen

Spørsmål:

Forklaring på tabell, hvorfor er det så store utslag?

Svar:
Årsaken til de relativt store endringene fra et år til et annet på Politikk, administrasjon og fellesområder er primært:

• Bruk av NTE-midler budsjetteres på dette området. Dette er 1-årige tiltak, og er derfor budsjettert i 2026, men ikke påfølgende år
• Avsetning til lønnsoppgjør budsjetteres her, dette fordeles ut på enhetene gjennom året. Derfor stor forskjell på 2024 og 2025 hvor midlene allerede er fordelt ut, og 2026 – 2029 hvor midlene fortsatt ligger i budsjettet. 
• Økte pensjonskostnader fra 2025 til 2026
• Inntekter fra utleie av Rinnleiret til forsvaret er budsjettert annethvert år. Dette gjør at rammen vil svinge med 7 mill. kroner opp og ned hvert år.

Vannforsyning Ytterøy – Valg av kilde 

Det er ønske om kommunal vannforsyning på Ytterøy. I den forbindelse er det dannet en vanngruppe på øya som har undersøkt om hvor mange som kan være interessert i kommunal vannforsyning og hvor stort vannforbruk som kan forventes. Kommunen har med hjelp fra Rambøll kommet med forslag til løsninger og laget grove kostnadsoverslag for de forskjellige løsningene. Uansett hvilken løsning som blir valgt, vil utbygging av vannforsyning på Ytterøya bli svært kostbar. Dette skyldes først og fremst at det er spredt bebyggelse, noe som medfører mange meter vannledning for hver abonnent.

Vi har nå kommet dit at det er 2 alternativ for kommunal vannforsyning. Det ene sjøledning fra Nesset til Øvrebukta, og det andre er overtakelse Ytterøykylling sitt grunnvannsanlegg. Dette notatet skal i hovedsak vurdere fordeler og ulemper samt kostnader med de 2 alternativene.

Begge alternativene krever at det bygges et høydebasseng. For å dekke mest mulig av øya bør høydebassenget ligge på ca kote 140. Det er vurdert at beste plassering av et høydebasseng er ved Øvre Jørstad. Det er videre vurdert at bassengets størrelse bør være ca 600 m3. Dersom tilførsel av vann svikter, vil bassenget kunne gi vann i ca 1,5 døgn. Dette basert på vanngruppas estimat på forventet døgnforbruk på rundt 400 m3. Et høydebasseng vil sikre vannforsyningen til abonnentene når forbruket er høyt, og det vil også sikre brannvann med 20 l/s i store de deler av forsyningsområdet.
 

Forsyning av vann fra Nesset til Øvrebukta.

Dette er den korteste traseen (7 200 m) mellom «fastlandet» og Ytterøy og dermed også det kostnadsmessig mest gunstige alternativet for forsyning over fjorden. På Nesset ligger en Ø 160 mm PVC-ledning med to-sidig forsyning. Ved sjøkanten har denne ledningen 8 bars trykk. Det er tenkt lagt en Ø 160 mm PE 100 SDR 11 over fjorden. Ved gjennomstrømming av 4,6 l/s er beregnet trykktap 10 mVs i strandsonen i Øvrebukta. Det må videre legges ca 500 m over land opp til vegen og bygges en trykkøkningsstasjon (VPS) der for videreføring av vannforsyningen, bl.a. opp til høydebassenget.

Grunnvannsforsyning

Ytterøykylling har i dag vannforsyning fra 8 fjellbrønner. Disse er lokalisert rundt produksjons-anlegget. Asplan Viak har gjennomført prøvepumping av brønnene, og rapporten viser at kapasiteten er 4,6 l/s. Rapporten sier videre at noen brønner bør nedlegges og nye etableres. Det må også gjøres tiltak på ledningsnettet for å utnytte kapasiteten på brønnene bedre. Ytterøykylling sliter med å produsere nok vann i perioder, så det må etableres flere brønner for å sikre at man får nok vann.

Grunnvannet er hardt med høyt innhold av kalsium og magnesium, så det må etableres et avherdingsanlegg/ionebytteanlegg. Videre må et vannbehandlingsanlegg inneholde en finsil/selvspylende sil for å fjerne partikler før det går til avherding. Vannet vil også kreve lufting og desinfisering med UV-bestråling. Vannbehandlingsanlegget må inneholde pumper for pumping ut på nett og til høydebasseng. Anlegget må også inneholde et lite utjevningsbasseng for å utnytte kapasiteten på vannbehandlingen. Vannbehandlingsanlegget er tenkt plassert på næringsarealet ved Ytterøykylling.

Kostnader

Som det går fram av kostnadsoverslagene er det tilnærmet dobbel så stor investeringskostnad med å legge sjøledning sammenlignet med å bygge ut et grunnvannsanlegg. Dette medfører også at det er høyere kapitalkostnader med sjøledningsalternativet. Det går videre fram at det blir en god del dyrere å drifte et grunnvannsanlegg enn å øke produksjonen på vannrenseanlegget på Lello og pumpe dette til Ytterøy. Etter ca 20 år er summen av investeringskostnader og driftskostnader omtrent likt for de to alternativene. Etter 40 år er totalkostnadene for ledningsalternativet 10-15 mill kr høyere. Etter 20 år må det forventes nye investeringsbehov for grunnvannsalternativet, så forskjellen vil bli mindre enn 10-15 mill kr. 

Høydebasseng.

For begge alternativene må det bygges et høydebasseng slik det står i innledningen av notatet. Kostnadene med bygging av høydebasseng vil være det samme uavhengig av valg av sjøledning eller grunnvann. Kostnadene er beregnet til:

Fordeler og ulemper sjøledning.

Fordeler:

Vannbehandlingen er allerede etablert på Lello, så det blir enklere og billigere vannbehandling. Det vil stort sett bare være økte energikostnader og kjemikaliekostnader for produksjon og transport av vannet. Råvannet fra Hoklingen er «snilt» og trenger lite behandling før det kan sendes ut på nettet. Det er ubegrenset tilgang til råvann fra Hoklingen, så det er kapasiteten på vannbehandlingen som er begrensende for hvor mye drikkevann som kan leveres. I dag er det god kapasitet på Lello, så det er nok vann til også å forsyne Ytterøy. Sjøledningen og trykkøkningsstasjon i Øvrebukta kan etableres relativt raskt. Ledningsnettet kan da bygges ut nordover eller sørover etter ønske, og nye abonnenter kan forsynes fra trykkøkningsstasjonen. Bygging av høydebasseng kan avventes til ledning er lagt til Øvre Jørstad. Før høydebassenget er bygd vil maksimalt samtidig forbruk være begrenset til 4,6 l/s.

Ulemper:

Sjøledning medfører nesten dobbel så stor investeringskostnad og medførende høyere kapitalkostnader. Sjøledningen må legges på 350 m dyp. Dette er en komplisert arbeidsoppgave. Det vil være krevende å vedlikeholde og reparere en slik ledning. Ved et eventuelt brudd på ledningen kan det medføre langvarig forsyningsstopp. Noe kan kompenseres med tankbiltransport når høydebassenget er ferdig.

Fordeler og ulemper grunnvannsanlegg.

Fordeler:

Etablering av et grunnvannsanlegg ha nær halvparten så stor investeringskostnad og dermed også lavere kapitalkostnader. Det at man ikke har sjøledning gir mindre sjanse for langvarig forsyningsstopp.

Ulemper:

Grunnvannet krever eget vannbehandlingsanlegg. Grunnvannet er vanskeligere å behandle enn vann fra Hoklingen, så vannkvaliteten vil bli en annen. Vannkvaliteten vil ikke bli dårlig, men kan få noen bruksmessige ulemper. Grunnvannsbrønnene kan gi redusert kapasitet i tørkeperioder. Driftspersonell er avhengig av ferje for å drifte vannbehandlinganlegg og brønner og det krever ekstra personellressurser å drive flere vannbehandlingsanlegg. Alt dette gjør at driftskostnadene blir betydelig høyere enn med sjøledning. Det må forventes nye investeringsbehov etter 15-20 års drift.

Det er usikkert når etablering kan gjennomføres. Dette avhenger av når Ytterøykylling flytter. Brønnområdet må klausuleres, noe som også medfører kostnader og bruk av tid. Høydebasseng må bygges samtidig med vannbehandlingsanlegget for å kunne utnytte kapasiteten på vannbehandlingsanlegget og brønnkapasiteten. Dette medfører at «første» investering blir på omtrent samme nivå for de to alternativene.

Det er poster som er budsjettert med store beløp både på teknisk og under fellestjenester som jeg ønsker en utdyping av, da det ikke framgår av budsjettdokumentene hvorfor dette ligger delt på flere områder. 

Det er heller ikke utgiftsposter i driftsbudsjettet som er knyttet opp mot selvkostområdet. Det er heller ikke disponert inntekter til de forskjellige tjenesteområdene, men kun en endring av forutsetningene basert på tidligere vedtatte budsjettposter. 

De budsjetterte beløpene som refereres er postet som vedtatte budsjetter, hvor flere av disse har noen endringer basert på budsjettforslaget for i år. Jeg har ikke delt opp enda sånn at den kommende verdien ut i fra foreslåtte endringer synliggjøres, men det er innholdet i tjenestene som her er mest interessant. 

Kommentar: Innledningsvis er det behov for å bemerke at spørsmålene fra Lutdal nedenfor er relatert til «Åpne data» i kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan. Disse dataene er ikke nødvendigvis identisk med enhetenes detaljbudsjetter da det som fremkommer under «Åpne data» er hvordan budsjettramme for hver enkelt enhet er bygd opp med utgangspunkt i opprinnelig budsjett for 2024.

1.       Teknisk:

a.       Drift og anlegg er budsjettert med et overskudd på kr 3 637 492. Blir dette liggende som overskudd i enheten - Drift og anlegg, eller tas dette inn som inntekt noe sted, og eventuelt hvor? 
SVAR: Drift og anlegg pålegges å drive med overskudd fordi de skal bidra til å betale for kapitalkostnadene kommunen har med det utstyret de disponerer. Inntektene ligger på enheten Drift og anlegg, mens kapitalutgifter bokføres under kommunens «Finansinntekter og utgifter»

b.       Det ligger en på Tjenester utenfor ord. kommunalt ansv. område i budsjettet, budsjettert med 5,6MNok. Hva ligger i denne tjenesten?
SVAR: Dette gjelder poster på bygninger/anlegg som ikke anvendes i direkte kommunal tjenesteproduksjon (eks. Kombinasjonsbygget, Rinnleiret og Leira mottak). Posten det henvises til er opprinnelig budsjett 2024

c.       Også her er det en post på Rekreasjon i tettsted på 2,1MNok. Hva dekker denne posten? 
SVAR: Denne posten dekker vinter- og sommerdrift av grøntområdene/parkene i sentrum. (F.eks. Staupområdet, Stadionparken, parkaksen, parken ved kirka, gateløpene, rabatter mm.), tømming av søppeldunker, reparering av ødelagt lyssetting og møblering mm

d.       Kostnaden Distribusjon av vann på 18,6MNok ligger som en driftsutgift. Hvilke mer konkrete kostander er det vi har her? 
SVAR: Dette er samlede driftskostnader i opprinnelig budsjett 2024 for selvkostområdet vann. I dette inngår lønnskostnader med 2,6 mill. kroner og øvrige driftskostnader på ca. 16 mill. kroner (de største postene er elektrisk kraft/strøm, kjøp av varer og tjenester til drift og vedlikehold til vannledninger og renseanlegg etc. (herunder kjøp av tjenester fra drift/anlegg). Finansieres i sin helhet av gebyr.

e.       Kostanden Avløpsnett / innsamling av avløpsvann på 23,2MNok ligger også som en driftsutgift. Lurer også på hvilke konkrete kostnader som ligger på denne posten. 
SVAR: Dette er samlede driftskostnader i opprinnelig budsjett 2024 for selvkostområdet avløp. I dette inngår lønnskostnader med 2,8 mill. kroner og øvrige driftskostnader på ca. 20,4 mill. kroner (de største postene er elektrisk kraft/strøm, kjøp av varer og tjenester til drift og vedlikehold til avløpsledninger og renseanlegg etc. (herunder kjøp av tjenester fra drift/anlegg). Finansieres i sin helhet av gebyr.

f.        Forvaltningsutgifter eiendomsforvaltning ligger budsjettert med 11MNok. Hva ligger av kostander i denne posten? 
SVAR: Her føres utgifter knyttet til forvaltning av kommunens bygg og eiendom (forvaltning av alle typer bygg og eiendom). Dette omfatter alle utgifter til aktiviteter som defineres som forvaltning, det vil si utgifter knyttet til aktiviteter som ligger i kostnadsklassifikasjon 23 i NS3454 om livssykluskostnader for bygg. Dette omfatter aktiviteter i eiendomsforvaltningen knyttet til eiendomsledelse og administrasjon, forsikringer av bygg og pålagte skatter og avgifter knyttet til bygg, og som typisk er forbruksuavhengig av om bygg er i drift eller ikke. Skadeforsikringer utgjør 4,5 mill. kroner av beløpet.

g.       Hva er årsaken til Drift og Anlegg har budsjettert med vesentlig lavere besparelser enn 1% som ble satt i forrige budsjett? Det ligger inne en besparelse på 37 000,- for 2025 mot en driftsramme på 24,4MNok. 
SVAR: Økt inntjeningskrav er lagt ift. netto driftsramme, der enheten skal drive med overskudd på 3,7 mill kr. 1 % av netto budsjett for enheten utgjør ca. kr. 37.000,-.

h.       Jeg ønsker at regnskapet for Drift og anlegg for 2023 publiseres.
SVAR: Regnskapet for Drift/anlegg er publisert på lik linje med regnskap for kommunens øvrige enheter. Regnskapet vedtas på samme nivå som budsjettet vedtas.
 

2.       Politikk, administrasjon og fellesområder:

a.       Hvilke kostnader og leveranser ligger bak tjenesten Produksjon av vann under fellesområdet, avdeling Politikk, administrasjon og fellestjenester? Her er det budsjettert med 1,5MNok. 
SVAR: Dette gjelder avskrivninger på anlegg, inngår som en del av grunnlag for kommunale gebyr.

b.       Hvilke kostnader og leveranser ligger bak tjenesten Distribusjon av vann under fellesområdet, avdeling Politikk, administrasjon og fellestjenester? Her er det budsjettert med 6MNok.
SVAR: Dette gjelder avskrivninger på anlegg, inngår som en del av grunnlag for kommunale gebyr.

c.       Hvilke kostnader og leveranser ligger bak tjenesten Avløpsnett / innsamling av avløpsvann under fellesområdet, avdeling Politikk, administrasjon og fellestjenester? Her er det budsjettert med 9,5MNok.
SVAR: Dette gjelder avskrivninger på anlegg, inngår som en del av grunnlag for kommunale gebyr.

d.       Hvilke kostnader og leveranser ligger bak tjenesten Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak og parkering under fellesområdet, avdeling Politikk, administrasjon og fellestjenester? Her er det budsjettert med 13,5MNok
SVAR: Dette gjelder avskrivninger på anlegg.

e.       Hvilke kostnader og leveranser ligger bak tjenesten Rekreasjon i tettsted under fellesområdet, avdeling Politikk, administrasjon og fellestjenester? Her er det budsjettert med 1,3MNok
SVAR: Dette gjelder avskrivninger på anlegg.

f.        Hvilke kostnader og leveranser ligger bak tjenesten Administrasjon under fellesområdet, avdeling Politikk, administrasjon og fellestjenester? Her er det budsjettert med 25,7MNok. 
SVAR: Her ligger flere poster, de største er avskrivninger (spesielt knyttet til IKT), Gevinst 24/7, Bedriftshelsetjeneste, Bankgebyrer, kontingenter (bl.a. KS med 1,2 mill. kroner), lønn hovedtillitsvalgte, ansvarsforsikringer

g.       Hvilke kostnader og leveranser ligger bak tjenesten Administrasjon under Service- og digitaliseringssenter, avdeling Politikk, administrasjon og fellestjenester? Her er det budsjettert med 16,7MNok
SVAR: Her ligger budsjettet for Service og digitaliseringssenteret. De største postene er lønn til ansatte og drift av den kommunale bilparken. Når det gjelder enhetens oppgaver henvises til kommunedirektørens budsjettforslag

h.       Hvilke kostnader og leveranser ligger bak tjenesten Administrasjon  under Kommunedirektoren med stab, avdeling Politikk, administrasjon og fellestjenester? Her er det budsjettert med 16,5MNok
SVAR: Primært ligger lønnskostnader til ansatte her. Kommunedirektør m/stab består av kommunens strategiske ledelse, stabs- og støttefunksjoner knyttet til kommunens administrative ledelse. Dette innebærer at sentrale rådgiverfunksjoner innen bl.a.  samfunnsutvikling, økonomi og personal/HR er organisert her.

i.         Hvilke kostnader og leveranser ligger bak tjenesten Rekreasjon i tettsted  under fellesområdet, avdeling Politikk, administrasjon og fellestjenester? Her er det budsjettert med 1,3MNok. 
SVAR: Dette gjelder avskrivninger på anlegg.

j.         Under tjenesteområde Fellesområder - 1800, ligger den en post på Diverse utgifter på 30,2MNok. Hva inngår i denne posten?
SVAR: Dette er opprinnelig budsjettert avsetning til dekning av lønnsoppgjør i 2024. 

3.       Oppvekst og utdanning:

a.       Under tjenesteområde Barnehage er det en post som heter Styrket tilbud til barnehagebarn, budsjettert med 13,3MNok. Hva ligger det i tjenesten, og er dette lovpålagt? 

Svar: Her ligger utgifter til spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven § 31 og utgifter til tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne etter § 37 i barnehageloven. Enkeltvedtak basert på sakkyndige vurderinger ligger til grunn for kostnaden.

b.      Under barnevernet ligger to poster under tjenesten Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet. Samlet kostnad på 19,3MNok. Hvordan dekkes disse kostnadene? 

Svar: Dette er utgifter i forbindelse med tiltak som gis til barn som bor i hjemmet med støtte fra barnevernet i ulik form. Kostnadene dekkes over frie inntekter til kommunen gitt i rammetilskuddet.  

4.       Helse og velferd

a.       Vi har en budsjettert kostnad til BPA på 19,7MNok. Hva er det som driver denne kostnaden, og hvordan finansieres den?

Svar: Det som driver denne kostnader er vedtak til hver enkelt bruker som har denne tjenesten og vedtakene genererer en lønnsutgift. Den finansieres gjennom rammen enheten har fått tildelt. I tillegg blir noe finansiert med refusjon fra staten da noen få av disse brukeren har så omfattende tjenester at de kommer under ordningen ressurskrevende tjenester.

Det ble et politisk vedtak på at brukere som fikk innvilget BPA skulle ha mulighet for fritt brukervalg. Det vil si at de selv velger hvilken leverandør de ønsker skal utføre tjenesten. 

Per oktober 2024 fordeles 70 371 timer per år med innvilget timer med vedtak om BPA på 35 brukere. Av disse 35 brukere har 5 valgt Levanger kommune som leverandør. Resten er private leverandører. I 2024 er timeprisen som Levanger kommune faktureres fra disse private leverandørene på kr. 500,- pr. time. Det vil si at kostanden egentlig skulle vært høyere for Levanger kommune, men ikke alle bruker sine tildelte timer og kostnaden blir dermed lavere.

Sammenlignet så var antallet brukere med BPA tjeneste i 2019 11 stk, og årstimetallet var da på 22850 timer.  Det har vært en kraftig økning i BPA de siste årene og dette får utslag i økte kostnader for kommunen.

b.      Fysio- og ergoterapi er budsjettert med 13,8MNok. Hvor mange fysio- og ergoterapauter har vi, samt øvrige kostander knyttet til tjenesten? 

Svar: Budsjett for 2024 er på kr 19.9 millioner. Dette er en økning fra tidligere som følge av omorganisering fra 1.januar 2024. Da ble fysio og ergoterapeuter som tidligere arbeidet kun på institusjon/Staup slått sammen til en avdeling.  Forslag til budsjett for 2025 er kr 19,6Mnok

Det er 11 driftsavtaler/driftstilskudd fordelt på 12 fysioterapeuter. Dette er eksklusivt Steiro og Selseth Fysioterapi. De har avtale med kommunen, men driftes selvstendig.

Årsverk i avdelingen:

Sansekoordinator/syn og hørselskontakt: 1 årsverk/helsefagarbeider.

Etter omorganisering fikk vi innlemmet kortidslager som låner ut kommunale hjelpemidler for kortidslån samt montering trygghetsalarmer: 3 årsverk. 

Ergoterapeuter: Det er planlagt med 6 ergoterapeuter i 2025: Det er en reduksjon på 1,8 årsverk fra 2024.

Fysioterapeuter: 7 fysioterapiårsverk + 1 turnusfysioterapeut. 

Avdelingsleder: 1 årsverk.

Det meste av kostnadene er relatert til lønn til ansatte og utbetaling av driftstilskudd. Det gis fastlønnstilskudd på i overkant av kr 200 000 per årsverk, til fysioterapeuter med driftstilskudd. Det er minimale kostnader knyttet til utstyr og hjelpemidler. Avdelingen mottar en del kassert utstyr fra NAV hjelpemiddelsentral, som er med på å holde kostnadene nede.

c.       Ruskoordinator er budsjettert med 4,2MNok. Hvor mange koordinatorer har vi, samt øvrige kostnader til tjenesten? 

Svar: Avdeling for psykisk helse og rus (ansvar 3405) har i 2024 et totalt budsjett på kr 17,3 MNok. Ruskoordinator er en del av avdeling for psykisk helse og rus.

For 2025 er det budsjettert med 900 000 kr + statstilskudd på kr 1 700 000 kr, totalt 2,6Mnok.

Per i dag er det 2 ruskonsulenter og en miljøarbeider tilknyttet dette. I all hovedsak benyttes midlene til lønn til ansatte.

Det er flere lovpålagte oppgaver som ivaretas av de 3 ansatte. LAR oppfølging og Rådgivende enhet for russaker. I år man har innbyggere i kommunen som har legemiddelassistert rehabilitering (LAR) skal de ha en kommunal kontaktperson. 

Levanger kommune har pr dato 10 innbyggere med denne tjenesten som følges opp av de 3 ansatte som beskrevet ovenfor.

           Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved opioidavhengighet - nasjonal faglig       retningslinje      - Helsebiblioteket

     Forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften) - Lovdata

      Det er også en lovpålagt oppgave å ha en rådgivende enhet for russaker i kommunen. 

      Rådgivende enhet for russaker - Helsedirektoratet

Investering

I Excel fila for investering som ligger ute, så er det på postene som handler om vann og avløp under selvkost mange poster, men de har en felles beskrivelse som ikke forteller oss hva investeringene gjelder. 

Jeg ber om at dere oppdaterer dokumentet, sånn at vi er i stand til å sette oss inn i hvilke investeringer det er snakk om på de enkelte postene, og da har mulighet til å verifisere informasjon som ligger ut i budsjettpresentasjonen. Med så mage poster, så ser det ut som at vi ikke har informasjon om alle postene, og da må vi kunne stille spørsmål til de. 

Grunnlag investeringsbudsjett vann og avløp

SVAR: Investeringene i vann/avløp er beskrevet under Investeringer i økonomiplanen i kommunedirektørens forslag, samt at det tidligere under Spørsmål og svar er lagt ut en investeringsplan (spørsmål fra Lutdal besvart 11.11.2024).

Hva er årsverksutviklingen i Levanger Kommune?

1. De siste 10 år

Har dessverre ikke fått til å hente ut tallene fra før 2016, men har tatt ut de siste åtte år. Tallene er hentet ut per 1/11 hvert år og viser antallet årsverk på fastlønn. Merk at fellesområdets/administrasjonens årsverk i 2017 og 2017 er kunstig lave, da vi på dette tidspunktet hadde samkommune og disse tallene er ikke med.

Tallene for siste åtte år er tatt ut via organisasjonsstrukturen i HRM

Årsverksutvikling Levanger kommune

Ovenstående viser at vi siden 2022 har hatt en økning av antall årsverk innenfor flere områder. Dette kan i all hovedsak forklares med følgende:

-          Innenfor Oppvekst og utdanning: vi har fått en økning av elevtall i TOA og velkomstgruppen (primært ukrainere) – videre har spesialundervisningen økt. Innen barnehagesektoren har vi overtatt Purktrøa og Skogn barnehage med ca. 27 årsverk, samtidig som at vi har fått driftsstans Åsen bhg. og lagt ned Holåsen bhg med ca. 12 årsverk

-          Innenfor Helse og Velferd ligger økningen i blant annet at Kompisbrygga ble åpnet i 2024, og at man innen psykisk helse og rus har etablert et ROP team, som er prosjektfinansiert. Videre har mange midlertidige ansatte gått over på fastlønn istedenfor timeinnleie. En annen viktig årsak er økte brukerbehov, særlig knyttet til ressurskrevende brukere.

-          Innenfor Bafa har man fått økt antall årsverk som følge av at Bergvingården ble gjenopprettet som bofellesskap som følge av bosetting av enslige mindreårige flyktninger, var miljøbase i en periode.

-          Samfunnsutvikling: Levanger Voksenopplæring og flyktningetjenesten har fått økt antall årsverk som følge av økt bosetting av flykninger. Brann og redning er innlemmet i kommuneorganisasjonen siden 2022. Dette forklarer økningen innen Samfunnsutvikling.

2. Månedlig utvikling hittil i 2024

Tallene for månedlig utvikling 2024 er hentet fra Framsikt. Sist oppdatert i Framsikt 6/10-24.

Månedlig utvikling årsverk

Det gjøres oppmerksom på at antall årsverk i januar 2024 ligger forholdsvis høyt. Dette er ikke i samsvar med det reelle antall årsverk i denne perioden. Årsaken ligger i overgangen til Framsikt som registreringsverktøy og at det dermed fortsatt ligger en del feilkilder til grunn for oversikt over antall årsverk i januar. Oversikten fra og med mars/april er i samsvar med det reelle antall årsverk.

3. Prognose for 2024

Prognosen for 2024 vil være et gjennomsnitt av summene i tabellen ovenfor. Pr. utgangen av oktober var tallet ca. 1497. Ved utgangen av desember forventes tallet å være noe lavere.

4. Mål 31.12.2025 - Samlet og fordelt på resultatområde inkl. selvkostenheter.

Det er for 2025 budsjettert med 1396,4 årsverk, fordelt slik på områder:

På selvkostområdene er følgende antall årsverk budsjettert:

SPØRSMÅL TIL UTREDNING OM SKOLESTRUKTUR

­Hvordan vektes rapporten fra Telemarksforskning kalt «Raskere E6 til byen» i forbindelse med eventuell utredning av skolestrukturen, og betydningen av opprettholdelsen av vedtaket om utbygging av ny Barne- og ungdomsskole i Åsen.

Levanger kommune har bestilt, betalt og fått utført en utredning som går dypt og konkret inn i forutsetningene for demografisk utvikling, inkludert forutsetninger, faktorer og muligheter for en betydelig befolkningsvekst i Levanger kommune. SSB sitt standard verktøy for beregning av utvikling, tar ikke inn faktorer som er spesielt positive for Levanger i forhold til lignende kommuner.

Når rapporten sannsynliggjør en mulig befolkningsvekst i Levanger kommune i perioden fra 2022 til 2050 med 2 824 personer utgjør dette en betydelig mulighet for vekst i Levangers inntekter. Det er også viktig å ta med i betraktningene at attraktiviteten for tilflytting til Levanger anses å være størst for barnefamilier, altså for Levangers vedkommende en kraftig motvekt til de demografiske utfordringene de fleste andre kommuner har.

Når det i rapporten konkluderes med at potensialet bare i Åsen sentrum er en dobling av innbyggertallet fra 538 innbyggere til godt over 1 000, med forutsetning av gjennomføring av vedtatt bedring av skoletilbudet, gode barnehagetilbud, videre utvikling av sentrumsfunksjonene og tilstrekkelig tilbud av sentrumsnære boligtomter da bør vi som kommune legge til rette for dette i stedet for å redusere attraktiviteten.

Kommunedirektøren informerer om at en utredning av skolestruktur skal gjennomføres med egne eksisterende ressurser fra kommunens administrasjon.

-          Telemarksforskning regnes blant landets fremste på samfunnsanalyser og forskning på blant annet samfunnsutvikling.

o   Hvordan tenker kommunedirektøren å ivareta og legge til rette for at Levanger kommune skal ha en høyest mulig befolkningsvekst de kommende årene ut ifra de forutsetningene vi har, spesielt om vi skal gå bort fra vedtak i kommunestyret om byggestart av ny Åsen barne- og ungdomsskole sommeren 2025 med begrunnelse i akkurat dette?

o   Hvordan vil rapporten «En raskere E6 til byen» vektes og inkluderes med andre faktorer når skolestrukturen i Levanger skal utredes?

SVAR: (OPPDATERT)

Kommunedirektøren foreslår å utsette bygging av skole på Åsen på bakgrunn av to forhold:

1.       Høy lånerente som gjør at store investeringer ikke er forenlig med kommunens utfordrende økonomiske situasjon, samtidig som at prognosene for renteutviklingen viser en svak nedgang i løpet av økonomiplanperioden. I denne sammenhengen vil en utsettelse kunne medføre en reduksjon i renteutgifter

2.       Kommunedirektøren ber om å få utredet ny skolestruktur som blant annet innebærer flytting av ungdomstrinn til Skogn. Dette med utgangspunkt i forventet demografiutvikling i kommunen, samt at vi pr. i dag ikke klarer å overholde pedagognormen. En ny utredning av skolestruktur vil være et viktig beslutningsgrunnlag for riktig dimensjonering av byggeprosjektet på Åsen. Det henvises her også til den tidligere framlagte oppvekstutredningen.

Når kommunedirektøren legger fram sitt forslag til budsjett og økonomiplan, er det også tatt vurderinger av hvordan man, på best mulig måte, og ut fra nåværende og framtidige rammebetingelser, på en best mulig måte kan legge til rette for bolyst og befolkningsvekst i kommunen. Her tar kommunedirektøren blant annet utgangspunkt i det kunnskapsgrunnlaget som framkommer i utredningen fra Telemarksforskning.

Det som imidlertid er viktig å understreke er at kommunen har økonomiske utfordringer som er av et betydelig stort omfang. Etter kommunedirektørens vurdering skal dette hensynet veies tyngst i en vurdering av når man skal sette i gang bygging av ny skole på Åsen, samt hvordan skolen skal dimensjoneres. I et kortsiktig perspektiv er det stor fare for at kommunen blir registrert som ROBEK-kommune, og i innretting av kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan er det lagt størst vekt på tiltak som kan bidra til å unngå dette. Her henvises det for øvrig også til det politisk vedtatte gevinstrealiseringsprogrammet som har gitt kommunedirektøren i oppdrag om å ta ned kommunens driftsnivå slik at den er i tråd med gjeldende økonomiske rammebetingelser.

I en ideell situasjon, uten at man trenger å ta hensyn til det økonomiske utfordringsbilde i kommunen, vil det så klart være gunstig med en så optimal som mulig tilrettelegging for økt bosetting i alle grender i kommunen – men etter kommunedirektørens vurdering har vi rett og slett ikke økonomisk kapasitet til å gjennomføre dette i 2025.

Uansett vil det måtte være en politisk vurdering av hvor mye økonomisk risiko man er villig til å ta. Det er kommunedirektørens oppgave å framskaffe et godt beslutningsgrunnlag som blant annet tar hensyn til kommunens totale økonomiske situasjon. 

·         Hvordan vil rapporten «En raskere E6 til byen» vektes og inkluderes med andre faktorer når skolestrukturen i Levanger skal utredes?

SVAR: 
Ifølge grunndataene til Telemarkforskning vil veksten i elevtall på Åsen med ny E6 ved høyalternativet viser +2 elever pr trinn fram til 2050. Da forutsettes det økt boligbygging i Åsen. Telemarkforskning legger til grunn at dersom befolkningsutviklingen skal bli så positiv som Ertsås beskriver den, må man lykkes både med boligutvikling, tettstedsutvikling og utbygging av kommunalt tjenestetilbud og utvikling av næringsareal og arbeidsplassvekst i Åsen sentrum. Kommunedirektøren skylder å gjøre oppmerksom på at det står i rapporten: «Hvis alle disse forholdene er på plass, vil effekten på innflytting til Åsen bli større. Den beregnede statistiske effekten på 135 ekstra innflyttere kan altså bli større dersom en lykkes med å tilrettelegge for økt bostedsattraktivitet.» Kommunedirektøren har ansvar for å synliggjøre hele spennet i slike rapporter, ikke bare å synliggjøre de positive sidene. Det er viktig å ta med i betraktning at alle befolkningsframskrivinger er heftet med usikkerhet og at det gjøres under visse forutsetninger. Det er heftet usikkerhet med utvikling i boligmarked (nybygging og tilgang på brukte boliger), renteendringer, hvilken alderssammensetning det er for de som velger å flytte inn til Levanger, hvor mange barn familier velger å få, hvordan de vurderer reisetid fra hjem til jobb, hvordan reisekostnader blir vektet. Det er usikkerhet i vurdering av hvilke preferanser framtidas innbyggere har for bosted, fritidstilbud og jobb. Det hefter usikkerhet med hvordan utviklingen blir i kommunene rundt oss. Kommunedirektøren mener det vil styrke beslutningsgrunnlaget for store strategiske valg, at det blir synliggjort ulike scenarier for utviklingen av et område. Dette vil også gjøres i en eventuell utredning av skolestruktur.

Det tar langt tid fra kommunen har avsatt areal til bolig i kommuneplanens arealdel, til detaljregulering og til faktisk utbygging av boligfeltene. I ei tid med relativt stor tilflytting til Levanger kommune ble det bygd mellom 50 og 70 boliger pr år i hele kommunen. I rapporten fra Telemarkforskning legges det til grunn for en potensiell dobling av folketallet i Åsen at det bygges 340 nye boliger der. Tilflyttingen til kommunen er nå lavere enn for en del år siden. Bosetting av flyktninger utgjør en stor del av veksten.

Det at private aktører prioriterer å bruke midler på tomteutvikling i Åsen ser vi på som et godt tegn. Det vil også være en styrke om private aktører etablerer flere virksomheter i Åsen sentrum. Det at Coop nå også legger til rette for flere butikklokaler i et tilbygg er positivt. Kommunens satsing på ny skole på Åsen, er en viktig kommunal innsats. Det er den samlede lokale innsatsen som sammen med ny E6 kan bidra til vekst.

Forhold som trekker i motsatt retning, er at den nye vegen vil være bompengefinansiert. Forskeren i Telemarkforskning hadde i samtaler med administrasjonen under utarbeidelse av rapporten og påpekt at dette kan påvirke valg av bosted. Kommunedirektøren mener at dette vil gi preferanser til å velge tog. Da må man lykkes med to tog i timen og kapasitet på toget til å dekke pendling sørover. Rapporten viser også til at dersom boligbyggingstakten fortsatt blir høy i kommunene sør for oss, så vil det redusere potensialet for Åsen. Kommunedirektøren mener det er viktig å lese hele rapporten med både positive og negative faktorer som kan påvirke befolkningsutviklingen. Det er da man har grunnlag for å fatte kunnskapsbaserte valg.

I konklusjonen i rapporten står det at folketallet statistisk sett, vil øke med 135 personer i Levanger kommune mellom 2026 og 2040. Den sørlige delen (Levanger by, Skogn og Åsen) vil få den største effekten. Så står det videre om faktorer som trekker i positiv og negativ retning. Videre står det at dersom kommune lykkes med å tilrettelegge for økt bostedsattraktivitet kan veksten bli større. Kommunedirektøren legger til grunn at det er et politisk mål å legge til rette for befolkningsøkning sør i kommunen som følge av ny E6.

Tallene fra Telemarkforskning vil legges til grunn i en eventuell utredning. Levanger kommune har kompetanse til å bruke tilgjengelig statistikk og kunnskap i analyse- og utredningsarbeid. Kommunedirektøren kan legge inn ulike scenarier (lav, middels og høy) for befolkningsvekst i en utredning om skolestruktur og bruke disse i beregning av behov for skolekapasitet og kostnader med de ulike valgene. Dette er arbeid som gjøres i en forstudiefase. Det blir et politisk valg hvilken dimensjon skolene skal ha og hvor mye penger som skal settes av i investeringsbudsjettet, men kommunedirektøren har ansvar for å utrede alternativ, synliggjøre risiko og anbefale løsning.

Hvor stor er kommunens maskinpark, hva er verdien på denne og hva er utnyttelsesgraden på maskinparken?

SVAR:
Følgende oversikt viser kommunens maskinpark (og verdien på denne) som er underlagt enheten Drift/anlegg:

kommunens maskinpark (og verdien på denne) som er underlagt enheten Drift/anlegg

Utnyttelsesgrad arbeidsmaskiner og lastebiler:

Utnyttelsesgrad arbeidsmaskiner og lastebiler:

Utnyttelsesgraden varierer ut fra bl.a. tid på verksted grunnet reparasjoner og venting på deler, skifte av sjåfører i forbindelse med pensjon, pappaperm, langtidssykdom og variasjoner i oppdrag.

Spørsmål: Felles rektor flere skoler

Mener at Mule og Okkenhaug hadde det i noen år. Er det fremdeles lov og teknisk mulig?

Svar:
Opplæringsloven § 17-2 omhandler ledelsen ved en skole:

Skolen skal ha ei leiing som er fagleg, pedagogisk og administrativt forsvarleg.

Ein skole skal leiast av ein rektor. Rektoren skal ha pedagogisk kompetanse, ta del i den daglege verksemda og arbeide med utviklinga av verksemda. Ein rektor kan leie fleire skolar

Regelverket åpner for muligheten for at en rektor kan lede flere skoler jfr. siste setning. Kommunen må med sin organisering av ledelsen ved skolene, sikre at det er en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse ved den enkelte skole og at rektor tar del i den daglige driften av skolene. Teknisk er det mulig å ha en rektor for flere skoler. Dette løses ved at rektor har tilstedeværelse på de ulike skolen ei ulik grad. Når ikke rektor er til stede, så må den faglige, pedagogiske og administrative ledelsen følges opp av annet personell. Dette løses normalt med assisterende rektorer eller av avdelingsledere. Felles rektor for flere skoler medfører derfor ikke automatisk spart tid til ledelse eller lavere kostnader.

Det minnes på om at det er gjennomført en strukturendring i skolene fra august 2024, der rektorene har gått fra å være enhetsleder/rektor til å være rektor. Dette fordi en del av oppgavene som ble utført av alle enhetslederne, nå er samlet på en enhetsleder grunnskole. Dette gir blant annet rektorene mer tid og mulighet til å følge opp den daglige driften på egen skole og ha tid til å drive pedagogisk ledelse. Det arbeides med å avklare hvordan arbeidsoppgavene skal fordeles fremover mellom rektorene og enhetsleder. Det har ikke vært gjennomført noen utredning om det er noe å hente økonomisk eller kvalitativt, ved å samle flere skoler under samme rektor. En eventuell ny organisering med en rektor for flere skoler, må derfor utredes før det kan sies noe mer om eventuelle fordeler eller ulemper med en slik organisering. 

Det er liten praksis med felles rektor for flere skoler i Levanger.  Unntakene er

·         Ytterøy og Ekne i en overgangsperiode på ca. 1 år

·         Nesheim og Gjemble skoler på 90-tallet 

Vi har hatt perioder hvor to skoler har vært del av felles enhet, men det har i disse periodene vært egne rektorer ved hver av skolene; f.eks. Tuv/Ekne og Mule/Okkenhaug.

Oppfølging tidligere spørsmål 

Spørsmål 1 
Dersom den "dyreste" pasienten totalt koster kommunen 15 millioner kroner, og lønnskostnadene utgjør 8,8 millioner, betyr dette at driftskostnadene for denne pasienten er 6,2 millioner? Kan dere spesifisere hvilke poster som inngår i disse driftskostnadene, er dette for eksempel:

• Husleie, vedlikehold og energiutgifter for bolig.
• Transport til dagtilbud, aktiviteter eller helsetjenester.
• Utgifter til dagtilbud, aktiviteter og materiell.
• Hjelpemidler og tilpasning av bolig eller transport.
• Medisinske kostnader som legemidler og utstyr.
• Tilrettelagt kosthold og matutgifter.

I deres beregninger er det tatt høyde for kostnader knyttet til sykmeldinger i denne beregningen, som vikarutgifter eller økt ressursbruk for å dekke opp for fravær? Eller kommer dette som et tillegg?

Svar:
Kommunen har ikke noen tjenestemottakere som får tjenester for kr 15 millioner per år. De/den som har mest omfattende tjenester fra oss har tjenester som utgjør 8,8 millioner per år. Utgiftene er i all hovedsak lønn til ansatte. Detaljert oversikt over utgifter til tjenester som ytes til enkeltbrukere, gis ikke ut pga. dette kan være med å identifisere tjenestemottaker. Hvilke tjenester en innbygger får er unntatt offentlighet. Tjenestemottakerne betaler sine egne utgifter til slikt som medisin, kost og husleie. 

Spørsmål 2 
Basert på offentlige anbud publisert på Doffin og erfaringer fra nabokommuner for tjenester til ressurskrevende brukere med minimums krav om 2:1 bemanning, hvor brukeren er utagerende og har behov for tett oppfølging, ser vi at de økonomiske rammene for slike anbud typisk ligger mellom 8 og 10 millioner kroner.

Hvordan forklarer kommunen at kostnadene for egne brukere ligger betydelig høyere? Dette handler ikke om å redusere kostnadene med noen små beløp – tall fra Doffin og erfaringer fra andre kommuner viser at reduksjonen kan være på flere millioner kroner per bruker. Hvis vi tar utgangspunkt i tallene fra kommunedirektøren, snakker vi om en potensiell besparelse på over 6 millioner kroner per bruker.

Hvorfor vurderes ikke anbudsordninger i større grad, spesielt når vi vet at kommunens økonomiske rammer er presset, det er vanskelig å rekruttere fagfolk, og det er kjent fra egen ansatte i kommune at slike brukere er en direkte belastning på arbeidsmiljøet som igjen bidrar til økt sykefravær?

SVAR:
Det er tjenestemottakers behov som ligger til grunn for vedtak om tjenester. Disse tjenestene varierer derfor fra bruker til bruker. Vi har som nevn ingen tjenestemottaker, som får tjenester for kr 15 millioner per år. Kostnadene varierer fra bruker til bruker fordi det er tjenestemottakers behov som ligger til grunn for vedtak om tjenester. I enkelte tilfeller klarer ikke kommunen å gi den tjenesten, som tjenestemottaker har behov for, ut fra kompleksitet. I disse tilfellene går vi ut på offentlig anskaffelse. Da følger vi reglene som ligger til grunn for dette jfr. tidligere svar.

Mange av brukerne i institusjons og heldøgns omsorg (HDO) har multidoser, men ikke alle da noen har fortsatt dosett som blir lagt opp av Sykepleier! Hva gjøres for å få ned tidsbruk av å legge opp dosetter! Hva kan Levanger spare på at minst 80% går over til multidose som apoteker legger opp. Her tenker jeg tidsbruk til Sykepleier. 

SVAR:
Dette er et tiltak som helse har identifisert tidligere og som de arbeider med å effektivisere. Dette gjelder både i institusjonstjenesten og innenfor hjemmetjenesten. Multidose passer for pasienter som har komplekse medisineringsregimer eller har utfordring med egenadministrasjon av legemidler. Dette kan være eldre pasienter, pasienter med kognitive svekkelse og pasienter med dårlig syn/og motoriske ferdigheter. Multidoser passer ikke for pasienter som har hyppige endringer i medisin. For å få flere brukere over på multidose, så har kommunelegen tatt dette opp som sak i samarbeidsmøte med fastlegene (ALU). Dette fordi det er fastlegene som følger opp medisineringen til pasientene og må vurdere hvilke pasienter dette passer for. Det er utformet et eget skriv som beskriver hvilke pasienter som med fordel kan få medisinen i form av multidoser. Dette for å bistå fastlegene i vurderingen.  Det er ikke mulig å beregne hvor mye Levanger kommune vil spare på om flere pasienter kommer over på ordningen med multidose. Dette fordi spart tid til administrering av medisin, vil i all hovedsak sikre at pasientene får riktig medisin og frigjøre tid til helsepersonell til å følge opp pasientene. Det vil si økt pasientsikkerhet og økt kvalitet på tjenestene. Hvor den frigjorte tiden vil komme, vil helt avhenge av hvor den enkelte pasient bor.

Fra Janne Jørstad Larsen (FrP):
Alle i helse i Levanger Kommune jobber med HP (helseplatformen), det forstår vi! Men hvor mange jobber med HP administrativt i hver avdeling? Er det satt av tid til denne jobben? er de hendene tatt ut av pleien? Hva er kostnaden ved dette? 

SVAR:
Helseplattformen er satt i ordinær drift og benyttes av alle ansatte innen helse i kommunen. Det er en systemkoordinator, som følger opp dette arbeidet. Systemkoordinator hadde vi også tidligere på annet journalsystem. På den enkelte avdeling er det ansatte som bistår andre ansatte med veiledning. Dette gjøres innenfor ordinær arbeidstid og kollegastøtte i bruk av fagsystem er normalt i hele kommunen. Det er ikke satt av noe ekstra ressurser ute på avdelingene for å ta noen ut av eksempelvis pleie, for å arbeide administrativt med Helseplattformen.

Viser ellers til tidligere og mer utfyllende svar som omhandler Helseplattformen under spørsmål og svar og sak 34/2024 i kommunestyret i juni.

Levanger kommune har etter hva vi har blitt fortalt flere låneporteføljer med forskjellige rentebetingelser og nedbetalingsperioder. Noe har vi på fastrente, men mesteparten på flytende. 

Kan dere sette opp en liste over de forskjellige avtalene våre hvor:

1.Løpetiden på avtalene og utløpene vises.
I 2. tertialrapport for 2024 ble liste som viser vår låneportefølje vist. Den gjelder fortsatt og ser slik ut:
 

Vektet løpetid lån

2.Hvilke objekter de forskjellige låneavtalene dekker.
Lånene knyttes ikke til bestemte objekter. Årlige låneopptak gjennomføres i henhold til vedtak i kommunestyret (primært i budsjettvedtak, men kan også være enkeltsaker ellers). Lånene tas opp uten fastsatt avdragstid, og refinansieres ved forfallsdato. Ved refinansiering kan endringer i sammensetning av porteføljen skje gjennom at lån slås sammen eller deles opp.

3.Hvilke rentebetingelser som gjelder på avtalene. 
Kommunens lån er spredt på flere banker gjennom at det kjøres anbudskonkurranser ved hvert låneopptak (både refinansiering og opptak av nye lån). Unntatt fra anbud er lån til videreutlån (Startlån) som tas direkte gjennom Husbanken. Vi har en del lange lån gjennom Kommunalbanken hvor vi har en rente knyttet mot Nibor + en margin på 60 punkter (0,6 % påslag). Ellers har vi obligasjonslån med kortere løpetid fordelt mellom flere private banker hvor marginen/påslaget på Nibor varierer noe mellom de ulike avtalene (det er denne marginen bankene konkurrerer på når vi er ute på anbud), men den ligger på mellom 35 og 50 punkter (0,35 % - 0,50 % påslag). Til slutt har vi noen fastrentelån og rentebytteavtaler som sikrer renta hvor rentenivået varierer mellom 0,805 % og 3,85 %.

Flytende rente: 

4.Vi har gunstig rente sammenlignet med mange andre på flytende, men hva er denne helt eksakt på de forskjellige porteføljene?
Nedenfor vises en oversikt over betingelsene på ulike lån. Den øverste delen av tabellen (hvit) vi

ser våre lån med flytende rente, midterste del (gul) er fastrentelån eller rentebytteavtaler og den nederste delen (grå) er lån til videreutlån (Startlån gjennom Husbanken):

Betingelser ulike lån

Gamle Nesheimskola: 

• Er det bestilt riving? 
• Når iverksettes det isåfall? 
• Og kostnad?

Svar:

Konkurransen har vært ute og kontrakten er tildelt Arne Hernes AS. Markedet er veldig gunstig for vår del nå, det var hele 14 tilbydere. Kontrakten er på 1.510.000 kr. Det er karenstid fram til 25. november. Først etter det kan vi skrive kontrakt.  Oppstart er fra vår side ønsket i uke 48, men vil bli avtalt med kontraktsparten ved kontraktsinngåelse. Arbeidet tar 2-3 måneder.

Denne prosessen er i gang nå og vil potensielt pådra kostnader til tildelt entreprenør om vi snur.

Pensjon: 
Kommunen si pensjonsordning er tariffesta, og dei tilsette sine rettar er sikra gjennom avtalar mellom partane. 
 
No finst det fleire enn KLP som tilbyr offentleg tenestepensjon, og det ligg potensielt innsparingar gjennom administrasjonskostnader, forvaltning av eigenkapitalen som i dag ligg i KLP med meir. Når planlegg administrasjonen å setje ordninga ut på anbod? Om det ikkje er vurdert: kvifor ikkje? 
 
SVAR: 
Det er berre to tilbydarar av kommunal tenestepensjon i marknaden i dag – Kommunal landspensjonskasse (KLP) som kommunane eig og Storebrand. Storebrand valde i 2012 å avvikle satsinga si på kommunal tenestepensjon før dei i 2019 starta opp att. Sjølv om dei ikkje har vore på tilbodssida har dei heile tida vore leverandør av kommunal tenestepensjon til ein kommune – Askøy kommune, som ikkje ønskte flytting til KLP. Eit tredje alternativ er etablering av eiga pensjonskasse.  

Administrasjon og drift av kommunal pensjon blir rekna som både dyrt og komplisert. Levanger kommune med om lag 20 000 innbyggjarar, er ein mellomstor kommune i nasjonal målestokk, men kommunedirektøren reknar det som urealistisk å ha ei pensjonsløysing i eigen regi. Det vil krevje ein god del ressursar for å ta hand om pensjonsordninga på ein god måte, og det vil vere ein risiko for at ordninga kan gå utover anna tenesteproduksjon i kommunen. Alternative løysingar innanfor pensjonsmarknaden er då anten gjennom eit gjensidig eigd selskap eller eit aksjeselskap.  

Når kommunen skal vurdere pensjonsleverandørar bør ein sjå på følgjande moment:  

·         Eigarskapen til pensjonsleverandøren  

·         Kva er pensjonspremie og kva er administrasjonsutgifter?  

·         Avkasting  

·         Bistand og kompetanse 

Når ein skal vurdere ein pensjonsleverandør er det viktig å skilje på kva som er pensjonspremie og kva som er administrasjonsutgifter. Det er dette som er førande for kor mykje kommunen skal avsetje (spare) til kvar enkelt arbeidstakar gjennom alderspensjon, tidlegpensjon, uførepensjon og etterlatnepensjon for å dekke framtidige pensjonsforpliktingar. Administrasjonsutgifter er kva utgifter ein tilbydar skal ha for administrasjon av pensjonsordninga, forvaltning av midlar og prisen for at leverandøren garanterer ei avkasting (rentegarantipremie). I tillegg kan eventuelle fortenesteelement kome til. 

Enkelt sagt kan vi seie at omlag 95 % av pensjonskostnaden til kommunen består av avsetting/sparing til pensjonsfondet, medan omlag 5 % går til dekking av administrasjonsutgifter som pensjonsleverandørane har. I og med at det som skal avsettast/blir spara til pensjonsfond er avtalefesta i tariff er det på administrasjonsutgifter dei ulike pensjonsleverandørane kan tevle. Det tyder at det i utgangspunktet er omlag 4-5 % av den totale pensjonskostnaden som det då skal tevlast på. For Levanger sin del utgjer administrasjonskostnaden  /- 4 mill. kroner årleg. 

I sak knytt til oversendingsforslag handsama i formannskapet i januar 2022 skriv kommunedirektøren: «Når det gjelder eierskap anser kommunedirektøren det som en fordel at kommunen eier pensjonsleverandøren sammen med andre kommuner og offentlige bedrifter som har offentlig tjenestepensjon. Da vil insentivene til selskapet henge sammen med våre interesser, som er å ha lavest mulig utgifter til pensjon som mulig. Med bakgrunn i kommentarer ovenfor ses det ikke som hensiktsmessig for Levanger kommune å konkurranseutsette tjenestepensjon på nåværende tidspunkt. Om dette skal gjøres anbefales heller en felles utredning for flere samarbeidende kommuner, hvor et felles beslutningsgrunnlag kan legges fram for politisk behandling.» 
 

Nedskjeringar: 
Er det vurdert å gje arbeidstakarar tilbod om sluttpakkar for å få ei raskare omstillingstakt? 
SVAR: 
Sluttpakkar er vurdert å ikkje vere eigna som tiltak, då vi ikkje har ein stor del tilsatte over 60 år. Vidare er sluttpakkar ein stor kostnad i seg sjølv og det er ikkje slik at vi naudsynleg kan leggje ned tenesteproduksjonen eller redusere denne om tilsatte hadde takka ja til eit slikt tilbod ved ei avdeling/eining. Vi er i ein situasjon der vi mangler tilsatte (har rekrutteringsutfordringar) fleire stader.  Sluttpakkar er med andre ord eit lite treffsikkert tiltak i dei omstillingsprosessane vi står i. 

Hva er budsjettet på BPA og hvordan har utviklingen vært?

SVAR:

Tabellen viser regnskap og budsjett på BPA siden 2014:

Regnskap og budsjett BPA siden 2014

I budsjettforslaget er det lagt inn investeringer på 3MNok hvert år i økonomiperioden til forsterkning av kommunale veger. 

1. Hva er det som driver behovet / kravet om oppklassifisering av disse vegen til BK10?
2. Det er henvist til "Hovedplan veg" i budsjettforslaget, men denne finner jeg ikke på kommunens hjemmeside. Kan dere dele lenke til denne planen? 

Det er også lagt inn 4MNok til asfaltering hvert år i økonomiperioden for å øke vegstandarden samt å redusere vedlikeholdskostnader til disse vegene. 

1. Hvor mye beregnes i besparelser til vedlikehold av disse vegene årlig?
2. Hvilke vegstrekninger gjelder dette spesifikt? I budsjettforslaget er det lagt inn bare to strekninger.

Svar: 
Generelt: Mange av disse tiltakene baserer seg på både planmessige forhold, akutte hendelser og utenforliggende forhold som påvirker veginvesteringer/vedlikehold.

Svar på spørsmålene:

1.       Premissen i Hovedplan Veg har vært å oppgradere vegen til BK10. Dette på grunn av stadig tyngre kjøretøy, endring i klima som tilsier mer tine/fryse perioder (ikke stabile teleforhold) enn tidligere samt mer tilførsel av vanninntrengning fra omland. Det krever både nye stikkledninger, drenering, kummer, heving av veg, bruk av nett og grovere masser etc. Mange eldre grusveger er bygd fra gammelt av på stedlige og dårlige masser. Teknisk ser også at drensgrøfter siger igjen ved at terreng i randsonene flytter seg inn mot vegene.

2.       Kommunen har en eldre Hovedplan veg som har vært premissgiver for tiltak knyttet til forsterkning av veger. Denne er i stor grad fulgt opp og tiltak gjennomført. I år har Teknisk påstartet ny Tiltaksplan veg (tidligere Hovedplan veg) som vil foreligge i løpet av 2024. Den vil erstatte tidligere plan og vil legges fram for politisk behandling når den er klar.  Hovedplan veg (PDF, 514 kB)

     3.       Teknisk har ikke gjort beregninger som viser hvor mye vedlikeholdsbehovet reduseres ved reasfaltering, men vedlikeholdsbehovet blir redusert.

4.       Det blir gjort en vurdering i løpet av vinteren av øvrige strekninger som skal asfalteres. Asfaltering utføres både til erstatning for eksisterende veger hvor asfalten er nedbrutt/hull/krakelering/spordannelser etc. samt på grusveger hvor det gjentagende høvles mye og vi slipper da å stadig vende tilbake for å utbedre toppdekket. Asfalterte veger holder normalt 15-20 år før asfaltering igjen må utføres. Teknisk tar en endelig vurdering tidlig på vårparten hvert år på hvilke veger/fortau/gang- og sykkelveger som får nye asfalt/asfaltovertrekk/humper, basert på erfaringer fra hendelser som har oppstått gjennom vinteren samt jevnlig oppfølging over tid.  Asfaltanbud utlyses, men det er få aktører som gir pris.

Med referanse til Lars Erik Ertsås sitt spørsmål 13.11.24 om opsjoner på tomter i Kjønstadmarka 3, lurer jeg på følgende. 

 1.       I oversikten på Boilevanger, så er 1 av 9 tomter til småhusbebyggelse solgt, og alle tomter til enebolig solgt. De 8 resterende tomtene til småhusbebyggelse har en salgsverdi på 39,9Mill. Hvor mange av disse 8 tomtene er det knyttet opsjonsavtaler til, og hvem er opsjonshaver? 

2.       Dette er kapital som har en alternativverdi siden vi har såpass mye gjeld; rentekostnader. Opsjonsavtalen som ble delt i svaret til Ertsås mangler mulighetsrom for Levanger Kommune for å få dekt kostander forbundet med disse opsjonene. Det ser nå ut som at disse opsjonsavtalene hemmer salg av tomtene, i stedet for å fremme effektive salgsprosesser. Jeg mener at vi må legge inn forventninger til et minimumsnivå av avkastning på investert kapital, sånn at vi sikrer å få dekt kostandene våre. I tillegg må det ligge forpliktelser hos opsjonshaver som sikrer salg og utbygging. 

Oppsummert så lurer jeg da på hvilke premisser har kommunen lagt til grunn for etablering av disse opsjonsavtalene? 

 SVAR:

Det gjøres først og fremst oppmerksom på at avtalene ble signert for 1-2 år siden, da markedet så ganske annerledes ut. Det var negativ utvikling og liten interesse for å kjøpe ny-bolig. For at utbyggere skulle gripe muligheten å starte prosjektering og testing av markedet ble det den gang vurdert til at 2 år var rimelig tid. De avtalene som er gjort, etter et marked for 2 år siden, må få utløpe før det kan gjennomføres ordinært salg av disse. Det er ikke knyttet kostnader til opsjonene av den grunn at vi så dette som ekstra aktivitet og markedsføring rundt Kjønstadmarka. Det er nå en positiv utvikling og flere utbyggere som spør på tomter, det må derfor tas en ny vurdering på om vi skal fortsette med opsjoner eller kun legge tomtene ut for direkte kjøp.

 Markedet for eiendom er konstant under endring og vurderinger på hvordan vi best forvalter tomtereserven må gjøres fortløpende. 

Hvor mange årsverk har Frisklivssentralen, og kan vi redusere noe ved å samarbeide med Verdal?

SVAR:

Budsjett 2024:

• 2,1 mill. kr samlet
• 3 årsverk
• Fastlønnstilskudd fysioterapeuter, budsjetterte inntekter på 0,6 mill. kroner

Budsjett 2025:

• 2,6 mill kr samlet
• 3,5 årsverk. Økningen skyldes at stilling som støttekontaktkoordinator (50%) er flyttet hit. Dette er kun en organisatorisk endring og har ikke noe med Frisklivssentralen å gjøre.
• Fastlønnstilskudd fysioterapeuter, budsjetterte inntekter på 0,6 mill. kroner

I realiteten er budsjettet i 2025 på samme nivå som 2024. Vær obs på at en reduksjon i stilling også vil medføre bortfall av fastlønnstilskudd fra staten.

Frisklivssentralen Levanger samarbeider på flere områder med Verdal allerede i dag. De deltar i felles nettverkssamlinger for å utveksle erfaringer og har felles månedlige møter for samhandling. Faglig utveksling og oppdatering. Spesielt godt samarbeid ifht sterk og stødig der det er et nettverk på innherred som samarbeider rundt instruktørutdanning og oppfølging. Levanger og Verdal bytter på å arrangere for å redusere arbeidsmengde. De samarbeider på deltagelse på ulike kurs hvor det avklares at deltagere i Levanger kan delta på ulike kurs i Verdal og vise versa, slik at de ikke kjører samme kurs samtidig.

Spørsmål 1:
Hvordan vurderer kommunen kostnadsstrukturen til leverandørene av tjenester for ressurskrevende pasienter, spesielt med tanke på andelen direkte lønnskostnader som påvirker refusjonsbeløpet fra staten? Har kommunen noen strategi eller retningslinjer for å sikre at leverandører har en høy andel direkte lønnskostnader, slik at refusjonsordningen utnyttes best mulig og gir oss mest mulig tilbake?

SVAR:
Innherred anskaffelser har på vegne av kommunen, inngått en rammeavtale for kjøp av private tjenester, iht. regler for offentlige anskaffelser. Vi som kommune kan ikke instruere leverandører på fordelingen mellom direkte lønnskostnader og administrasjonskostnader.

Helsedirektoratet gjennomførte den 5. november 2024 statlig tilsyn med Levangers kommunes praksis vedrørende ressurskrevende brukere og etterlevelse av regelverket. Rapport fra tilsynet foreligger ikke enda, men i oppsummeringsmøtet på slutten av tilsynet, fikk kommunen i all hovedsak gode tilbakemelding på innarbeidet praksis vedrørende etterlevelse av gjeldende regelverk på dette området.

Spørsmål 2: 
Kommunedirektøren nevnte at en ressurskrevende pasient kan koste kommunen rundt 15 millioner kroner i året. Er det mulig å få en oversikt over hvordan disse midlene er fordelt? Mer spesifikt, hva er forholdet mellom lønnskostnader og øvrige driftskostnader, og hvilke tjenester eller tiltak utgjør de største kostnadsdriverne? Det hadde vært nyttig å få et klart bilde av fordelingen for å kunne vurdere om ressursene blir brukt så effektivt som mulig.

SVAR:
Den dyreste enkeltbrukeren i kommunen koster ca. 8,8 mill. Dette er kun lønnskostnader. Andre kostnader som kommunen har på enkeltbrukere, som f. eks driftsutgifter til dagtilbud og transport, må kommunen finansiere selv. Lønnskostnader er den desidert største kostnadsdriveren. Det er bare lønnsutgifter til direkte brukeroppfølging, som det kan søkes refusjon for.

Refusjonen fra staten utgjør 80% av lønnskostnader etter at innslagspunkt på kr 1.692.000 og evt. fradrag for psykisk utviklingshemming på kr 890.000, er fratrukket.

Vi prøver å forstå konsekvensene for demensomsorgen i budsjettet. Kan det utdypes nærmere?

SVAR:
I kommunedirektørens forslag til budsjett, så er også demensomsorgen berørt. Først og fremst er dette synliggjort ved at Enhet institusjons- og hjemmetjenester må prioritere å benytte tildelt ramme til å ivareta sin brukergruppe i hjemmene deres. Dette omhandler også personer med ulik grad av demens.  I budsjettdokumentet er dette synliggjort med følgende tekst:

• Avvikling av demenstilbud. Kapasiteter tilknyttet dagaktivitetstilbud levert fra hjemmetjenesten opphører fra januar 2025. Dette da det ikke er funnet rom for tiltaket i budsjettrammen. Gjelder tilbud der hjemmetjenesten bistår med personell i hukommelsesteam. Hjemmetjenesten trenger denne kapasiteten til å levere hjemmetjenester i hjemmet. Tiltaket berører aktiviteter som:
  • “Turgruppe” hver mandag: 1 stk personell, seks deltakere.
  • “Turgruppe” annenhver tirsdag: 2 stk personell + 2 frivillige, 8 deltakere.
  • “Sang, trim og trivsel” annenhver tirsdag: 1 ansatt + 8 frivillige, 20 - 30 deltakere.
  • “Møtestedet” hver onsdag: 2 ansatte + 1 frivillig, 9 deltakere.  
  • Oppfølgingskompetanse levert fra hjemmetjenesten - reduseres i tillegg med 100% stilling.
    • Det pågår et arbeid om utredning av dagtilbud for eldre, og her bygger kommunen videre på erfaringer som hjemmetjenesten har gjort seg i møte med personer med kognitiv svikt. 

 Frem til nå har ansatte i hjemmetjenesten blitt tatt ut fra ordinære oppgaver, for å bistå demenskoordinator og hukommelsesteamet med å gjennomføre ulike lavterskeltilbud. Ved en avvikling av dagens ordning, så vil de ansatte gå tilbake til sine ordinære arbeidsoppgaver i hjemmetjenesten. Noe som vil medføre mindre bruk av vikarer og behov for nyrekruttering.

Fra 1.januar 2024 ble det innført ny struktur innen helse og omsorg. I den forbindelse ble demensomsorgen flyttet fra Enhet institusjon og hjemmetjenester til Enhet Helsefremming. Stilling som demenskoordinator er videreført her.

Levanger kommune skal gi tjenester til demente i tråd med lovverket og etter prinsippet om «godt nok». Demensomsorg er en av mange helse og omsorgstjenester som kommunen skal yte. Vi ser også i forhold til denne brukergruppen på fremtidens tjenestenivå og på hva vi skal slutte å gjøre, hva vi skal gjøre mindre av og hva vi skal gjøre annerledes. Det er satt ned følgende arbeidsgruppe som ser på dette:

Gro Teodorsen

Petter Hoel Holt

Hanne Stenhaugmo

Victoria Skjønhaug

Hilde Aabakken

Inger Korsvik (demenskoordinator)

Laila Munkeby

Rigmor S Bakkan

Det er forventet at rapport fra arbeidet skal være ferdig før nyttår. Det vil da bli fremmet en sak om fremtidens demensomsorg til politisk behandling.

Det er forståelse for at det er stort engasjement for denne brukergruppen i kommunen vår. Det har vært stilt flere spørsmål om dette i spørretimen, i møtene til rådene og i driftsutvalget. Det er positivt at det stilles mange spørsmål, slik at saken kan belyses.

Legger ved spørsmålet Kai Lennert Johansen fra Eldrerådet og svaret som ble gitt her:

Vi registrerer at aktivitetstilbudet for demente skal avvikles fra januar 2025, samt at det skal fjernes stillinger innen demensomsorgen.  Mener kommunedirektøren at det er en forsvarlig handling?

Svar:
Det er lavterskeltilbud for grupper i regi av hjemmetjenesten som er foreslått lagt ned. Dette er fordi hjemmetjenesten må prioritere å yte tjenester til de som har mest behov for dette. Hjemmetjenesten må ta ned tjenestenivået, slik som alle andre enheter i kommunen. Dette er identifisert som et mulig innsparingstiltak av enheten. Tiltak som støttekontakt og dagtilbud på LBAS videreføres slik som i dag. I tillegg er det satt ned en arbeidsgruppe som ser på fremtidig tjenestetilbud til denne gruppen. Det er forventet en statusrapport innen utgangen av året. Det arbeides for å ha det nye tjenestetilbudet iverksatt i løpet av 2025

1.       Et budsjettpremiss for alle områdene i budsjettet er at tjenestene skal drives innenfor lover og normer, samtidig som budsjettrammene holdes. Videre kan vi lese i samme avsnitt at budsjettansvarlig skal utrede tiltak som kan gi balanse mellom økonomiske rammer og lovverk.

I det framlagte forslaget til budsjett for 2025 leser vi følgene under tjenesteområde «Oppvekst og utdanning», under punktet hovedutfordringer, bygg og anlegg i oppvekstsektorene: «Befolkningsutviklingen på Levangernesset følges tett, og beregninger viser at Nesheim skole ikke har tilstrekkelig antall klasserom fra skoleåret 25-26. Kapasitet og trafikksituasjon må utredes særskilt». I forslaget til investeringsbudsjettet er det ikke satt av midler til å øke antall klasserom på Nesheim, eller til å gjøre noe med trafikksituasjonen.

Med bakgrunn i budsjettpremisset om at tjenestene skal drives innenfor lover og normer, og at dette premisset også gjelder for elever i barneskolen på Nesset så blir spørsmålet mitt:

Når det ikke er avsatt midler til dette i investeringsbudsjettet så regner jeg derfor med at dette er tenkt dekket inn innenfor dagens budsjettrammer. Hvilke tiltak utredes av kommunedirektøren/budsjettansvarlig innenfor dagens økonomiske rammer og lovverk, slik at også alle elevene på Nesheim barneskole i årene som kommer har både klasserom å gå til og en trygg skolevei?

Eller er dette kostnader /investeringer som vi må regne med i årene som kommer?

Svar: 
Utvikling i elevtall ved Nesheim skole følges nøye. Det er ikke midler i drifta til å gjøre tilpasninger i form av nye klasserom eller ytterligere utbedringer av skoleveien. Tiltak må utredes og deretter plasseres inn i framtidige investeringsbudsjett.

2.       I budsjettet forslaget for 2025 beskrives dagens kommunesamarbeid. Et samarbeid som er viktig for å kunne drive kostnadseffektivt og gi gode tjenester, og som også er viktig for å kunne løse oppgaver og rekruttere fagfolk som vi eller ville ha hatt vansker med å rekruttere – mao bidrar kommunesamarbeidet på dagens områder til å gi oss tjenester med bedre kvalitet og til en lavere kostnad enn om vi skulle ha produsert disse tjenesten selv.  Dagens samarbeid på tvers av kommunegrensene er en kostnadseffektiv måte å produserer tjenester med god kvalitet på.

Spørsmålene mine er:

a.      Er det nye områder der kommunedirektøren ser at vi gjennom kommunesamarbeid kan produsere tjenester med samme/eller bedre kvalitet og til en lavere kostnad i årene som kommer?

Det pågår konkrete prosesser hvor man ser på muligheten for å inngå et større interkommunalt samarbeid innen regnskap, lønn og innfordring på Innherred. Videre har man til vurdering eventuelt interkommunalt samarbeid innen spredt avløp. Dessuten foregår det dialog med namdalskommuner om å utvide det interkommunale samarbeidet innen innkjøp. Alle disse områdene vurderes som aktuell for et større regionalt samarbeid. Dette for å kunne ta ut stordriftsfordeler i form av økt kvalitet, mer faglig robusthet og lavere alternativkostnader. Det er ikke en klar forventing fra kommunedirektørens side at samarbeid innenfor nevnte områder vil utløse en betydelig lavere driftskostnad.

Det er også viktig å referere til arbeidet som gjøres i forbindelse med utvikling av vår regionale IKT avdeling, DIKO. Det er nettopp foretatt en større anbudskonkurranse for å tjenesteutsette enkelte IKT relaterte oppgaver. Dette for blant annet å kunne frigjøre utviklingsressurser som skal kunne bidra til økt regional samkjøring av tjenesteutvikling innenfor både oppvekst- og helseområde, samt tekniske tjenester. Det ligger en potensiell gevinstrealisering i økt standardisering av kommunens primærtjenester. Her henvises det til Sluttrapport Sammenslåing av Inn-Trøndelag IKT og Innherred kommunesamarbeid IKT.PDF, behandlet i kommunestyret, den 16. februar 2022 for en nærmere utdyping.

Det er imidlertid på det rene at det tar tid før slike interkommunale samarbeid er på plass og at det er mange problemstillinger som må løses, som for eksempel enighet om hvem som skal være vertskommune for de ulike samarbeid, samt økonomiske fordelingsnøkler.

b.      Har kommunedirektøren de nødvendige politiske fullmaktene til å starte prosesser/utredninger for å se på nye områder for å utvide samarbeidet med nabokommunene på, da med mål om å gi bedre tjenester til innbyggere og næringsliv til en lavere kostnad i årene som kommer?

I forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan for perioden 2019 – 2022, ble det fattet følgende likelydende vedtak i alle innherredskommuner:

«Med sikte på å ta ut økonomiske gevinster bes kommunedirektøren sammen med sine kolleger på Innherred (Snåsa, Steinkjer, Inderøy og Verdal) utrede mulighetene for nærmere samarbeid i regionen. Følgende områder skal vurderes;

·       IKT

·       Brann

·       Legevakt

·       Økonomi/regnskap/lønn

·       Barnevernsinstitusjon

·       Kommuneadvokat

 Listen er ikke uttømmende og kommunedirektørene står fritt til å foreslå ytterligere områder. Arbeidet skal ferdigstilles og legges fram for politisk behandling senest juni 2020, og det oppfordres til å involvere tillitsvalgte i arbeidet. På samme måte er det aktuelt for Levanger å utrede ytterligere samarbeid med andre nabokommuner enn de ovenfor nevnte.»

Ovennevnte tjenesteområder er vurdert og/eller er fortsatt under vurdering. Det henvises til kommunedirektørens svar på forrige spørsmål. Videre framkommer det i vedtaket at listen over potensielle samarbeidsområder ikke er uttømmende. Kommunedirektøren tolker dette som at det fortsatt foreligger tilstrekkelige fullmakter til å vurdere ulike former for interkommunalt tjenestesamarbeid.

1.      Hvor mye er Levanger kommune estimert å bruke på innleie av eksterne vikarer (fra bemanningsbyråer o.l.) i 2024?

SVAR:
Utgiftene til sykepleiervikarer fordeler seg ujevnt gjennom året, men pr. i dag anslås beløpet til 3,5 – 4 mill. kroner. Ved utgangen av oktober er det anvendt 3,1 mill. Kroner.

Til innleie av legevikarer er det anvendt 2,5 millioner.

2.      Hvor mange er ansatt som "vikarer" i Levanger kommune? (Dvs. stillinger uten stillingsprosent. Tilkallingsvikarer o.l.)

SVAR:
Det er mange navn på personer som står på vikarlister i hele organisasjonen. Dette gjelder alt fra tolker som benyttes i enhet flyktning til tilkallingsvikarer i barnehager, skoler, hjemmetjenesten og institusjonene våre osv. Tilkallingsvikarer får betalt, hvis de blir engasjert hos oss for utført arbeid.  Tallet på tilkallingsvikarer består av alle som har en «åpen» arbeidskontrakt for å kunne være tilkallingsvikar hos oss.  Per nå er det 630 navn på listen over personer som er tilkallingsvikar i Levanger kommune jfr. uttrekk fra HRM.

3.      Kan det ligge en potensiell gevinst i å redusere antall ansatte vikarer i kommunen, og ansette noen av disse i faststillinger som fungerer som "step-in" ved sykefravær ved ulike enheter?

SVAR:
I de fleste avdelingene er bemanningssituasjon knyttet til grunnbemanningen i turnus stabil på hverdager. Det er vanskelig å forutse når sykefravær oppstår, så å ansette i faste stillinger kan bli lite treffsikkert. Ved lengre sykefravær forsøker vi å ansette i vikariater.

Da ansatte i turnus arbeider hver tredje helg i snitt, er det spesielt i helg, høytid og ferieavvikling at kommunen har ledige vakter. Det er utfordrende å rekruttere faste ansatte med rett kompetanse kun for arbeid i helgene. Dette da stillingsprosentene blir lav. Det er i arbeidsmiljøloven en begrensning på hvor mye helg og høytid ansatte kan jobbe.

Vi har fra før rekrutteringsstillinger for sykepleier- og vernepleierstudenter. Lærlinger arbeider selvstendig på sin arbeidshelg. Levanger kommune er helt avhengig av å ha en tilstrekkelig vikarstyrke. Dette for å unngå at tjenestesteder må bruke overtid for å bemanne ledige vakter på helg

 4.      Erfaringer fra andre kommuner viser at man ved å optimalisere turnusplanlegging/turnusordningen innenfor helse kan redusere sykefravær og vikarbruk. Er det identifisert mulige gevinster ved å optimalisere turnusplanlegging i Levanger kommune? 

SVAR:
En turnus med god sammensetning over kompetanse som er i tråd med bemanningsplanen gir god oversikt i turnusplanleggingen. De aller fleste avdelingene i helse og velferd bruker årsturnus som verktøy. Med dette har den ansatte god oversikt over hele året i sin personlige arbeidsplan, noe som skaper forutsigbarhet i arbeidshverdagen. Avdelingslederne i Levanger er dyktige til å vurdere om innleie er nødvendig ut ifra dagens gjøremål og kompetansesammensetning.

Selv om vi drøfter grunnbemanning periodevis, vurderer vi hver dag hva slags grunnbemanning og kompetansesammensetning som er nødvendig for å løse oppgavene. Dette da driften ikke er statisk, men hele tiden i bevegelse.  Både tillitsvalgte og ledere er i utgangspunktet positive til å forsøke nye løsninger. Ut ifra dette har kommunen f. eks lært at langvakter fungere godt i noen sammenhenger, og mindre bra i andre.

SPØRSMÅL TIL UTREDNING OM SKOLESTRUKTUR

­Hvordan vektes rapporten fra Telemarksforskning kalt «Raskere E6 til byen» i forbindelse med eventuell utredning av skolestrukturen, og betydningen av opprettholdelsen av vedtaket om utbygging av ny Barne- og ungdomsskole i Åsen.

Levanger kommune har bestilt, betalt og fått utført en utredning som går dypt og konkret inn i forutsetningene for demografisk utvikling, inkludert forutsetninger, faktorer og muligheter for en betydelig befolkningsvekst i Levanger kommune. SSB sitt standard verktøy for beregning av utvikling, tar ikke inn faktorer som er spesielt positive for Levanger i forhold til lignende kommuner.

Når rapporten sannsynliggjør en mulig befolkningsvekst i Levanger kommune i perioden fra 2022 til 2050 med 2 824 personer utgjør dette en betydelig mulighet for vekst i Levangers inntekter. Det er også viktig å ta med i betraktningene at attraktiviteten for tilflytting til Levanger anses å være størst for barnefamilier, altså for Levangers vedkommende en kraftig motvekt til de demografiske utfordringene de fleste andre kommuner har.

Når det i rapporten konkluderes med at potensialet bare i Åsen sentrum er en dobling av innbyggertallet fra 538 innbyggere til godt over 1 000, med forutsetning av gjennomføring av vedtatt bedring av skoletilbudet, gode barnehagetilbud, videre utvikling av sentrumsfunksjonene og tilstrekkelig tilbud av sentrumsnære boligtomter da bør vi som kommune legge til rette for dette i stedet for å redusere attraktiviteten.

Kommunedirektøren informerer om at en utredning av skolestruktur skal gjennomføres med egne eksisterende ressurser fra kommunens administrasjon.

-          Telemarksforskning regnes blant landets fremste på samfunnsanalyser og forskning på blant annet samfunnsutvikling.

o   Hvordan tenker kommunedirektøren å ivareta og legge til rette for at Levanger kommune skal ha en høyest mulig befolkningsvekst de kommende årene ut ifra de forutsetningene vi har, spesielt om vi skal gå bort fra vedtak i kommunestyret om byggestart av ny Åsen barne- og ungdomsskole sommeren 2025 med begrunnelse i akkurat dette?

Svar: 
Kommunedirektøren foreslår å utsette bygging av skole på Åsen på bakgrunn av to forhold:

1. Høy lånerente som gjør at store investeringer ikke er forenlig med kommunens utfordrende økonomiske situasjon, samtidig som at prognosene for renteutviklingen viser en svak nedgang i løpet av økonomiplanperioden. I denne sammenhengen vil en utsettelse kunne medføre en reduksjon i renteutgifter
2. kommunedirektøren ber om å få utredet ny skolestruktur som blant annet innebærer flytting av ungdomstrinn til Skogn. Dette med utgangspunkt i forventet demografiutvikling i kommunen, samt at vi pr. I dag ikke klarer å overholde pedagognormen. En ny utredning av skolestruktur vil være et viktig beslutningsgrunnlag for riktig dimensjonering av byggeprosjektet på Åsen. Det henvises her også til den tidligere framlagte oppvekstutredningen

Når kommunedirektøren legger fram sitt forslag til budsjett og økonomiplan, er det også tatt vurderinger av hvordan man, på best mulig måte, og ut fra nåværende og framtidige rammebetingelser, på en best mulig måte kan legge til rette for bolyst og befolkningsvekst i kommunen. Her tar kommunedirektøren blant annet utgangspunkt i det kunnskapsgrunnlaget som framkommer i utredningen fra Telemarksforskning.

Det som imidlertid er viktig å understreke er at kommunen har økonomiske utfordringer som er av et betydelig stort omfang. Etter kommunedirektørens vurdering skal dette hensynet veies tyngst i en vurdering av når man skal sette i gang bygging av ny skole på Åsen, samt hvordan skolen skal dimensjoneres. I et kortsiktig perspektiv er det stor fare for at kommunen blir registrert som ROBEK-kommune, og i innretting av kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan er det lagt størst vekt på tiltak som kan bidra til å unngå dette. Her henvises det for øvrig også til det politisk vedtatte gevinstrealiseringsprogrammet som har gitt kommunedirektøren i oppdrag om å ta ned kommunens driftsnivå slik at den er i tråd med gjeldende økonomiske rammebetingelser.

I en ideell situasjon, uten at man trenger å ta hensyn til det økonomiske utfordringsbilde i kommunen, vil det så klart være gunstig med en så optimal som mulig tilrettelegging for økt bosetting i alle grender i kommunen – men etter kommunedirektørens vurdering har vi rett og slett ikke økonomisk kapasitet til å gjennomføre dette i 2025.

Uansett vil det måtte være en politisk vurdering av hvor mye økonomisk risiko man er villig til å ta. Det er kommunedirektørens oppgave å framskaffe et godt beslutningsgrunnlag som blant annet tar hensyn til kommunens totale økonomiske situasjon. 

o   Hvordan vil rapporten «En raskere E6 til byen» vektes og inkluderes med andre faktorer når skolestrukturen i Levanger skal utredes?

SVAR: 
Ifølge analysen til Telemarkforskning vil det ikke bli en veldig stor vekst i elevtall på Åsen med ny E6. Høyalternativet viser +2 elever pr trinn fram til 2050. Da forutsettes det økt boligbygging i Åsen. Det at private aktører prioriterer å bruke midler på tomteutvikling ser vi på som et godt tegn. Det er imidlertid innsigelser fra Statsforvalteren til planene.

Det tar langt tid fra det tidspunktet kommunen har avsatt areal til bolig i kommuneplanens arealdel, til detaljregulering og til faktisk utbygging av boligfeltene. I ei tid med relativt stor tilflytting til Levanger kommune ble det bygd mellom 50 og 70 boliger pr år i hele kommunen. Tilflyttingen nå er lavere. Bosetting av flyktninger utgjør en stor del av veksten. All tilflytting til kommunen kommer ikke til å ende i Åsen. Det vil også være personer som vil har mer urbane tilbud og som vil velge boområde nært Levanger sentrum.

Det vil også være en styrke om private aktører etablerer flere virksomheter i Åsen sentrum. Det at Coop nå også legger til rette for flere butikklokaler i et tilbygg er positivt. Der har også Statsforvalteren lagt inn innsigelser. Kommunens satsing på ny skole på Åsen, er en viktig kommunal innsats. Det er den samlede lokale innsatsen som sammen med ny E6 kan bidra til vekst.

Forhold som trekker i motsatt retning, er at den nye vegen vil være bompengefinansiert. Det vil gi preferanser til å velge tog. Da må man lykkes med to tog i timen og kapasitet på toget til å dekke pendling sørover.

Kommunedirektøren er uenig i påstanden fra Ertsås om at Telemarkforskning konkluderer med dobling av folketall i Åsen sentrum. I konklusjonen står det at folketallet statistisk sett, vil øke med 135 personer i Levanger kommune mellom 2026 og 2040. Den sørlige delen (Levanger by, Skogn og Åsen) vil få den største effekten. Så står det videre om faktorer som trekker i positiv og negativ retning. Videre står det at dersom kommune lykkes med å tilrettelegge for økt bostedsattraktivitet kan veksten bli større. Kommunedirektøren legger imidlertid til grunn at det er et politisk mål å legge til rette for befolkningsøkning sør i kommunen som følge av ny E6. Andre avveininger er beskrevet i svaret på første spørsmål.

Til kommunedirektørens forslag til budsjett og forslag om utredning av flytting av ungdomstrinnet på Åsen til Skogn: Det handler om å få vurdere hvordan kommunen samlet sett skal oppfylle krav om pedagognorm. Tallene fra Telemarkforskning vil legges til grunn i utredningen, men den konkluderer altså ikke at det blir en massiv vekst på Åsen, men den peker på hvilke faktorer som kan trekke i positiv retning.

Spørsmålene knyttes opp imot om strukturen på tjenestene knyttet til «Park, drift og anlegg», «Teknisk» og «Bygg og Eiendom» er den strukturen som tjener Levangers befolkning best.

Kommunen har ved minst to anledninger ved ekstern gjennomgang av kommunens tjenestestruktur fått påpekt og understreket at «bestiller og utførermodellen» høyst sannsynlig ikke er gunstig for å utnytte ressursene på best mulig måte.

«MOANTOMTA»

-          Ser at kommunen gjennom avisa Innherred går ut og fraråder salg av campingtomta på Moan

• Begrunnelsene er at kommunen mener at skatteinngangen på den aktuelle tomta er langt høyere enn de omtrent 160 000,- som kommunen tidligere har regnet inn av overskuddet på selve driften.
• Det som kommer fram, er økte skatteinntekter fra handelsstanden basert på økt omsetning i næringslivet (ingen tall nevnt på størrelse på dette). Kan det estimeres tall for campinggjestenes bidrag til økt skatteinngang for kommunen gjennom næringslivets økte overskudd?

Svar: 
Det er daglig leder i Levanger Campingdrift AS som er intervjuet i avisa Innherred, og som Ertsås henviser til i første del av spørsmålet, ikke administrasjonen Levanger kommune. Kommunedirektøren er ikke kjent med at det er foretatt spesifikke undersøkelser som viser hva besøksnæringen i Levanger bidrar med av overskudd i lokalt næringsliv. Kommunedirektøren kan ettersende ringvirkningsanalyser for besøksnæringen i Trøndelag/Innherred dersom vi får tilgang til disse tallene før budsjettbehandlingen.

Ved et eventuelt salg er det også nevnt en klausul på at tidligere eier skal ha 50 prosent av overskuddet.

• Kommunen påstår gjennom samme avis at et eventuelt salg med disse klausulene vil gi kommunen mindre penger (det nevnes ikke mindre enn hva) og at kommunens representant tror at kommunen blir sittende igjen med veldig lite, uten at veldig lite utdypes.

Svar: 
Kommunedirektøren viser til svaret som ble gitt i spørretimen. Der viste kommunedirektøren til saken «Vurdering kommunale eiendommer som kan selges». Deler av tomta campingplassen står på eies av Levanger Campingdrift AS og deler av tomta eies av kommunen.  Campingplassen er fordelt på fire eiendommer. Den er regulert til formålet campingdrift (Fritids- og turistformål). Ved salg vil taksten settes ut fra hva tomta er regulert til. Dersom kommunestyret ønsker å avhende tomta og ta ut høyest mulig gevinst er det riktig å omregulere tomta. Dette kan trolig gjøres gjennom en mindre reguleringsendring. Det er også mulig å selge selskapet. Dette tar kommunestyret stilling til i saken «Eierskapsmelding 2024 – Levanger kommune».

I spørretimen ble det også presisert fra kommunedirektøren at det er avtalen om kjøp av Fritidsparken og Gymnastomta som inneholder en avtale om gevinstfordeling ved videresalg. Sitat fra avtalen:

«Selger skal motta 50% av et eventuelt overskudd ved fremtidig salg av eiendommen fra kommunen til ny kjøper. For at selger skal kunne ta del overskuddet må kommunen oppnå en salgssum som overstiger kjøpesummen på innløsningstidspunktet for de respektive areal. Denne rettigheten gjelder i 20 år fra innløsningstidspunktet 05.01.2015. Selger kommunen etter dette tidspunktet, tilfaller fortjenesten i sin helhet kommunen.»

Når enhetsleder teknisk uttalte seg i avisa om at kommunen vil sitte igjen med lite, var det med kunnskap om denne avtalen. Kommunen vil komme tilbake til om der er tilsvarende avtaler for evt. videresalg i kontrakt om kjøp av campingtomta.

Salg av tomter vil ikke kunne kompensere fullt ut for kommunens totale behov for økt økonomisk handlingsrom. Dette fordi utfordringsbildet er så mye inngripende og omfattende. Kommunedirektøren må gjøre oppmerksom på at slike prosesser tar tid. Faktorer som må tas med i betraktning er usikkerhet i markedet, det er lite omsetning av eiendommer nå på grunn av renta, eiendommer vil sannsynligvis ikke blir solgt omgående. Campingtomta bør i tillegg omreguleres. Det er dermed usikker når vi kan ta ut en økonomisk gevinst. Kommunedirektøren vil fraråde at man budsjetterer med dette i 2025.

• Det argumenteres også med at private eiere vil prøve å maksimere fortjeneste, mens kommunen med sine eiendommer har større samfunnsansvar.

Svar: 
Enhetsleder teknisk ble intervjuet om kommunalt eierskap generelt og om kommunalt eierskap gjennom aksjeselskap spesielt og da sammenlignet med privateide aksjeselskap. Kommentaren i avisa dekket ikke det enhetslederen forsøkte å formidle.

Kommunedirektøren mener videre at kommentaren ikke er dekkende for de vurderingene en kommune gjør om formålet med i sine eierskap. Kommunedirektøren viser til kapittel 3 i Eierskapsmelding 2024 – Levanger kommune som presenterer ulike formål med kommunalt eierskap.

Det vises også til saken «Vurdering kommunale eiendommer som kan selges» der det står følgende om samfunnsutviklerrollen:

«Kommunen har tatt rollen som samfunnsutvikler i mange saker der lokalisering av statlige etater har vært tema. Dette gjelder etablering av HUNT-bygget, kombinasjonsbygget og nå i det siste, NAV-hjelpemiddelsentral og politistasjon. Som eksempel ble kombinasjonsbygget bygd for å sikre akuttfunksjonen ved sykehuset Levanger. Leieavtalene er ofte for bare 10 år om gangen og det er svært spesifikke beskrivelser av behov som skal dekkes. Byggets levetid er opptil 40 år. Da klarer ikke private aktører å regne hjem en investering. Kommunen kan som samfunnsutvikler, legge en mer langsiktig vurdering til grunn, og konkurrerer strengt tatt bare med andre kommuner. Det bør gjøres en strategisk vurdering i hvert tilfelle om det er verd en innsats for å sikre arbeidsplasser i kommunen. Dette fordi at det også er risiko forbundet med at leietiden er kortere enn byggets levetid. Dersom kommunen endrer sin innsats for næringsutvikling og samfunnsutvikling, kan salg av slike eiendommer være en naturlig konsekvens. Vurdering av salg må ses i sammenheng med hvilken politikk som skal føres og hvilke satsinger som skal prioriteres.»

Kommunestyret som eier av Levanger Campingdrift AS har i sin eierstrategi som er vedtatt i 2022, at selskapets drift tar sikte på drift med fortjeneste. Kommunestyret vedtok videre følgende om utbytte:

• «Driften av selskapet genererer overskudd som i helhet kommer tilreisende og kommunens innbyggere til gode. Inntil 25% av årsresultatet kan overføres til eier som utbytte. Utbyttet skal benyttes til å utvikle Levanger Fritidspark i tråd med områdeplanen og til beste for tilreisende og innbyggerne. Årlig utbytte fastsettes i generalforsamling, etter forslag fra styret.»

• Kan det være riktig at også kommunen gjennom sine kommersielle virksomheter (når kommunen først skal drive med slikt), gjør sitt ytterste for å maksimere fortjenesten overfor kommunens innbyggere?

Svar: 
Kommunedirektøren legger til grunn at kommunestyret som eier av selskaper legger føringer for drifta gjennom sin styringsdialog med selskapene og gjennom vedtekter og eierstrategier. Dette gjelder selvsagt også for eierstyringen av Levanger Campingdrift AS.

• Er det i salgskontrakt sånn at verdien over salgssum på videresalg, som skal deles på to, er 53,6 millioner eller 73.2 millioner (konsumprisindeks)?

Svar: 
Kommunedirektøren viser til gjengivelse av teksten i underskrevet kontrakt for Gymnastomta og Fritidsparken gitt i tidligere spørsmål. Kommunedirektøren vil komme tilbake til evt. betingelser i avtale om campingplasstomta når den avtalen foreligger.

• Er de forskjellige områdene verdsatt individuelt på bruksområdene de ble kjøpt til?

Svar: 
Kjøpesummen for gymnastomta og Fritidsparken var 52,6 mill. kr som Ertsås viser til. Campingplasstomta er utskilt fra industriområdet på Moan som ble ervervet av kommunen i 1984. Ervervet var på 200 daa oppfyllingsareal og kommunen betalte når avtalen foreligger. 

• Hva er restgjelden på området som ble kjøpt, og fordelingen på området?

Svar: 
Gjennomsnittlig avdragstid er 30 år.

• Skal tidligere eier ha 50% av verdiøkning skapt av gjennom f.eks. drenering, planering, annet grunnarbeid og opparbeiding etter overtakelse i 2015?

Svar: 
Kommunedirektøren viser til gjengivelse av teksten i underskrevet kontrakt for Gymnastomta og Fritidsparken gitt i tidligere spørsmål. Kommunedirektøren vil komme tilbake til evt. betingelser i avtale om campingplasstomta når den avtalen foreligger. 

• Hvilket større samfunnsansvar er det den kommunale bedriften Levanger Camping drift utøver i forhold til om det for eksempel hadde vært privat drift av samme campingplass?

Svar: 
Kommunedirektøren viser til svar på tidligere spørsmål om kommunestyrets vedtekter for selskapet og kommunestyrets vedtatte eierstrategi fra 2022.

• Hvordan beregnes verdien samfunnsansvar opp mot om området heller hadde rommet to høyhus med næring og bolig, samt satt av ytterste deler av det som i dag er camping til rekreasjon for byens befolkning?

Svar: 
Kommunedirektøren kjenner ikke til at det er gjort beregninger av de forhold som Ertsås spør om. Avveininger av hva det er riktig å bruke areal til gjøres av kommunestyret som planmyndighet. Det er videre kommunestyret som avgjør hvilke selskaper og eiendommer kommunen skal eie.

 KJØNSTADMARKA 3, HVORDAN ER TOMTESALGET ORGANISERT?

Hvordan møtes interessen for utbygging av småhusbebyggelse i Kjønstadmarka 3?

Jeg har som leder i Planutvalget blitt kontaktet av utbyggere som har vist sterk interesse for tomtene som er avsatt til konsentrert småhusbebyggelse i Kjønstadmarka 3. De har uttrykt sin interesse for tomten med utgått opsjon og de med snarlig utgått opsjon.

o   Er det fast pris på disse tomtene, i tilfelle, er det da ikke lurt å selge så fort noen vil kjøpe en tomt og starte utbygging?

Svar: 
Kommunen har inngått opsjonsavtale for disse tomtene og må som avtalepart forholde seg til tidspunktet opsjonen utløper. Opsjonsavtalene ble inngått i ei tid med lav aktivitet i markedet og opsjonstiden ble derfor satt til 2 år fra signering. Da kan det være riktig å inngå opsjonsavtaler slik at aktørene får bruke noe tid på å få på plass prosjektering og finansiering. Annonsering av boliger på tomter med opsjon har vært god reklame for kommunens boligfelt i en et ellers så rolig marked

Kjøpesummen er fastsatt ved meglertakst og ved inngåelse av opsjon er det denne kjøpesum som gjelder. Ved inngåelse av ny opsjon eller salg vil vi, ved hjelp av megler, måtte se om denne markedsprisen har endret seg. 

o   Er det fremdeles Eiendomsmegler 1 som står for tomtesalgene, om det er det, hvorfor har de da ikke fullmaktene til å respondere fortløpende på forespørsler?

Svar: 
Det er Privatmegleren som har salget av Kjønstadmarka 3 og de har fullmakt til å håndtere interessenter i Kjønstadmarka og andre boligfelt som var aktive under deres rammeavtale. Salg av tomter bekreftes alltid av kommunen som selger. Så lenge det foreligger opsjonsavtaler for disse tomtene kan ikke Privatmegleren selge tomtene til andre enn dem vi har inngått opsjonsavtale med. 

o   Det forklares til utbygger som viser interesse for raskt kjøp, at kommunen ikke har kapasitet til å gjennomføre salg av tomter akkurat nå. Minst en utbygger understreker at deres interesse har bakgrunn i behov for å påbegynne nye prosjekter snarligst, og vil bli nødt til å undersøke ledige tomter i andre kommuner om de ikke får avklaring. Er det fornuftig prioritering av kommunen å ikke forsøke å legge til rette for salg fortløpende?

Svar: 
Det er en tomt som har utgått opsjon så langt, de andre går ut i mars og oktober 2025. Denne tomten vil bli lagt ut igjennom megler på finn.no for salg. Det gjenstår noen avklaringer her. Teknisk (Tomteforvaltning) har hatt forespørsler fra utbyggere og politikere om å ta kontakt med de som har opsjoner for å avklare om de ønsker å benytte avtalene. Dette har det så langt ikke vært kapasitet til å gjennomføre, men det vil bli prioritert når vi nærmer oss utløpsdato på opsjonene. På det tidspunktet opsjonsavtalene utløper, kan tomtene legges ut for salg. Så lenge det foreligger opsjonsavtale for disse tomtene, kan ikke kommunen legge til rette for salg til andre. 

o   Føres det lister over interessenter som har tatt kontakt angående tomter i Kjønstadmarka 3, om hva de ønsker å bygge, hvilke tomter de melder interesse for og når interessen ble meldt?

Svar: 
Både megler og administrasjonen har kontakt med interessenter for tomter til konsentrert småhusbebyggelse. Opsjoner er inngått som en avtale mellom Levanger kommune og den enkelte utbygger og er derfor håndtert av administrasjonen. Det er en oversikt over hvem som har vært i kontakt med oss, men ikke dato for første kontakt. For at alle skal ha samme mulighet til kjøp blir tomtene lagt ut for salg via portalen finn.no og salg håndteres av megler. 

o   Hvilke forpliktelser følger med når opsjoner gis på tomter for utbygging?

Svar: 
Vedlagt ligger en standard opsjonsavtale som tilbys utbyggere, denne er utarbeidet av Levanger kommune.

Opsjonsavtale (PDF, 105 kB) 

o   Er opsjonsavtalene offentlig informasjon, i tilfelle ikke, hvorfor?

Svar: Opsjonsavtaler er offentlige dokumenter.

o   Skal salg av tomter Kjønstadmarka 4 organiseres på samme måte som Kjønstadmarka 3?

Svar: 
Det antas at det er tomter for konsentrert småhusbebyggelse det siktes til. Det er markedsvurderinger som avgjør hvordan tomter i Kjønstadmarka 4 bli lagt ut. Dersom det er marked for salg, vil tomtene selges. Dersom det ikke er marked for å bygge umiddelbart, kan kommunen vurdere å inngå opsjonsavtaler.

HVOR STOR ER KOMMUNENS MASKINPARK, HVA ER VERDIEN PÅ DENNE OG HVA ER UTNYTTELSESGRADEN?

-          Når anleggsmaskiner, lastebiler og lignede kjøpes inn, hvordan blir dette finansiert? Om det gjøres gjennom lån, tilfaller kostnadene på nedbetaling og renter på disse lånene teknisk/drift på samme måte som det ville gjort for en ekstern entreprenør?

SVAR:
Ved innkjøp av nye maskiner blir disse primært finansiert gjennom bruk av lån (i tillegg mva-kompensasjon og ev. innbytte av gamle maskiner). Avskrivninger (avhengig av utstyrets beregnede levetid) og rentekostnader for det enkelte objekt legges inn som en del av grunnlaget for beregning av timepriser for de ulike maskinene.

o   Utføres service og vedlikehold internt, eller er det serviceavtaler på maskinparken?

SVAR: 
De nyeste maskinene har vi serviceavtale for å beholde garantien, på eldre maskiner utføres service internt.

o   Er det bevissthet rundt å unngå tomgangskjøring både ut fra miljømessige hensyn, men også for å ikke påføre maskinparken unødvendige timetall (andrehåndsverdi, serviceintervall)?

Svar: 
Ja, og på nyere maskiner slås maskinen automatisk av etter en viss tid.

-          Våren 2023 ble det politisk vedtatt at brøyting i Levanger sentrum skulle ut på anbud, klargjøringen av anbudet ble av kommunedirektøren forklart som såpass avansert at anbudspremissene ikke kunne bli ferdige i tide til en ordentlig anbudsrunde.

o   Kommunedirektøren sier at prinsippene i «bestiller og utførermodellen» er slik at de er nærme en modell for anbudsutsetting slik det gjøres i det private og praksisen er egnet for å kunne direkte overføres til ordinær anbudsutsetting.

§  Er det eksempler på dette?

§  Er brøyting i Levanger sentrum nå vært ute på anbud for kommende år?

Svar: 
Kommunedirektøren kjenner seg ikke igjen i påstanden om at anbudspremissene ikke kunne bli ferdige i tide til en ordentlig anbudsrunde. Det ble gjennomført anbud i forkant av sesongen 2023/2024. Vuku Naturstein AS vant anbudet og hadde ansvar for brøyting og strøing av private fortau forrige vinter.

Kommunedirektøren sa ikke i spørretimen at prinsippene i «bestiller og utførermodellen» er slik at de er nærme en modell for anbudsutsetting slik det gjøres i det private og praksisen er egnet for å kunne direkte overføres til ordinær anbudsutsetting. Kommunedirektøren sa at fordelen med bestiller-utfører-mottaker-modellen er at man kan identifisere timepriser for mann og maskin akkurat som de gjør hos private entreprenører. Det vil gjøre det lettere å synliggjøre timepris dersom kommunestyret ønsker å konkurranseutsette virksomheten. Da kan kommunestyret få vurdert om det er billigere å konkurranseutsette arbeidet eller om man skal fortsette med egenregi. Det er få kommuner som har bestiller/utførermodell. Vi startet et arbeid med å gjennomgå dette. Det strandet i at økonomi ikke hadde kapasitet til å jobbe med det. De er bare tre personer der også. Vi gjorde undersøkelser i noen nabokommuner og kom fram til at det er mer komplekst enn vi først antok. Vi trenger mer tid, men snakket senest om det i dag at vi må ta opp arbeidet igjen nå.

Dersom kommunestyret ønsker å konkurranseutsette området, vil kommunedirektøren tilrå at et anbud legges ut med forbehold om kommunestyrets godkjenning slik at man kan velge å avlyse konkurransen dersom prisen blir høyere enn den man har med egenproduksjon.

Det man taper ved konkurransesetting er den lokalkunnskapen som Drift og anlegg har opparbeidet seg over mange år. Videre må beredskapselementet også legges inn i konkurransen for å sikre at vi får rask leveranse f.eks. ved brudd på hovedvannledning.

Privatisering av deler av Drift og anlegg er usikker med tanke på innsparing og vil ikke kunne kompensere for kommunens totale behov for økt økonomisk handlingsrom. Utfordringsbildet er så mye mer inngripende og omfattende. Videre må kommunedirektøren gjøre oppmerksom på at slike prosesser tar tid. Eventuell konkurranseutsette kommunale tjenester må utredes. Dette tar tid og dermed vil det ikke være mulig å forskuttere en gevinst i budsjett for 2025. Det bør heller ikke tas høyde for en økonomisk gevinst i økonomiplanperioden før utredning og evt. konkurranseutsetting er gjennomført.

I dag kjøper Teknisk (Vann og avløp) ca. 80% av alle investeringsprosjekter av private, mens Drift og anlegg løser resten. Mer enn 50% av driftsoppgavene innenfor Vann og avløp sine anleggsoppdrag kjøpes også eksternt. For Teknisk (Veg) er ca. 80% av vinterdrifta løst av eksterne, mens 20% løses av Drift og anlegg (Nesset inkl. Kjønstadmarka og Julsborg). Sommerdrifta av kommunale veger håndteres i stor grad av Drift og anlegg.

Brøyting av private fortau i Levanger sentrum kjøres også kommende vinter av Vuku Naturstein AS. De fikk en toårsavtale med kommunen. Kommunedirektøren mener at dette må overlates til gårdeierne selv fra sesongen 2025/2026 da kommunen ikke har økonomi til å finansiere drifta og det ikke er personellressurser til å administrere en ordning med avtaler med gårdeierne og fakturering av medgått kostnad i tillegg til oppfølging av utførende entreprenør. Dette er også i tråd med politivedtektene for Levanger kommune.

Drift og anlegg har ansvar for å brøyte og strø kommunale bakgårder og kommunale fortau også kommende vinter.

1.         Hjemmetjenester Nord får et innsparingskrav på 2,6 + 1,6 årsverk. 1,6 årsverk her vil ramme demensomsorgen hardt og blant annet fjerne aktivitetstilbud for unge demente. Demensteamet vil da bestå av en person. Med en utvikling der vi vet at flere blir demente blir dette feil vei å gå. Hva utgjør 1,6 årsverk budsjettmessig?

Svar:
Tiltaket som er beskrevet er kommet som forslag på reduksjon i tjenestenivået fra enheten. Tjenestenivået må tas ned, for å kunne drifte innen tildelt økonomisk ramme. Hjemmetjenestene må derfor prioritere å gi tjenester til tjenestemottakere som har mest behov for dette. Ulike lavterskeltilbud slik som nevnt gruppetilbud er foreslått avviklet. 

Det pågår et arbeid om utredning av fremtidens dagtilbud for eldre, og her bygger kommunen videre på erfaringer som hjemmetjenesten har gjort seg i møte med personer med kognitiv svikt.

1,6 årsverk vil medføre en besparelse på 1,5 millioner.

2.       Hva betyr vedtak i kommunestyret angående ny parkeringsordning for økonomien?

Svar:

Innstillingen fra formannskapet er anslått å gi en merinntekt ift. dagens ordning på 6 mill. kr.

Premisser:

Gateparkering i Indre sone:

Gateparkering 5 kr først time, 20 kr andre time og 50 kr øvrige timer, med minstesats på 5 kr. Legger til grunn at all gateparkering i indre sone legges inn under denne ordningen.

7 timer parkering, 1-1,5 time/parkering. 30% belegg i 220 dager.

Indre sone – øvrige parkeringsplasser

20 kr/time. Enkelte av disse plassene har i dag 25/27 kr /time. Det vil gi en nedgang i inntekt som må kompenseres med et større belegg. Forutsetter at alle p-plasser er med. P-plasser ved Levanger vgs. blir redusert pga. ny rundkjøring. Coop p-hus og sykehuset beholder takster som i dag og dagens avtale består.

7 timer. 30 % belegg og 220 dager. Antar at innføring av noe betalt boligsoneparkering ikke gir nevneverdig utslag i inntektene.

Ytre sone

15 kr/time maks 50 kr/dag. Mulighet for å kjøpe måneds- og årskort.

Her har vi regnet inn parkeringsplassene ved Moan, Havna, Løvåstomta, Trønderhallen, Nord Universitet. Tar ikke med Helsehuset på Røstad.

 Vi vet ikke hvor mange som vil løse måned-/årskort og tar utgangspunkt i at hver plass genererer 30 kr pr. dag.

 7 timer parkering, 50 % belegg og 220 dager.

Inntektsøkning i forhold til dagens inntekter (forutsetter at Nedre Torg blir timessats) = 6 mill. kr

Betenkning rundt Nedre Torg – salg av måneds-/årskort

Forslaget om dags/måned/årskort på Nedre Torg er noe utfordrende dersom det skal kombineres med times- og dagsparkering. Det er en grunn for at administrasjonen ikke foreslo dette i saken, men forbeholdt ytre sone med et slikt tilbud. Det som kan skje med denne reguleringen er at Nedre Torg blir attraktiv (lav takst), noe som gjør at denne plassen kan bli full fra starten av dagen av personer som står der på times- og dagsbasis. Etterspørselen etter måneds-/årskort kan også bli stor. Personer som har kjøpt måneds-/årskort kan oppleve at de ikke finner plass, at kommunen har solgt plassen flere ganger. Administrasjonen tilrår at man enten forbeholder plassen til de med måneds-/årskort eller kun selger korttidsparkering (time og dag).

 3.       Er område Nord og Sør innen hjemmetjenesten vurdert slått sammen?

Svar:
Nei, det har ikke vært vurdert. Dette er store avdelinger med mange ansatte. For at lederspennet ikke skal bli for stort, så er det ønskelig med den organiseringen som er i dag. Det er oppretten en del samordning og bistand mellom avdelingene, spesielt ved fravær som følge av ferieavvikling og ved sykefravær. Eks. bistår nattpatruljen, som er lokalisert i sør, hele kommunen ved behov.

Lederspennet er allerede i dag på over 100 ansatte i avd. Nord.

4.       Ligger endring av telledato for barnehager inne i budsjettforslaget?

Svar: 
Nei, dette ligger ikke inne i budsjettforslaget, tidligere praksis videreføres i 2025. Det vil komme en sak til politisk behandling vedrørende forslag om å endre antall telledatoer gjeldende fra 2026. Levanger kommune har hatt en lokal praksis ved å ha fire telledato, som er lagt til grunn for tilskudd til private barnehager og rammen til offentlige barnehager. Dette er en ordning som medfører mye tid til blant annet administrasjon og oppfølging av ordningen.

5.       Er det satt av midler til styrking av bemanning i barnehagene?

SVAR:
Det er ikke satt av midler til økt bemanning i barnehager i 2025. 250 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter er begrunnet med satsing på økt bemanning i barnehage. KS understreker at det økonomiske handlingsrommet i kommunene er svært begrenset og at veksten i de frie inntektene må økes mer enn regjeringen foreslår om det skal være realistisk at kommunene kan gjennomføre satsinger på bemanning. Om vi hadde lagt dette inn ville det ha utgjort i overkant av 0,9 mill. kroner i 2025, og beløpet skulle da ha vært fordelt mellom alle barnehagene i kommunen (kommunale og private). Vi forholder oss ellers til gjeldende bemannings-/pedagognormer innen barnehager.

Spørsmål 1

Hvilke spesifikke områder av kommunens ressursbruk vurderes som mest kritiske for potensielle besparelser?

SVAR:
Alle områdene vurderes som kritisk. Innenfor oppvekstområdet kommer dette til blant annet til uttrykk i form av at vi bryter lærernormen. Innenfor Helse- og velferdsområdet kommer dette blant annet til uttrykk i at kapasiteten utfordres, sett i forhold til tilgjengelige ressurser – vi må redusere/endre tjenestetilbudet, samtidig som at vi må ta oss av økt antall brukere. Dette gjelder for øvrig også for brukere under 67 år. Innenfor området samfunnsutvikling kommer dette blant annet til uttrykk i at vi når et kritisk punkt når det gjelder antall kvadratmeter formålsbygg pr. renholder og driftstekniker (hhv. 2500m2/renholder og 9700 m2/vaktmester). Ytterligere reduksjon av antall ansatte vil kunne føre til ytterligere uønsket oppgaveglidning over til brukerne av bygget (helsearbeidere og ansatte i skole/barnehage). For veg er det lagt inn et generelt kutt tilsvarende det kommunen ville spart på å nedklassifisere kommunal veg til privat veg. Dette er en stor reduksjon i driftsbudsjettet for kommunale veger. Dersom vinterdrifta blir som i fjor, betyr det at det er svært lite midler til sommerdrift/-vedlikehold. Innenfor kulturområdet kuttes det mest, sett i forhold til størrelsen av deres budsjettramme. Dette er realistisk å gjennomføre, men har opplagt konsekvenser ift. økt utenforskap. Innenfor administrasjon kommer dette blant annet til uttrykk i at vi i begrenset omfang klarer å bistå enhetene med lederstøtte, sykefraværs- og økonomioppfølging, samtidig som at vi også skal koordinere og fasilitere arbeid med internkontroll innenfor diverse kritiske områder – blant annet som en oppfølging av oppdrag gitt av kontrollutvalget etter forvaltningsrevisjoner.

Spørsmål 2

Er det identifisert noen tidlige gevinster eller besparelser som har blitt realisert gjennom de metodene og verktøyene som er introdusert hittil (re. helhetlig ressursforvaltning)?

SVAR:
Vi har i 2024 hatt opplæring i gevinstrealiseringsmetodikken som ligger til grunn for utviklingsarbeidet i helhetsmodellen.  Vi har anvendt metodikken på fem områder (dette kalles for dypdykk i modellen), og ser at metodikken fungerer godt til å avdekke nåsituasjonen og sette inn endringstiltak for å oppnå en ønsket situasjon. Ett av områdene som ble valgt: Ikke-lovpålagte tjenester skilte seg vesentlig ut, og var vanskelig å følge opp som en ren metodisk prosess jmf gevinstrealiseringsmetodikk, men det ble anvendt en del konsepter fra metodikken i konsekvensvurderingene.  Resultatet av dette arbeidet er mange av de økonomiske tiltakene som ligger inne i budsjettforslaget. Prioritering av ulike områder og endringstiltak er en del av helhetsmodellens konsept i tredje kvartal. Avtalelojalitet er derfor ikke prioritert for videre oppdrag på dette tidspunktet.

Områdene organisering av merkantile, redusere matsvinn og kommunale bygg og eiendom (blant annet indeksregulering husleier) er lagt inn som egne oppdrag i handlingsdelen under endrings- og utviklingsprosesser.  Underveis i arbeidet med organisering av merkantile ble det avdekket et behov for å effektivisere arbeidsflyter innenfor organisering av skoleskyss.  Dette er lagt inn som oppdrag "forenkle arbeidsflyter og endre avtaler om skoleskyss" i økonomi- og handlingsplanen (HØP) for 2025-2028.

Alle tre områdene, som er identifisert med gevinstpotensiale innenfor økonomiske- effektiviserings- og kvalitetsgevinster, har endringstiltak som er igangsatt. Ettersom disse områdene er satt opp som oppdrag i HØP vil vi kunne rapportere fremdriften underveis i Framsikt. Det vil først og fremst være kommunale bygg og eiendom og redusering av matsvinn som vil ha tidligere realiserte gevinster.

Fra 1.kvartal 2025 har kommunen et bedre utgangspunkt enn for 2024 å jobbe med helhetsmodellen. Vi vil ha et bedre utgangspunkt for hva vi velger som områder som vi skal gjennomføre metodisk arbeid i tråd med modellen med. Dette handler om en annen inngang på analysearbeidet vårt.

I tillegg vil denne gevinstrealiseringsmetodikk også anvendes i daglig ledelse rundt omkring i kommuneorganisasjonen.

Spørsmål 3

Er det spesifikke organisatoriske barrierer som kan hindre realisering av potensielle besparelser, og kan det sies noe om hvordan disse overvinnes?

SVAR:
Det finnes nok en del organisatoriske barrierer som hindrer potensielle besparelser. De er av ulik karakter. Her kan nevnes (ikke uttømmende):

-          Måten skolestrukturen er lagt opp til. Det henvises i denne sammenhengen til budsjettdokumentet for å få en mer utdypende forklaring.

-          Innenfor helseområdet er det lagt opp til en forholdsvis desentralisert tjenestestruktur. Dette i form av ulike formålsbygg som i senere tid har blitt etablert. Sentralkjøkkenet på Skogn er et eksempel på dette. Slike strukturer legger i utgangspunkt ikke til rette for kostnadseffektiv tjenesteytelse – og det er ikke uten videre at man kan gjøre om på organiseringen etter at det er foretatt til dels tunge investeringer i bygningsmasse.

-          I prosjektet «helhetlig ressursforvaltning» er det mye fokus på å ta ned siloene i organisasjonen. Vi ser en betydelig forbedring i form av at organisasjonen i større grad har en mer helhetlig forståelse av utfordringsbildet, og at man klarer å se egen tjenestevirksomhet i en større kontekst. Vi er imidlertid på langt nær i mål. Derfor vil vi, blant annet gjennom bruk av Helhetsmodellen, fortsatt jobbe målrettet og aktivt med en helhetlig gevinstrealisering. Det henvises til tidligere statusrapporter som beskriver sentrale prinsipper i helhetsmodellen som gevinstrealiseringsmetodikk for nærmere utdyping.

-          Det gjøres også oppmerksom på at oppvekst- og Helse- og velferdsområdet er slått sammen i ett kommunalområde som ledes av én kommunalsjef. Dette organisatoriske grepet er gjort for å legge til rette for en mer helhetlig tilnærming, både innenfor økonomistyring og ressursutnyttelse på tvers. Det vil imidlertid ta tid før denne nye organiseringen setter seg.

Under budsjettprosessen i fjor fikk vi presentert en liste over forslag til investeringsplan vann og avløp. Her er prosjektene kategorisert i forhold til om de "må - bør - kan" utføres. 

Jeg ønsker en oppdatert oversikt for kommende budsjettperiode, hvor det også kommer fram hvilke prosjekter som er gjennomført eller under gjennomføring / starta opp inneværende år. 

Svar:

Investeringsplan vann og avløp - forslag

Det tas forbehold om at prosjekt kan bli skjøvet på/forsinket og andre prosjekt kan få en raskere avklaring og oppstart enn opprinnelig planlagt, innenfor totalrammen. Det oppstår normalt slike forskyvinger på grunn av ulike forhold som oppstår i planlegging og gjennomføring av prosjekt. Det kan være grunnundersøkelser, arkeologi, byggtekniske utfordringer og andre forhold som oppstår underveis i prosjekteringen.

2024

Avsluttede prosjekter:

·         Det er gjennomført avsluttende arbeider Sørkleiva, Jamtvegen Helga den fagres gt med ca 300 000 kr hvorav det aller meste på avløp.

·         Overføringsledning Magneten-Sykehuset/Sørvegen er avsluttet med kostnad 11,9 mill kr i 2024.

·          Nødvendig utskifting av utstyr i Levanger og Holsand avløpsrenseanlegg med 1, 2 mill kr.

·         Hastesak i Holsandlia med 3,1 mill kr på avløp.

·         Alle fakturaer er ennå ikke mottatt.

Pågående anlegg er:

·         Nye VA-ledninger Rongland (antatt ferdig til våren) Vann og avløp

·         Husby høydebasseng (antatt ferdig 1.halvår 2025) Vann

·         Ny dam Gåssjøen (antatt ferdig før jul, men oppussingsarbeid til våren) Vann

·         Sørvegen utskifting VA-ledninger samt ny overføringsledning mot Verdal (Ledningsarbeid trolig ferdig før jul, oppussing og vegarbeid til våren) Vann og avløp

·         Ny pumpestasjon Munkrøstad med utvidelse av nett oppstartet (ferdig i løpet av vinteren) Avløp

Ellers pågår planlegging for:

·         Nytt avløpsrenseanlegg Hopla

·         Ny vannledning Sørvegen-Mule

·         Nye vannledninger Fossing-Torhaugen

Jeg har spørsmål om prosjektstillinger i kommunen. Jeg vet at vi har en del pågående prosjekter rundt omkring i enhetene hvor vi kan søke på prosjektmidler. Spesielt når vi kan jobbe med utvikling er dette både positivt og bra, ettersom vi sannsynligvis ellers ikke ville hatt mulighet i det vanlige driftsbudsjett, til å gjennomføre mange av disse prosjektene. 

Men å jobbe med prosjekt kommer i tillegg til vanlig drift. Da snakker jeg om arbeidsoppgaver de ansatte gjennomfører. Noen må i tillegg gjennomføre disse prosjektene og da er mitt spørsmål:

Har vi god nok oversikt over alle prosjektstillingene, hvem som er involvert i prosjektene og om dette medfører merbelastning for den daglige driften og da også de som på papiret ikke skal være involvert i prosjektet.

Hvordan tar vi stilling til hvilke prosjekter og hvor mange prosjekter hver enhet skal søke på og jobbe med. Tas det høyde for at det i perioder faktisk ikke er kapasitet til å jobbe med prosjekter?

Blir det behov for vikarer dersom noen ansatte skal jobbe med prosjekter? Eller er dette noe som utjevner seg i den vanlige driften?

Eller, medfører disse prosjektene at vi må ansette eksterne i midlertidige stillinger.

Dette er viktig kunnskap, på et overordnet nivå, for oss politikere. Hvor mange prosjekter det faktisk på gang i kommunen til enhver tid og hvor mye dette har betydning for den vanlige driften og ikke minst på antall årsverk.

SVAR: 
Vi har ikke en samlet prosjektportefølje. Vi har forsøkt å ha oversikt over dette på organisasjonsnivå tidligere, men det har blitt et øyeblikksbilde og ikke en løpende prosjektportefølje. Enhetene har i utgangspunktet stor frihet til hvilke prosjekter de skal søke på og jobbe med, men er de skal være koblet til kommuneplanens samfunnsdel og temaplaner, og over en viss størrelsesorden fremgå av handlings- og økonomiplanen

Det er store variasjoner mtp størrelse på prosjekt og prosjektstillinger ute i enhetene. Mange av prosjektene er eksternt finansiert, men det krever naturligvis ressurser å søke og å følge opp disse.

Hva er årsverksutviklingen i Levanger Kommune?

1. De siste 10 år

Har dessverre ikke fått til å hente ut tallene fra før 2016, men har tatt ut de siste åtte år. Tallene er hentet ut per 1/11 hvert år og viser antallet årsverk på fastlønn. Merk at fellesområdets/administrasjonens årsverk i 2017 og 2017 er kunstig lave, da vi på dette tidspunktet hadde samkommune og disse tallene er ikke med.

Tallene for siste åtte år er tatt ut via organisasjonsstrukturen i HRM

Årsverksutvikling

2. Månedlig utvikling hittil i 2024

Tallene for månedlig utvikling 2024 er hentet fra Framsikt. Sist oppdatert i Framsikt 6/10-24.

Årsverk - månedlig utvikling

3. Prognose for 2024

Prognosen for 2024 vil være et gjennomsnitt av summene i tabellen ovenfor. Pr. utgangen av oktober var tallet ca. 1497. Ved utgangen av desember forventes tallet å være noe lavere.

4. Mål 31.12.2025 - Samlet og fordelt på resultatområde inkl. selvkostenheter.

Det er for 2025 budsjettert med 1396,4 årsverk, fordelt slik på områder:

På selvkostområdene er følgende antall årsverk budsjettert:

Vi registrerer at aktivitetstilbudet for demente skal avvikles fra januar 2025, samt at det skal fjernes stillinger innen demensomsorgen.  Mener kommunedirektøren at det er en forsvarlig handling?

Svar:
Det er lavterskeltilbud for grupper i regi av hjemmetjenesten som er foreslått lagt ned. Dette er fordi hjemmetjenesten må prioritere å yte tjenester til de som har mest behov for dette. Hjemmetjenesten må ta ned tjenestenivået, slik som alle andre enheter i kommunen. Dette er identifisert som et mulig innsparingstiltak av enheten. Tiltak som støttekontakt og dagtilbud på LBAS videreføres slik som i dag. I tillegg er det satt ned en arbeidsgruppe som ser på fremtidig tjenestetilbud til denne gruppen. Det er forventet en statusrapport innen utgangen av året. Det arbeides for å ha det nye tjenestetilbudet iverksatt i løpet av 2025

Er det mulig å bruke personell i skole/oppvekst mere fleksibelt mellom enhetene? Feks for å sikre lærernorm og andre utfordringer.

Svar:

Nei, det enkle svaret er at dette ikke er mulig. For å sikre lærernorm på alle skoler i kommunen, så må det enten tilføres mer friske penger eller endres på skolestruktur.

Lærernorm baserer seg på antall timer som er tilgjengelig til ordinær opplæring delt på antall elever på den enkelte skole og det enkelte trinn. I noen elevgrupper er det mange elever og i andre elevgrupper er det få elever. Lærernorm må ses i sammenheng med krav til fag- og timefordeling, som ligger til grunn for planlegging av opplæring på skolene. Det må eksempelvis være en lærer i alle timene, selv om elevgruppen er liten. En liten elevgruppe “frigjør” lærernorm på papiret, men “frigjør” ikke ledig lærer, som kan benyttes på en annen skole.

Er kommunestyret som eier av kommunale barnehager klar over at det er administrativt bestemt at kommunale barnehager ikke får ta inn 0 åringer utenom hovedopptaket  dersom det bidrar til at man må øke bemanning? ( Gjelder fra nå) ( man må så klart ha ledige plasser)

Kommunale barnehager som har «ledig» bemanning kan ta inn barn, men de som ikke har det får ikke. Dersom noen sier opp plassen kan man få ta inn for å fylle opp.

Konsekvenser for barnehagen:

·         Vi kan «miste» barn til private barnehager som har lov til å ta inn

·         Snikinnføring av reduksjon av barnehageplasser

·         Vi risikerer at barn som får plass i andre barnehager ikke kommer tilbake til oss og at man da må redusere enda flere barnehageplasser

·         Det er få/ingen barnehager som har ledig kapasitet

·         Barn som har behov for å flytte avdeling opp til storbarn må gå lengre på småbarn som blir mindre tilpasset for dem.

·         Senere avdekking av utviklingsavvik  og omsorgssvikt.

Konsekvenser for foreldrene:

·         Familier vil tvinges ut i mange måneder med permisjon uten lønn

o   I en dyrtid vil det få store konsekvenser for familienes økonomi

·         Foreldre som har fått muntlig lovnad om plass vil oppleve at dette brytes, brudd på tillit til kommunen

·         Økning av sosialstønad

·         Kvinner i omsorgsyrker vil ta ut ulønnet permisjon og tape pensjon.

Konsekvenser for Levanger kommune:

·         Lite attraktiv plass for unge å etablere seg på

·         Sykehuset vil slite med å få ansatt i ledige stillinger på grunn av at foreldre ikke får barnehageplass

·         Tilliten mellom innbyggere og kommunen blir lavere

·         Økte kostnader til sosialstønader

·         Enda mer press på mangel på personal i helse og oppvekst der det er flest kvinner ansatt

Jeg undrer meg også over hvorfor Levanger kommune ikke har informert om dette til innbyggerne via hjemmeside, sosiale medier og avis?

Svar: 
Ja, barnehagene kan ta inn barn etter hovedopptaket. Dette fordrer at barnehagene har plass og personale til dette innenfor tildelt økonomisk ramme. For at barnehagene skal kunne utvide driften og ta imot flere barn underveis i året ut over tildelt ramme, så må det tilføres friske midler til enhet barnehage. Tidligere kunne dette gjøres ved å tilføre ekstra midler fra eksempelvis disposisjonsfondet, men nå når dette ikke er tilgjengelig, så må det flyttes på midler fra andre enheter/tiltak for å kunne utvide driften i barnehagene ut over tildelt ramme. O-åringene har ikke krav på barnehageplass i inneværende barnehageår. Barn som har rett på barnehageplass, får dette i kommunen.

Informasjon om kommunens utfordrende økonomiske situasjon og tiltak for å få denne i balanse, har vært forsøkt informert til politikere, innbyggere, ansatte og ledere fortløpende gjennom året som har gått på ulike plattformer og på ulike måter.

En vesentlig kostnad innenfor helsesektoren er vikarinnleie. Erfaringer fra andre kommuner viser at turnusplanlegging kan ha en innvirkning på dette. 

I Trondheim kommune er det prøvd ut en AI-turnusplanleggingsmodell som heter SynPlan. Simuleringer i Trondheim viser at man ved bruk av SynPlan kan gi 6,7% besparelser av totalkostnadene, og over 50% reduksjon i vikarinnleie. 

1.       Kan AI-assistert turnusplanlegging være aktuelt for Levanger kommune, i arbeidet med å redusere kostnader og vikarinnleie?

Svar:
Levanger kommune benytter ikke Ai-turnusplanlegger per i dag og det har ikke vært vurdert. Det arbeides med å utnytte personalressursene best mulig i samarbeid med ansatte, tillitsvalgte og ledere. Det gjøres daglige vurderinger om det skal flyttes på personalressurser eller om det skal leies inn vikar ved fravær. Det er lite vikarbruk i helse og omsorg i form av kjøp fra vikarbyrå. På grunn av utfordringer med å rekruttere eksempelvis sykepleierkompetanse, så må det leies inn vikarer og benyttes overtid.

Forslaget om bruk av AI-turnusplanlegger deles med enhetsledere innen helse.

2.       Under budsjettet for hjemmetjenester er det lagt inn forslag om avvikling av dagtilbud for demente (gjelder tilbud der hjemmetjenesten bistår med personell i hjemmetjenesten). Helse - og omsorgstjenesteloven § 3-2 slår fast at kommunen skal tilby dagtilbud for hjemmeboende personer med demens. Med andre ord er dette lovpålagt. I lovkommentarene er begrunnelsen angitt å være at aktivitetstilbud begrenser utvikling av demens. 

Hvilket dagtilbud eksisterer i kommunen etter at tilbudene der hjemmetjenesten bidrar med personell, legges ned? Vurderer kommunedirektøren at vi med dette foreslåtte kuttet fremdeles leverer et dagaktivitetstilbud til demente, som tilfredsstiller loven? Og når er utredning dagtilbud for eldre ferdig?

Svar: 
Det er satt ned en arbeidsgruppe som arbeider med å utrede fremtidens dagtilbud i kommunen. Det er forventet en rapport om status før nyttår, med forslag til fremtidig tjenestetilbud. Det arbeidet for at nytt tilbud skal starte opp i løpet av 2025. Andre tilbud som finnes per i dag er dagtilbud på LBAS og støttekontakt.

Demens-omsorgen og reduksjon i hukommelsesteamet og div dagtilbud:

1.       De brukerne som har et vedtak om dagtilbud fra kommunen, hvordan vil de bli ivaretatt etter budsjettkuttene?

Svar:

Det er fire brukere som har vedtak om et slikt tilbud per i dag. Hvis dette dagtilbudet blir lagt ned, så vil vedtakene vil bli vurdert på nytt. Det vil si at det vil bli vurdert om de har behov for andre tjenester i regi av kommunen eks. støttekontakt eller dagtilbud for eldre på LBAS. Det er satt ned ei arbeidsgruppe, som skal utrede det fremtidige dagtilbudet i Levanger kommune.

2.       Flere av de ansatte som jobber i Hukommelsesteamet har mindre stillinger i demensarbeidet samtidig som de jobber i hjemmetjenesten. Hvilken reell innsparing utgjør dette når de fortsatt jobber i kommunen?

Svar:

De ansatte vil yte tjenester innenfor sin avdeling og det vil redusere behovet for vikar og tilsetting. I dag frigjøres de fra sine ordinære stillinger, for å støtte opp om aktiviteter sammen med demenskoordinator. Det er da andre ansatte som følger opp deres ordinære arbeidsoppgaver. Det kan være vikarer eller andre faste ansatte.

3.       Hvilke konkrete konsekvenser vil dette få i form av f eks økt pleietrengende behov for personer med demens?

Svar:

Tiltak som er foreslått fjernet er lavterskeltilbud. Det er fordi vi må prioritere ressursbruk til tjenestemottakere som har mest bruk for dette.

 4.       Aleneboere med kognitiv svikt og progresjon i sykdommen. har ingen tjenester, -kun jevnlig oppfølging etter behov fra hukommelsesteamet. Hva er planen for aleneboere med kognitiv svikt og progresjon i sykdommen?

Svar:

Disse personene må søke om tjenester på lik linje med andre, som har progresjon i sykdom. Alle innbyggere i Levanger behandles likt.

5.       Hvilke konkrete konsekvenser vil dette få i form av økt behov for medisinsk hjelp, avlastning og støtte for utslitte pårørende? Hvilke tilbud har vi for denne store gruppen?

Svar:

Kommunen vil fremover ha redusert mulighet generelt til å innvilge avlastende tiltak. Det sees på mulighet nye måter for å gi avlastning i form av eksempelvis «punktavlastning» for å unngå slitasje og gi støtte til pårørende. Dette er avlastning som gis i hjemme og av mindre omfang.

 6.       Hva er planen for hjemmeboende uten tjenester der pårørende er tjenesteytere og har behov for avlastningstiltak?

Svar:

Disse må søke om å bli vurdert på lik linje som andre innbyggere i Levanger. Dagens tjenestetilbud må deles på flere i årene kommer. Det er derfor behov for å utrede mer hvilke tjenester vi skal slutte å gjøre, hvilke som skal reduseres og hvilke som må eventuelt må utvides.

7.       Pårørendeskolen er ett tilbud til pårørende hvor det gis informasjon og kunnskap gjennom ulke foredrag av fagpersoner, -og disse treffer ett bredt publikum. Det er både forebyggende, tillitsskapende og informativt. Det gir også en kontaktflate mlm pårørende og hukommelsesteamet. -Det er dermed også kostnadseffektivt! Hva er planen for pårørendeskolen videre?

Svar:

Denne videreføres.

8.       Levanger kommune skal være en demensvennlig kommune. Kan vi fortsatt formelt kalle oss det med et slik tilbud som det legges opp til i budsjettet?

 Svar:

Det er demenskoordinator som har ansvar for å følge opp arbeidet med demensvennlig kommune. Demenskoordinator videreføres.

 9.       Hvilke muligheter har vi for tilbud med den gjenværende stillingen? +Kan denne få til koordinering og mere samarbeid med f.eks Frivilligheten? Event hvordan?  

 Svar:

Dette tas med i utredning for fremtidig dagtilbud i Levanger kommune.

10.   Investeringsbudsjettet: Samfunnsutvikling: Brann og redning: Feierbil, liten mannskapsbil, stor mannskapsbil og innsatsleder-bil: Disse fire investeringene er påkrevd og nødvendige, sier beskrivelsa i investeringsbudsjettet. Noen av dem er også tidligere utsatte over tid. Samtidig har brann- og redning nå fått svært store investeringer i fbm ny brannstasjon og nødvendige fasiliteter og nytt utstyr. Det er nå mange enheter i kommunen som venter på tilsvarende fornying, renovering, oppdatering osv. Imens foretar hele kommunen nå så ekstremt store og vonde nedskjæringer som berører svært mange brukere og mennesker, at jeg finner det helt nødvendig å stoppe opp og si at disse investeringene på brann og redning fortsatt må utsettes. Vi har ikke råd til annet. Hva blir i så fall ytterste konsekvens av det?

Svar:
I ytterste konsekvens får ikke brann og redningstjenesten til å rykke ut på hendelser. I økonomiplanen har kommunedirektøren skjøvet på de fleste bilene i investeringsbudsjettet sammenlignet med fjorårets økonomiplan. Dette for å rydde plass til ny stor mannskapsbil. Dagens mannskapsbil har hatt driftsstans flere ganger i år. Vi har da leid inn reservebil fra Værnesregionen brann og redning. Den har ikke det utstyret vi må ha for å håndtere evt. hendelser ved helikopterlandinger på sykehuset. Det hjelper ikke beredskapen å ha mannskap og nytt bygg om man ikke har utstyr til å rykke ut på hendelser.

Feierbilene kjøres kontinuerlig og har derfor stor slitasje og det er satt en rullering på fornying av disse ut fra oppsatt plan. Feierbil er selvkost.

11.   Generelt: Hvordan kom dere fra til tallet for reduksjon ansatte totalt =39 årsverk. Hvordan kan vi politikere vite at dette er ett reelt tall? Og at det er tilstrekkelig? Når vi tidligere har fått hørt at f eks kultur-etaten har redusert med 18 %! Som er mye. Mens andre etater har redusert laangt mindre.

Svar:
Reduksjon i årsverk er summen av all de tiltakene som innebærer reduksjon av stillinger. Tiltakene er identifisert ut i enhetene og grundig vurdert i forhold til forsvarlighet og oppnåelighet. Slik sett er reduksjon i antall stillinger reelt. Som det framkommer i budsjettdokumentet og budsjettpresentasjon forutsetter denne reduksjonen at tjenestetilbudet tas ned og at for eks. nye enkeltvedtak ikke er på samme nivå som tidligere.

For å illustrere dette, trekkes det fram noen eksempler fra henholdsvis hjemme- og institusjonstjenester:

Hjemmetjenester

• Daglig hygiene (tidligere morgenstell) kan gjøres i løpet av 24 timer, mot at man tidligere fikk tjenesten først på dagen
• Tjenestenivået vil bli tilpasset raskere, dvs. ved en bedring av funksjonsnivå, vil tjenesten reduseres deretter
• Bistand til renhold av leilighet/bolig vil ha lavest prioritet og tas ved anledning, men innen et gitt intervall
• Vi tilbyr ikke hjelp til å handle varer, men vi hjelper innbyggerne slik at de kan bestille varer selv og få varere levert på døra.
• Vi vil ha lengre responstid på betjening av trygghetsalarmer, alt hvor vi er i forhold til alarmen. Er det noe som er kritisk, bør en ringe 113
• Det oppfordres til at pårørende i større grad følger sine til lege og tannbehandling.
• Dagtilbud/aktivitetstilbud levert fra hukommelses-teamet vil få et opphør. Ikke lønnsmidler til dette.

 Institusjonstjenester

• Etter sykehusinnleggelse vil pasientene oftere bli behandlet hjemme istedenfor i institusjon. Dette vil si at institusjonsopphold blir bruk til de som trenger dette aller mest
• Avlastningstjenester vil bli forsøkt levert utenfor institusjon
• Kortere perioder med avlastning

Dette er eksempler på at tjenestetilbudet reduseres, blant annet som følge av at vi tar ned på antall årsverk. Dette understreker også viktigheten av at det, i tillegg (eller istedenfor) ikke legges opp til flate kuttoppdrag.

Flate kuttoppdrag vil i praksis si at man tar ut en økonomisk gevinst før man har identifisert tiltakene. Man vil ikke kunne komme i gang med å identifisere disse tiltakene før over nyttår. Da er vi på etterskudd allerede. Her refereres det også til møte med Statsforvalter og kommunen den 31. Oktober, hvor også Statsforvalteren advarte mot å basere seg på flate kutt i endelig budsjett.

Dessuten tar budsjettforslag allerede utgangspunkt i generelle nedtrekk. Her nevnes:

-          Enhetene har i begrenset grad blitt kompensert for prisvekst. Det er kjøp av tjenester som er kompensert.

-          I budsjettarbeid og identifisering av tiltak, er det blant annet tatt utgangspunkt i at alle enhetene har fått et flatt nedtrekk på 1%. Dette generelle nedtrekket ble lagt inn i gjeldende økonomiplan, og er i budsjettforslaget videreført

Det er viktig å ta innover seg at det økonomiske utfordringsbildet har vokst seg så stort, at man uansett ikke kommer seg unna tiltak for også å øke kommunens inntektsgrunnlag.

Når det gjelder reduksjon i kultur: den totale netto reduksjonen er riktig nok ikke så mye som 18%, siden vi foreslår at div. tilskudd finansieres med NTE midler. Omstillingsprosesser er på ingen måte ferdig, så i løpet av økonomiplanperioden vil hele organisasjonen bli utfordret ytterliggere for å ta ned driftsnivå enda mer. Dessuten har vi også måttet ta hensyn til følgende:

-          At for eksempel behovet for helsetjenester er økende, og at dette vanskeliggjør en reduksjon i drift

-          At vi allerede fra før bryter for eksempel lærernormen. Det sier seg selv at dette vanskeliggjør en reduksjon i drift, hvis man tar utgangspunkt i dagens struktur

12.   Driftsmarginen i budsjettet er altfor liten. Hva kan konsekvensene for dette være? Likviditeten for Levanger kommune er svært dårlig. Jeg har fått bekrefta at kommunedirektøren har uttalt at kommunen kanskje må ta opp lån for å greie utbetaling av lønn. Hvilke konsekvenser kan dette få?

Svar: 
Driftsmarginen er økt noe som følge av tilleggsbevilgning som ble gitt av regjeringen. Her henvises det til tidligere sendt notat som beskriver dette (er også lagt ved selve politiske saken om budsjett og økonomiplan). Likevel er den altfor liten. Konsekvensen er at vi har svært lite slingringsmonn når det gjelder å kunne fange opp uforventede utgiftsøkninger (for eks. på grunn av nye ressurskrevende brukere). Dette øker omstillingstrykket ytterliggere, siden finansiering av økte utgiftsbehov må skje gjennom en økonomisk omprioritering innenfor vedtatte rammer. Derfor har kommunedirektøren også signalisert at det er uforsvarlig å legge inn flate kuttoppdrag, uten at tiltakene er identifisert. Dette blir i så fall en oppskrift for budsjettsprekk.

Når det gjelder likviditeten er det en risiko for at den vil bli anstrengt mot slutten av året da vi styrer mot et betydelig merforbruk og samtidig ikke har fondsmidler å tære på. Likviditetsutfordringer har hittil i stor grad vært unngått grunnet ubrukte lånemidler og opptak av nye lån på et forholdsvis tidlig tidspunkt på året, men om man nå ser at likviditeten bli for anstreng er det nødvendig å foreta et kortsiktig likviditetslån med et betydelig høyere rentenivå enn et ordinært investeringslån. Statlig tilleggsbevilgning på ca. 16 mill. kroner for 2024 vil påvirke likviditeten positivt, men om dette vil påvirke behovet for et ev. likviditetslån er avhengig av når dette beløpet overføres til kommunen.

13.   Ekstra ferieuke for ledere og om vi har kontroll med inn/utlogging

Svar:
Dette er ikke en ekstra ferieuke. Ledere og enkelte særlig uavhengige stillinger i kommunen tilstås 7 fridager eller kompensasjonsdager fordi de er unntatt overtidsbestemmelsene. Dvs. at de ikke har rett til overtidsbetaling. Dette er en tariffestet kompensasjon for møtevirksomhet/annen særlig belastning utenfor ordinær arbeidstid, der ansatte som verken har rett til overtidsbetaling eller møtegodtgjøring på linje med ombudsmenn, ifølge Hovedtariffavtalen kan tilstås inntil 10 fridager.

Når det gjelder kontroll av arbeidstid er det viktig å skille mellom fleksitid og overtid. All registrering av arbeidstid skal godkjennes av nærmeste leder og det skal søkes om fravær i systemet. Overtid skal være pålagt og fordrer ekstra godkjenning av leder i Visma TID for at det skal gå til utbetaling av lønn. (kommunens tidsregistreringssystem)

1.       Det foreslås i budsjettforslaget å avvikle sommerjobb for ungdom, med en besparelse på 400.000,- pr år. Er det mulig å finansiere dette ved å bruke av NTE midlene?

Svar: 
Midlene er allerede disponert. (Se budsjettdokumentet under «Politikk, administrasjon og fellesområder – Fellesområder»). Omdisponering/omprioritering må da skje for at dette skal være mulig.

2.       Er det foretatt en risiko og sårbarhetsanalyse av de samlede konsekvensene i fht  målet om å redusere utenforskap, tidlig innsats og forebygging:

Svar:
På generelt grunnlag: alle tiltakene er grundig vurdert, både i forhold til forsvarlighet og realisme. Dette er gjort i tett samspill mellom strategisk lederteam, aktuelle enhetsledere og tillitsvalgte. Denne risikovurdering er ikke dokumentert med en konkret risiko- og sårbarhetsanalyse. Til dette har vi ikke nok administrativ kapasitet.

Det er på det rene at tiltakene representerer en reduksjon av tjenestenivå. I dette ligger det automatisk en risiko, ikke minst fordi at man var nødt til å ta ut en umiddelbar økonomisk gevinst. Derfor har vi også vært opptatt av å være spesifikk i å beskrive enkelttiltak. Dette gjør det lettere å følge opp budsjettpremissene i løpet av 2025.

·          avviklingen av styrkingsmidler til barnehagene

Svar: 
Barn med behov for tilrettelegging følges opp i barnehagene innenfor den ordinære tildelingen. Bemanningsnorm legges til grunn for drift av private og offentlige barnehager. For barn med behov for mer tilrettelegging jfr. Sakkyndig vurdering, så ivaretas dette med enkeltvedtak etter barnehagelovens § 31 og 37. Dette sikrer at barn med behov for noe ekstra får dette.

Det er noe mer økning i antall enkeltvedtak som følge av at styrkningsressursen er tatt bort. 
 

•  Reduksjonene på helsestasjonen

   - reduksjon helsesykepleier

   - ikke innleie av vikar familieveileder

Svar: 
Tiltakene om reduksjon på helsestasjonen, kommer delvis fordi det fødes færre barn i kommunen, behovet for å samle fagkunnskapen og for å ta ned tjenestenivået. Alle vakanser og ledige stillinger skal vurderes særskilt jfr. Vedtak i KST i juni. Dette for å ta ned merforbruket i kommunen. Tiltaket er identifisert og vurdert av avdelingene som gjennomførbare.

•  reduksjon kommunepsykolog

Svar: 
Tiltak er identifisert og vurdert som mulig i forbindelse med at stilling ble ledig. Dette i tråd med tidligere nevnt vedtak i KST i juni. Konsekvens er blant annet mindre tilgang på tjenesten og det må prioriteres hvordan gjenværende ressurs skal benyttes fremover.

• Miljøarbeider reduksjon

Svar: 
Uklart hvilken ressurs det tenkes på her. Generelt kan det sies at alle stillinger som blir ledige blir vurdert om disse skal videreføres eller ikke. Ellers er miljøarbeiderstillingen oftest knyttet til oppfølging av vedtaksbaserte tjenester og her kan tjenestebehovet variere ut fra tjenestemottakernes behov. Vedtaksbaserte tjenester videreføres i tråd med enkeltvedtaket.

• Reduksjonene på kulturskolen?
• Redusert bemanning ungdomshuset?

Svar: 
Største delen av kulturbudsjettet er innrettet mot å redusere utenforskap og bidra til at alle barn og unge skal ha tilbud om minst en fritidsaktivitet. Når vi skal redusere så mye i kulturbudsjettet er det ikke til å unngå at vi også kutter i tilbud som kan bidra til økt utenforskap. Ansatte på kultur melder at tilbudene vi kutter i, bruks av barn og unge som ikke har/bruker andre tilbud og derfor påpekes det at reduksjonen kan føre til økt utenforskap. I kulturskolen vil tiltak som har minst tilsøkning reduseres fra høsten 2025, men det er også andre tiltak i kulturskolen som stanses/reduseres. Redusert bemanning ved ungdomshuset vil føre til redusert åpningstid. De ungdommene som bruker tilbudet, vil miste tilbud disse dagene.

Er det vurdert hvilke framtidige kostnader dette kan medføre? 

Svar:
Det er ikke gjort en samfunnsøkonomisk vurdering av de langsiktige konsekvensene av reduksjon/fjerning av tilbud.

Det gjeld sak i  investeringsbudsjettet under Samfunnsutvikling: Veg-adkomstveg til baksida av Trønderhallen

Som eit miljøtiltak vil Nord Universitet stenge for trafikk på universitetsområde, noko som medfører at adkomsten  til baksida av Trønderhallen blir utilgjengeleg for bil. Det gjer at henting og levering av varer til ulike arrangement blir hindra, og likeeins får ikkje renovasjonsbilar tilgang. Det er da forslag om å bygge ny veg på framsida av hallen ned mot sjøen.

Dette er stipulert til 3 mill. kr i utgift for kommunen.

Spørsmåla blir da:

1.Kva for avtale har kommunen med Nord Universitet om bruksrett til vegen over universitetsområde? 

Svar: 
Det er ikkje avtalt mellom Statsbygg og kommunen en rett til å køyre over arealet Nord universitet disponerer, for å nå baksida av Trønderhallen.

Kommunen, fylkeskommunen, høgskolen og Statsbygg utforma samarbeid om å etablere fleirbrukshallen gjennom ein samarbeidsavtale i 2005. Kommune tok over i 2011.

2.Kan Nord stenge vegen for ferdsel som handler om nyttekjøring til Trønderhallen utan at dette medfører kompensasjon frå Nord?

Svar: 
Statsbygg kan i prinsippet stenge vegen. Kompensasjon er nok ikkje mogleg. Kommunen har nytta eigendommen til Statsbygg utan avtale i mange år (sidan 2011). Frå Statsbygg sin side, er det lagt merke til økt slitasje pga. tunge køyretøy, og som de seier er det større sjanse for at de krev erstatning enn at vi får kompensasjon. 

3.Det er sagt at grunnen der det er foreslått nybygd veg består av kvikkleire. Er det noko hald i dette, og er det teke prøver for å avklare slike farer?

Svar: 
Grunnundersøkelser er alltid et punkt i byggesøknad og grunnforhold ivaretar vi i søknads-/byggeprosessen.

INVESTERINGSTILSKUDD DEN NORSKE KIRKE

I planperioden er det avsatt 8 millioner til kirkebygg i kommunen. Stortinget vedtok ny lov om (Opplysningsvesenets fond) Allstads AS med virkning fra 1. januar 2022. Viktige endringer er at overskuddet i fondet kan benyttes til istandsetting av kulturhistorisk viktige kirker.

Spørsmål: 

Har Levanger kommune benyttet denne muligheten og blir det søkt om midler i planperioden 2025- 2028?

Svar:
Levanger kommune ennå ikke søkt om, og det ligger heller ikke inne i kommunedirektørens budsjettforslag i kommende planperiode å søke om investeringstilskudd. Det er et krav om en betydelig egenandel om tilskudd skal mottas, og dette må utredes nærmere før man ev. søker.. Kirkevergen vil på nyåret orientere formannskapet om denne ordningen.

IKT DATATEKNOLOGI I SKOLE OG BARNEHAGE

I investeringsbudsjettet er det totalt avsatt totalt 12 mill. kroner i planperioden for elever i 5 og 8 trinn.

Spørsmål:

Hvor mange elever er det i Levanger skolene i 5 og 8 trinn og hvor store kostnader går til driftsutgifter, lisenser, reparasjoner og service på PCèr?

Svar:
Per dags dato er det 467 (232 + 235) elever som skal starte på 5 og 8.trinn skoleåret 2025-26. Pc-modell som ble anbefalt, funnet god nok, og valgt i samarbeid med Diko og samarbeidende kommuner kostet i fjor 7659 kr inkl mva. I denne prisen ligger det innbakt ca 500 kr i forsikring som dekker uhell. Vi har derfor tilnærmet ingen utgifter i drift, reparasjoner og service på disse pc’ene. Ikt-kontakt på skolene bruker selvfølgelig noe tid på klargjøring og evt reinstallering og feilmelding ved behov. Forsikring/garantisaker løses ved at reparatør kommer til skolen og skifter skadet del.

KLIMABUDSJETTET

Levanger kommune følger Trøndelag fylkes klimamål om å redusere utslipp av klimagasser med 50-55 % innen 2030, sammenlignet med 2009-nivå. 

Opplysninger framlagt i det foreløpige budsjettet viser at beregna klimautslipp for Levanger kommuneorganisasjon har økt fra 2022 til 2023. Videre viser det framlagte budsjettet at det i planperioden 2025- 2028 er beregnet en reduksjon på totalt 210 tonn klimagasser. Det betyr at vedtatte målsettingen på reduksjon av klimagasser med 50- 55% innen 2030 på langt nær ikke nås.

Spørsmål:

Hva kan gjøres for å øke disse tallene for å nå vedtatte mål?

Svar:
Hvis vedtatt klimamål skal nås, så må det innføres kraftfulle tiltak innenfor landbruk og transport, som er Levangers største utslippskilder. Det er imidlertid ikke mye kommunen som virksomhet kan påvirke direkte innen disse sektorene, men kommunen veileder bl.a. bønder om tiltak som vil redusere utslipp. Innen transport kan det legges bedre til rette for sykling, og også at buss og tog korresponderer. I tillegg kan politikere påvirke regional og nasjonal politikk.

Kommunen som virksomhet har forholdsvis store utslipp knyttet til bygg, og det nyttigste der vil være å ta tak i vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygg. Det samme gjelder også kommunale veier.

Politikerdashbordet

Innenfor arealplanlegging kan klimagassutslipp reduseres ved å unngå/redusere nedbygging av skog og myr. Kompakt sentrumsutvikling vil også redusere transportbehov og dermed klimagassutslipp.  

Matsvinnprosjektet er godt i gang og mengden matsvinn skal reduseres med 20 % innen utgangen av juni 2025 (lagt inn i HØP), og det er mål om 50 % reduksjon i matsvinn innen 2030 (nasjonalt mål).

REDUSERE MATSVINN:

Videre står det i klimaregnskapet at det er startet et Matsvinn prosjekt der overskuddsmat mat veies og kastes deretter. Dette gjelder middag og dessert. 

Spørsmål:

Hvorfor blir ikke overskuddsmat tatt vare på og brukt til kveldsmat på de ulike omsorgsenhetene i kommunen?

Svar:
Det er naturlig å tenke at maten bør brukes i stedet for å kastes, men svinn er ofte det som ikke ble spist på tallerkenen, og dermed ikke noe som kan gjenbrukes. Ved å få tall på matsvinn, vil mengden mat som produseres nedjusteres. Målet er at matsvinnet skal bli så lite som mulig. Ved å produsere mindre mat, sparer kommunen penger på innkjøp av matvarer. Dermed blir det både miljømessig og økonomisk innsparing.  

 Hva har Helseplattformen kostet oss til nå?

SVAR:
Kostnadene knyttet til Helseplattformen er i tråd med de kostnadene som er regulert i tjenesteavtalen. I tillegg er det lagt inn midler knyttet til kommunal samarbeidsavtale i 2025. Dette i henhold til vedtak, fattet i kommunestyret den 23. mars 2022.

Når det gjelder eventuelle merkostnader knyttet til drift av løsningen, vil det ikke være mulig å skille disse kostnadene ut fra ordinær drift av de tjenestene som har tatt løsningen i bruk. Dette fordi at løsningen nå er en integrert del av den daglige, brukerrettede virksomheten. Her henvises det også til sak 34/24, behandlet i kommunestyret den 19. juni 2024, hvor det presiseres at vi nå ha gått over i en driftsfase når det gjelder bruk av Helseplattformen.

Fra Anita Ravlo Sand (SP):

Hvordan er kretsgrensene mellom Skogn og Ekne? Da Tuv ble nedlagt, ble alle flyttet til Skogn, selv om flere bodde nærmere Ekne. Dersom kretsgrensene endres, hvordan vil det slå ut for pedagognorm og økonomi?

Vil Halsan måtte redusere pedagogtettheten når de har før høy pedagogtetthet?

Svar: 
Levanger kommune har ikke forskrift som regulerer skolekretsgrenser. Dette er det plan for å utarbeide. Til grunn for tildeling av skoleplass for skolestartere, så benyttes kart over skolegrenser som ligger på kommunens hjemmeside og på Norkart sine sider.

Det er ikke tilstrekkelig å flytte elever fra Ekne til Skogn, for å oppfylle lærernorm ved Skogn skole. Ved å fordele tildelt økonomisk ramme på færre skoler, så vil det bli øke kommunens mulighet til å oppfylle lærernorm på de resterende skoler.

Oppvekstutredningen, gjennomført i 2023 og sak lagt til politisk behandling i formannskapet 5.juni 2024, viser en årlig besparelse ved å legge ned Ekne skole på kr 4,3 millioner.

Det er ikke mulig å flytte personalressurser fra Halsan eller andre skoler som har over lærernorm til en annen skole pga. organisering av skolen i henhold til fag- og timefordelingen og gruppestørrelsene. Det må alltid være en lærer i undervisningstimene, uansett hvor mange elever som er i gruppen.

Oppfatter at det er en utfordring i mottaksklassene med det store antallet flyktninger vi har. Det er lite ressurser til grunnleggende norskopplæring, hvilket påvirker trivselen for disse elevene og dermed også det totale miljøet på skolen. På den bakgrunn er spørsmålet om vi – hvis mulig – bør gå ned på det antallet flyktninger vi har vedtatt å motta neste år. Og videre om det i så fall vil ha økonomisk betydning i den ene eller andre retningen?

Svar: 
Det har ikke kommet inn melding om at det er noe bekymringsfullt vedrørende trivsel til elevgruppen som nevnes her. Det gis tilbud om opplæring i mottaksklasser ved Frol skole og LUSK.  I forbindelse med tilbakemelding til Statsforvalteren så har skolene med mottaksklasser meldt inn “tilfredsstillende” i forhold til mottak (ressurser som personell, materiell og lokaler) og “begrenset” i forhold til videre opptak pga. den langsiktige oppfølgingen disse elevene har behov for og tilgjengelige ressurser., når de flerspråklige elevene går over i ordinære klasser med mindre tilrettelegging. 

Økonomisk vil kommunen få mindre i tilskudd, hvis det bosettes færre flyktninger. Per i dag tilføres det ordinære driftsbudsjettet med ca. 37, 6 millioner jfr. Oversikt vist i Kommunedirektørens presentasjon den 30.oktober.

Skolekretsgrenser: Da Tuv skole ble nedlagt ble alle elevene flyttet til Skogn skole, til tross for at en andel av elevene bodde adskillig nærmere Ekne skole. Hvordan var prosessen rundt denne avgjørelsen – og hva var begrunnelsen for dette?  

Svar:

Det var gjennomført utredning og bred høring, før vedtak ble fattet i kommunestyret.  Det var ytret i høringsinnspillene fra Tuv FAU, en forståelse av at skolen var blitt for liten med 36 elever. Andre høringssvar om Tuv gikk på behovet for en ryddig prosess i forbindelse med overflytting av elever og ansatte til Skogn. Det var ikke fremmet noe lovlighetskontroll i forbindelse med vedtaket.

Vedtak fattet i KST 12.12.12.

«Tuv skole legges ned og elevene overføres til Skogn fra høsten 2013. Elever som har kortere vei til Ekne overføres dit dersom de ikke ønsker å bli med resten av gruppen til Skogn.»

Hvor mange boenheter (omtrent) er det snakk om, og (omtrent) hvor mange barn er det i disse områdene i førskole og barneskolealder?  

SVAR:

Barn i førskolealder:

Elevtallet på Ekne er i dag 62, barnetrinnet på Skogn har 295 elever.

Med bakgrunn i svar på foregående spørsmål: kan en endring av skolekretsgrensene, slik at elevene får gå på sin nærmeste skole, kunne ha betydning for oppfyllelse av lærernormen på de to skolene de kommende årene?

SVAR:
Ved å fordele tildelt økonomisk ramme på færre skoler, så vil det bli enklere å oppfylle lærernorm på resterende skoler. For å opprettholde dagens skolestruktur og oppfylle lærernorm på alle skoler i kommunen, så må det tilføres mer penger og det er ikke handlingsrom i budsjettet til dette.

Skole

Ny utredning på skolestruktur er ønskelig. Er det lagt inn et beløp i budsjettet på dette? Hvor mye er evt beløpet og hvor kan vi i så fall se det?

SVAR: 
Det er ikke lagt inn beløp på dette i budsjettet. Det foreslås at frigjorte ressurser beholdes i grunnskolen for å bedre oppfyllelsen av lovkrav (eks. lærernorm og leirskole). Kommunedirektøren ber om å få utrede spørsmålet knyttet til Ekne skole og u-trinn ved Åsen og Ytterøy for å kunne si mer om hvordan slike endringer vil påvirke bl.a. lærernormen. Utredningen er planlagt gjennomført i egen regi uten bruk/kjøp av ekstern bistand.

Helse og velferd

-Redusert bonus til Alis leger. Hvor mange Alis-leger her vi i dag? Er det redusert bonus fordi det er færre Alis-leger?

-Nedbemanning i merkantil ressurs kan føre til forsinkelser i utfakturering. Vil KD beskrive dette som en risiko for ikke å få inn utestående beløp innen rimelig tid, og vil det ha innvirkning på inntektene på sikt?

Svar:
Redusert bonus ALIS, det kommer ikke av redusert antall kommunalt ansatte ALISer men innføring av nye bonusavtaler i løpet av 2024.

Frem til reduksjonen av merkantilressurs er det det lagt et løp for omdisponering av arbeidsoppgaver. Nedbemanningen vil ikke påvirke utfaktureringen fra den dagen man effektuerer nedbemanningen, det vil heller ikke påvirke andre oppgaver negativt.

 Nedbemanning i merkantil ressurs handler om naturlig avgang innenfor Merkantil helse og omsorg. Vi arbeider for øvrig med organisering av merkantile tjenester i hele kommunen, dette ligger inne i handlings- og økonomiplanen for neste år (2025). Dette handler om total disponering av merkantile ressurser på tvers av organisasjonen da dette er ulikt organisert og fordelt i dag.

Samfunnsutvikling

Det er en påplussing på kr. 150 mill. for økt areal på brannstasjonen. Hva er dette?

Det er foreslått ny organisering av BUA der forslaget er at kommunen kan drive selv. Vil det bli ansatt noen til å drive eller er det ressurs i kommunen i dag som kan benyttes?

Svar:
Påplussingen er på kr. 150.000,- og har sin begrunnelse i helårseffekt av drift av brannstasjonen (bl.a. strøm og renhold)

Drift av BUA vil skje ved bruk av de ressurser enhet Kultur har tilgjengelig i forslag til budsjett for 2025.

Vil gjerne ha en oversikt over skatteanslag lagt til grunn i vedtatt budsjett, og resultatet i årsregnskapet, for de siste 6 årene.

SVAR: Nedenfor finnes oversikt over skatteinngang og inntektsutjevning for årene 2017-2022 for Levanger kommune. Skatteinntektene utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter og litt over halvparten av sektorens frie inntekter. Skatteinntektene har derfor stor betydning for inntektsnivået i hver enkelt kommune. Det er store forskjeller i skatteinntektene mellom kommunene. Gjennom en egen inntektsutjevning utjevnes delvis disse forskjellene mellom kommunene, ved at skatteinntektene blir omfordelt fra kommuner med skatteinntekter per innbygger over landsgjennomsnittet til kommuner med skatteinntekter per innbygger under landsgjennomsnittet.

Inntektsutjevningen innebærer at kommuner og fylkeskommuner som har skatteinntekter per innbygger under et gitt nivå av landsgjennomsnittet ("referansenivå") mottar en bestemt andel av differansen mellom eget nivå og referansenivået. Samtidig trekkes kommuner og fylkeskommuner som har skatteinntekt per innbygger over et gitt nivå av landsgjennomsnittet (”trekknivå”) en viss andel av skatteinntektene som overstiger dette nivået. 

I tidligere svar skriver dere «Målet er at enheten skal driftes i balanse og ikke nødvendigvis den enkelte barnehage.» For at vi skal kunne ta stilling til driften i den enkelte barnehage, så mener jeg at dette er en ugunstig innstilling, da det er økonomi og antall barn i den enkelte barnehage sett mot kapasitet som er viktige kriterier for å opprettholde driften. I tillegg kommer bygningsmessig kvalitet, investeringsbehov, framtidsutsikter mm.

I kommunenes redegjørelse på mitt tidligere spørsmål om regnskapet for de kommunale barnehagene kommer det fram et overforbruk pr. oktober på 7,3Mill, men at ikke framtidige inntekter er tatt inn i svaret. Dette er verdier vi må få oversikt over i en prognose for resten av året, hvor både kommende inntekter og utgifter blir synliggjort på den enkelte barnehage. Da først har vi det underlaget vi trenger for å ta stilling til driften av den enkelte barnehage.

Svar:
Tertialrapport 2/23 prognostiserer merforbruk på -7 mill for ansvar 1381, «Barnehage felles», som er et administrativt område for kommunal og privat barnehagedrift. Ansvaret disponerer driftstilskudd til barnehagene, søskenmoderasjon, redusert oppholdsbetaling, tilskudd til minoritetsspråklige barn, tilretteleggingsmidler og styrkingsressurser til både private og kommunale barnehager.  Merforbruket skyldes økt tilskudd til barnehagene ut fra antall barn.  Det er flere barn i barnehagene enn det prognosene viste da budsjettet for 2023 ble lagt. Det er tatt høyde for denne økningen i kommunedirektørens budsjettforslag for 2024.

Enhet barnehage består av alle kommunale barnehager (11), samt spesialpedagogiske team. Enhet barnehage prognostiserer å gå i 0 ved årets slutt. Barnehagene har ulike driftsbetingelser, og økonomien kan svinge noe gjennom året. Forskjellene kan skyldes sammensetningen av barnegrupper etter alder, barnehagens størrelse, og mulige stordriftsfordeler, ulikt lønnsnivå, antall ansatte over 60 år (ekstra ferieuke) med videre.   Målet er at Enhet Barnehage som helhet oppnår en balansert økonomi på bunnlinjen. Det er en stor fordel at de kommunale barnehagene driftes som en enhet, ettersom det da er mulig å se økonomien under ett. 

Jeg har blitt gjort oppmerksom på at det er innbyggere i kommunen som betaler svært høye egenandeler for tjenester fra Levanger kommune. Noen betaler nesten 6 000,- pr måned i slike egenandeler. 

Dette er utgifter som får svært store konsekvenser for de det gjelder og for familiene deres. Og jeg vil gjerne få lov til å lese (sitere ) litt fra en melding som jeg har fått som omhandler nettopp dette: 

Jeg har byttet ut navnet på personen med X. 

«Ordningen er ikke min, men på grunn av at jeg er samboer med inntekt ufør/ deltidsjobb må det betales høyeste sats for  X . Dette er ikke noe han økonomisk kan bære alene, så jeg må være med å betale. Flytter jeg ut, Vil egenandel gå vesentlig ned. 

I fortvilelse vurderer vi på alvor om jeg burde finne et nytt sted å bo. Slik kan begge parter få ordninger og økonomisk, langsiktig trygghet. Slik slipper X  å betale for å ha samboer, eller sagt på annen måte: Jeg betaler ikke for tjenester som ikke er mine. Det er som om jeg betaler for at min samboer følger gutten til trening, eller drar på butikken. Så kan man stille spørsmål. Hvorfor flytter jeg ikke ut? 

Fordi vi for nærmere 20 år siden bestemte oss for å leve sammen. Vi har et barn sammen, som må hensyntas og ivaretas på best mulig måte. Det er ikke riktig at vi foretar et samlivsbrudd p.g.a egenandeler heller... dette er noe vi planlegger, tenker og vurderer fra måned til måned... For at det til slutt skal bli bra for alle..» 

Jeg blir skamfull over at vi har det slik i Levanger, og at vi påfører enkelt mennesker slik smerte. Etter min mening er dette en ordning som ikke er bærekraftig. Jeg regner med at det er flere enn oss i Rødt som synes at dette er urimelig. 

I dette tilfelle er egenandelene på mer enn 5800,- pr måned. 

Mitt spørsmål er hvor mange innbyggere i Levanger er det som betaler mer enn 2 000,- kroner pr måned i egenandeler?  

Grunnen til at jeg spør er at jeg i budsjettbehandlingen kommer til å foreslå at det settes et tak for egenandeler på 24 000,- kroner og jeg vil da vite hvor mye dette vil belaste budsjettet til Levanger kommune. Målet mitt er at vi i kommunestyret over år kan redusere dette taket og dermed også redusere belastningen på enkeltpersoner og familier i Levanger."  

 
 SVAR:
Nærmere om egenandelene:  

Hjemmelen for å kreve egenandeler for helse og omsorgstjenester er Helse og omsorgstjenesteloven § 11-2. Det følger av bestemmelsen at kommunen kan kreve vederlag av pasient og bruker som mottar tjenester når dette følger av lov eller forskrift.  

Forskrift om egenandel for kommunale tjenester (egenandelsforskriften) er gitt med hjemmel i Helse og omsorgstjenesteloven § 11-2. Forskriftens §§ 8-10 omhandler egenandel for helse og omsorgstjenester utenfor institusjon. Etter § 8 kan kommunen selv fastsette betaling for tjenester som ytes etter Helse og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 bokstav b «som ikke er til personlig stell og egenomsorg». Når kommunen bestemmer den maksimale egenandelen en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i § 8 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. 

 Nærmere regler for hvordan egenbetalingen kan beregnes følger av §§ 9 og 10.  

Egenandelen kan settes så høyt at den dekker kommunens egne kostnader, inkludert 10 prosent i administrasjonsutgifter. Det er likevel fastsatt regler om utgiftstak i § 10. Det følger blant annet av forskriften at dersom husstandens samlede inntekt er mindre enn 2G, kan egenbetalingen for disse tjenestene ikke overskride 220 kroner per måned. Det følger også av § 9 tredje ledd at egenandelen ikke kan settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Utgiftstaket beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag, slik denne framstår ved siste tilgjengelige skatteligning. 

Tall fra Levanger:  

Basert på grunnlag etter fakturering den 10/11: Levanger kommune har 249 innbyggere som betaler mer enn kr 2000,- i egenandeler til helse og omsorg. Dette tallet inkluderer ikke innbyggere som har sykehjemsopphold på Staup eller Ytterøy. Det er heller ikke tatt med innbyggere som betaler fullpris for middag eller som får levert tørrmat uten å ha vedtak på dette til kostpris. Tallet kan variere fra måned til måned pga antall dager, og ev. ved at enkelt personer pauser noen av tjenestene. For august måned var det for eksempel 235 pasienter. 

Hvis en isolert sett skal se på praktisk bistand vederlag og tar utgangspunkt i oktober måned var det 47 pasienter som betalte over 2.000 kr. Dersom en skal tenke seg til et at ingen innbyggere betaler mer enn 2.000 kroner i egenandel praktisk bistand vederlag ville dette til sammen i oktober utgjort et tap på kr 26 256kr.  

Viktig å huske på at disse tallene varierer fra måned til måned. antall dager/uke er med på å påvirke dette. I tillegg kan midlertidige opphør pga. ev innleggelse institusjon eller sykehus være med å endre summene. Det er derfor utfordrende å skulle si noe om hva summen vil utgjøre på et regnskapsår, men ved å ta utgangspunkt i at resterende måneder er sammenlignbare med oktober vil det utgjøre ca. 315 000 kroner på et regnskapsår.  

Viktig å minne om at forskriften som er nevnt innledningsvis beskriver at dersom husstandens samlede inntekt er mindre enn 2G, kan egenbetalingen for disse tjenestene ikke overskride 220 kroner per måned. Maksprisen under 2G på kr 220,- gjelder kun for vederlag for praktisk bistand, ikke øvrige tjenester.

1. I svaret til Merete Bøhn Flatås datert 06.11.23, skriver kommunedirektøren at "Det er godt over 40 barnehageplasser ledige i Skogn krets i forholdsvis nye barnehager med helt andre forutsetninger for barnehagedrift enn Holåsen." 

I svar på spørsmål fra Håvard Lutdal, datert 06.11.23, har kommunedirektøren lagt ved en tabell over antall besatte plasser vs. antall godkjente plasser. Slik jeg leser denne oversikten, er de aller fleste av de ledige plassene i Skogn krets i Bjørnang barnehage. Vil en nedleggelse av Holåsen barnehage i realiteten bety at dersom foreldrene fremdeles ønsker å ha barnet sitt i Skogn krets, så må de fleste av barna flyttes til Bjørnang barnehage?

      2. I et av premissene under enhet barnehager, står det "Satsning på Hypatiarommet for veiledning og kompetanseheving av barnehageansatte der også barn            kan være med." Hva koster denne satsningen, og hvordan finansieres det?  

I en artikkel i Utdanningsnytt i 2021 blir Hypatiarommet/Hypatia in preschool beskrevet som et toårig prosjekt, startet i 2018. Fins det noen rapporter eller lignende, som beskriver resultatet av prosjektet Hypatiarommet/Hypatia in preschool i Levanger? Er prosjektet forlenget? Har prosjektet resultert i nye metoder for å fremme lek/læring i barnehagene? Hvor mange av de ansatte i kommunale barnehager har fått mulighet til å besøke rommet i 2023, og hvor mange av barnehagebarna har fått mulighet til å besøke rommet i 2023?

SVAR:

Spørsmål 1:

Oversikten over ledige barnehageplasser som er gitt i svar til Håvard Lutdal er slik situasjonen var 06.11.2023. Belegget i barnehagene varierer kontinuerlig, og det er utfordrende å gi nøyaktig informasjon om hvordan situasjonen vil se ut når barna fra Holåsen eventuelt skal tilbys plass i andre barnehager. Vi vet at det for tiden er 48 barn født i 2018 som allerede har barnehageplass i barnehagene i Skogn og som skal begynne på skolen høsten 2024 (hvorav 9 av dem har plass i Holåsen-barnehagen). Skolestarterne kommer fra alle barnehagene i Skogn, og når de begynner på skolen, vil det frigjøre plasser i alle barnehagene. I tillegg vil det være ledig kapasitet i alle barnehagene utover det som ble rapportert per 06.11.23. Dette skyldes ikke bare skolestart, som nevnt, men også at barn blir eldre og tar opp kun én plass når de fyller 3 år. 

Foreldre står fritt til å søke seg til den barnehagen de måtte ønske i og med fritt barnehagevalg. Dersom alle foreldrene ønsker at barna fra Holåsen skal få plass i samme barnehage, er det lurt å vurdere å søke til Bjørnang, da det er der det for tiden er mest tilgjengelig kapasitet. Det må presiseres at ved et bytte av barnehage for barna i Holåsen, så vil man på best mulig måte skape en god overgang for barna og familiene og strekke seg langt i forhold til foreldrenes valg av barnehage. Det vises videre til Oppvekstutredningen der det står: 

Bjørnang barnehage og Purktrøa Voll gårdsbarnehage som har noe ledig kapasitet i dag og kan med enkle grep dekke bortfallet av barnehageplasser i Holåsen da denne barnehagen har behov for store utbedringer og er lite funksjonell som barnehage. Holåsen barnehage kan ved avvikling selges som bolighus med mulighet til å skille ut ei tomt for salg. Ved avvikling av Holåsen barnehage vil det være viktig å opprettholde drift i Mølnå familiebarnehage for å ikke forsterke presset på barnehageplasser i barnehagene Bjørnang, Skogn og Purktrøa Voll. Videre er det mulig med utbygging av Skogn barnehage for å kunne tilby flere plasser sentrumsnært på sikt, avhengig av faktisk befolkningsøkning som følge av ferdigstilling av ny E6, samt utviklingstakt for næringsareal. Alle de kommunale barnehagene i Skogn distrikt vil da imøtekomme dagens krav til moderne og bærekraftig barnehagedrift. 

Spørsmål 2:

Satsning på Hypatiarommet for veiledning og kompetanseheving av barnehageansatte er en direkte konsekvens av reduserte kurs og kompetansehevende midler til barnehagene. Tidligere hadde Levanger kommune, Enhet barnehage avtale med MNRT (Midt norsk realfag- og teknologisenter) på Verdal. Dette samarbeidet er avsluttet med forståelse blant styrerne om at vi heller benytter vår egen arena i Levanger Rådhus. Hypatiarommet ble etablert etter inspirasjon fra Erasmus+ prosjektet Hypatia in preschool, der enheten samarbeidet med barnehager i 5 europeiske land. Erasmus+ prosjektet er avsluttet, men veiledningsarenaen finnes fortsatt. Kodemateriellet som finnes i rommet er finansiert gjennom prosjektmidler som overskudd fra Erasmus+ prosjektet og midler tildelt gjennom Handelens miljøfond. I tillegg så er gjenbruksmaterialene gitt fra butikker i sentrum og fra private husholdninger. Arbeidet med å drive arenaen sees i sammenheng med veiledningsansvar og ansvar for kompetanseheving som hviler på barnehageeier. I følge Udir, 2020 heter det at:

Eierne har det juridiske ansvaret for riktig kompetanse. Det er viktig at de gir mulighet for at ansatte kan oppdatere og videreutvikle sin kompetanse – både individuelt og kollektivt.

Dette ansvaret har dere som eiere uavhengig av statlige tilskudd og ordninger. 

Gjennom Hypatiarommet er det etablert samarbeid med Nord universitet, både med besøk av studenter, men også med å benytte Hypatiarommet som forskningsarena der et er forventet en forskningsartikkel publisert våren 2024. Trøndelag høyere fagskole har også benyttet seg av mulighetene som arenaen gir. Det har vært noe redusert aktivitet i rommet våren 2023 på grunn av mye sykdom i barnehagene og at enheten har hatt et stort oppdrag med virksomhetsoverdragelser av 2 private barnehager. Det er stort sett enhetsleder for barnehage som tar imot besøk i rommet og mye av arbeidet er basert på frivillig innsats også på ettermiddags- og kveldstid. Det er en stor fordel at ansatte kan ha med seg barnegrupper og utforske sammen med barn og ikke drar fra barna og barnehagene for å delta på eksterne kurs. Høsten 2022/våren 2023 er det gjennomført besøk fra Nord universitet lærer/barnehagelærerutdanninga ca. 35 studenter, det er gjennomført personalmøter for om lag 30 ansatte, det er gjennomført forskningsobservasjoner og det har vært flere barnehagebesøk der 4- og 5-åringer fra barnehagene har vært med. Aktivitetene dreier rundt begrep og begrepsforståelse, mengde og mengdeforståelse og koding med ulikt materiell. Våren 2024 er det planlagt økt aktivitet og opplæring knyttet til strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. I Utdanningsnytt  (januar, 2021) kan man lese mer om Hypatiarommet: https://www.utdanningsnytt.no/digital-kompetanse/laerer-barnehagebarn-a-kode/269030

Spørsmål omkring budsjettpremisset: «Bosetting av 220 flyktninger i 2023 og 100 i 2024»

Jeg har i formannskapet den 25.10 og i går under orienteringen til plan og driftsutvalg stilt spørsmål omkring  dete budsjettpremisset. 

Jeg mener at premisset er feil, Levanger kommune kommer til å måtte bosette ca 200 – 220 flyktninger i 2024. Det er ingen ting som tilsier at tilstrømningen fra Ukraina ( og etterhvert fra midt-østen ) vil gå ned.  Dersom vi er «heldige» vil anmodningen om bosetting i 2024  fra IMdi kommer underveis i budjettbehandlingen.

Jeg sliter også med begrunnelsen om at invandrertjnesten ikke har kapasitet til å ta i mot flere. Som politiker vil jeg da vite hva som trengs for at tjenesten skal kunne ta imot flere. Jeg er også overbevist om at det er et stort flertall i kommunestyret for å ta imot det som vi vil bli anmodet om.

De 120  flere flykningene som jeg tror vi vil bosette  ( og da tar jeg ikke høyde for økt tilstrømming ) utgjør en inntekt til kommunen på ca 24 millioner ( litt avhengig av alder på de vi bosetter ). Erfaringstall er at ca 80 – 83 % av tilskuddet som kommunene mottar går til invandrertejenestene ( inkludert norskopplæringen )- noe som skal gi grunnlag for å øke antall ansatte – dersom det er utfordringen for tjenesten. 

Mao vil et budsjettpremiss på 220 flyktninger bety en inntektsøkning på 24 millioner. Dersom 83 % av tilskudet går til invandrertjenstene så vil resten ca 17 % utgjøre ca 4 millioner. Som kommunestyret da vil kunne bruke til ulike integreringstiltak, som foreksempel Bua, Ungdomsklubber, friplasser i kulturskole osv.

Se vedlagte tabell med integreringstillskudd satsene i 2023.

Som tabellen viser vil tilskuddet for de 220 vi har bosatt i 2023 også øke (integreringstilskudd år 2 ).

Hvis jeg skal tolke de svarene som jeg har fått på mine spørsmål omkring dette budsjettpremisset, så er budsjettpremisset et tall som innvandrertjenesten har definert som et makstall. Jeg vil be kommunedirektøren forklare hva som er årsakene til at innvandrertjenesten ikke er i stand til å bosette flere flyktninger i 2024 – slik at jeg som politikere kan bidra til tiltak som gjør den tjenesten i stand til å bosette flere og dermed gjøre noe med budsjettpremisset.

Svar: I handlings- og økonomiplanen er det lagt opp til bosetting av 100 flyktninger neste år, siden Staten fram til framlegging av budsjett opererte med ankomst av 20 000 flyktninger til Norge i 2024. Det er ikke Innvandrertjenesten alene som vurderer hva kommunen er i stand til å bosette. Det er mange enheter som må bygge kapasitet for at vi skal lykkes som bosettingskommune. Derfor gjøres slike vurderinger for kommunen samlet og konkret i en egen sak etter at anmodningsbrevet er mottatt.

Anmodningstallet fra Staten via IMDI kom i forrige uke og Levanger kommune er anmodet om å ta imot 236 flyktninger i 2024. Anmodningen vil bli behandlet politisk i egen sak, og det politiske vedtaket vil være avgjørende for enhetenes aktivitetsnivå i 2024.

Administrasjonen vil i forkant av saken vurdere følgende forhold: 

• Tilgang på boliger. Det er et uoversiktlig utleiemarked og kommunen vet ikke når markedet er tømt. Vi må skaffe oversikt over om teknisk har mulighet til å stille med kommunale boliger. Byggene på Leira kan vurderes tilpasset mer langvarig bosetting. Dette fordrer i tilfelle nye låneopptak og søknad om tilskudd fra Husbanken.
• Tilgang på helsetjenester. Status nå er at førstegangs helseundersøkelse og tub.screening er på etterskudd, det er fastlegemangel og vanskelig å rekruttere sykepleiere og helsesykepleiere. 
• Kapasitet barnehage. Frol barnehage kan ikke ta imot nye barn før august -24. Vi trenger oversikt over ledige kommunale og private barnehageplasser.
• Kapasitet i velkomstklassene ved Frol b og Levanger u og ordinære klasser i sentrumsskolene. Vi prøver allerede å unngå å bosette ungdomsskoleelever pga. kapasitetsutfordring.
• Kapasiteten i NAV knyttet til overgang til arbeid. Har NAV klart å rekruttere til de to stillingene som skal jobbe med flyktninger? Har de mulighet til å rekruttere flere?

Kommunedirektøren vil tilrå at politikken avventer sak om anmodning om bosetting for 2024. I den saken vil man behandle særskilt hvor mange som skal bosettes og hvordan integreringstilskuddet skal fordeles ut fra en helhetlig vurdering av informasjon hentet fra alle relevante sektorer.

Kommunedirektøren vil minne om at 20 mill. kroner av integreringsmidler for 2024 er brukt til å saldere kommunedirektørens forslag til budsjett 2024.

Kan dere vise følgende oversikt, gjerne som en tabell?

• Brutto investeringer hvert år til og med 2027 og samlet
• Finansieringsstøtte samme år og samlet
• Netto investeringer samme år og samlet
• Det betales avdrag på dagens gjeld hvert år framover?
• Hva er netto gjeldsutvikling hvert år og samlet?
• Hva er sparte eller økte rentekostnader i samme år og samlet?

I tilfelle økte rentekostnader, hvordan tenkes de finansiert?

Svar:

Årlige er ikke spesifisert i tabellen ovenfor, tall for 2025 – 2027 er oppgitt som et samlebeløp, mens det for 2024 er budsjettert med avdrag på 104 mill. kroner og 162,3 mill. kroner i renteutgifter. Tallene for de videre årene er mer usikre og tar utgangspunkt i en vekst i langsiktig gjeld samtidig som rentenivået gradvis skal gå noe ned. Avdrag beregnes ut fra hvor stor gjeld kommunen har ved inngangen til budsjettåret sett opp mot årlige avskrivninger og verdien på kommunens anleggsmidler. Ev. økning i renter vil måtte finansieres innenfor økte statlige overføringer, omstilling drift, brukerbetalinger, leieinntekter, tilskudd etc. - avhengig av hvilke prosjekter som gjennomføres.

Hvorfor koster det så mye som 7 mill. kroner å rive gamle Nesheim skole.

Svar:     Forarbeider, offentlige gebyrer og administrasjon:

Krav om miljøkartlegging før riving. Gjennomgang av bygget med tanke på farlige stoffer som må behandles spesielt (asbest, pcb f. eks). 

Nytt i år, er at det er krav om ombrukskartlegging før riving. Kartlegge hva som eventuelt kan ombrukes av bygningsdeler/materialer i andre prosjekter/bygg.

Offentlige gebyrer.

Administrasjon (Anbudsprosess, oppfølging, etc)

Anslag på overstående kr 500.000 inkl. mva.

Utførelse riving og deponering: 

Gml. Nesheim har ett areal på 3244 m2.

Rivekostnad anslag 2000 pr m2 inkl. mva.

Dette gir ett anslag rivekostnad på utførelse avrundet til 6.500.000 inkl. mva.

Dette gir ett anslag på totalt kr 7.000.000 inkl mva for rivingen av gamle Nesheim.

Ønsker detaljer ifm gebyr/egenandeler på hjemmetjenesten i helse/omsorg, inkludert BPA. Ny maksimal sats antas å bli ca. kr. 66 024. 

Hvordan har man kommet fram til de ulike satsene? Hvorfor får funksjonshemmede med  lav brutto husstandsinntekt  likevel svært høye gebyrer? Hvor stor innvirkning har satsene, samlet totalsum i budsjettet?

Hvor mange innbyggere betaler gebyr? Hvordan er fordelingen mellom de ulike satsene? 

Tjenester for funksjonshindrede skal bidra til frihet, selvstendighet, deltagelse  og  likestilling, samt motvirke diskriminering. 

Hvordan er det rimelig å påføre innbyggere med funksjonsnedsettelse gebyrer som ikke påføres andre innbyggere, og dermed medfører økt økonomisk og sosial diskriminering?

Levanger ser ut til å ha høyere kostpris enn hva som er rimelig å  regne inn i denne summen. Hvorfor er selvkost for praktisk bistand så høy. 

Er det mulig å påvirke differensierte gebyrer fra Innherred Renovasjon? Ekstra gebyr for "nær dunk." Dette er en praksis som medfører indirekte diskriminering av innbyggere med funksjonsnedsettelse.

Svar:     

• Priser som ikke vedtas nasjonalt, vedtas av kommunestyret. Priser fastsettes ut fra utgiftsnivå og forventet lønns- og prisvekst. 
• Når det gjelder funksjonshemmede med lav brutto husstandsinntekt så er svaret her at satsene på kommunale tjenester er de samme for alle innbyggere enten man har funksjonsnedsettelse eller ikke (helt uavhengig av diagnose). 
• Det er ikke mulig å svare på totalsum i budsjettet, da flere inntektstyper kommer fram som én sum. For å finne svar på dette spørsmålet krever det en betydelig jobb i ulike forsystemer, dette har vi ikke administrativ kapasitet til for tiden. 
   

Når det gjelder spørsmålet de øvrige spørsmålene blir svarene som følger:

Nærmere om egenandelene:   

Hjemmelen for å kreve egenandeler for helse og omsorgstjenester er Helse og omsorgstjenesteloven § 11-2. Det følger av bestemmelsen at kommunen kan kreve vederlag av pasient og bruker som mottar tjenester når dette følger av lov eller forskrift.   

Forskrift om egenandel for kommunale tjenester (egenandelsforskriften) er gitt med hjemmel i Helse og omsorgstjenesteloven § 11-2. Forskriftens §§ 8-10 omhandler egenandel for helse og omsorgstjenester utenfor institusjon. Etter § 8 kan kommunen selv fastsette regler for betaling for tjenester som ytes etter Helse og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 bokstav b «som ikke er til personlig stell og egenomsorg». Nærmere regler for hvordan egenbetalingen kan beregnes følger av §§ 9 og 10.  

Egenandelen kan settes så høyt at den dekker kommunens egne kostnader, inkludert 10 prosent i administrasjonsutgifter. Det er likevel fastsatt regler om utgiftstak i § 10. Det følger blant annet av forskriften at dersom husstandens samlede inntekt er mindre enn 2G, kan egenbetalingen for disse tjenestene ikke overskride 220 kroner per måned. Det følger også av § 9 tredje ledd at egenandelen ikke kan settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Utgiftstaket beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag, slik denne framstår ved siste tilgjengelige skatteligning.   

Likestillings og diskrimineringsloven   

Hvis egenandelsforskriften bryter med diskrimineringsforbudet i Likestilling og diskrimineringsloven, er den ugyldig.   

Likestillings og diskrimineringsloven § 6 lyder:   

Diskriminering på grunn av […] funksjonsnedsettelse […] er forbudt […] Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling etter §§ 7 og 8 som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11.   

Direkte forskjellsbehandling forstås etter § 7 som at noen behandles dårligere enn andre ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Indirekte forskjellsbehandling forstås etter § 8 som «enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av forhold som nevnt i § 6 førte ledd»  

Praktisk bistand ytes til personer som av helsemessige eller andre forhold har begrenset funksjonsevne. Vederlagsplikt for slik praktisk bistand medfører at personer med funksjonsnedsettelser må betale for å få utført ting som funksjonsfriske personer kan gjennomføre uten bistand. Standpunktet om at vederlagsplikt etter gjeldende regelverk medfører diskriminering, bygger på et utgangspunkt om at all unnlatelse av å kompensere for funksjonsnedsettelsen i seg selv innebærer diskriminering. Dette ville innebære en ubetinget rett til livsutfoldelse og livskvalitet på lik linje med funksjonsfriske personer. En slik ordning er ikke etablert, og kan heller ikke utledes av likestillings og diskrimineringsloven slik denne forstås og praktiseres i dag. Dette er stadfestet av Statsforvalteren i forbindelse med en klagesak.  

Krav om egenbetaling representerer derfor ikke en form for indirekte forskjellsbehandling som medfører diskriminering i lovens forstand. Når det gjelder rimelighet, er det etter vårt skjønn heller ikke noe som tilsier at det er behov for endret praksis. Kommunestyret avgjør om egenbetalingssatsene bør utmåles på en slik måte at de gir et rimeligere resultat for den enkelte.  

Vårt prinsipielle standpunkt er imidlertid at kravet om egenandeler i seg selv ikke medfører urimelige resultater for funksjonshemmede eller andre med behov for praktisk bistand. Regelverket er det samme for alle innbyggere, uavhengig av om de kan betegnes som funksjonshemmede, pleietrengende eller hvilken diagnose de har. Alle som mottar praktisk bistand betaler egenandeler, og det krever etter vårt skjønn særlig gode grunner hvis noen enkeltpersoner skal få sin egenandel vurdert på nytt ut fra hensyn til rimelighet.    

Når det gjelder avfallshåndtering, uttales følgende fra Innherred Renovasjon:   

«IR er litt usikre på hva som menes med «nær dunk». Vi tolker at det er renovasjonsdunker som står nært boligen, og som ønskes å bli hentet der med lengre henteavstand enn 10 meter. IR henter renovasjonsdunkene inntil 10 meter fra hovedveg hvor renovasjonsbilen kjører, dette inngår i renovasjonsavgiften. Innherred Renovasjon henter i dag renovasjonsdunker fra 10-30 meter (Ekstra service) mot et tilleggsgebyr. Dette er en tilleggstjeneste som abonnentene står fritt til å inngå. Ellers har IR tilbud om kjøring på privat veg som en tilleggstjeneste. Det er en utfordring for IR å få hentet renovasjonsdunker ut over de 30 meterne som vi har tilbud om. Her kan IR se på løsninger hvis man ønsker det.»    

Vi tilføyer at det samme som er anført ovenfor med hensyn til likebehandling, også gjelder for renovasjonstjenester.   

Ref. svar på parkeringshus, hva er kostnadsrammen, pr i dag, på planlagt parkeringshus?

Ser spørsmålet om kostnad på planlagt parkeringshus er besvart.

Nytt spørsmål blir da: 

Er det beregnet vedlikeholdskostnader på parkeringshuset? Og er det tatt en vurdering av faktisk behov for et parkeringshus?

Svar: I 2016 ble det gjennomført utredning av parkeringsdekke ved sykehuset, på tennisbanetomta. I denne utredning ble det beregnet at anlegget ville koste 17.2 millioner +- 20%. Det var uten el.bil uttak. Grunnlaget for tallet i investeringsbudsjettet på 35 millioner er delvis hentet fra den utredningen. I tillegg er det brukt tall fra Norsk prisbok, 

P-hus over terreng:

Pris pr kvm var i 2016/2 7564 kr/kvm, årskostnad 516 kr/kvm

Pris pr kvm i 2023/2 11486 kr/kvm, årskostnad 717 kr/kvm

Hvis man får etablert ca. 3000 kvm parkering på to plan tilsvarer dette en investeringskostnad på 35 millioner kroner. Dette er et grovt anslag uten at man har valgt materialer, uten at det er gjort grunnundersøkelser eller andre forberedende arbeider. Det er heller ikke tatt hensyn til hvordan parkering skal kontrolleres. Hvordan avgift skal innkreves mm.

Forslaget henger sammen med at kommunen har meldt seg på konkurranse om NAV hjelpemiddelsentral samt at sykehuset Levanger har antydet at de ønsker mere parkeringsareal. I tillegg ser vi dette som en del av omleggingen av trafikken ved Levanger videregående hvor kommunen har foreslått 9 millioner kroner til rundkjøring (eller 50% medfinansiering). Dette tiltaket vil redusere antall parkeringsplasser ved Levanger videregående og disse kan delvis erstattes ved å etablere ny parkering. 

Byutviklingsstrategien og gatebruksplanen og en framtidig parkeringsstrategi henger selvsagt også sammen med denne satsingen. Et parkeringshus på Moan vil minske trafikkmengden og belastninger på sentrumsveger, med tilhørende driftsutgifter. Satelittparkering i randsonen av byen, forbeholdt ansatte, er også noe som er i henhold til overordna mål og strategier for å imøtekomme målsetning om mindre trafikk og støy/støvproblematikk i trehusbyen. 

Moan i seg selv er også et transformasjonsområde, med stadig større behov for parkering. Både som følge av flere funksjoner i og rundt området, men også som følge av det er en innfallsport til byen fra E6, midt mellom flere store aktører med mange ansatte som vi skal ha et ansvar for å gi et godt tilbud til, særskilt mht ansatte- og besøksparkering (Moan, Fridrettsanlegg, fotballstadion, Sykehuset, Levanger vgs m.fl). Bruken av et styrket p-tilbud på Moan kan forsvares mht til dette, men også fordi det foregår mye aktivitet på Moan til alle døgnets tider. Et p-hus er mindre arealkrevende på generelt grunnlag, som kan frigjøre areal til annet ønskelig bruk.

Driftskostnader

Kostnader med drift og vedlikehold kan hentes ut fra Norsk prisbok og er inkludert mva, forventet tillegg og usikkerhetsavsetning:

Drift og vedlikehold

Drifts- og vedlikeholdskostnader er anslått til 52 kroner pr kvadratmeter. Renholdkostnader til 16 kroner pr. kvadratmeter. Forsyningskostnader 9 kroner pr kvadratmeter.

Forvaltningskostnader 23 kroner pr kvadratmeter. 

Dette utgjør 100 kroner pr kvadratmeter noe som vil gi 300 000 kroner i årlig utgift inkludert mva. De faktiske kostnadene med drift og vedlikehold av kommunal infrastruktur i Levanger ligger langt under Norsk Prisbok og vedlikeholdskostnadene vil være lave de første årene og øke etter hvert.

I tillegg kommer kapitalutgifter

Vi har forutsatt en avskrivningsperiode på 50 år, rente på 5 % og at vi får refusjonen av mva. som inngår som finansiering. Kapitalkostnadene pr år anslås til kr 1.300.000 pr år

Totale årlige kostander anslås til 1.600.000 krooner

Inntekter

I kommunedirektørens forslag til budsjett, er det lagt opp til en økning i kommunale avgifter, herunder vann og avløp. I Framsikt står det i beskrivelsen under investeringspostene "Fordeles på underprosjekter utover i perioden". Samtidig er prosjektene beskrevet i premissene under

teknisk enhet. Kan kommunedirektøren legge fram en mer detaljert beskrivelse/liste av prosjektene, med anslått investeringskostnad fordelt på prosjekt - og kan kommunedirektøren gi en beskrivelse av hvilke av prosjektene som er må-tiltak, og hva som er bør-tiltak - mao., hva som må gjennomføres nå, og hva som kan forskyves.

I økonomiplanen ligger følgende prosjekter inne:

Tabellen viser hvilke tiltak som MÅ gjennomføre, merket RØDT, tiltak som BØR gjennomføres, merket GULT og tiltak som KAN gjennomføres, merket GRØNT. Faglig anbefales det også at tiltak merket gult gjennomføres, men de er lettere å flytte på evt. bytte plass med andre prosjekt som kan dukke opp og være mer prekære å få løst. I denne bransjen oppstår det også akutte hendelser som gjør at man må omprioritere. 

De gule prosjektene er også viktige da de gir arbeid for Drift og anlegg. I kommunens planlegging legges inn prosjekter som er passende arbeid for Drift og anlegg. Drift og anlegg dimensjoneres for beredskap og så brukes kapasiteten til ulike oppdrag som gjennomføres gjennom året ut over ordinær drift og vedlikehold. Det er mer usikkert når tiltak merket grønt er klare for utførelse, men også de kan om noen måneder være hastesaker. I henhold til vedtatt temaplan bør investeringene gjennomføres som foreslått for at ikke infrastrukturen innen vann og avløp skal forringes. Reduseres investeringene nå, må vi ta dem senere. Redusert økning av gebyr nå medfører høyere økning senere. Oppgavene står i kø framover og innføring av nytt avløpsdirektiv kan medføre svært høye økninger de nærmeste 10-15 årene.

I saksutredning ang nedleggelse Holåsen bhg står det at ca 40 unger derifra får plass i bhgene på Skogn. Gjelder dette fra aug-24? Hvor mange plasser har Bjørnang, Skogn og Purktrøa ledige med dagens drift og kapasitet?

SVAR: Dette vil la seg gjennomføre fra august 2024 om politikken vil det slik. Det er godt over 40 barnehageplasser ledige i Skogn krets i forholdsvis nye barnehager med helt andre forutsetninger for barnehagedrift enn Holåsen. Så må vi huske på at flere barn går fra å telle to plasser til en, samtidig som det er store barnekull som starter på skolen. 

Det ønskes en oversikt over regnskapene for hver kommunal barnehage. I regnskapet er alle barnehagene samlet under en post. 

SVAR: Regnskapsoversikten, viser status per i dag per barnehage. Den gir imidlertid ikke informasjon om utestående refusjoner som sykelønnsrefusjoner, kompensasjon for redusert oppholdsbetaling, kompensasjon for minoritetsspråklige, kompensasjon for søskenmoderasjon, tilskudd for lærlinger, tilskudd for varige tilrettelagte arbeidsplasser, tilskudd for praksisopplæring ol.  

Økonomiske ressurser sees i sammenheng i enheten blant annet ved å jevne ut utilsiktede variasjoner i driftsvilkår. Hvert år beregnes et gjennomsnitt av lønna til de ansatte i enheten. Dette gjør vi fordi enkelte barnehager har ansatte med lang ansiennitet, lang utdanning og dertil høyere lønn enn unge og nyutdanna folk. Det viser seg at enkelte barnehager kan ha flere hundre tusen mer i lønnsutgifter enn andre. I regnskapene vil dette kunne vises som et merforbruk for den enkelte barnehage, men kan være budsjettmessig etter planen. Sammensetting av barnegrupper med tanke på alder er også en variabel som hensyntas. 

Altså er enkelte barnehager budsjettert med et forventet overskudd eller underskudd på grunnlag av blant annet slike hensyn. Målet er at enheten skal driftes i balanse og ikke nødvendigvis den enkelte barnehage. På dette viset har Levanger kommune etablert en robust enhet økonomisk. 

Skulle hatt en oversikt over antall plasser og belegg på barnehagene våre. Private og kommunale.

SVAR: Kommunen har ansvar for drift av de kommunale barnehagene og har til enhver tid oversikt over belegg i disse. Det er raske variasjoner i antall brukte plasser per. barnehage i løpet av ett år, det varierer fra måned til måned i noen tilfeller fordi familier flytter til og fra kretser og kommuner. Det er vanlig at barnehagene har lavere belegg på høsten, mens det øker etter nyttår med flere småbarn som starter. 

FAMILIEBARNEHAGER 

I økonomiplan 2024-2027 er det satt av 3.5 mill-8 mill-1 mill de neste 3 årene til renovering av Rinnleiret for å tilpasse utleie til forsvaret.
I kommunedirektørens pdf presentasjon er beløpene 4.25 mill-8 mill- 1 mill i samme periode. 

Hva skyldes denne differansen?

Er det forventet at forsvarets husleie vil dekke disse kostnadene over tid?

Jeg ser også at økonomiplanen for 2023 -2026 vedtatt i fjor har en annen kostnadsramme på disse årene, hva skyldes dette?

Til slutt, er disse investeringene kritisk for bygningsmassen på kort sikt, eller som det står i økonomiplanen: 

• Renovering Rinnleiret for å sikre fremtidig utleie til bl.a. forsvaret?

SVAR: Det er to prosjekt på Rinnleiret, generell renovering og flytting av underoffisersmesse. I kommunedirektørens pdf presentasjon er beløpene for disse to prosjektene slått sammen, derav differansen.

I 2024 er det lagt opp til utbedret av takkonstruksjon på bygg 33 (kantina) etter flere taklekkasjer. I 2025 er det lagt opp til utbedring av fasade bygg 46. Begge disse to byggene er vesentlige for utleie til forsvaret, og skal man sikre fremtidig utleie til forsvaret må byggene oppgraderes.

Det budsjetteres med at leieinntekter fra forsvaret skal dekke alle driftskostnader inkl. renter og avskrivninger knyttet til drift av Rinnleiret. Generelt har vi et ansvar for å vedlikeholde det verneverdige kulturmiljøet slik at byggene er forsvarlige å bevege seg i/rundt. Kommunen har derfor satt av litt investeringsmidler årlig for å ta det mest prekære vedlikeholdet fortløpende. 

Kostnadsrammen er endret ut fra at man i dag har et sikrere anslag for kostnader, og samtidig en bedre oversikt over hva som er nødvendig å utføre. 

Holåsen barnehage skal legges ned fra august 2024 viser forslaget fra kommunedirektøren. Det vil medføre slik jeg ser det at opparbeidet kommunalt tomteområdet i Holåsen vest blir mindre attraktivt for utbyggere da nærhet til barnehage er viktig for etablerere. I oversikten er det estimert en oppussingskostnad på 5,5 millioner i denne barnehagen. På hvilket grunnlag er dette tallet bygget på? Har kommunen beregninger som viser hva kommunen sparer på dette?

Svar: Her henvises det til oppvekstutredningen. Her er det foretatt en vurdering av vedlikeholdsbehovet innenfor alle formålsbygg innen oppvekst. Det er dette kommunedirektøren også la til grunn da han tidligere foreslo at Holåsen barnehage skulle legges ned.

Hvordan ser kommunedirektøren på å redusere stillinger på Rådhuset?

Svar: Spørsmålet er noe upresist formulert siden det er mange tjenester som er lokalisert ved rådhuset (barnevern, PHOT, Flyktningetjenesten, forvaltning, med mer.). Men det tas her utgangspunkt i at spørsmålsstiller refererer til sentraladministrasjonen. Det gjøres oppmerksom på at det i kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan ligger inn et forslag om å holde 2,2 årsverk innen administrasjon vakant. Innsparingsgevinsten er større enn det generelle innsparingskravet på 2%.

I nettutgaven av avisa Innherred ble det vist til å bygge et parkeringshus i forbindelse med Bowlingen på Moan. Medfører det riktighet?

Svar: Ja, kommunedirektøren har foreslått i investeringsbudsjettet å sette av midler til parkeringshus på Moan, 35 mill. kroner i 2024 og 2025. Dette er et ledd i å realisere tanker som har kommet fra i Europan 16, arbeidet med byutviklingsstrategi og gatebruksplan (som er ute på høring nå).

På Nesset har vi rikelig med tomtearealer som er klarlagt til utbygging og flere områder som er under utbygging. Dette vil medføre et press når det gjelder trafikkbildet med redusert trafikksikkerhet og øke trafikken over sundbrua og inn i byen. Videre vil det øke presset på Nesheim Skole og en kortere vei til å øke kostnadsbildet og låneopptak for å bygge ut Nesheim skole. Hvordan ser kommunedirektøren på å ta Kjønstadmarka 4 ut av planene for utbygging for redusere presset på nybygging ved Nesheim skole, minske de trafikale problemene og spare et område med viktige naturelementer i tråd med Montrealavtalen?

Svar: Detaljregulering er på høring nå. De forhold som nevnes i spørsmålet vil bli vurdert i reguleringsprosessen. 

Statsforvalteren stilte krav til minimum arealutnyttelse og fortetting med grunnlag i Statlige planretningslinjer for bolig areal og transportplanlegging og nasjonal jordvernstrategi da Kjønstadmarkaområdet ble regulert til bolig i områdeplan. Kjønstadmarka er alt omdisponert til bolig. Dersom arealet frigis til LMRF vil det fort legge presse på andre hauger og på dyrkemark i og rundt sentrum.

Det er investert i infrastruktur i Kjønstadmarka 1-3 som skal finansiere med utbygging av Kjønstadmarka 4. Dersom Kjøstadmarka 4 ikke realiseres må kostnadene dekkes på annen måte.

 Se for øvrig svar gitt på spørsmål fra Merete Bøhn Flatås.

Levanger kommune opererer med et sykefravær akkumulert på i underkant av 10%. Dette koster kommunen store årlige utgifter. Spørsmål om hvordan kommunen jobber med å redusere dette har blitt reist i den økonomiperioden (4 år) vi har lagt bak oss og svart ut, men resultatene uteblir. Hva tenker kommunedirektøren om dette?

Svar: 

Kommunene i Norge hadde et gjennomsnittlig legemeldt fravær på 7,7 prosent i 2. kvartal, mens det totale sykefraværet var 8,5 % i perioden.  Legemeldt fravær i LK er henholdsvis 6,9 % og totalt 8,3 % i 2. tertial 2023. Det betyr at Levanger kommune har et lavere sykefravær enn landssnittet for kommuner.

Det vi ser internt i egen organisasjon er høyere fraværstall enn samme periode i fjor, men dette er også en nasjonal trend. Økningen nasjonalt er spesielt stor når det gjelder legemeldt fravær for kommunale barnehager og for pleie og omsorg (helse) i 2. kvartal. Fraværsprosenten for legemeldt fravær er i snitt er 9,7 % for kommunale barnehager og 9,1% for pleie og omsorg. Også innenfor disse tjenesteområdene har Levanger kommune lavere fravær enn landssnittet, med henholdsvis 7,1 og 8,3 %. Enhet Barnehage sitt totale fravær (egenmeldt og legemeldt) er faktisk ikke mer enn 8,4 % i 2. tertial. Det er imidlertid viktig å merke seg at tertialvis rapportering også inkluderer sommermånedene, så det blir viktig å følge utviklingen i 3. tertial.

Årsakene til sykefravær er komplekse, og i Levanger kommune arbeider vi systematisk og kunnskapsbasert med sykefravær- og nærvær. Levanger kommune skal være en helsefremmende arbeidsplass, og ledere i Levanger kommune skal legge til rette for utvikling av helsefremmende og etisk bevisste arbeidsplasser. Dette er i tråd med kommunens ledelsesplattform og kommunens overordnede HMS/IA-mål. Gjennom overordnet ressursgruppe Ny giv, har vi også en helhetlig tilnærming til å øke nærværet i hele organisasjonen. Gjennom Ny giv har vi årlige innsatsområder med målrettede tiltak/prosjekter for å øke nærværet.

Sykefraværet ved Staup Helsehus var i 2021 15,8 %. I samarbeid med ledelsen i Institusjonstjenestene søkte Ny giv deltakelse i KLPs arbeidsmiljønettverk. Målsetningen er å redusere det høye sykefraværet og styrke nærværet gjennom å skape ett fellesskap som gir trivsel på jobb, og et ønske om å være med i utviklingen av arbeidsmiljøet og faglig utvikling av egne arbeidsoppgaver. Viktige elementer er å få på plass gode samhandlingsstrukturer for styrke det relasjonelle samarbeidet mellom ansatte. Etter 2. tertial i 2023 er det totale fraværet på Staup helsehus 10 %, det vil si en betydelig nedgang fra 2021. HR og bedriftshelsetjenesten bidrar med ressurser inn i arbeidet. Prosjektet har en plan med tilhørende aktiviteter som skal gjennomføres frem til februar 2024. 

Et annet eksempel som kan nevnes, er Frol BS som hadde et legemeldt fravær på over 11% før det ble igangsatt et nærværsprosjekt i regi av Ny giv. Prosjektet gikk over nesten to år, og har hatt et spesielt fokus på systematisk sykefraværsoppfølging gjennom utvikling av gode rutiner, samt lederstøtte og styrking av lederferdigheter i oppfølgingsarbeidet. Medbestemmelsesgruppa har også spilt en viktig rolle i prosjektet. Etter ett år var sykefraværet ved Fro BS redusert til 5,4 %. Selv om sykefraværstall er ferskvare er fraværet fortsatt lavere enn før prosjektet ble igangsatt, med 7,2 % legemeldt fravær, og 8,1 % totalt.

I det framlagte forslaget til budsjett foreslås det at barnehagene i Holåsen og i Åsen avvikles. Begrunnelsen er knyttet til bl.a store kostnader med å få byggene i forsvarlig stand - slik at man fortsatt kan drive barnehage i dem. 

Mitt spørsmål er - hvordan er barnehagedekningen i Skogn og på Åsen? Dvs. er det barnehageplasser i rimelig nærhet for barna i disse to "skolekretsene"?

Svar: Se tidligere svar på spørsmål fra Vegard Austmo og Merete Bøhn Flatås.

Under Investeringer veg/drift, er det satt av en investering for parkeringshus på Moan. Er dette vedtatt i tidligere møter, eller er dette en investering som kan være fornuftig å utsette?

Svar: Dette er en ny investering som er vurdert som viktig for å kunne realisere intensjonene i Europan 16, arbeidet med byutviklingsstrategi og gatebruksplan. Intensjonen er å legge til rette for mindre biltrafikk gjennom Levanger sentrum. Parkering vil være gebyrbelagt. Parkeringshuset henger sammen med en revurdering av parkeringsordning i sentrum. Det vil legges fram en sak om ny parkeringsstrategi etter at gatebruksplan blir vedtatt. Det blir opp til kommunestyret å vurdere om investeringen skal realiseres eller utsettes.

Hva er inntekten fra parkering på Nedre Torg?

Svar: Ca. 300.000 kroner i 2022.

I Strateginotat 2024-2027, sak 37/23 i kommunestyret, uttaler kommunedirektøren, side 33: 

"Som det også framkommer inneholder strateginotatet ingen konkret tiltaksliste som foreslås igangsatt for å få en økonomisk balanse. Grunnen for at en slik kuttliste ikke fremmes nå er to-delt: for det første er kommunen ikke i umiddelbar fare for å havne på Robekliste. Kommunens disposisjonsfond er styrket, men holder fortsatt et for lavt nivå."

I prognosen for 2023 ser det ut til at det blir et driftsunderskudd som svekker disposisjonsfondet. Budsjettet for 2024 legger også opp til en planlagt bruk av disposisjonsfondet på 12 mill kroner. 

Hvorfor fremmes det ikke nå en kuttliste i budsjettet som sikrer at disposisjonsfondet styrkes i 2024 og årene framover uten at dette påvirker tjenesteleveransene? 
Hvordan kan Levanger driftes på en smartere og mer kostnadseffektiv måte i 2024 og årene framover?

Svar: Det fremmes ikke en kuttliste utover de foreslåtte kutt, fordi dette opplagt vil gå ytterligere utover tjenesteleveransen. Det er urealistisk å legge fram kutt uten at dette har konsekvenser for tjenesteleveransen. Kommunedirektøren har foreslått 2% kutt og ikke mer, siden dette etter hans vurdering er vanskelig å oppnå i løpet av 2024. Som det framkommer i budsjettpremissene blir tjenesteleveransen fra før betydelig utfordret. Ved ytterligere kutt vil dette utfordringsbildet bli større. I budsjettforslaget har kommunedirektøren forsøkt å finne en balansegang mellom bruk av disposisjonsfond, kutt i hele organisasjonen, samt bruk av eiendomsskatt. Det er opp til politikken å ta en vurdering av denne balansegangen, evt. at man foretar andre prioriteringer. Det er for eksempel fullt mulig å øke eiendomsskattepromillen. Det anbefales imidlertid at ytterligere kutt i organisasjonen må utredes.

------0O0-----

I Strateginotat 2024-2027 , sak 37/23 i kommunestyret, uttaler kommunedirektøren, side 33:

"Likevel ønsker kommunedirektøren å understreke at man i denne krevende tid, fortsatt kan og skal ha fokus på lokal samfunns- og tjenesteutvikling. Der hvor det er en felles forståelse for utfordringsbildet, vil man også kunne legge til rette for gode samspills- og samskapingsprosesser, på tvers av politisk og administrativ ledelse, og sammen med kommunens innbyggere."

Levanger Kommune er i en svært krevende økonomisk situasjon. Hvilke nye og bedre samspills- og samskapingsprosesser, på tvers av politisk og administrativ ledelse, mener kommunedirektøren det er behov for å iverksette på kort og lenger sikt?

Svar: Fra kommunedirektørens side er det viktig å legge til rette for at man kan få en felles forståelse av utfordringsbildet. Videre er det viktig at man på tvers av politikk og administrasjon innser viktigheten av at man må legge til rette for de endringer som skjer i det kommunale tjenestebehovet, i all hovedsak knyttet til demografiendringer. I denne sammenhengen er det viktig å se nærmere på samspillet mellom politikk og administrasjon – blant annet som en del av den videre folkevalgtopplæringen.

------0O0------

Det vises til "Gjennomgang av Teknisk enhet og Drift og anlegg" fra juni 2022.

Der anbefales det å iverksette forbedringstiltak på en samlet årlig besparing på 7,9 mill kroner.

Hvor mye forbedringstiltakene er gevinstrealisert i 2023, og hvor mye av gevinstrealiseringen ligger inne i budsjettet for 2024? 

Svar: Analysen av KOSTRA-tall viste i liten grad innsparingspotensial. Lista over tiltak i rapporten framkom som følge av en endags workshop med et utvalg av ansatte ved de to enhetene og en kort bearbeiding fra enhetslederne i etterkant. Kort status for tiltakene er angitt nedenfor – rapportens anslag for innsparing er satt i parentes.

Følgende tiltak er iverksatt: 

• Soneinndeling renhold (200.000 kr) Flere soner er opprettet etter gode erfaringer med første sone i 2022. 
• Flytte mindre reparasjoner fra eksternt til driftspersonell på bygg og eiendom (50.000 kr) (Antar høyere gevinst)
• Redusert bruk av renholdsmidler (30.000)
• Redusert renholdsfrekvens (100.000 kr) Som hovedregel hentes det ikke inn vikar ved sykdom hvis det vurdere å være innenfor krav forskrift om miljørettet helsevern. Soneinndeling av renholdet i kommunen bidrar også her.
• Redusert skadedyrforkjempelse (200-300.000 kr) vurderes fortløpende i drifta
• Salg av eiendommer/tomter ihht. vedtak (Beløpet for 2022/2023 er mye større enn anslått i rapporten)
• Opprette boveileder (ca. 300.000 kr over tid) (Gjennomført og med godt resultat, men antall brukere som trenger boveiledning og som ødelegger kommunal bolig har økt i samme periode)
• Minimere stell av uteområdet på Staup (1.000.000 kr) Redusert gartnertjenesten i 2022 med 33% (Fra 3 til 2 personer) med påfølgende redusert stell av kommunale grøntområder. (Ikke bare på Staup som det står i rapporten)
• Økt fokus på energiforbruk (150.000 kr) Gjennom Miljøfyrtårnsertifiseringen er dette blitt en del av daglig drift å vurdere. Videre er det sentral forvaltning av energisystemer i nye bygg.

Følgende tiltak er ikke gjennomført:

• Redusert strøing på vinter. (200.000 – 400.000 kr) Blir først vurdert når nye driftskontrakter skal på anbud i 2024. Forsvarlighet vil legges til grunn.
• Redusert frekvens på brøyting av kommunale eiendommer (400.000 kr) Blir først vurdert når nye driftskontrakter skal på anbud i 2024. Forsvarlighet vil legges til grunn.
• Samkjøre anskaffelser til brøyting av kommunale eiendommer og kommunal veg (150.000 – 300.000 kr) Blir vurdert ved nytt anbud 2024.
• Investere i nytt utstyr før vedlikeholdskostnadene blir for store (300.000 kr) Kommunestyret strøk tiltaket i investeringsbudsjett for 2023. Dette har ført til driftsstans og ytterligere høyere vedlikeholdskostnader.
• Reforhandle dieselavtale – avhengig av anbudsprosess for alle innherredskommunene.
• Privatisere av kommunal veg (550.000 – 700.000 kr) Ikke startet da vi har manglet fagansvarlig veg. Utredning kan starte nå, men gjerne på bakgrunn av politisk bestilling.
• Avgiftsbelegging av parkeringsplasser på kommunale eiendommer (2.900.000 kr) Politisk vedtak der det ikke skulle gjennomføres – for sentrum ble saken utsatt i påvente av gatebruksplan og byutviklingsstrategien.
• Økt styring av kommunal handlingsplan – dvs. bestille mindre fra andre enheter og fra politikken til Teknisk – (1.000.000 kr) Det har imidlertid vært en generell effektivisering av teknisk i budsjett for 2023 og 2024 som i praksis fører til lavere andel «nye bestillinger»

Ikke gjennomførbart:

• Redusere ubrukt lisenser – vårt IKT-system krever at alle ansatte har Microsoft-lisens, selv om man ikke bruker den (Ansatte på DA bruker ikke disse programmene). (130.000 kr)

Hvordan hadde budsjettet sett ut med 1 % driftsmargin?
Svar: Ikke mulig å gi et eksakt svar på hvordan budsjettet ville ha sett ut da dette ville ha krevd en total gjennomgang av hele budsjettforslaget. Om vi hadde budsjettert med 1% driftsmargin ville man ha måttet øke inntektene/redusere utgiftene med 20 mill. kroner, i tillegg må vi kutte bruk av disposisjonsfond på 12 mill. kroner. Samlet vil det være behov for omstilling på ca. 32 mill. kroner for å kunne skape en margin på 1 %.

Hvor høyt sykefravær er lagt inn?
Svar: Enhetene/avdelingene bruker erfaringstall, så dette vil variere i organisasjonen.
Hva er besparelsene og hvordan er kjøkkenet på LBAS tenkt brukt?
Svar: Det er lagt inn en reduksjon på 1 mill. kroner fra 2023 til 2024 ved overgang fra to til ett kjøkken. Kostnader til videreføring av kantine ved LBAS vil avhenge av omfanget av evt drift. Det er ikke mulig å prioritere kommunale årsverksressurser til å drifte kantina ved LBAS slik den drives i dag. Enheten jobber med å finne alternative løsninger for å kunne ha et tilbud.  

Hvordan vil kuttene innen skole påvirke bruk av spesialundervisning?
Svar: Kuttene vil ikke påvirke enkeltvedtakene innholdsmessig for den enkelte elev dette skoleåret, men organiseringen av spesialundervisningen vil bli gjenstand for ny vurdering noen steder. Det kan handle om at man ser flere elever sammen i deler av fag eller opplegg. Dette må imidlertid være pedagogisk forsvarlig og være vurdert sammen med pedagogene, PP-tjenesten, eleven selv og foresatte. 
På sikt vil kuttene påvirke spesialundervisningen, ettersom “likeverdsprinsippet” skal legges til grunn når midler fordeles. Dette vil si at når rammene for ordinær undervisning kuttes, er det naturlig også å vurdere omfanget av spesialundervisning, men dette kan ikke gjøres som et generelt kutt. Her har elevene et meget godt rettsvern, og økonomi alene kan ikke brukes som begrunnelse for kutt. 

Hvor mange av dagens eiendommer kan selges?
Svar: Se svar på spørsmål fra Vegard Austmo i administrasjonsutvalget. I tillegg til svar gitt i administrasjonsutvalget vil også flyktningsituasjonen og hva kommunen vedtar etter anmodning om bosetting kunne påvirke hvordan vi utvikler og drifter eiendommer og bygg.

Blir endra kretsgrenser for skoler vurdert igjen?
Svar: Nei, med dagens skolestruktur kan vi ikke se at kretsgrensene kan endres. Nærskoleprinsippet står meget sterkt, og alle elever i Levanger har nå tilbud ved den skolen som ligger nærmest. 

Reduksjon barnevernsplasser; hvor skal disse barna plasseres?
Svar: Målet er at ingen barn skal være på institusjon langt unna sin hjemkommune, men det kan være aktuelt å plassere i fosterhjem. Det jobbes på sikt med å etablere en kommunal bo-ordning, slik at kontakt med skole og nærmiljø kan opprettholdes.
PÅ spørsmål til BV-tjenesten, svares det at tilbakeføring til hjemmet med statlig forebyggende tiltak MST (ønsket utvikling) og overføring til annen kommunal tjeneste etter fylte 18 år.

Minst mulig vikarer; hva gjøres når skoleklasser mangler lærer?
Svar: I størst mulig grad bruk av interne vikarer, men skoleklasser skal ikke mangle lærer.

Spesialundervisning; hvor store kan gruppene være? 
Svar: Det eksisterer ingen regler for dette, men gruppen må være hensiktsmessig sammensatt, både mht behov og pedagogisk innhold. Målet er at elevene skal ha et godt utbytte av opplæringen. 

Åsen skole; benyttes muligheten til rentefritt lån/8 år? 
Svar: Kommunen vil benytte seg av muligheten til den nye rentekompensasjonsordningen. Hvordan kompensasjonen vil bli utformet og hvor mye Levanger kommune vil kunne få er enda uklart. Ordningen vil bli administrert gjennom Husbanken. 

Betaler vi fortsatt for strøm på fylkesveier?
Svar: Ja, kommunen betaler strøm, drift og vedlikehold av veglys på alle fylkesveger i kommunen, unntatt FV753 Frostavegen og FV6874 Kirkegata. Dette gjør alle kommuner da har fylkeskommunen definert sine veger i ulike klasser som gjør at de har «definert bort» ansvaret for å drifte veglys på en del av sitt vegnett.

Korpsrekruttering tas bort. 40.000 kroner. En ubetydelig sum i et stort kommunebudsjett! En svært betydelig sum i korps-rekrutterings-sammenheng. OG: det er allerede ingen rekruttering! Skogn skolemusikk er nedlagt. Flere korps sliter. Hvem skal spille i barnetoget på 17.mai?

Kan kommunedirektøren finne disse 40.000 kr et annet sted?

Svar: Kommunedirektøren har levert et forslag, og det er opp til dere politikere å finne alternativer. 

Kommunedirektøren har forsøkt å skjerme andre områder innenfor enhet kultur hvor et kutt har større konsekvenser for sårbare grupper. Et kutt på 2% vil for alle enheter få konsekvenser for viktige satsinger uansett hvor kuttet gjennomføres. Kommunedirektøren har lagt fram et helhetlig forslag til budsjett hvor man har forsøkt å kutte tiltak som er til ulempe for færrest mulig. Det er ikke mulig å redusere budsjettet uten å ramme noen.

Gjennom korpsforum vil man forsøke å søke på tilskuddsmidler for å kunne gjennomføre tiltaket, men den kommunale budsjettposten er borte. I tillegg har vi ledige plasser på «Småblås»-tilbudene.

Holåsen bhg foreslåes nedlagt. Skogn er samtidig definert som framtidig vekstområde. Flere boligtomter vil bli solgt i årene framover. Norske Skog og Aker vokser. Rask arbeidsvei. Hvordan ønsker kommunen at kapasiteten på Skogn skal være f.eks 10 år fram i tid?  

Hvor skal de 40 ungene gå? (Tallfestes i budsjettet). Purktrøa, Kårstua og Skogn er alltid fulle! I Bjørnang barnehage er det liten søknad. Dette må tas til etterretning. Hva tenker kommunedirektøren å gjøre med denne utfordringa? 

Kan Holåsen bhg drive i eksisterende lokaler inntil kommunen finner bedre alternativ? 

Svar: Holåsen barnehage er foreslått nedlagt på grunn av dårlig forfatning og store renoveringsbehov -med blant annet akutt behov for utskifting av ventilasjonsanlegget. Samtidig så ligger barnehagen i et byggefelt og har lite potensial for å kunne ta inn flere barn enn i dag. Barnehagetomta viser seg utfordrende på nedsida barnehagen, da den er bratt og ulent å ferdes på, spesielt på vinterstid. Det gjelder både for ansatte og barn. I budsjettforslaget for 2024 er utfordringene og kostnadene ved istandsetting av Holåsen barnehage grundig belyst. 

Skogn krets, der Holåsen er plassert, er også de kommunale barnehagene Skogn, Purktrøa Voll og Bjørnang, samt den private barnehagen Kårstua. Per i dag er det beregnet (basert på antallet barn som var innmeldt i barnehagene høsten 2023) at det er mer enn 40 ledige barnehageplasser i de andre barnehagene i Skogn, så det skal være tilstrekkelig med barnehageplasser for alle barn i de gjenværende barnehagene ved en eventuell avvikling. I tillegg vil det frigjøres barnehageplasser i august i og med at mange barn starter på skolen.

Det er også muligheter for å utvide de kommunale barnehagene på lengre sikt, hvis det skulle være nødvendig. Det er viktig å merke seg at de tre kommunale barnehagene (Skogn, Purktrøa Voll og Bjørnang) er spesialbygd for barnehageformål. Det betyr at de er utstyrt med fasiliteter som er tilpasset barnas, de ansattes og foreldrenes behov. Det inkluderer garderober for både ansatte og barn, arbeidsområder der de ansatte kan utføre planleggingsarbeid, pauserom og gode leke- og oppholdsrom med hensiktsmessig belysning, lyd- og luftkvalitetstilpassinger blant annet. 

Mulige strukturelle grep for barnehagestrukturen i Skogn er grundig beskrevet i Oppvekstut-redningen der det blant annet står:

«2.17.7 Mulige strukturelle grep for kommunal barnehagedrift i Skogn krets: Presset på Skogn barnehagekrets vil kunne øke med utbygging i Holåsen vest, i Bjørnangfeltet, Skillelia og i Gottåsfeltet og med tanke på nye næringsareal med muligheter for flere arbeidsplasser, er forventet befolkningsøkning mer reell. Telemarksforskning (2022) trekker frem raskere vei til Trondheim som en viktig faktor for vekst i Skogn distrikt. Bjørnang barnehage og Purktrøa Voll gårdsbarnehage som har noe ledig kapasitet i dag kan med enkle grep dekke bortfallet av barnehageplasser i Holåsen, da denne barnehagen har behov for store utbedringer og er lite funksjonell som barnehage. Holåsen barnehage kan ved avvikling selges som bolighus med mulighet til å skille ut ei tomt for salg. Ved avvikling av Holåsen barnehage vil det være viktig å opprettholde drift i Mølnå familiebarnehage for å ikke forsterke presset på barnehageplasser i barnehagene Bjørnang, Skogn og Purktrøa Voll. Videre er det mulig med utbygging av Skogn barnehage for å kunne tilby flere plasser sentrumsnært på sikt, avhengig av faktisk befolkningsøkning som følge av ferdigstilling av ny E6, samt utviklingstakt for næringsareal. Alle de kommunale barnehagene i Skogn distrikt vil da imøtekomme dagens krav til moderne og bærekraftig barnehagedrift». 

Mens det på Levanger er overkapasitet. 

-Hva med f.eks Staup bhg? Er den lønnsom? Nødvendig? Med framtidige svært store investeringer og vedlikehold her også.

Svar: Staup barnehage er en svært viktig barnehage for bl.a flyktninger som går på voksenopplæringen. 

Når Staup barnehage trekkes fram, må det sies at renovasjonsbehovet på Staup ikke er like akutt og omfattende som i Holåsen. Staup barnehage drifter i dag omtrent dobbelt så mange barnehageplasser som i Holåsen og har andre driftsvilkår. Etter en omfattende vannlekkasje i 2019, ble det gjennomført store forbedringer i begge etasjene i tillegg til å utvide utelekeplass. I 2. etasje ble det gjort forbedringer som også gjorde arbeidsforholdene til personalet mye bedre.  I 2019 ble også uteområdet til barnehagen utvidet, samt at parkerings- og trafikkregulering ble utbedret med omlegging av veien rundt barnehagen. I Oppvekstutredningen kan man lese følgende om Staup barnehage:

«Barnehagen er godkjent for 73 barnehageplasser fordelt på avdelinger for småbarn i 1. etasje og for store barn i 2. etasje. Organisering av avdelingene endres etter behovet i søkermassen. Barnehagen har fire beredskapsplasser for Innvandrertjenesten slik at barn som kommer som flyktninger raskt kan få barnehageplass. På Staup er også Voksenopplæringa lokalisert og innvandrere og flyktninger får tilbud om introduksjonsprogram her. Med gangavstand fra sentrum og voksenopplæringstilbudet, er barnehagen en populær plass for minoritetsspråklige familier å søke barnehageplass. 

Ifølge Telemarksforskning (2022) er det mange forhold som vil påvirke hvor i Levanger det sannsynlig vil komme vekst i befolkningen og hvor stor denne veksten vil være. En klar indikator er at det må være boligbygging i de områdene som skal frembringe vekst. For Nesset sin del, har det gjennom flere år vært en storstilt utbygging og særlig på Ytternesset og i Kjønstadmarka. I Kjønstadmarka er det planlagt ytterligere boligbygging. Det er planlagt nye boliger også på Nesheim og i Vassdalen. Barnehagedekningen i Nesset distrikt er god med noe overkapasitet som i resten av kommunen. Med kommende generasjonsskifte og videre utbygging i kretsen, er det forventet økning i barnetallene».

Bygg - renovering av Festiviteten, - mulighetsstudie:

"Kommunedirektøren foreslår å utsette rehabilitering av Festiviteten til 2027-2029. Dette kan få konsekvenser for drifts- og vedlikeholdsbudsjettet." 

Argumentasjon: Vi må oppgradere og vi må vedlikeholde her. Eneste storstua i sentrum: Flott at vi er på 42. plass på kommunebarometeret. Og her skårer vi faktisk svært høyt på både helse og barnevern! MEN vi skårer elendig på kultur!

Spørsmål: Hva er eksakte konsekvenser for å ikke følge tidligere vedlikeholdsplan og ikke gjennomføre dette?

Svar: Kommunen har ikke midler til å gjennomføre vedlikeholdsplaner for noen bygg. Dette fører til at bygg på totalrenoveres på et tidligere tidspunkt enn for godt vedlikeholdte bygg.

Konsekvenser ved å ikke gjennomføre rehabiliteringen av Festiviteten er at vi kan få økte vedlikeholdskostnader. Diverse tilsyn kan gis oss nødvendige utbedringer for at driften av bygget kan opprettholdes. Pr. i dag har vi ingen slike pålegg. Dersom slike pålegg ikke gjennomføres kan konsekvensen i verste fall være at Festiviteten må stenge. Det vil bli foretatt en grundig gjennomgang av hva som er helt nødvendige tiltak for å kunne ha aktivitet i huset inntil det skal renoveres.

Finnes det en redusert, noe nedskalert plan? men fortsatt god nok-plan/mulighet? 

Svar: Det finnes en plan for etappevis utbygging, men det er ikke å anbefale fordi det vil føre til driftsstans to ganger i stedet for en gang (Jfr. Sak 31/23 om kulturarenaer som ble lagt fram for kommunestyret 21.6.2023. Lenke: Utvalgsmøte (elementscloud.no)). 
Lenke til mulighetsstudie: ShowDocument (levanger.kommune.no)

Den totale summen vil bli høyere som følge av flere byggetrinn. Arbeidene som er tenkt gjort griper inn i hverandre og en stegvis utvikling anbefales derfor ikke.

Hva kan eventuelt utsettes til senere? For å minske investeringa utg i 24? Hva er sum som må inn for å realisere et minstebehov?

Svar: Prosjektet er utsatt til 2027-2028 i kommunedirektørens forslag til investeringsbudsjett. De største investeringene i økonomiplanen er i 2025 og 2026 da det planlegges ny skole på Åsen og ny institusjon på Staup. Andre prosjekt er skjøvet på for å gi rom for disse to satsingene.

Tekniske anlegg (el, ventilasjon) har en generell alder og tilstand som tilsier full utskifting av anlegg. Støydempingen mellom etasjene osv. har store mangler.  Det tilrås ikke å dele opp arbeidene i mindre rehabiliteringer pga. at tekniske anlegg og bygningsmessige arbeider griper inn i hverandre.

Kulturbygg / Aktivitetshus/ Bibliotek +Stor-sal med stor nok scene til Levangers kultur-liv: Er snakka om i 20-30 år. Kan det finnes rom for oppstart av et utredningsarbeid i 2024? Se på mulighet til gjenbruk? Bruk av Koteng-bygget/Bøndenes hus? Framtidig bruk av dagens kulturskole/gml Levanger barneskole? (Oppgradering/tilpasninger her?) 

Svar: Det er utredet mange nok ulike alternativ til kulturbygg, jfr. sak 31/23 om kulturarenaer i kommunestyret 21.6.2023 (Lenke Utvalgsmøte (elementscloud.no)) Kommunedirektøren vil ikke anbefale flere utredninger før det er rom i investeringsbudsjettet til å prioritere og investere i et nytt kulturbygg.  Koteng-bygget er omtalt i samme sak. Der står det:

Kirkegata 48 Bygget ligger midt i parkaksen og har derfor en god beliggenhet for kulturaktivitet. Lokaliteten er førsteønsket for Levanger fotomuseum for en videreutvikling av museet i prosjektet «Levanger fotomuseum – et Trøndelag fotomuseum». Om Museet Arven får finansiering til dette prosjektet, er behovet minst en etasje, helst på grunnplan. Bygget er bygd for andre formål og er fra 60-tallet, med heis og trapperom som ikke er tilpasset et bygg for høyt publikumsbesøk og aktiviteter som krever høy grad av universell tilpassing. En ombygging for nytt trapperom og en tilliggende større heis lett tilgjengelig i bygget, vil både være kostbart og ta enda mer av bruksarealet. Fordelt på fire etasjer er det 1840 m2 som er bruksareal i dag, av dette er 400 m2 kjellerlokaler. Levanger bibliotek vil ha behov for minst 1600 m2 (bibliotek inkludert spesialrom som f.eks. folkeverksteder). Bruksarealet i dette bygget er knapt nok så stort at det vil kunne romme et framtidig Levanger bibliotek. Det vil derfor ikke være mulig å samlokalisere flere kulturaktiviteter/- tjenester med Levanger bibliotek i dette bygget. Er det kun biblioteket som blir lokalisert her, vil man miste mange av synergieffektene ved at flere aktører er samlokalisert, blant annet ved sambruk av spesialrom som blackbox, møterom, ulike verksteder, lydstudio, formidlingsrom og e-sport/gamingrom. Et bibliotek fordelt over fire etasjer er dessuten ressurskrevende og ikke noe kommunedirektøren vil anbefale.

I Kirkegata 11 er det ikke plass til flere kulturaktører. Alle som er der, trenger mer rom og bedre funksjonalitet. Dersom det med spørsmålet menes oppgradering mens man venter på nye og bedre lokaler, er det vurdert behov for akustikktiltak i kulturskolens lokaler og toaletter i etasjen for Ungdomshuset. Det er imidlertid ikke funnet rom for disse tiltakene i investeringsbudsjettet. Kostnaden er anslått til 2,8 mill. kroner.

Avklaring "bibliotektomta" i Jernbanegata?  Avklaring og bruk Vaskeriet.

Svar: Bibliotektomta blir brukt til bibliotek så lenge det ikke er besluttet noe annet. Områderegulering for Levanger sentrum vil avklare noen forhold ved tomta og tilliggende arealer.

Svar: Vaskeribygget på havna ligger på tomta avsatt til hotell. Hotellkonkurransen vil kunne avklare framtida for Vaskeribygget. I interpellasjon 1/2023 i Plan- og utviklingsutvalget stilte Tone Jørstad spørsmål om Vaskeriet på havna. Utdypende svar finnes her: Utvalgsmøte (elementscloud.no)

OPPVEKST:

SITAT Konsekvenser: «Lavere voksentetthet i grunnskolen gjør det vanskelig å opprettholde lærernorm" Lærernormen er lovpålagt = Levanger kommune kan ikke/ har ikke lov til å budsjettere slik? 

Svar: Lærernormen er en funksjon av mange forhold. Normen sier at det skal være 15 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.-4. trinn og 20 elever per lærer i ordinær undervisning på 5.-7. trinn og 8.-10. trinn. Dette er et gjennomsnitt per trinn, og alle timer til spesialundervisning og norsk 2. skal trekkes fra før normen beregnes. Antall fagarbeidere, miljøarbeidere og assistenter teller ikke med.  Hvor mange timer som skal unntas i beregningen varierer fra år til år, men jo mer som skal trekkes fra, jo mer går det ut over lærernormen. Kutt i budsjettene til skolene kan ikke tas på enkeltvedtakene, og vil derfor føre til lavere lærertetthet i den ordinære undervisningen – i form av færre vikarer, større grupper og trangere muligheter for variasjon. Kommunedirektøren har ikke budsjettert med brudd på lærernormen, men vi ser at effekten av budsjettet vil føre til brudd om det ikke er mulig å gjøre organisatoriske og/eller pedagogiske grep i den enkelte skole for å unngå dette. 

Kjønstadmarka 4: I denne saken tenker jeg at det har gått for fort fram. Det er for mange konflikter rundt plan om utvikling av Kjønstadmarka 4. og jeg vil sp. nevne følgende: 

-Trafikkbildet: Staupslia, både for kjørende samt mjuke trafikanter. Sundbrua og kirke-gata problematikken + Alstadhaug: brukes idag som avlastningsvei til E6 sørover, fra Nesset. Svært trafikkfarlig forbi Alstadhaug krk og nedover alleen. Må utbedres før utvikling av bolig-området.

-Skogen: Brukes svært mye, både av skoler og barnehager og av befolkningen forøvrig på Nesset. Viktig! Parsellen som blir stående igjen er dessverre ikke mye egnet til den aktivitet og det friluftslivet som idag er i de områdene som tenkes hogges og bebygges. Må bevares. 

=Kjønstadmarka 4 kan med mange fordeler utsettes!? Hva er konsekvenser ved en evnt utsettelse?

Svar: Reguleringsplan er nå ute på høring. Reguleringsplanen må vedtas før kommunen tar stilling til neste trinn som er prosjektering og utbygging. 

Virkningen for trafikksituasjonen vil bli vurdert i den pågående reguleringssaken. Foreløpige vurderinger tilsier at vegsystemet på Nesset forventes å tåle økningen i trafikkmengde som en eventuell utbygging av Kjønstadmarka 4 vil gi. Det er også etablert gode separate løsninger for myke trafikanter fra Kjønstadmarka ned til Levanger sentrum. 

Fordeler og ulemper knyttet til utbygging av skogsområdet vil også være ett sentralt tema i reguleringssaken. 

Det er investert mye i infrastruktur i forbindelse med Kjønstadmarka 1-3 som skal betales av Kjønstadmarka 4 prosjektet. Kommunedirektøren har utsatt oppstart prosjektering av Kjønstadmarka 4 ift. opprinnelig plan. Dette er begrunnet i to forhold: 1. Å gi rom for andre investeringer i økonomiplanperioden og 2. markedssituasjonen p.t.

Nina Bakken Bye (H):
Det legges opp til en stor økning av gebyr knyttet til vann og avløp. Er de investeringer som er planlagt nødvendige – eller kan noen kan investeringer skyves for å bidra til reduserte gebyrer fremover? Er det andre forhold som bidrar til de økte gebyrene?

Svar: For 2024 er det rentene som i stor grad har påvirket gebyrsatsene.

Vannforsyning: Mattilsynet har lenge stilt krav til reservevannsløsning for Levanger og Verdal. Dette kommer nå. NVE har stilt krav om rehabilitering av dam Gåssjøen, den bygges ny. I tillegg er det krav til utbedringer i dam Holklingen. Områder med privat vannforsyning der det er ønske om kommunalt vann, kan man skyve på. Dette gjelder flere områder. Så forsøker vi å skyve på noen prosjekter når det er andre prosjekter som må prioriteres for å glatte ut gebyrøkningen.

Vi har over tid prøvd å bytte ut vannledninger der det er lekkasje. Lekkasjer er heller ikke bra, men for slike prosjekt har man litt slingringsmonn. Det har vært jobbet over tid med å få realisert høydebasseng på Husby. Dette er viktig for å få realisert en sammenkobling mellom Levanger og Torhaugen vannverk.

Avløp: Utslippskrav fr EU som gjelder hele landet. Tre renseanlegg som ikke holde kravene. Kan også være strengere rensekrav til Levanger renseanlegg som er forholdsvis nytt.

Kommunen er vannmyndighet etter vannforskriften. Der er det krav om at vannforekomstene våre holder kvalitet for fisk, fugl og natur. Der er det viktig å få koblet på flere som har private avløpssystem, inn på det kommunale avløpssystemet. Dette har det vært skjøvet på fordi vi har prioritert å få separert overvann. Dette står for tur nå og vi hadde håpet å komme i gang med det. Dette kan skyves på.

Så er det alltid slik at det oppstår ulike situasjoner som gjør at alt vi har planlagt ikke blir realisert på det tidspunkt vi har sagt i planen.

Vegard Austmo (AP):
Sykefravær – hva stipuleres av fravær i det framlagte budsjettforslaget?

Svar: Vi bruker erfaringstall når vi legger budsjett. Vi stipulerer ikke med måltall for sykefraværet i kommunen i budsjettet/budsjettene, selv om vi kontinuerlig arbeider med å øke nærværet og redusere sykefraværet.

Hva er forventet innsparing ved en nedleggelse av kjøkken på Levanger bo- og aktivitetssenter (LBAS)? 

Svar: Det er lagt inn en reduksjon på 1 mill kroner fra 2023 til 2024 ved overgang fra to til ett kjøkken. Kostnader til videreføring av kantine ved LBAS vil avhenge av omfanget av evt drift. Det er ikke mulig å prioritere kommunale årsverksressurser til å drifte kantina ved LBAS slik den drives i dag. Enheten jobber med å finne alternative løsninger for å kunne ha et tilbud. 

Oppfatter at man legger ned barnehagen på Åsen – er det slik?

Svar: Dette forstås som at forslag om driftsstans tidligere enn planlagt (fra 01.08.24 i stedet for mai-25) i realiteten er en nedleggelse av Åsen barnehage.

Kommunedirektøren foreslår driftsstans tidligere på grunn av 2 forhold: Det ene er at det er lite hensiktsmessig for både barn, ansatte og foreldre at barnehagen stopper midt i et barnehageår. Det andre er at det, ut fra beregninger, kun er fem barn i Åsen barnehage fra august –24. Kommunedirektøren ser derfor etter andre muligheter for disse barna fra august.24. Det er ikke besluttet at det ikke skal bygges ny barnehage i Åsen, men det er viktig å ha et godt behovsgrunnlag før en evt. beslutning om nybygg fattes. Levanger kommune har ansvar for at det kan tilbys barnehageplasser til alle barn over ett år, og det følges årvåkent med på dette. 

Kommunen har i dag 827 eiendommer - kan vi redusere dette antall gjennom salg for å frigjøre kapital?

Svar: Dette er en oversikt over alle matrikkelførte eiendommer. Leiraområdet er f.eks. 6 eiendommer. Det hadde vært mulig å slå sammen eiendommene, men det har ikke vært prioritert. Leiraområdet er vurdert som strategisk viktig å eie for å utvikle nye sentrumsnære bofellesskap omtalt i Boligsosial temaplan del 2. Mange av eiendommene er vegareal og eiendommer tilknyttet veg, f.eks. plenområde ved et vegkryss.

Det gjøres fortløpende vurdering av hvilke eiendommer og bygg det er riktig å eie og drive og hvilke som bør avhendes. Noen eksempler på hva kommunen har solgt i forrige periode: Gamle Nesheim skole, Mule skole, Herredshusene på Skogn og på Ytterøy, Presteboligen på Ytterøy, Høgberget barnehage, boliger i Halsteinveien.

Marked for eiendomssalg er dårlig for tiden. Dersom dette endrer seg i 2024, vil det være aktuelt å selge flere boligtomter. Det vil komme en egen sak om strategi for utvikling og salg av arealene på havna og en egen sak om hotellsaken der kommunen skal avhende eiendommer.

Hvordan vil forslaget påvirke vår sosiale profil både opp mot ansatte og innbyggere?

Svar: I arbeidet med å kutte 2% har alle enheter forsøkt å skjerme de mest sårbare gruppene. Imidlertid er det slik at en stor del av de kommunale tjenestene er innrettet for å støtte sårbare grupper selv om kommunen også gir tjenestetilbud som har alle innbyggerne som målgruppe. I arbeidet med budsjett og økonomiplan har man vært opptatt av å skjerme utsatte grupper mest mulig. Det er blant annet derfor at kommunedirektøren ikke legger inn et strengere innsparingskrav enn 2%. At kommunedirektøren foreslår bruk av disposisjonsfond og en liten økning av promillesatsen for eiendomsskatt, må også settes i en større sammenheng. Videre er det også viktig å gjøre oppmerksom på at de drastiske kuttene som foreslås, skal bidra til å unngå at kommunen havner på Robek-lista. Det er viktig å unngå dette, siden en Robek registrering vil utløse krav om enda mer drastiske effektiviseringstiltak.

Lars Einar Karlsen (Rødt):
Er det mulig å skjerme enkeltgrupper i samfunnet for eiendomsskatt? (Eksempelvis innbyggere med lave inntekter)

Svar: Søknad om fritak eller nedsatt eiendomsskatt er hjemlet i e-skatteloven § 28: «Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet.»

Det er med andre ord mulig å søke om helt eller delvis fritak for eiendomsskatt i Levanger også. Slike søknader skal behandles i Formannskapet jf. eskl §7c andre punktum. Det presiseres imidlertid at denne bestemmelsen skal håndteres med varsomhet. Detter framkommer blant annet i KS sin veileder om utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt, hvor det blant annet heter:

Det er to vilkår som må være til stede for at eiendomsskatten skal kunne settes ned eller ettergis i henhold til eiendomsskatteloven § 28;

 · det må foreligge ”særlege grunnar” og 

· disse særlige grunnene må gjøre det ”særs urimeleg” om hele eiendomsskatten ble innkrevd. 

Dette er strenge vilkår og det skal således svært mye til for at en skatteyter skal få medhold i at skatten settes ned eller ettergis ut fra såkalte rettferdighetsgrunner. I forarbeidene til ny 4 skattebetalingslov, Ot.prp. nr. 83 (2004-2005) punkt 19.2.1, uttales det om lempningsregelen i forhold til formues- og inntektsskatt i skattebetalingsloven § 41 nr. 1 at 

 «bestemmelser som åpner for lempning av rimelighetshensyn, er ment å fungere som sikkerhetsventiler for tilfeller hvor det vil fremstå som særdeles urimelig å opprettholde et krav. Praksis på området er derfor streng. Når Stortinget har fastsatt en skatte- eller avgiftplikt, er utgangspunktet at det aktuelle kravet skal betales. En liberal lempningspraksis vil svekke betalingsmoralen, og kan gi uheldige signaler til skyldnere som - til tross for en vanskelig økonomisk situasjon - oppfyller sine forpliktelser. At private kreditorer gis fordeler på bekostning av det offentlige må også unngås. I 1999 fikk nærmere 80 prosent av de som søkte om lempning av rimelighetshensyn avslag.»

Det presiseres også at anstrengt økonomi som følge av høy gjeldsbelastning, det å være minstepensjonist, o.l. i seg selv ikke er grunn nok til å få nedsatt eller fritak for eiendomsskatt. Finansdepartementet henviser i denne sammenhengen til brev av 12. november 1996, hvor det blant annet nevnes følgende: «Bestemmelsen oppstiller svært strenge vilkår for at eiendomsskatt skal kunne nedsettes eller helt ettergis. (….) Etter departementets oppfatning åpner ikke eiendomsskatteloven § 28 for at kommunen skal kunne foreta en generell nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatten for pensjonister, eventuelt minstepensjonister. Spørsmålet om nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatt må derfor avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Pensjon kan i seg selv ikke ansees som en særlig grunn som gjør det særlig urimelig å kreve inn eiendomsskatt.» Departementet kan ikke se at det foreligger andre grunnlag for kommunen til å frita pensjonister fra eiendomsskatt.

Ifølge veilederen er følgende situasjoner eksempler hvor man kan vurdere å ettergi e-skatt helt eller delvis:

• «Sviktende økonomi på grunn av sykdom, ulykke eller lignende: Skattyteren kan for eksempel ha kommet i økonomiske vanskeligheter, fordi han har lavere inntekt på grunn av sykdom, og han ikke har formue som han kan møte motgangen med. I slike eller tilsvarende tilfeller bør skatten kunne settes ned eller frafalles. Departementet uttaler videre at det likevel er grunn til å understreke at nedsettelse eller frafallelse av rettferdighetsgrunner bare bør være aktuelt som rene unntak. Oftest kan det være nok for skattyteren at skatteinnkreveren går med på betalingsutsettelse etter § 25 annet ledd, jf. Ot.prp. nr. 44 (1974-75) s. 16».
• «Brann eller annen skade på eiendommen: Finansdepartementet har gitt uttrykk for at nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt kan være aktuelt dersom en eiendom blir ødelagt ved brann eller på annen måte, inntil omtaksering av eiendommen er gjennomført. Dette er en relevant problemstilling når skaden eller ødeleggelsen skjer i 10-årsperioden mellom hver taksering. Videre er dette bare en relevant problemstilling for skatt som er utlignet i det skatteåret da skaden eller ødeleggelsen skjedde. Eiendommen vil være verdsatt når skaden eller ødeleggelsen inntrer, og den misvisende taksten blir lagt til grunn for skatt i det året for eksempel bygningen brenner ned til grunnen. Rettferdighetsgrunner tilsier at skatten bør settes ned helt eller delvis for det skatteåret bygningen brant ned, siden skattegrunnlaget ikke lenger finnes. Det understrekes for ordens skyld at det også i slike tilfeller som nevnt i dette punktet, skal gjøres en konkret helhetsvurdering om det vil virke særs urimelig å fastholde kravet på eiendomsskatt i henhold til lovteksten i eiendomsskatteloven § 28.»
  • Fastledd bør i hovedsak dekke kommunens faste kostnader (hovedsakelig avdrag)

 
Det skal på bakgrunn av ovennevnte mye til for at en skatteyter oppfyller lovens krav for å få satt ned eller ettergitt eiendomsskatten. Et eksempel er at han på grunn av sykdom har fått reduserte inntekter og i tillegg ikke har formue å betale eiendomsskatten med. Pensjonister, herunder minstepensjonister, kan ikke få satt ned eller ettergitt skatten på generell basis. Det må også for en pensjonist foreligge en særlig grunn og denne må gjøre det særlig urimelig å kreve inn hele skatten. Det er en konkret helhetsvurdering som skal ligge til grunn for avgjørelsen. Likebehandlingsprinsippet, herunder en svekkelse av allmenn betalingsmoral, er et moment i denne vurderingen.

I budsjettforslaget ligger det bruk av 12 mill. kroner av disposisjonsfond i 2024 – er det en absolutt grense?

Svar: Dette er ikke en absolutt grense, kommunestyret står fritt til å anvende de midlene som til enhver tid er disponible på disposisjonsfondet. Disposisjonsfond er kommunens oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av drifts- eller investeringsutgifter. Midlene stammer fra positive netto driftsresultater som ikke er bundet til særskilte formål (øremerkede tilskudd er et eksempel på en bundet inntekt). Kommunen hadde ved utgangen av 2022 et disposisjonsfond på 103,5 mill. kroner, tilsvarende 5,2 % av kommunens driftsinntekt. Vedtatt måltall er 7,0 % av brutto driftsinntekter, tilsvarende ca. 140 mill. kroner i 2022. I 2023 er det vedtatt å anvende 12,8 mill. kroner av dette, samt at et eventuelt merforbruk vil måtte dekkes av fondet. Ved bruk av fondet vil man ikke budsjettere med et positivt netto driftsresultat, måltallet for netto driftsresultat er vedtatt til 1,5 % av brutto driftsinntekter, tilsvarende ca. 33 mill. kroner i 2024. Kommunedirektøren vil ikke anbefale å bruke disposisjonsfondet til å finansiere løpende drift, utover det som ligger i kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan.

Frode Lund (SP):
Kan kommunen søke om avdragsfrihet på sine lån?
Svar: Kommunen tar opp alle sine lån uten avtale om betaling av avdrag, og lånene refinansieres etter at låneavtaler utløper. Imidlertid er det en bestemmelse i kommunelovens §14-18 som sier noe om kommunens plikt til å betale avdrag årlig. Kommunens minimumsavdrag beregnes ut fra kommunens avskrivninger, størrelsen på lånegjelden og verdi på kommunens bokførte anleggsmidler. Levanger kommune budsjetterer med et minimumsavdrag på sin låneportefølje og har ikke mulighet til å få avdragsfrihet på porteføljen.

Anita Ravlo Sand (SP):
Vann- og avløpsgebyr – kan disse tilpasses slik at de har en mer sosial profil gjennom å justere fastledd og variabel del?

Svar: Lovverket sier ingen ting om sosial profil, men det sier klart at det kan ikke gis rabatt til storforbrukere. Det må tolkes dit hen at det ikke kan rabatteres i noen tilfeller. Så konklusjonen er at det ikke kan legges inn sosial profil.
En anbefaling er:

• Variabel del bør i utgangpunktet dekke kommunens variable kostnader

I Levanger utgjør fastdelen 20-25 %. Vi har lagt oss på den linja at det er forbruket som skal utgjøre den største delen av utgiften. Du skal betale for det du bruker, og de som bruker lite skal ikke straffes for det ved at fastdelen settes høyt.

Er økningen av den delen av budsjettet som går til eldreomsorg i samsvar med endringene i befolkningen i kommunen?
Svar: Det er vanskelig å si om økningen i den delen av budsjettet som går til eldreomsorg er i samsvar med endringene i befolkningen da det budsjetteres ut fra type tjeneste som gis, ikke ut fra hvilken aldersgruppe tjenestemottaker tilhører. Helse- og velferdsområdene i kommunen er den delen av kommunens budsjett som i 2024 får en realvekst og dermed en styrking utover lønns- og prisvekst. Økningen er fordelt mellom de ulike tjenestene.

Hvorfor er ikke endringer i befolkningssammensetningen tatt med som en budsjettpremiss?
Svar: Endringen i befolkningssammensetningen er tatt med som et premiss i budsjettforslaget. Dette kommer til uttrykk i at det er lagt inn en økning av driftsrammene for Helse og velferd, pålydende 18,5 millioner kroner i 2024. Videre kommer dette til uttrykk i at man i løpet av økonomiplanperioden har lagt opp til en betydelig volumøkning innen Helse og velferd, både i form av investering i nye formålsbygg, og innen drift. Videre viser langtidsbudsjettet at man reduserer driftsnivået innen Oppvekst og utdanning. Forslag til budsjett og økonomiplan har dermed fått en sterk helseprofil.

Hva er effekten av omorganiseringen av helse og omsorgstjenesten etter PWC rapporten?
Svar: Effekten av omstillingsprosessen i helse og velferd er først og fremst større grad av samhandling mellom avdelinger, man bistår hverandre med kompetanseressurser i større grad enn før. Den økonomiske effekten av alle tiltak samlet synliggjøres blant annet i kostrarapporten, hvor Levanger i 2020 lå langt over sammenlignbare kommuner i netto driftsutgifter pr innbygger til pleie og omsorg, mens en i 2022 lå likt eller lavere enn de samme kommunene, bortsett fra Verdal.  

Hvor mye har Helseplattformen kostet Levanger kommune til nå?
SVAR: Ved utgangen av 2. tertial har Helseplattformen kostet oss ca. 5 mill. kroner. I tillegg kommer renter og avskrivninger knyttet til investeringen i selve løsningen. Det henvises til egen politisk sak, behandlet i formannskapet den 25. oktober om status Helseplattformen.

Åpningen av 11 plasser på Breidablikk tunet er endelig lagt inn i budsjettet, men det er fremdeles mange på ventelisten. Hvordan vil behovene til disse bli ivaretatt i årene fram til 2027?
Svar: I forslaget til investeringsplan er det lagt inn midler til bygging av nye institusjonsplasser og/eller HDO-boliger i nærheten av Staup helsehus. Dette vil bidra til økt kapasitet og komme alle kommunens eldre innbyggere til gode. Personer som bor hjemme og har behov for pleie- og omsorgstjenester, vil få bistand fra hjemmetjenesten.

Kommunale boliger skal rehabiliteres for 24,5 mill.kr. Kan noe av dette brukes på Skogn Helsetun slik at det kan rehabiliteres til avlastnings tilbud/tiltak til demente? 
Svar: Det er planlagt å bygge ut kapasiteten på heldøgns plasser og boliger ved Staup – se tidligere spørsmål. Dagtilbud for demente er lokalisert på Skogn helsetun i dag. 

Investering på 16 mill. kroner til rehabilitering kommunale boliger er ment til å reparere de boligene som vil tilbyr mennesker som ikke kan kjøp/leie bolig på det private markedet. Flere boliger blir ødelagt/rasert og må repareres før ny utleie. Vi vil tape husleieinntekter dersom vi ikke rehabiliterer disse.

Investering på 16 mill. kroner til tiltak boligsosial handlingsdel skal brukes småhus til personer som faller inn under rus/psykiatri.

Investering i heldøgna omsorgsbase på 66 mill. kroner skal gå til å utrede og bygge nye og større bofellesskap.

Det må gjøres en konkret omprioritering dersom midlene skal brukes til andre tiltak.

Hvordan vil Levanger kommune legge til rette for å ivareta behovet for omsorg og tiltak for stadig flere demente og deres familier?
Svar: I tillegg til bygging av nye heldøgns plasser og boliger, vil arbeidet med dagtilbud, kurs og veiledningstilbud og oppfølging av personer med demenssykdom og deres familier videreføres blant annet gjennom hukommelsesteamet. Et differensiert tilbud med tilstrekkelig kapasitet er et fokusområde for planleggingen av framtidas tjenester.