Fredet kulturmiljø
Store deler av Levanger sentrum ble fredet som kulturmiljø 9. november 2018. Fredningen omfatter byens gater og plasser, grøntområder, og bygninger med bakgårder. Til sammen er 157 eiendommer helt eller delvis omfattet av kulturmiljøfredningen.
Det er få eksempler på intakte trehusmiljø fra sent 1800-tall og tidlig 1900-tall som er bevart i Midt- og Nord-Norge. Andre trehusmiljøer har blitt ødelagt i brann eller blitt bombet under andre verdenskrig. Levanger i Trøndelag har en av de få gjenværende bebyggelsene som stammer fra den korte perioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangsloven av 1904.
I 1897 ble byen ødelagt av en bybrann, og bygget opp igjen i årene fram mot 1904. Store deler av bygningsmassen fra perioden 1897-1904 er bevart. En del av bygningene er modernisert og ombygd, men byplanen fra 1846 og byens særpreg som trehusby er godt bevart. Det er denne bebyggelsen som er grunnen til at Levanger i dag er kulturmiljøfredet, men byens historie strekker seg langt tilbake i tid.
Levanger i over 1000 år
De arkeologiske kulturlagene som er bevart i Levanger viser at stedet har utviklet seg i mer enn 1000 år, fra gård og kirkested til strandsted, tettsted og til slutt kjøpstad. Kystbyen Levanger har alltid ligget sentralt til. Den gamle kongevegen, som bandt landsdelene sammen utenom kysten, gikk gjennom Levanger. I 1848 ble det første dampskipsselskap i det nordenfjeldske Norge stiftet i Levanger. I 1902 kom jernbanen til Levanger.
Levangermartnan
Levangermartnan hører til de eldste og viktigste markedene i Norge. Her møttes fjellbønder fra Jemtland, samer, fiskere fra Fosen og bønder fra Innherred og drev handel i stor stil. Fra slutten av 1600-tallet begynte handelsmenn fra Trondheim å sette opp handelsboder i Levanger. Levangermartnan var en viktig forutsetning for at tettstedet og byen Levanger utviklet seg langs sjøkanten ved utløpet av Eidsbotn.
I mars 1833 ble det levert et forslag til lov om kjøpstadrett for strandstedet Levanger til Odelstinget. Den 18. mai 1836 ble loven vedtatt og Levanger ble den første kjøpstaden i Nordre Trondhjems amt.
Bybranner og gjenoppbygging
Levanger har hatt en rekke store bybranner som har betydd mye for hvordan byen har utviklet seg og for hvordan byen fremstår i dag. I 1692 gikk størstedelen av Levanger med i en brann, etter et lynnedslag i Levanger kirke. I 1846 ble Levanger hjemsøkt av nok en katastrofal brann som praktisk talt la hele byen i aske. 110 hus brant opp. Levanger fikk sin første byplan etter den store bybrannen i 1846. Det er fremdeles denne byplanen som i stor grad preger Levangers kvartalsstruktur i dag.
I 1897 brøt det ut brann ved torget i byen. Da brant 104 av i alt 133 hus. Bare noen få hus i søndre del av byen ble berget. Bøndene mobiliserte for å berge meieriet sitt, og greide det. Dette gjorde også at de nærmeste nabogårdene ikke ble tatt av brannen. Flere av bygningene som ble berget i bybrannen i 1897 står fortsatt i dag. Men det er særlig husene bygget etter brannen og fram til murtvangsloven trådde i kraft i 1904, som preger dagens bybilde.
Grøntanlegg og allmenningen
Levanger er også en grønn by. Parkaksen mellom Dampskipskaia og jernbanen er i dag, som tidligere, byens grønne hovednerve. Parkområdet med siktlinjer, struktur, trær, musikkpaviljong og andre elementer i Øvre park, Torget, Nedre Park og Nedre Torg, er lite endret. Treplantingene tydeliggjør strukturen i byplanene fra 1846. Det var hovedsakelig bjørk som ble benyttet som rammeplanting rundt grøntanleggene og i gateløpene. Parkaksen hadde også en viktig funksjon som branngate i Levanger sentrum. Også allmenningen, som lå mellom bryggen og bolighusene i Sjøgata, var et byplangrep som blant annet hadde som hensikt å forhindre spredning av brann. Tidligere ble allmenningen brukt til nyttehager og rekreasjon. I dag er allmenningen fremdeles et åpent areal med høy kulturhistorisk verdi
Bygningslovgivning og byggeskikk
Levangers byutviklingshistorie gjenspeiler hvordan bygningslovgivning og byggeskikk har utviklet seg over tid. Byplanen fra 1846, med mindre endringer i 1897, er godt synlig i Levanger. Dette gjelder særlig gateløpene og den lukkede kvartalsstrukturen.
Levanger har også eksempler på spennende bakgårdsmiljøer. Det er fortsatt igjen noen av de typiske uthusene. Bakgårdene og uthusene sier mye om hvordan folk levde. De sosiale skillene mellom ”Nerbyen” og ”Øverbyen” kan fortsatt leses i bebyggelsen.
Byggeteknisk viser bygningene i Levanger stor variasjonsbredde. Denne variasjonsbredden er karakteristisk for tidsrommet rundt 1900, da industrielt framstilte bygninger er i ferd med å erstatte den håndverksbaserte byggetradisjonen. Levanger er dermed et svært godt eksempel på urbane trehusmiljø, slik de fremsto ved inngangen til det tyvende århundret.
Her kan du lese mer om bygårder og historiske bygninger i Trehusbyen Levanger:
Bygårder og historiske bygninger - Levanger kommune