Spørsmål:
Hva er konsekvensen av å utsette de foreslåtte investeringene til tomteutvikling?
Svar:
De økonomiske konsekvensene beskrives her, andre konsekvenser kan være aktuelle, men er ikke hensyntatt. Områdene som anses som mulig å utsette er Kjønstadmarka 4 og utvidelse Gottås. Begge feltene er i planen 100 % finansiert med låneopptak (ingen refusjon av mva). Utsettes prosjektene vil behov for bruk av lån reduseres tilsvarende investeringskostnaden, samtidig vil vi måtte forskyve inntekter fra salg av tomter tilsvarende antall år som investeringen utsettes. Når det gjelder Gottås er det budsjettert med et salg på 3,6 mill. kr. i 2024, 1,2 mill. kr. i 2025 og 2,4 mill. kr. i 2026. For Kjønstadmarka 4 er det budsjettert med et salg på 36 mill. kroner fordelt på årene 2025 og 2026. Kort oppsummert er at om investeringer til tomteutvikling utsettes så vil inntekter senere år også måtte utsettes. Om «frigjorte» investeringsmidler fra tomteområder benyttes til andre formål vil dette bidra til å øke vår renteeksponerte gjeld ettersom alle kostnader (inkl. årlige renter) knyttet til tomteområder kalkuleres inn i tomteprisen ved salg i årene fremover. Med andre ord vil det å «konvertere» investeringer i tomteområder til andre investeringer (som ikke er selvfinansierende) bidra til å øke kommunens årlige driftsutgifter.
*********
Spørsmål:
Overskrift i kommunal rapport 03.10.22 – Har pc til alle – men beholder lærerbøker i papir. Videre følgende tekst: «Levanger er blant kommunene som har flest datamaskiner til sine elever. Ungdomsskolen gir likevel ikke helt slipp på tradisjonelle lærebøker.»
Vi er informert om at det mangler 6,5 mill til lærerverk. Hvordan henger dette sammen? Har vi dobbelt opp av lærerverk, digitalt og analogt? Har skolene i kommunen felles lærerverk? Kan lærerne selv bestemme om de vil ha analogt eller digitalt?
Svar:
Litt om bakgrunnen for antall PC-er i grunnskolen:
I kunnskapsdepartementets «Handlingsplan for digitalisering av grunnskoleopplæringen- 2020-21)» og i den tilhørende digitaliseringsstrategien «Framtid, fornyelse og digitalisering 2017-2021» pekes på en rekke tiltak inn mot både elever, lærere, skoleledere og skoleeiere-som kommunene har ansvar for. Nye læreplaner i fag «LK20» er for øvrig også i tråd med denne strategien.
Kravene til elevenes tilgang til ulike digitale læremidler og hvordan disse skal kunne anvendes var ett av tiltakene.
Levanger og Verdal kommune gikk sammen om dette arbeidet, og har samarbeidet om investeringsstrategi for IKT-utstyr i skoler og barnehager siden 2017. Siden da er det investert 2,5 mill årlig i datatstyr i grunnskolen. I henhold til vår IKT-strategi var målet at alle elever fra 5. -10 skal ha egen pc, samt at annenhver elev i småtrinn 1.-4 skal ha tilgang på pc i skolen.
Dette innebærer at alle elever i 5. og 8.klasse har fått/får ny pc. Mange pc-er som leveres inn etter 10. klasse er fullt brukbare. De reinstalleres og overføres til småtrinnet- 1.-4. klasse.
Status etter 5 år er at dekningen på pv-er i grunnskolen er god -og i tråd med målsettingen, men prisen på pc-er har gått opp, så vi har ikke greid å kjøpe ny pc til alle de siste 2 årene. Dette har nå blitt et problem, ettersom ikke alle maskiner som overtas kan gjenbrukes. Dette vil være en kontinuerlig investering som må gjennomføres hvert år.
Investeringen har vært helt nødvendig, og har rustet elevene i levangerskolen for den digitale verden som vi lever i- og i henhold til kravene i nye læreplaner. Under pandemien var vi i stand til å rigge hjemmeundervisning på kort tid- noen som hadde vært umulig uten. Så kan det nevnes at grunnskolene i Levanger har 70 spesifikke skoleprogram (programvare), og mange av disse er beregnet på elevene.
MHT læreverk-om vi har dobbelt opp?
Vi har ikke dobbelt opp, men i flere fag består læreverkene av en analog og en digital del. Det vil så langt vi overskuer nå- være en «blandingskultur» der papirbaserte og digitale læremiddel eksisterer side om side. Pedagogisk og læringsmessig er det mye forskning som peker på utfordringer knyttet til læring på skjerm vs papir. Det samme gjelder forskning vedr å håndskrive og å skrive på tastatur. Eksempelvis kan trekkes fram at «dybdelæring» er en av strategiene i læreplanverket- og dette mye som en «motkraft» til skrolling og overskriftslesing. Samtidig gir digitale læreverk fantastiske muligheter, og er er et godt og viktig verktøy for å tilpasse lærestoff og oppgaver til elevene, som informasjonskilde mm.
Har skolene i kommunen felles læreverk?
Skoleeier kartla sammen med skolelederne situasjonen for læremidler våren 2022, og det kom da fram at mange skoler har læremidler i flere fag som ikke er etter «Fagfornyelsen», og en del skoler har læremidler fra siste revisjon av læremidler (2015). Dette har ført til at lærerne må hente mye fra nettet, og det er hovedgrunnen til at kopieringskostnadene – og «løsarksystemene» gikk kraftig i været i fjor og i år.
I fjor ble det kjøpt inn felles læreverk (analoge/bøker) til alle elever fr 5.-10. trinn i matematikk. Det er besluttet av skoleeier og skolelederne at levangerskolen skal ha felles læreverk, og de største forlagene i Norge (Gyldendal, Cappelen Damm og Aschehoug) har i tråd med «Fagfornyelsen» utviklet digitale læremidler, digitale læreplattformer, videreutviklet sine analoge læremidler og laget «hybrid-læremidler» digitale læremidler som også refererer til oppgaver og faginnhold i det analoge – og vise versa..
Skoleeier har erfart at få, om noen, av læremidlene som tilbys digitalt er «fullgode» og som oftest må det investeres i flere ulike deler i de ulike fagene. Dette gjelder ofte en «basis- tilgang» til læreverket, en egen tilgang til eks. regelsamlinger, en ny tilgang til ulike fagrom eller plattformer, samt enda en tilgang til arbeidsområde. Dette koster mye i lisenser, og en betydelig del av kostnadene til læremidler er lisenser- som må fornyes årlig.
I matematikk vil de digitale lisensene som kreves for å kunne drive undervisning ut fra heldigitalt årlig koste 735 500 (dette er da «basispakke»- skal man ha tilgang til tilpasninger eller arbeidsområder kreves det ekstra lisenser», der man i sum vil kunne komme på ca 250.000 for elevene i kommunen, avhengig av læreverk.
Dermed er det i matematikkfaget alene kunne ha en årlig kostnad på i underkant av 1 million kroner dersom dette er et alternativ.
Ved en «blandingskultur» er denne kostnaden vesentlig mindre. Det er derfor vurdert sånn at ved å investere i en såkalt «blandingskultur» både vil kunne sikre læremiddel oppdatert etter «Fagfornyelsen» suksessivt i perioden fremover, samtidig som det bidrar til å etterleve målene bak digitaliseringsstrategien.
Kan lærerne selv bestemme om de vil ha analogt eller digitalt?
Det er ikke slik at den enkelte lærer velger selv om man tar i bruk analoge eller digitale læremiddel i et fag, da dette er koblet til årsplanene som utarbeides lokalt på den enkelte skole i det enkelte fag. Det vil på ulike trinn være faggruppene som definerer hvilke typer læringsaktiviteter som skal gjennomføres for å nå kompetansemålene, ut fra skolens tilgang på læremiddel eller at pedagogene selv utarbeider oppgaver til læringsinnholdet.
Et eksempel på hvordan dette er satt i system er utarbeidelsen av «Håndbok i begynneropplæring i lesing» https://issuu.com/fotografhattrem/docs/endelig_ha_ndbok_26.04.22.docx, hvor kommunens egne ansatte har utarbeidet et digitalt arbeidsverktøy for arbeid med begynneropplæring. Dette arbeidet tar også utgangspunkt i de samme forholdene som nevnt over, og det er lagt til grunn at dette implementeres skoleåret 2022-2023.
Kommunal rapport sin omtale om at «Ungdomsskolen gir allikevel ikke helt slipp på lærebøkene» har sammenheng med punktene over.
Vi samarbeider tett med omkringliggende kommuner omkring både kunnskapsgrunnlaget for digitale læremiddel, anvendelse og potensielle samarbeidsordninger mht opplæring, innføring og oppfølging av ansatte i forbindelse med digitale læremidler, og har konstruktive prosesser på dette området. Ett av tiltakene er opprettelsen av fagråd i den nye IKT-sammenslutningen.
*********
Spørsmål:
Hvilken virkning vil det ha å fremskynde Åsen skole ett år ift budsjettforslaget?
Svar:
Det er i økonomiplanen foreslått avsatt 2 mill. kroner i 2025 og 108 mill. kroner i 2026 – dette utgjør anslagsvis halvparten av den totale kostnaden ved en ny skole på Åsen (før ev. prisvekst fra 2022 til 2026 legges til). Det er i kalkylene for renter og avdrag forutsatt at hele investeringen skal lånefinansieres (med fradrag av mva-kompensasjon). Flyttes Åsen fram vil vi i 2025 måtte låne opp 85-90 mill. kroner og tilsvarende beløp i 2026.
I gjeldende økonomiplan er det ikke beregnet avdrag på dette låneopptaket da det først vil ha slå inn i 2027. Effekten av å flytte Åsen frem et år vil anslagsvis være slik:
Dette viser at vi i 2025 har behov for ca. 12,5 mill. kroner til å dekke økte driftskostnader, i 2026 har vi behov for ytterligere 6 mill. kroner. I tillegg kommer økte driftskostnader på et større areal (eks. renhold og strøm), dette er ennå ikke beregnet. Det presiseres at alle tall her er anslag ut fra vurderinger gjort i dag, leie av midlertidige lokaler er basert på erfaringstall og renter er beregnet ut fra en sats på 4 % og at låneopptak skjer i månedsskiftet mars/april.
*********
Spørsmål:
Ved reduksjon av møtevirksomhet for drift og planutvalg, er det vurdert eller lagt inn reduksjon i godtgjøring for utvalgslederne?
Svar:
Nei – det er kun lagt inn en innsparing knyttet til reduksjon av antall møter
*********
Spørsmål:
Ved redusert gjennomføring av forskriftsfestede kurs i brann og redning, hvilken betydning vil det ha for krav til kompetanse for ansatte i fht hva loven krever?
Svar:
Dette gjelder en utrykningsleder stilling og seks brannkonstabler som ikke fyller forskriftskravet. Tre av disse er på Ytterøy brannstasjon. Konsekvensene av manglende kurs er at de mangler nødvendig kompetanse til å kunne fungere i stillingen, i henhold til de oppgavene de forventes å skulle utføre.
Noe som igjen gjør at det er vanskelig å ha nødvendige antall mannskap til å bemanne vaktlagene, uten å måtte ta inn ekstrapersonell med nødvendige kvalifikasjoner. Dette medfører igjen høyere driftskostnader i form av lønnsutgifter.
Kompetanseheving koster ca. 700.000,- dersom det gjennomføres kurs i Trøndelag. Skal de på brannskolen, så er dette prisen for kanskje 2 personer, dersom det er plass. Søknadsfristen for 2023 er forbi, så det vil uansett ikke bli før i 2024. Hva er så alternativkostnaden med å hente inn ekstrapersonell med nødvendige kvalifikasjoner? Den er estimert ca. 300.000,-
Videre har vi i dag fått informasjon om at brann og redning har fått tilgang til øvingsobjekt for varme og kalde røykdykk. De midlene som er avsatt til dette i 2023, kan omdisponeres til kompetanseheving.
*********
Spørsmål:
Ved innføring av barnevernsreformen, også kalt oppvekstreformen, fikk kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Kommunene skal blant annet styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging. Er det satt av nok midler til dette arbeidet?
Svar:
Det enkle svaret her er NEI, ettersom det ikke er satt av spesielle midler (i form av budsjetterte midler) øremerket til mer forebygging, verken fra statens – eller kommunens side. Ordet «tilstrekkelig» er litt upresist, ettersom det vil være mange meninger om hva som ligger i dette.
Krav til effekt av forebygging er kanskje den mest krevende delen av oppvekstreformen, og det forventes at kommunens samlede tjenester for barn og unge skal samhandle bedre og forebygge bedre, med mål å få ned antall BV-saker, og for å forhindre at det utvikler seg til at barn ikke kan bo hjemme. Det er imidlertid kompensert noe for økte kostnader i BV-tjenesten.
I tillegg skal barneverntjenestene inkludere barna enda mer, veilede og støtte familiene enda mer og tilstrebe bedre samarbeid i barnets familie og nettverk, og sørge for en bedre oppfølging av fosterforelde og fosterbarn, men også biologiske foreldre. Bv-loven sikrer også alle involverte rettigheter på en enda tydeligere måte. Dette krever nye arbeidsmåter, mer kompetanse og mye mer samhandling fra barnevernets side- men også mer tidlig innsats fra alle rundt barn og familier.
Vi skulle gjerne ha ønsker MYE mer penger til dette arbeidet, men vi kan ikke si at vi ikke kan forebygge fordi vi ikke har råd. Det er mye vi kan gjøre som ikke koster noe. Vi har eksempelvis en del å hente på kvaliteten av samarbeid og samhandling, informasjonsflyt og involvering av barn og unge, familier og hjelpetjenester- altså en del av det vi kaller «samskaping». Vi legger vekt på å skjerme tiltak som vi vet har forebyggende effekt- bl a så skjermer vi midler til nyopprettet familieteam i BaFa.
Oppvekst kartlegger nå hva vi gjør av forebyggende tjenester/tiltak/arbeidsmåter i dag og vurderer om noe av dette kan/bør forbedres, eller om vi bør prioritere å gjøre noe annet i stedet. Selv om det ikke er mer penger, kan vi forbedre en del av det gi allerede gjør, for eksempel ved bedre samhandling mellom tjenestene.
Forebygging på universelt nivå (for alle), hvor forebyggingen handler om alt fra oppfølging under svangerskapet, vaksinering og kontroller på helsestasjonen, samtaler med helsesykepleier på skolen, trivsel, trygghet og inkluderende fellesskap i barnehage og skole,- og på selektert nivå (for noen som er i risiko-har utviklet problematikk – hvor forebyggingen handler om å «reparere», «avhjelpe» og kompensere for vansker, og på indikert nivå- å forebygge at vanskene vedvarer eller utvikler seg videre, eksempelvis tiltak gjennom barneverntjenesten, kommunepsykolog mv.
Levanger kommune bruker i dag ca 100 mill på barne- og familietjenester, som i sin helhet jobber forebyggende på universelt, selektert og indikert nivå. I tillegg brukes det 35 lærer årsverk i spesialundervisning og 38 årsverk assistenter/fagarbeidere (ca 27 av disse i spes.u)- i egen kommune, i privatskolene og fosterhjemsplasserte i andre kommunen- samlet ca 62 mill.
I Barnehagene er tilsvarende ca 10 årsverk spesialpedagoger og tiltaksmidler som barnehagene kan søke på (i underkant av 3 mill).
Det foregår mange forebyggende tiltak og det er mye som har forebyggende effekt i hele kommunen- må ikke glemme idretten, kulturtilbudene, foreldrene og alle andre som har med b/ u å gjøre.
Oppvekst foregår i et veikryss:
her møtes arealplanlegging, samferdsel, familie-, helse-, skole-, kultur-, trygde- og arbeids inkluderingspolitikken. Noen tiltak rettes direkte mot barna, andre er indirekte og skal påvirke foreldrenes levekår og lokalsamfunnets kvaliteter. Noen tiltak rettes mot særlig utsatte barn og risikogrupper, andre er av universell karakter. Noen tiltak skal påvirke det fysiske rommet, andre tiltak skal påvirke barn og ungdoms aktiviteter (Hagen, 2017: 173)
*********
Spørsmål:
Ved investering i vann og avløp må det tas opp lån selv om dette er selvfinansierende over tid. Hvor mye av investeringen er oppgradering og hvor mye er nyinvestering i fht nye boligfelt? Er det mulig å redusere låneopptak ved å utsette for eksempel. Gottås og Kjønnstadmarka 4? Vil dette da i såfall redusere forbruk av eksterne konsulenter og innleie av ekstern arbeidskraft, i tillegg til mindre belastning og forbruk av egne ansatte?
Svar:
I det fremlagte forslaget er alt av investeringer innen v/a knyttet til oppgradering av eksisterende anlegg. Det er ikke behov for oppgradering/nyinvestering i kommunens VA-anlegg som følge av nye boligfelt. Alt knyttet til nye boligfelt belastes tomteområdet og bakes inn i kalkylene knyttet til fastsetting av tomtepris. VA utbygging innenfor boligfeltets eiendomsgrense dekkes av investeringsbudsjettet for tomteutvikling og fordeles på tomtene.
Utsettelse av Gottås og Kjønstadmarka 4 vil redusere kjøp av eksterne tjenester og redusere timebruken internt fram til prosjektet realiseres. Inntekter fra salg av feltene vil også bli utsatt tilsvarende.
*********
Spørsmål:
I forbindelse med kjøp av private helsetjenester som koster kommunen mange millioner (Ca 24 ???) Er det vurdert om det kan være besparende å gi disse helsetjenestene i privat regi? Hvor lang avtaletid er det på slike tjenester?
Svar:
Kommunen kjøper private tjenester til fire brukere. Dette utgjør ca 25 mill i 2022.
Anslag over kostnadene knyttet til brukerne som vi kjøper tjenester på hvis kommunen skulle ha tatt over driften:
Totalt: 28,2 mill
Erfaringen er at disse brukerne har svært store tjenestebehov, og stabilitet og kontinuitet er spesielt viktig. Å rekruttere og beholde kompetanse i denne typen tjenester har vist seg å være svært krevende for kommunen, og kjøp av tjenester har vært et nødvendig tiltak for å sikre tjenesten. Brukerne og pårørende er fornøyde og de private klarer å levere stabile og gode tjenester.
Avtalene med private leverandører er på 2 + 2 år.
BPA: Kommunen kan ikke avgjøre om brukeren skal ha kommunale eller private BPA-tjenester. Dette er opp til hver enkelt bruker å bestemme. I 2022 er utgifter til privat BPA anslått til 9-10 millioner kroner.
*********
Spørsmål:
Er det mulig å si noe om hvor mye av kommunens lån som finansieres gjennom selvkostprinsippet og hvor mye som belastes vanlig drift?
Svar:
Det utarbeides årlig ved regnskapsavleggelsen en oversikt over sammensetning av låneporteføljen som publiseres av SSB. For 2021 viser regnskapet at 26,2 % av låneporteføljen er såkalt renteeksponert gjeld.
Renteeksponert gjeld for kommunen beregnes slik:
Netto lånegjeld
- bokført verdi på VAR-investeringene
- rentekompensasjon for investeringer innen omsorg, psykisk helse, skole og kirke
= Renteeksponert gjeld
I tillegg er en stor del av kommunens gjeld relatert til andre selvfinansierende objekter, eksempelvis tomteområder, boliger og næringsbygg/-arealer. Anslagsvis er ca. 40 % av kommunens gjeld relatert til selvkost eller selvfinansierende områder.
*********
Spørsmål:
Utsettelse av bygging av skole på Åsen Barne- og ungdomsskole har hatt og fortsetter å ha direkte konsekvenser for utdanningstilbudet for flere årskull fra Åsen barne og ungdomsskole.
Det er så store feil og mangler ved bygningsmassen at det er klasseskille mellom hva som tilbys elever på Åsen kontra andre store skoler i kommunen. Det mangler naturfagrom, grupperom og spesialrom for elever med særstilte behov, det mangler musikkrom og ett adekvat skolekjøkken for å nevne noe. Ved behov kan dette demonstreres ved omvisning på for eksempel u-trinn Røstad og Skogn, deretter omvisning på Åsen med påfølgende matservering fra skolens skolekjøkken for de som tar sjansen. Det finnes deler av skolen som dagens 70-åringer kjenner seg igjen på, og deler av apparatet ute kan dateres tilbake til 80-tallet. Så om ønskelig stiller FAU gjerne opp om noen er interessert å ta turen gjennom skolen sammen med oss, for å se på arbeidsmiljøet og lovligheten av inneklimaet og andre forhold på skolen. Det finnes en grense for hvor lenge man kan bruke gaffatape og godt humør for å holde bygget sammen.
Så, med tanke på at Åsen barne og ungdomsskole benyttes av rundt 250 -300 barn, unge og voksne fem virkedager i uken gjennom hele skoleåret; ønsker FAU Åsen svar på hvorfor kommunedirektøren igjen, til tross for at våre politikere 3 ganger tydelig har stemt for bygging av skole på Åsen, nå igjen velger å prioritere ned vedtaket? Er det viktigere med tomteutvikling i kommunene enn å bedre vilkårene for utdanning for elever? Er storkjøkken høyrer prioritert enn allerede prekære behov ved en arbeidsplass som rommer rundt 300 store og små?
Svar:
Hvorfor kommunedirektøren igjen, til tross for at våre politikere 3 ganger tydelig har stemt for bygging av skole på Åsen, nå igjen velger å prioritere ned vedtaket? – Forslag til utsettelse av byggeprosessen handler fullt og helt om at kommunens gjeldsgrad er for høy og at dertil hørende renteutgifter er økt drastisk fra 2022 til 2023. Utgifter til renter kommer til å være høye framover også, med mindre vi klarer å ta ned kommunens gjeldsgrad. Derfor har kommunedirektøren fått i oppgave om å komme med forslag som kan bidra til å redusere gjeldsgraden. Utsettelse av bygging av Åsen barne- og ungdomsskolen må ses i lys av dette oppdraget. Det som også kompliserer det hele er at man, i løpet av en byggeperiode, må flytte hele skolevirksomheten i midlertidige lokaler (brakker). Dette fører med seg en betydelig driftskostnad som det ikke finnes rom for nå.
I forslag til investeringsbudsjett er det også gjort mange flere vanskelige nedprioriteringer. Her nevnes blant annet:
- Reduksjon av investeringer knyttet til tjenestebiler
- Åsen barnehage er tatt ut av planen, inntil videre
- Kulturhus er tatt ut av planen
- Tennishall er tatt ut av planen
- Oppgradering av uteområder barnehager er tatt ut av planen
- Oppgradering av uteområder skoler er tatt ut av planen
- Svømmebasseng og gamle Nesheim skole rives ikke
- Betydelig reduksjon av asfaltering av kommunale veger
- Utsatt byggestart gang- og sykkelveg Halsan
- Administrative IKT løsninger er tatt ut av planen
Det er imidlertid på det rene at bygningsmassen er i dårlig forfatning. Kommunedirektøren er godt kjent med det betydelige rehabiliteringsbehovet/behov for nybygg, og innser at en eventuell utsettelse vil medføre at man fortsatt må bruke et skolebygg som ikke holder en tilfredsstillende standard. Dette synes kommunedirektøren er meget beklagelig, men som kommunens økonomiske situasjon er nå, har vi rett og slett ikke nok økonomisk handlingsrom til å foreta en investering av et såpas stort omfang.
Er det viktigere med tomteutvikling i kommunene enn å bedre vilkårene for utdanning for elever? Tomteutvikling er selvfinansiert ved at tomtene selges etter at de er ferdigutviklet. Dessuten er investeringsnivået knyttet til tomteutvikling lavere. Det vil heller ikke være driftskostnader knyttet til denne investeringen.
Er storkjøkken høyrer prioritert enn allerede prekære behov ved en arbeidsplass som rommer rundt 300 store og små? Investeringsnivået til storkjøkken ligger også lavere. Bygging av storkjøkken fører heller ikke til økte driftskostnader i byggeperioden, siden matproduksjon kan skje i eksisterende kjøkken.
*********
Spørsmål:
Hvilke innsparinger i mill. kroner ser kommunedirektøren at innsparingene i driftsbudsjettet som er foreslått i innledningen utgjør? Er det mulig å tallfeste dette
Svar:
Samlet innsparing er 18,3 millioner kroner. Dette tilsvarer 2% av driftsrammene til enhetene
*********
Spørsmål:
Det samme spørsmålet gjelder også investeringsbudsjettet. Er det mulig å tallfeste dette?
Svar:
Her er det vanskelig å gi et eksakt tall som svar ettersom det er prosjekter båe er fjernet og utsatt, men oversikten kan kort oppsummeres slik:
- Tjenestebiler redusert med 1,5 mill. kroner
- Åsen barne- og ungdomsskole forskjøvet, byggestart i 2026 (20 mill. i 2023, 60 mill. i 2024) – nytt tt 110 mill. i 2025/2026
- Åsen barnehage er tatt ut av plane i påvente av oppvekstutredning (20 mill. kr. i 2025)
- Europan16 generelt og kulturhus spesielt er tatt ut av investeringsplanen (1 mill. årlig)
- Tennishall, Levanger arena er tatt ut av investeringsplanen (4 mill. i 2023)
- Uteområder barnehager tatt ut av planen i påvente av oppvekstutredning (0,5 mill. i 2023)
- Uteområde skoler er tatt ut av planen i påvente av oppvekstutredningen (6 mill. i 2024)
- Det er ikke satt av midler til riving av Svømmebasseng på Skogn og gamle Nesheim skole
- Midler til asfaltering er halvert (1 mill. årlig)
- Gang-/sykkelveg Halsan er forskjøvet fra 2023 til 2025/2026 (2,1 mill. flyttet)
- Administrative IKT-løsninger er tatt ut av planen, avventer nytt samarbeid (1 mill. årlig)
*********
Spørsmål:
Kommunen gjennomfører 10- faktor medarbeiderundersøkelser i henhold til KS sitt oppsett annethvert år. Hvordan følges disse undersøkelsene opp?
Svar:
Dette skal følges opp av medbestemmelsesgruppene i hver enhet/avdeling. Ledere har et særskilt ansvar for å sørge for at det settes av tid til arbeidet. Skal også være tema i utviklingssamtaler med den enkelte arbeidstaker (det er utarbeidet prosesskriv og maler for dette).
Medarbeiderundersøkelse 10-faktor fremgår av HMS/IA-planene i kommunen og er tematisert på halvårlige sjekklister som sendes ut i forbindelse med AMU. HR-/sjef leder en partssammensatt arbeidsgruppe (inkl. hovedverneombud) som jobber med forankring og opplæring (digitale webinar) i forkant av undersøkelsen, og der oppfølging og arbeid med resultatene i 10-faktor er sentralt. HR-/personalseksjonen bistår enhetene med råd- og veiledning og ev. prosesstøtte ved behov.
*********
Spørsmål:
Posten Kommunesamarbeid i driftsbudsjettet hadde et regnskap på 18,5 mill i 2021 budsjettet for 2022 er på 21,2 mill i 2023 er tallet på 27 mill kroner. Hva ligger i denne budsjettposten og hvorfor en øking på ca. 6 mill i 2023?
Svar:
Økning fra 21,14 mill. kroner til 26,9 mill. kroner:
- Innherred innkjøp er flyttet fra Fellesområder til Kommunesamarbeid, utgjør 1,4 mill. kroner inkl. Levanger andel av 1 nytt årsverk.
- Lønnsoppgjør og ny stilling advokater utgjør 0,7 mill. kroner
- Lisenskostnader Microsoft flyttet fra enhetene til nytt IKT-samarbeid utgjør 3,5 mill. kroner
- Etableringskostnader nytt IKT samarbeid utgjør 0,5 mill. kroner (kun i 2023, videreføres ikke)
- Til fradrag kommer innsparingskrav
*********
Spørsmål:
I dag har vi regionalt samarbeid på ulike områder, blant annet i Innherred Regionråd m.m. Kan kommunedirektøren estimere hvor mye vi sparer på dette samarbeidet?
Svar:
Vi sparer ingen penger med at regionrådet er opprettet. Dette er en politisk samarbeidsarena hvor saker av samfunnsutviklingskarakter tas opp, siden en mer regional tilnærming ofte kan være fornuftig, både strategisk og i forhold til ressursbruk.
Kommunedirektøren har et stående oppdrag om å vurdere interkommunalt samarbeid innen ulike tjenesteområder, blant annet for å kunne sikre en gevinstrealisering. Det forestående IKT samarbeidet er et godt eksempel på dette. Kommunedirektøren vil imidlertid tone ned forventning om at man kan ta ut en netto økonomisk gevinst ut av et større regionalt samarbeid. Man kan heller forvente at kostnadene stiger mindre bratt innenfor de tjenestene man velger å ha et interkommunalt samarbeid på.
Det er nettopp gjennomfør en større regional samling for alle kommunedirektører og kommunalsjefer på Innherred. Her presenterte Kongsbergregionen sitt regionale samarbeid som et «best practise» eksempel. Her framkom det blant annet at gevinstrealisering først og fremst tas ut i form av unngåtte kostnader og økt kvalitet i tjenestetilbudet, og ikke som direkte sparte nettokostnader.
*********
Spørsmål:
I budsjettet for oppvekst og utdanning var regnskapet for 2021 på 524,2 mill. kr. Revidert budsjett for 2022 på 535,2 mill. er dette et tall som vi når, eller blir utgiftene større?
Hvorfor er det en økning i budsjettet på 20 mill. kroner til 555,5 mill. kroner i 2023?
Svar:
Stor sannsynlighet for at vi i 2022 vil bruke mer enn de midler som er bevilget, spesielt er dette relatert til økning innen barnevernstjenesten.
Økningen på ca. 20 mill. kroner fra 2022 til 2023 fremkommer her i kommunedirektørens forslag: https://pub.framsikt.net/2023/levanger/bm-2023-%C3%B8konomiplan_2023-2026#/budsa/orgstructuremain/20
Kan oppsummeres slik:
- Lønns- og prisvekst inkl. pensjon
- Barnevernstiltak
- Merutgifter knyttet til integrering av flyktninger
- 12 timers gratis SFO for 1. klassinger, helårseffekt
- Økning spesialavdeling (TOA)
- Redusert foreldrebetaling barnehage, både helårseffekt av reduksjon 01.08.22 og ny reduksjon fra 01.01.23
- Barnevernvakt
- Spesialundervisning private skoler
- Økte tilskuddssatser til barnehager grunnet lønns- og prisvekst
Samlet utgjør dette langt over 20 mill. kroner, men også for oppvekstområdene er det flere tiltak som bidrar til å redusere økningen f.eks:
- Lisenskostnader Microsoft flyttet til IKT-samarbeid
- Redusert barnetall bidrar til færre elever, og forventede lavere kostnader
- Lavere pensjonskostnader private barnehager (redusert tilskudd)
- 2 %-innsparingskrav
- Avsetning til nye læremidler er tatt ut av budsjett
*********
Spørsmål:
Hvordan skjermer budsjettet innbyggere med svak økonomi? Hvordan ivaretas budsjettets sosiale profil?
Svar:
*********
Spørsmål:
Er det satt av mer penger til boligpolitiske/boligsosiale tiltak, og særlig; hvilke midler er satt av til tilskudd til innbyggere til kjøp av privat egnet bolig for personer med funksjonsnedsettelse.
Svar:
*********
Spørsmål:
I 2023 skal arbeidet med innføring av CRPD styrkes i alle kommuner. Hvilke midler er avsatt, og hvordan ivaretar budsjettet forpliktelsene etter CRPD (FNs menneskerettighetskonvensjon for mennesker med funksjonsnedsettelse)
Svar:
Det pågår et arbeid i regjeringen vedrørende inkorporering av CRPD i norsk lov, med forventet leveranse innen utgangen av 2023. Levanger kommune vil avvente de anbefalinger som kommer derfra, men har kontinuerlig fokus på ivaretakelse av rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse. Dette må skje innenfor de økonomiske rammer som er satt for de ulike enheter.