Spesialpedagogisk hjelp og andre tilretteleggingsbehov

Nedsatt funksjonsevne er definert som “tap av, skade på eller avvik i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner” (NOU 2011:22)

Det fremkommer av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at begrepet omfatter fysiske, psykiske og kognitive funksjoner.

Noen eksempler på hva som vil omfattes er nedsatt syn eller hørsel, nedsatt bevegelsesfunksjon, hjertesykdommer, lungesykdommer og diagnoser innenfor autismespekteret. Nedsatt kognitiv funksjonsevne, som innebærer redusert evne til mentale prosesser som språk, hukommelse, informasjonsbearbeidelse, problemløsning og ervervelse av kunnskap og erfaringer, er også omfattet (Ot.prp.44(2007-2008) s 91)

Om barnet har nedsatt funksjonsevne må vurderes konkret i hvert tilfelle, og barnets funksjonsevne må sees opp mot den enkelte situasjon barnet befinner seg i. Tilretteleggingsbehovet må være av en viss varighet og styrke for at det skal kunne begrunne et krav om individuell tilrettelegging.

Forskrift om Rammeplan for barnehage sier følgende om tilrettelegging for barn som trenger ekstra støtte i det allmennpedagogiske tilbudet:

“Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling.”

Det vil være behov som går utover Rammeplanens forskrift som eventuelt vil utløse tilrettelegging etter § 37.

Kommunens tilretteleggingsplikt gjelder tiltak som er nødvendige for at barn med nedsatt funksjonsevne skal kunne nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet og sikre barnet et likeverdig barnehagetilbud.

Eksempler på tilrettelegging kan være at kommunen sørger for at barnehagen har det nødvendige utstyret, støtte til bygningsmessige endringer, støtte til ekstra bemanning eller andre tiltak.

I tilfeller der tilretteleggingen vil innebære en uforholdsmessig byrde for kommunen, kan barn få tilbud i en annen barnehage som er bedre tilrettelagt.

Kommunen kan ikke innhente taushetsbelagte opplysninger om barnet, uten at foreldrene samtykker i dette. Kommunen kan heller ikke dele opplysninger om barnet med andre instanser.

Barnets foreldre skal alltid få mulighet til å uttale seg i saker om tilrettelegging.

Hva skjer videre etter søknad?

Kommunen har ansvar for å fatte enkeltvedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet. Vedtaket skal inneholde tidsrom for tilretteleggingen, hva som ligger til grunn for tilretteleggingen og hvordan tilretteleggingen skal skje.

Avgjørelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og foreldrene har etter forvaltningsloven klagerett på enkeltvedtaket. Det er barnehagen som har ansvar for at tilretteleggingen gis i tråd med enkeltvedtaket.

Vedtak om tilrettelegging har ikke krav til timeomfang, det er oppfyllelse av tiltak som er viktig. Tilrettelegging utføres ikke nødvendigvis av en bestemt person, men barnehagen kan bli styrket med ekstra ressurser for å ivareta tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne.