Du bør gå gjennom dine behov og oppdatere ditt lager med jevne mellomrom.
Ivar Kvaal / DSB
DSB anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke ved kriser. Det er fordi kommuner, nødetater og frivillige organisasjoner må prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp.
Onsdag 29. mai lanserte de oppdaterte egenberedskapsråd på nettsiden sikkerhverdag.no.
– Rådene har i vinter vært på en bred høring hos myndigheter og organisasjoner. Det har vært solid støtte til innholdet i de nye rådene, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB.
Hensikten med rådene er å hjelpe folk til å dekke de mest grunnleggende behovene i en krise: varme og lys, mat og vann, informasjon og legemidler og hygiene.
Dette er de største endringene sammenlignet med egenberedskapsrådene som ble utgitt i 2018:
Mer ekstremvær
I fjor anbefalte også Totalberedskapskommisjonen å forsterke rådene om egenberedskap.
– I tillegg til den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, ser vi at klimaendringene fører til stadig mer ekstremvær som rammer oss i Norge. Et eksempel er ekstremværet Hans i fjor, sier DSBs direktør.
Digitalisering, elektrifisering og kunstig intelligens fører til nye muligheter, men også til nye sårbarheter.
– Hvis vi rammes av en krise som berører mange mennesker – og gjør at viktige tjenester ikke virker som normalt – kan ikke alle få hjelp med én gang. Derfor er det viktig at så mange som mulig er i stand til å ta vare på seg selv og dem rundt seg ved kriser, sier Elisabeth Aarsæther.
Informasjon om befolkningsvarsling i oppdaterte egenberedskapsråd:
- Nødvarsel er en tjeneste fra norske myndigheter. Ved en alvorlig situasjon med akutt fare for liv og helse, kan du få et nødvarsel til din mobiltelefon. Det forutsetter at du har 4G- eller 5G-dekning.
- 1250 varslingsanlegg (ofte kalt tyfoner) er plassert i større byer og tettsteder. Når tyfonene tuter i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene betyr det «viktig melding – søk informasjon». Hvis sirenene varsler med korte støt i cirka ett minutt betyr det «fare for angrep – søk dekning». Når sirenene tuter sammenhengende i et halvt minutt betyr det at faren er over.
Informasjon om evakuering i krig/krigsutflytting i oppdaterte egenberedskapsråd:
- Hvor det er lurt å oppholde seg er helt avhengig av hendelsen. Det aller viktigste er å søke informasjon og følge myndighetenes råd og føringer.
- I mange tilfeller er det tryggeste å holde seg hjemme. Andre ganger kan det være nødvendig å forlate hjemmet på kort varsel.
- Eksempler på kriser som kan true liv og helse er ekstremvær, omfattende branner eller ulykker med farlig utslipp.
- Ved krigshandlinger kan det varsles om å søke dekning. Dersom det ikke finnes tilfluktsrom i umiddelbar nærhet, bør du søke dekning i kjeller eller rom i midten av bygg. Unngå vinduer.
Informasjon om tilfluktsrom i oppdaterte egenberedskapsråd:
- Tilfluktsrom skal beskytte befolkningen mot skader ved krigshandlinger. Tilfluktsrom gir god beskyttelse mot eksplosjoner, splinter og bygg som kollapser.
- Myndighetene vil varsle når det er behov for å gå i dekning i tilfluktsrom.
- Tilfluktsrommene skal kunne tas i bruk på 72 timers varsel, og man skal kunne oppholde seg i tilfluktsrommet i minst seks timer.
- I Norge er det nesten 20 000 tilfluktsrom med plass til litt over 2,5 millioner mennesker.
- Oversikt over offentlige tilfluktsrom finner du på https://kart.dsb.no.
- De aller fleste tilfluktsrommene i Norge er private tilfluktsrom. Disse rommene er ment for de som oppholder seg i bygget, og skal være godt skiltet inne i bygningen. Eksempler: kontorbygninger, skoler, barnehager, borettslag og hoteller.