Budsjett - spørsmål og svar

Vil gjerne ha en oversikt over skatteanslag lagt til grunn i vedtatt budsjett, og resultatet i årsregnskapet, for de siste 6 årene.

SVAR: Nedenfor finnes oversikt over skatteinngang og inntektsutjevning for årene 2017-2022 for Levanger kommune. Skatteinntektene utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter og litt over halvparten av sektorens frie inntekter. Skatteinntektene har derfor stor betydning for inntektsnivået i hver enkelt kommune. Det er store forskjeller i skatteinntektene mellom kommunene. Gjennom en egen inntektsutjevning utjevnes delvis disse forskjellene mellom kommunene, ved at skatteinntektene blir omfordelt fra kommuner med skatteinntekter per innbygger over landsgjennomsnittet til kommuner med skatteinntekter per innbygger under landsgjennomsnittet.

Inntektsutjevningen innebærer at kommuner og fylkeskommuner som har skatteinntekter per innbygger under et gitt nivå av landsgjennomsnittet ("referansenivå") mottar en bestemt andel av differansen mellom eget nivå og referansenivået. Samtidig trekkes kommuner og fylkeskommuner som har skatteinntekt per innbygger over et gitt nivå av landsgjennomsnittet (”trekknivå”) en viss andel av skatteinntektene som overstiger dette nivået. 

I tidligere svar skriver dere «Målet er at enheten skal driftes i balanse og ikke nødvendigvis den enkelte barnehage.» For at vi skal kunne ta stilling til driften i den enkelte barnehage, så mener jeg at dette er en ugunstig innstilling, da det er økonomi og antall barn i den enkelte barnehage sett mot kapasitet som er viktige kriterier for å opprettholde driften. I tillegg kommer bygningsmessig kvalitet, investeringsbehov, framtidsutsikter mm.

I kommunenes redegjørelse på mitt tidligere spørsmål om regnskapet for de kommunale barnehagene kommer det fram et overforbruk pr. oktober på 7,3Mill, men at ikke framtidige inntekter er tatt inn i svaret. Dette er verdier vi må få oversikt over i en prognose for resten av året, hvor både kommende inntekter og utgifter blir synliggjort på den enkelte barnehage. Da først har vi det underlaget vi trenger for å ta stilling til driften av den enkelte barnehage.

Svar:
Tertialrapport 2/23 prognostiserer merforbruk på -7 mill for ansvar 1381, «Barnehage felles», som er et administrativt område for kommunal og privat barnehagedrift. Ansvaret disponerer driftstilskudd til barnehagene, søskenmoderasjon, redusert oppholdsbetaling, tilskudd til minoritetsspråklige barn, tilretteleggingsmidler og styrkingsressurser til både private og kommunale barnehager.  Merforbruket skyldes økt tilskudd til barnehagene ut fra antall barn.  Det er flere barn i barnehagene enn det prognosene viste da budsjettet for 2023 ble lagt. Det er tatt høyde for denne økningen i kommunedirektørens budsjettforslag for 2024.

Enhet barnehage består av alle kommunale barnehager (11), samt spesialpedagogiske team. Enhet barnehage prognostiserer å gå i 0 ved årets slutt. Barnehagene har ulike driftsbetingelser, og økonomien kan svinge noe gjennom året. Forskjellene kan skyldes sammensetningen av barnegrupper etter alder, barnehagens størrelse, og mulige stordriftsfordeler, ulikt lønnsnivå, antall ansatte over 60 år (ekstra ferieuke) med videre.   Målet er at Enhet Barnehage som helhet oppnår en balansert økonomi på bunnlinjen. Det er en stor fordel at de kommunale barnehagene driftes som en enhet, ettersom det da er mulig å se økonomien under ett. 

Jeg har blitt gjort oppmerksom på at det er innbyggere i kommunen som betaler svært høye egenandeler for tjenester fra Levanger kommune. Noen betaler nesten 6 000,- pr måned i slike egenandeler. 

Dette er utgifter som får svært store konsekvenser for de det gjelder og for familiene deres. Og jeg vil gjerne få lov til å lese (sitere ) litt fra en melding som jeg har fått som omhandler nettopp dette: 

Jeg har byttet ut navnet på personen med X. 

«Ordningen er ikke min, men på grunn av at jeg er samboer med inntekt ufør/ deltidsjobb må det betales høyeste sats for  X . Dette er ikke noe han økonomisk kan bære alene, så jeg må være med å betale. Flytter jeg ut, Vil egenandel gå vesentlig ned. 

I fortvilelse vurderer vi på alvor om jeg burde finne et nytt sted å bo. Slik kan begge parter få ordninger og økonomisk, langsiktig trygghet. Slik slipper X  å betale for å ha samboer, eller sagt på annen måte: Jeg betaler ikke for tjenester som ikke er mine. Det er som om jeg betaler for at min samboer følger gutten til trening, eller drar på butikken. Så kan man stille spørsmål. Hvorfor flytter jeg ikke ut? 

Fordi vi for nærmere 20 år siden bestemte oss for å leve sammen. Vi har et barn sammen, som må hensyntas og ivaretas på best mulig måte. Det er ikke riktig at vi foretar et samlivsbrudd p.g.a egenandeler heller... dette er noe vi planlegger, tenker og vurderer fra måned til måned... For at det til slutt skal bli bra for alle..» 

Jeg blir skamfull over at vi har det slik i Levanger, og at vi påfører enkelt mennesker slik smerte. Etter min mening er dette en ordning som ikke er bærekraftig. Jeg regner med at det er flere enn oss i Rødt som synes at dette er urimelig. 

I dette tilfelle er egenandelene på mer enn 5800,- pr måned. 

Mitt spørsmål er hvor mange innbyggere i Levanger er det som betaler mer enn 2 000,- kroner pr måned i egenandeler?  

Grunnen til at jeg spør er at jeg i budsjettbehandlingen kommer til å foreslå at det settes et tak for egenandeler på 24 000,- kroner og jeg vil da vite hvor mye dette vil belaste budsjettet til Levanger kommune. Målet mitt er at vi i kommunestyret over år kan redusere dette taket og dermed også redusere belastningen på enkeltpersoner og familier i Levanger."  

 
 SVAR:
Nærmere om egenandelene:  

Hjemmelen for å kreve egenandeler for helse og omsorgstjenester er Helse og omsorgstjenesteloven § 11-2. Det følger av bestemmelsen at kommunen kan kreve vederlag av pasient og bruker som mottar tjenester når dette følger av lov eller forskrift.  

Forskrift om egenandel for kommunale tjenester (egenandelsforskriften) er gitt med hjemmel i Helse og omsorgstjenesteloven § 11-2. Forskriftens §§ 8-10 omhandler egenandel for helse og omsorgstjenester utenfor institusjon. Etter § 8 kan kommunen selv fastsette betaling for tjenester som ytes etter Helse og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 bokstav b «som ikke er til personlig stell og egenomsorg». Når kommunen bestemmer den maksimale egenandelen en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i § 8 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. 

 Nærmere regler for hvordan egenbetalingen kan beregnes følger av §§ 9 og 10.  

Egenandelen kan settes så høyt at den dekker kommunens egne kostnader, inkludert 10 prosent i administrasjonsutgifter. Det er likevel fastsatt regler om utgiftstak i § 10. Det følger blant annet av forskriften at dersom husstandens samlede inntekt er mindre enn 2G, kan egenbetalingen for disse tjenestene ikke overskride 220 kroner per måned. Det følger også av § 9 tredje ledd at egenandelen ikke kan settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Utgiftstaket beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag, slik denne framstår ved siste tilgjengelige skatteligning. 

Tall fra Levanger:  

Basert på grunnlag etter fakturering den 10/11: Levanger kommune har 249 innbyggere som betaler mer enn kr 2000,- i egenandeler til helse og omsorg. Dette tallet inkluderer ikke innbyggere som har sykehjemsopphold på Staup eller Ytterøy. Det er heller ikke tatt med innbyggere som betaler fullpris for middag eller som får levert tørrmat uten å ha vedtak på dette til kostpris. Tallet kan variere fra måned til måned pga antall dager, og ev. ved at enkelt personer pauser noen av tjenestene. For august måned var det for eksempel 235 pasienter. 

Hvis en isolert sett skal se på praktisk bistand vederlag og tar utgangspunkt i oktober måned var det 47 pasienter som betalte over 2.000 kr. Dersom en skal tenke seg til et at ingen innbyggere betaler mer enn 2.000 kroner i egenandel praktisk bistand vederlag ville dette til sammen i oktober utgjort et tap på kr 26 256kr.  

Viktig å huske på at disse tallene varierer fra måned til måned. antall dager/uke er med på å påvirke dette. I tillegg kan midlertidige opphør pga. ev innleggelse institusjon eller sykehus være med å endre summene. Det er derfor utfordrende å skulle si noe om hva summen vil utgjøre på et regnskapsår, men ved å ta utgangspunkt i at resterende måneder er sammenlignbare med oktober vil det utgjøre ca. 315 000 kroner på et regnskapsår.  

Viktig å minne om at forskriften som er nevnt innledningsvis beskriver at dersom husstandens samlede inntekt er mindre enn 2G, kan egenbetalingen for disse tjenestene ikke overskride 220 kroner per måned. Maksprisen under 2G på kr 220,- gjelder kun for vederlag for praktisk bistand, ikke øvrige tjenester.

1. I svaret til Merete Bøhn Flatås datert 06.11.23, skriver kommunedirektøren at "Det er godt over 40 barnehageplasser ledige i Skogn krets i forholdsvis nye barnehager med helt andre forutsetninger for barnehagedrift enn Holåsen." 

I svar på spørsmål fra Håvard Lutdal, datert 06.11.23, har kommunedirektøren lagt ved en tabell over antall besatte plasser vs. antall godkjente plasser. Slik jeg leser denne oversikten, er de aller fleste av de ledige plassene i Skogn krets i Bjørnang barnehage. Vil en nedleggelse av Holåsen barnehage i realiteten bety at dersom foreldrene fremdeles ønsker å ha barnet sitt i Skogn krets, så må de fleste av barna flyttes til Bjørnang barnehage?

      2. I et av premissene under enhet barnehager, står det "Satsning på Hypatiarommet for veiledning og kompetanseheving av barnehageansatte der også barn            kan være med." Hva koster denne satsningen, og hvordan finansieres det?  

I en artikkel i Utdanningsnytt i 2021 blir Hypatiarommet/Hypatia in preschool beskrevet som et toårig prosjekt, startet i 2018. Fins det noen rapporter eller lignende, som beskriver resultatet av prosjektet Hypatiarommet/Hypatia in preschool i Levanger? Er prosjektet forlenget? Har prosjektet resultert i nye metoder for å fremme lek/læring i barnehagene? Hvor mange av de ansatte i kommunale barnehager har fått mulighet til å besøke rommet i 2023, og hvor mange av barnehagebarna har fått mulighet til å besøke rommet i 2023?

SVAR:

Spørsmål 1:

Oversikten over ledige barnehageplasser som er gitt i svar til Håvard Lutdal er slik situasjonen var 06.11.2023. Belegget i barnehagene varierer kontinuerlig, og det er utfordrende å gi nøyaktig informasjon om hvordan situasjonen vil se ut når barna fra Holåsen eventuelt skal tilbys plass i andre barnehager. Vi vet at det for tiden er 48 barn født i 2018 som allerede har barnehageplass i barnehagene i Skogn og som skal begynne på skolen høsten 2024 (hvorav 9 av dem har plass i Holåsen-barnehagen). Skolestarterne kommer fra alle barnehagene i Skogn, og når de begynner på skolen, vil det frigjøre plasser i alle barnehagene. I tillegg vil det være ledig kapasitet i alle barnehagene utover det som ble rapportert per 06.11.23. Dette skyldes ikke bare skolestart, som nevnt, men også at barn blir eldre og tar opp kun én plass når de fyller 3 år. 

Foreldre står fritt til å søke seg til den barnehagen de måtte ønske i og med fritt barnehagevalg. Dersom alle foreldrene ønsker at barna fra Holåsen skal få plass i samme barnehage, er det lurt å vurdere å søke til Bjørnang, da det er der det for tiden er mest tilgjengelig kapasitet. Det må presiseres at ved et bytte av barnehage for barna i Holåsen, så vil man på best mulig måte skape en god overgang for barna og familiene og strekke seg langt i forhold til foreldrenes valg av barnehage. Det vises videre til Oppvekstutredningen der det står: 

Bjørnang barnehage og Purktrøa Voll gårdsbarnehage som har noe ledig kapasitet i dag og kan med enkle grep dekke bortfallet av barnehageplasser i Holåsen da denne barnehagen har behov for store utbedringer og er lite funksjonell som barnehage. Holåsen barnehage kan ved avvikling selges som bolighus med mulighet til å skille ut ei tomt for salg. Ved avvikling av Holåsen barnehage vil det være viktig å opprettholde drift i Mølnå familiebarnehage for å ikke forsterke presset på barnehageplasser i barnehagene Bjørnang, Skogn og Purktrøa Voll. Videre er det mulig med utbygging av Skogn barnehage for å kunne tilby flere plasser sentrumsnært på sikt, avhengig av faktisk befolkningsøkning som følge av ferdigstilling av ny E6, samt utviklingstakt for næringsareal. Alle de kommunale barnehagene i Skogn distrikt vil da imøtekomme dagens krav til moderne og bærekraftig barnehagedrift. 

Spørsmål 2:

Satsning på Hypatiarommet for veiledning og kompetanseheving av barnehageansatte er en direkte konsekvens av reduserte kurs og kompetansehevende midler til barnehagene. Tidligere hadde Levanger kommune, Enhet barnehage avtale med MNRT (Midt norsk realfag- og teknologisenter) på Verdal. Dette samarbeidet er avsluttet med forståelse blant styrerne om at vi heller benytter vår egen arena i Levanger Rådhus. Hypatiarommet ble etablert etter inspirasjon fra Erasmus+ prosjektet Hypatia in preschool, der enheten samarbeidet med barnehager i 5 europeiske land. Erasmus+ prosjektet er avsluttet, men veiledningsarenaen finnes fortsatt. Kodemateriellet som finnes i rommet er finansiert gjennom prosjektmidler som overskudd fra Erasmus+ prosjektet og midler tildelt gjennom Handelens miljøfond. I tillegg så er gjenbruksmaterialene gitt fra butikker i sentrum og fra private husholdninger. Arbeidet med å drive arenaen sees i sammenheng med veiledningsansvar og ansvar for kompetanseheving som hviler på barnehageeier. I følge Udir, 2020 heter det at:

Eierne har det juridiske ansvaret for riktig kompetanse. Det er viktig at de gir mulighet for at ansatte kan oppdatere og videreutvikle sin kompetanse – både individuelt og kollektivt.

Dette ansvaret har dere som eiere uavhengig av statlige tilskudd og ordninger. 

Gjennom Hypatiarommet er det etablert samarbeid med Nord universitet, både med besøk av studenter, men også med å benytte Hypatiarommet som forskningsarena der et er forventet en forskningsartikkel publisert våren 2024. Trøndelag høyere fagskole har også benyttet seg av mulighetene som arenaen gir. Det har vært noe redusert aktivitet i rommet våren 2023 på grunn av mye sykdom i barnehagene og at enheten har hatt et stort oppdrag med virksomhetsoverdragelser av 2 private barnehager. Det er stort sett enhetsleder for barnehage som tar imot besøk i rommet og mye av arbeidet er basert på frivillig innsats også på ettermiddags- og kveldstid. Det er en stor fordel at ansatte kan ha med seg barnegrupper og utforske sammen med barn og ikke drar fra barna og barnehagene for å delta på eksterne kurs. Høsten 2022/våren 2023 er det gjennomført besøk fra Nord universitet lærer/barnehagelærerutdanninga ca. 35 studenter, det er gjennomført personalmøter for om lag 30 ansatte, det er gjennomført forskningsobservasjoner og det har vært flere barnehagebesøk der 4- og 5-åringer fra barnehagene har vært med. Aktivitetene dreier rundt begrep og begrepsforståelse, mengde og mengdeforståelse og koding med ulikt materiell. Våren 2024 er det planlagt økt aktivitet og opplæring knyttet til strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. I Utdanningsnytt  (januar, 2021) kan man lese mer om Hypatiarommet: https://www.utdanningsnytt.no/digital-kompetanse/laerer-barnehagebarn-a-kode/269030

Spørsmål omkring budsjettpremisset: «Bosetting av 220 flyktninger i 2023 og 100 i 2024»

Jeg har i formannskapet den 25.10 og i går under orienteringen til plan og driftsutvalg stilt spørsmål omkring  dete budsjettpremisset. 

Jeg mener at premisset er feil, Levanger kommune kommer til å måtte bosette ca 200 – 220 flyktninger i 2024. Det er ingen ting som tilsier at tilstrømningen fra Ukraina ( og etterhvert fra midt-østen ) vil gå ned.  Dersom vi er «heldige» vil anmodningen om bosetting i 2024  fra IMdi kommer underveis i budjettbehandlingen.

Jeg sliter også med begrunnelsen om at invandrertjnesten ikke har kapasitet til å ta i mot flere. Som politiker vil jeg da vite hva som trengs for at tjenesten skal kunne ta imot flere. Jeg er også overbevist om at det er et stort flertall i kommunestyret for å ta imot det som vi vil bli anmodet om.

De 120  flere flykningene som jeg tror vi vil bosette  ( og da tar jeg ikke høyde for økt tilstrømming ) utgjør en inntekt til kommunen på ca 24 millioner ( litt avhengig av alder på de vi bosetter ). Erfaringstall er at ca 80 – 83 % av tilskuddet som kommunene mottar går til invandrertejenestene ( inkludert norskopplæringen )- noe som skal gi grunnlag for å øke antall ansatte – dersom det er utfordringen for tjenesten. 

Mao vil et budsjettpremiss på 220 flyktninger bety en inntektsøkning på 24 millioner. Dersom 83 % av tilskudet går til invandrertjenstene så vil resten ca 17 % utgjøre ca 4 millioner. Som kommunestyret da vil kunne bruke til ulike integreringstiltak, som foreksempel Bua, Ungdomsklubber, friplasser i kulturskole osv.

Se vedlagte tabell med integreringstillskudd satsene i 2023.

Som tabellen viser vil tilskuddet for de 220 vi har bosatt i 2023 også øke (integreringstilskudd år 2 ).

Hvis jeg skal tolke de svarene som jeg har fått på mine spørsmål omkring dette budsjettpremisset, så er budsjettpremisset et tall som innvandrertjenesten har definert som et makstall. Jeg vil be kommunedirektøren forklare hva som er årsakene til at innvandrertjenesten ikke er i stand til å bosette flere flyktninger i 2024 – slik at jeg som politikere kan bidra til tiltak som gjør den tjenesten i stand til å bosette flere og dermed gjøre noe med budsjettpremisset.

Svar: I handlings- og økonomiplanen er det lagt opp til bosetting av 100 flyktninger neste år, siden Staten fram til framlegging av budsjett opererte med ankomst av 20 000 flyktninger til Norge i 2024. Det er ikke Innvandrertjenesten alene som vurderer hva kommunen er i stand til å bosette. Det er mange enheter som må bygge kapasitet for at vi skal lykkes som bosettingskommune. Derfor gjøres slike vurderinger for kommunen samlet og konkret i en egen sak etter at anmodningsbrevet er mottatt.

Anmodningstallet fra Staten via IMDI kom i forrige uke og Levanger kommune er anmodet om å ta imot 236 flyktninger i 2024. Anmodningen vil bli behandlet politisk i egen sak, og det politiske vedtaket vil være avgjørende for enhetenes aktivitetsnivå i 2024.

Administrasjonen vil i forkant av saken vurdere følgende forhold: 

• Tilgang på boliger. Det er et uoversiktlig utleiemarked og kommunen vet ikke når markedet er tømt. Vi må skaffe oversikt over om teknisk har mulighet til å stille med kommunale boliger. Byggene på Leira kan vurderes tilpasset mer langvarig bosetting. Dette fordrer i tilfelle nye låneopptak og søknad om tilskudd fra Husbanken.
• Tilgang på helsetjenester. Status nå er at førstegangs helseundersøkelse og tub.screening er på etterskudd, det er fastlegemangel og vanskelig å rekruttere sykepleiere og helsesykepleiere. 
• Kapasitet barnehage. Frol barnehage kan ikke ta imot nye barn før august -24. Vi trenger oversikt over ledige kommunale og private barnehageplasser.
• Kapasitet i velkomstklassene ved Frol b og Levanger u og ordinære klasser i sentrumsskolene. Vi prøver allerede å unngå å bosette ungdomsskoleelever pga. kapasitetsutfordring.
• Kapasiteten i NAV knyttet til overgang til arbeid. Har NAV klart å rekruttere til de to stillingene som skal jobbe med flyktninger? Har de mulighet til å rekruttere flere?

Kommunedirektøren vil tilrå at politikken avventer sak om anmodning om bosetting for 2024. I den saken vil man behandle særskilt hvor mange som skal bosettes og hvordan integreringstilskuddet skal fordeles ut fra en helhetlig vurdering av informasjon hentet fra alle relevante sektorer.

Kommunedirektøren vil minne om at 20 mill. kroner av integreringsmidler for 2024 er brukt til å saldere kommunedirektørens forslag til budsjett 2024.

Kan dere vise følgende oversikt, gjerne som en tabell?

• Brutto investeringer hvert år til og med 2027 og samlet
• Finansieringsstøtte samme år og samlet
• Netto investeringer samme år og samlet
• Det betales avdrag på dagens gjeld hvert år framover?
• Hva er netto gjeldsutvikling hvert år og samlet?
• Hva er sparte eller økte rentekostnader i samme år og samlet?

I tilfelle økte rentekostnader, hvordan tenkes de finansiert?

Svar:

Årlige er ikke spesifisert i tabellen ovenfor, tall for 2025 – 2027 er oppgitt som et samlebeløp, mens det for 2024 er budsjettert med avdrag på 104 mill. kroner og 162,3 mill. kroner i renteutgifter. Tallene for de videre årene er mer usikre og tar utgangspunkt i en vekst i langsiktig gjeld samtidig som rentenivået gradvis skal gå noe ned. Avdrag beregnes ut fra hvor stor gjeld kommunen har ved inngangen til budsjettåret sett opp mot årlige avskrivninger og verdien på kommunens anleggsmidler. Ev. økning i renter vil måtte finansieres innenfor økte statlige overføringer, omstilling drift, brukerbetalinger, leieinntekter, tilskudd etc. - avhengig av hvilke prosjekter som gjennomføres.

Hvorfor koster det så mye som 7 mill. kroner å rive gamle Nesheim skole.

Svar:     Forarbeider, offentlige gebyrer og administrasjon:

Krav om miljøkartlegging før riving. Gjennomgang av bygget med tanke på farlige stoffer som må behandles spesielt (asbest, pcb f. eks). 

Nytt i år, er at det er krav om ombrukskartlegging før riving. Kartlegge hva som eventuelt kan ombrukes av bygningsdeler/materialer i andre prosjekter/bygg.

Offentlige gebyrer.

Administrasjon (Anbudsprosess, oppfølging, etc)

Anslag på overstående kr 500.000 inkl. mva.

Utførelse riving og deponering: 

Gml. Nesheim har ett areal på 3244 m2.

Rivekostnad anslag 2000 pr m2 inkl. mva.

Dette gir ett anslag rivekostnad på utførelse avrundet til 6.500.000 inkl. mva.

Dette gir ett anslag på totalt kr 7.000.000 inkl mva for rivingen av gamle Nesheim.

Ønsker detaljer ifm gebyr/egenandeler på hjemmetjenesten i helse/omsorg, inkludert BPA. Ny maksimal sats antas å bli ca. kr. 66 024. 

Hvordan har man kommet fram til de ulike satsene? Hvorfor får funksjonshemmede med  lav brutto husstandsinntekt  likevel svært høye gebyrer? Hvor stor innvirkning har satsene, samlet totalsum i budsjettet?

Hvor mange innbyggere betaler gebyr? Hvordan er fordelingen mellom de ulike satsene? 

Tjenester for funksjonshindrede skal bidra til frihet, selvstendighet, deltagelse  og  likestilling, samt motvirke diskriminering. 

Hvordan er det rimelig å påføre innbyggere med funksjonsnedsettelse gebyrer som ikke påføres andre innbyggere, og dermed medfører økt økonomisk og sosial diskriminering?

Levanger ser ut til å ha høyere kostpris enn hva som er rimelig å  regne inn i denne summen. Hvorfor er selvkost for praktisk bistand så høy. 

Er det mulig å påvirke differensierte gebyrer fra Innherred Renovasjon? Ekstra gebyr for "nær dunk." Dette er en praksis som medfører indirekte diskriminering av innbyggere med funksjonsnedsettelse.

Svar:     

• Priser som ikke vedtas nasjonalt, vedtas av kommunestyret. Priser fastsettes ut fra utgiftsnivå og forventet lønns- og prisvekst. 
• Når det gjelder funksjonshemmede med lav brutto husstandsinntekt så er svaret her at satsene på kommunale tjenester er de samme for alle innbyggere enten man har funksjonsnedsettelse eller ikke (helt uavhengig av diagnose). 
• Det er ikke mulig å svare på totalsum i budsjettet, da flere inntektstyper kommer fram som én sum. For å finne svar på dette spørsmålet krever det en betydelig jobb i ulike forsystemer, dette har vi ikke administrativ kapasitet til for tiden. 
   

Når det gjelder spørsmålet de øvrige spørsmålene blir svarene som følger:

Nærmere om egenandelene:   

Hjemmelen for å kreve egenandeler for helse og omsorgstjenester er Helse og omsorgstjenesteloven § 11-2. Det følger av bestemmelsen at kommunen kan kreve vederlag av pasient og bruker som mottar tjenester når dette følger av lov eller forskrift.   

Forskrift om egenandel for kommunale tjenester (egenandelsforskriften) er gitt med hjemmel i Helse og omsorgstjenesteloven § 11-2. Forskriftens §§ 8-10 omhandler egenandel for helse og omsorgstjenester utenfor institusjon. Etter § 8 kan kommunen selv fastsette regler for betaling for tjenester som ytes etter Helse og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 bokstav b «som ikke er til personlig stell og egenomsorg». Nærmere regler for hvordan egenbetalingen kan beregnes følger av §§ 9 og 10.  

Egenandelen kan settes så høyt at den dekker kommunens egne kostnader, inkludert 10 prosent i administrasjonsutgifter. Det er likevel fastsatt regler om utgiftstak i § 10. Det følger blant annet av forskriften at dersom husstandens samlede inntekt er mindre enn 2G, kan egenbetalingen for disse tjenestene ikke overskride 220 kroner per måned. Det følger også av § 9 tredje ledd at egenandelen ikke kan settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Utgiftstaket beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag, slik denne framstår ved siste tilgjengelige skatteligning.   

Likestillings og diskrimineringsloven   

Hvis egenandelsforskriften bryter med diskrimineringsforbudet i Likestilling og diskrimineringsloven, er den ugyldig.   

Likestillings og diskrimineringsloven § 6 lyder:   

Diskriminering på grunn av […] funksjonsnedsettelse […] er forbudt […] Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling etter §§ 7 og 8 som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11.   

Direkte forskjellsbehandling forstås etter § 7 som at noen behandles dårligere enn andre ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Indirekte forskjellsbehandling forstås etter § 8 som «enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av forhold som nevnt i § 6 førte ledd»  

Praktisk bistand ytes til personer som av helsemessige eller andre forhold har begrenset funksjonsevne. Vederlagsplikt for slik praktisk bistand medfører at personer med funksjonsnedsettelser må betale for å få utført ting som funksjonsfriske personer kan gjennomføre uten bistand. Standpunktet om at vederlagsplikt etter gjeldende regelverk medfører diskriminering, bygger på et utgangspunkt om at all unnlatelse av å kompensere for funksjonsnedsettelsen i seg selv innebærer diskriminering. Dette ville innebære en ubetinget rett til livsutfoldelse og livskvalitet på lik linje med funksjonsfriske personer. En slik ordning er ikke etablert, og kan heller ikke utledes av likestillings og diskrimineringsloven slik denne forstås og praktiseres i dag. Dette er stadfestet av Statsforvalteren i forbindelse med en klagesak.  

Krav om egenbetaling representerer derfor ikke en form for indirekte forskjellsbehandling som medfører diskriminering i lovens forstand. Når det gjelder rimelighet, er det etter vårt skjønn heller ikke noe som tilsier at det er behov for endret praksis. Kommunestyret avgjør om egenbetalingssatsene bør utmåles på en slik måte at de gir et rimeligere resultat for den enkelte.  

Vårt prinsipielle standpunkt er imidlertid at kravet om egenandeler i seg selv ikke medfører urimelige resultater for funksjonshemmede eller andre med behov for praktisk bistand. Regelverket er det samme for alle innbyggere, uavhengig av om de kan betegnes som funksjonshemmede, pleietrengende eller hvilken diagnose de har. Alle som mottar praktisk bistand betaler egenandeler, og det krever etter vårt skjønn særlig gode grunner hvis noen enkeltpersoner skal få sin egenandel vurdert på nytt ut fra hensyn til rimelighet.    

Når det gjelder avfallshåndtering, uttales følgende fra Innherred Renovasjon:   

«IR er litt usikre på hva som menes med «nær dunk». Vi tolker at det er renovasjonsdunker som står nært boligen, og som ønskes å bli hentet der med lengre henteavstand enn 10 meter. IR henter renovasjonsdunkene inntil 10 meter fra hovedveg hvor renovasjonsbilen kjører, dette inngår i renovasjonsavgiften. Innherred Renovasjon henter i dag renovasjonsdunker fra 10-30 meter (Ekstra service) mot et tilleggsgebyr. Dette er en tilleggstjeneste som abonnentene står fritt til å inngå. Ellers har IR tilbud om kjøring på privat veg som en tilleggstjeneste. Det er en utfordring for IR å få hentet renovasjonsdunker ut over de 30 meterne som vi har tilbud om. Her kan IR se på løsninger hvis man ønsker det.»    

Vi tilføyer at det samme som er anført ovenfor med hensyn til likebehandling, også gjelder for renovasjonstjenester.   

Ref. svar på parkeringshus, hva er kostnadsrammen, pr i dag, på planlagt parkeringshus?

Ser spørsmålet om kostnad på planlagt parkeringshus er besvart.

Nytt spørsmål blir da: 

Er det beregnet vedlikeholdskostnader på parkeringshuset? Og er det tatt en vurdering av faktisk behov for et parkeringshus?

Svar: I 2016 ble det gjennomført utredning av parkeringsdekke ved sykehuset, på tennisbanetomta. I denne utredning ble det beregnet at anlegget ville koste 17.2 millioner +- 20%. Det var uten el.bil uttak. Grunnlaget for tallet i investeringsbudsjettet på 35 millioner er delvis hentet fra den utredningen. I tillegg er det brukt tall fra Norsk prisbok, 

P-hus over terreng:

Pris pr kvm var i 2016/2 7564 kr/kvm, årskostnad 516 kr/kvm

Pris pr kvm i 2023/2 11486 kr/kvm, årskostnad 717 kr/kvm

Hvis man får etablert ca. 3000 kvm parkering på to plan tilsvarer dette en investeringskostnad på 35 millioner kroner. Dette er et grovt anslag uten at man har valgt materialer, uten at det er gjort grunnundersøkelser eller andre forberedende arbeider. Det er heller ikke tatt hensyn til hvordan parkering skal kontrolleres. Hvordan avgift skal innkreves mm.

Forslaget henger sammen med at kommunen har meldt seg på konkurranse om NAV hjelpemiddelsentral samt at sykehuset Levanger har antydet at de ønsker mere parkeringsareal. I tillegg ser vi dette som en del av omleggingen av trafikken ved Levanger videregående hvor kommunen har foreslått 9 millioner kroner til rundkjøring (eller 50% medfinansiering). Dette tiltaket vil redusere antall parkeringsplasser ved Levanger videregående og disse kan delvis erstattes ved å etablere ny parkering. 

Byutviklingsstrategien og gatebruksplanen og en framtidig parkeringsstrategi henger selvsagt også sammen med denne satsingen. Et parkeringshus på Moan vil minske trafikkmengden og belastninger på sentrumsveger, med tilhørende driftsutgifter. Satelittparkering i randsonen av byen, forbeholdt ansatte, er også noe som er i henhold til overordna mål og strategier for å imøtekomme målsetning om mindre trafikk og støy/støvproblematikk i trehusbyen. 

Moan i seg selv er også et transformasjonsområde, med stadig større behov for parkering. Både som følge av flere funksjoner i og rundt området, men også som følge av det er en innfallsport til byen fra E6, midt mellom flere store aktører med mange ansatte som vi skal ha et ansvar for å gi et godt tilbud til, særskilt mht ansatte- og besøksparkering (Moan, Fridrettsanlegg, fotballstadion, Sykehuset, Levanger vgs m.fl). Bruken av et styrket p-tilbud på Moan kan forsvares mht til dette, men også fordi det foregår mye aktivitet på Moan til alle døgnets tider. Et p-hus er mindre arealkrevende på generelt grunnlag, som kan frigjøre areal til annet ønskelig bruk.

Driftskostnader

Kostnader med drift og vedlikehold kan hentes ut fra Norsk prisbok og er inkludert mva, forventet tillegg og usikkerhetsavsetning:

Drift og vedlikehold

Drifts- og vedlikeholdskostnader er anslått til 52 kroner pr kvadratmeter. Renholdkostnader til 16 kroner pr. kvadratmeter. Forsyningskostnader 9 kroner pr kvadratmeter.

Forvaltningskostnader 23 kroner pr kvadratmeter. 

Dette utgjør 100 kroner pr kvadratmeter noe som vil gi 300 000 kroner i årlig utgift inkludert mva. De faktiske kostnadene med drift og vedlikehold av kommunal infrastruktur i Levanger ligger langt under Norsk Prisbok og vedlikeholdskostnadene vil være lave de første årene og øke etter hvert.

I tillegg kommer kapitalutgifter

Vi har forutsatt en avskrivningsperiode på 50 år, rente på 5 % og at vi får refusjonen av mva. som inngår som finansiering. Kapitalkostnadene pr år anslås til kr 1.300.000 pr år

Totale årlige kostander anslås til 1.600.000 krooner

Inntekter

I kommunedirektørens forslag til budsjett, er det lagt opp til en økning i kommunale avgifter, herunder vann og avløp. I Framsikt står det i beskrivelsen under investeringspostene "Fordeles på underprosjekter utover i perioden". Samtidig er prosjektene beskrevet i premissene under

teknisk enhet. Kan kommunedirektøren legge fram en mer detaljert beskrivelse/liste av prosjektene, med anslått investeringskostnad fordelt på prosjekt - og kan kommunedirektøren gi en beskrivelse av hvilke av prosjektene som er må-tiltak, og hva som er bør-tiltak - mao., hva som må gjennomføres nå, og hva som kan forskyves.

I økonomiplanen ligger følgende prosjekter inne:

Tabellen viser hvilke tiltak som MÅ gjennomføre, merket RØDT, tiltak som BØR gjennomføres, merket GULT og tiltak som KAN gjennomføres, merket GRØNT. Faglig anbefales det også at tiltak merket gult gjennomføres, men de er lettere å flytte på evt. bytte plass med andre prosjekt som kan dukke opp og være mer prekære å få løst. I denne bransjen oppstår det også akutte hendelser som gjør at man må omprioritere. 

De gule prosjektene er også viktige da de gir arbeid for Drift og anlegg. I kommunens planlegging legges inn prosjekter som er passende arbeid for Drift og anlegg. Drift og anlegg dimensjoneres for beredskap og så brukes kapasiteten til ulike oppdrag som gjennomføres gjennom året ut over ordinær drift og vedlikehold. Det er mer usikkert når tiltak merket grønt er klare for utførelse, men også de kan om noen måneder være hastesaker. I henhold til vedtatt temaplan bør investeringene gjennomføres som foreslått for at ikke infrastrukturen innen vann og avløp skal forringes. Reduseres investeringene nå, må vi ta dem senere. Redusert økning av gebyr nå medfører høyere økning senere. Oppgavene står i kø framover og innføring av nytt avløpsdirektiv kan medføre svært høye økninger de nærmeste 10-15 årene.

I saksutredning ang nedleggelse Holåsen bhg står det at ca 40 unger derifra får plass i bhgene på Skogn. Gjelder dette fra aug-24? Hvor mange plasser har Bjørnang, Skogn og Purktrøa ledige med dagens drift og kapasitet?

SVAR: Dette vil la seg gjennomføre fra august 2024 om politikken vil det slik. Det er godt over 40 barnehageplasser ledige i Skogn krets i forholdsvis nye barnehager med helt andre forutsetninger for barnehagedrift enn Holåsen. Så må vi huske på at flere barn går fra å telle to plasser til en, samtidig som det er store barnekull som starter på skolen. 

Det ønskes en oversikt over regnskapene for hver kommunal barnehage. I regnskapet er alle barnehagene samlet under en post. 

SVAR: Regnskapsoversikten, viser status per i dag per barnehage. Den gir imidlertid ikke informasjon om utestående refusjoner som sykelønnsrefusjoner, kompensasjon for redusert oppholdsbetaling, kompensasjon for minoritetsspråklige, kompensasjon for søskenmoderasjon, tilskudd for lærlinger, tilskudd for varige tilrettelagte arbeidsplasser, tilskudd for praksisopplæring ol.  

Økonomiske ressurser sees i sammenheng i enheten blant annet ved å jevne ut utilsiktede variasjoner i driftsvilkår. Hvert år beregnes et gjennomsnitt av lønna til de ansatte i enheten. Dette gjør vi fordi enkelte barnehager har ansatte med lang ansiennitet, lang utdanning og dertil høyere lønn enn unge og nyutdanna folk. Det viser seg at enkelte barnehager kan ha flere hundre tusen mer i lønnsutgifter enn andre. I regnskapene vil dette kunne vises som et merforbruk for den enkelte barnehage, men kan være budsjettmessig etter planen. Sammensetting av barnegrupper med tanke på alder er også en variabel som hensyntas. 

Altså er enkelte barnehager budsjettert med et forventet overskudd eller underskudd på grunnlag av blant annet slike hensyn. Målet er at enheten skal driftes i balanse og ikke nødvendigvis den enkelte barnehage. På dette viset har Levanger kommune etablert en robust enhet økonomisk. 

Skulle hatt en oversikt over antall plasser og belegg på barnehagene våre. Private og kommunale.

SVAR: Kommunen har ansvar for drift av de kommunale barnehagene og har til enhver tid oversikt over belegg i disse. Det er raske variasjoner i antall brukte plasser per. barnehage i løpet av ett år, det varierer fra måned til måned i noen tilfeller fordi familier flytter til og fra kretser og kommuner. Det er vanlig at barnehagene har lavere belegg på høsten, mens det øker etter nyttår med flere småbarn som starter. 

FAMILIEBARNEHAGER 

I økonomiplan 2024-2027 er det satt av 3.5 mill-8 mill-1 mill de neste 3 årene til renovering av Rinnleiret for å tilpasse utleie til forsvaret.
I kommunedirektørens pdf presentasjon er beløpene 4.25 mill-8 mill- 1 mill i samme periode. 

Hva skyldes denne differansen?

Er det forventet at forsvarets husleie vil dekke disse kostnadene over tid?

Jeg ser også at økonomiplanen for 2023 -2026 vedtatt i fjor har en annen kostnadsramme på disse årene, hva skyldes dette?

Til slutt, er disse investeringene kritisk for bygningsmassen på kort sikt, eller som det står i økonomiplanen: 

• Renovering Rinnleiret for å sikre fremtidig utleie til bl.a. forsvaret?

SVAR: Det er to prosjekt på Rinnleiret, generell renovering og flytting av underoffisersmesse. I kommunedirektørens pdf presentasjon er beløpene for disse to prosjektene slått sammen, derav differansen.

I 2024 er det lagt opp til utbedret av takkonstruksjon på bygg 33 (kantina) etter flere taklekkasjer. I 2025 er det lagt opp til utbedring av fasade bygg 46. Begge disse to byggene er vesentlige for utleie til forsvaret, og skal man sikre fremtidig utleie til forsvaret må byggene oppgraderes.

Det budsjetteres med at leieinntekter fra forsvaret skal dekke alle driftskostnader inkl. renter og avskrivninger knyttet til drift av Rinnleiret. Generelt har vi et ansvar for å vedlikeholde det verneverdige kulturmiljøet slik at byggene er forsvarlige å bevege seg i/rundt. Kommunen har derfor satt av litt investeringsmidler årlig for å ta det mest prekære vedlikeholdet fortløpende. 

Kostnadsrammen er endret ut fra at man i dag har et sikrere anslag for kostnader, og samtidig en bedre oversikt over hva som er nødvendig å utføre. 

Holåsen barnehage skal legges ned fra august 2024 viser forslaget fra kommunedirektøren. Det vil medføre slik jeg ser det at opparbeidet kommunalt tomteområdet i Holåsen vest blir mindre attraktivt for utbyggere da nærhet til barnehage er viktig for etablerere. I oversikten er det estimert en oppussingskostnad på 5,5 millioner i denne barnehagen. På hvilket grunnlag er dette tallet bygget på? Har kommunen beregninger som viser hva kommunen sparer på dette?

Svar: Her henvises det til oppvekstutredningen. Her er det foretatt en vurdering av vedlikeholdsbehovet innenfor alle formålsbygg innen oppvekst. Det er dette kommunedirektøren også la til grunn da han tidligere foreslo at Holåsen barnehage skulle legges ned.

Hvordan ser kommunedirektøren på å redusere stillinger på Rådhuset?

Svar: Spørsmålet er noe upresist formulert siden det er mange tjenester som er lokalisert ved rådhuset (barnevern, PHOT, Flyktningetjenesten, forvaltning, med mer.). Men det tas her utgangspunkt i at spørsmålsstiller refererer til sentraladministrasjonen. Det gjøres oppmerksom på at det i kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan ligger inn et forslag om å holde 2,2 årsverk innen administrasjon vakant. Innsparingsgevinsten er større enn det generelle innsparingskravet på 2%.

I nettutgaven av avisa Innherred ble det vist til å bygge et parkeringshus i forbindelse med Bowlingen på Moan. Medfører det riktighet?

Svar: Ja, kommunedirektøren har foreslått i investeringsbudsjettet å sette av midler til parkeringshus på Moan, 35 mill. kroner i 2024 og 2025. Dette er et ledd i å realisere tanker som har kommet fra i Europan 16, arbeidet med byutviklingsstrategi og gatebruksplan (som er ute på høring nå).

På Nesset har vi rikelig med tomtearealer som er klarlagt til utbygging og flere områder som er under utbygging. Dette vil medføre et press når det gjelder trafikkbildet med redusert trafikksikkerhet og øke trafikken over sundbrua og inn i byen. Videre vil det øke presset på Nesheim Skole og en kortere vei til å øke kostnadsbildet og låneopptak for å bygge ut Nesheim skole. Hvordan ser kommunedirektøren på å ta Kjønstadmarka 4 ut av planene for utbygging for redusere presset på nybygging ved Nesheim skole, minske de trafikale problemene og spare et område med viktige naturelementer i tråd med Montrealavtalen?

Svar: Detaljregulering er på høring nå. De forhold som nevnes i spørsmålet vil bli vurdert i reguleringsprosessen. 

Statsforvalteren stilte krav til minimum arealutnyttelse og fortetting med grunnlag i Statlige planretningslinjer for bolig areal og transportplanlegging og nasjonal jordvernstrategi da Kjønstadmarkaområdet ble regulert til bolig i områdeplan. Kjønstadmarka er alt omdisponert til bolig. Dersom arealet frigis til LMRF vil det fort legge presse på andre hauger og på dyrkemark i og rundt sentrum.

Det er investert i infrastruktur i Kjønstadmarka 1-3 som skal finansiere med utbygging av Kjønstadmarka 4. Dersom Kjøstadmarka 4 ikke realiseres må kostnadene dekkes på annen måte.

 Se for øvrig svar gitt på spørsmål fra Merete Bøhn Flatås.

Levanger kommune opererer med et sykefravær akkumulert på i underkant av 10%. Dette koster kommunen store årlige utgifter. Spørsmål om hvordan kommunen jobber med å redusere dette har blitt reist i den økonomiperioden (4 år) vi har lagt bak oss og svart ut, men resultatene uteblir. Hva tenker kommunedirektøren om dette?

Svar: 

Kommunene i Norge hadde et gjennomsnittlig legemeldt fravær på 7,7 prosent i 2. kvartal, mens det totale sykefraværet var 8,5 % i perioden.  Legemeldt fravær i LK er henholdsvis 6,9 % og totalt 8,3 % i 2. tertial 2023. Det betyr at Levanger kommune har et lavere sykefravær enn landssnittet for kommuner.

Det vi ser internt i egen organisasjon er høyere fraværstall enn samme periode i fjor, men dette er også en nasjonal trend. Økningen nasjonalt er spesielt stor når det gjelder legemeldt fravær for kommunale barnehager og for pleie og omsorg (helse) i 2. kvartal. Fraværsprosenten for legemeldt fravær er i snitt er 9,7 % for kommunale barnehager og 9,1% for pleie og omsorg. Også innenfor disse tjenesteområdene har Levanger kommune lavere fravær enn landssnittet, med henholdsvis 7,1 og 8,3 %. Enhet Barnehage sitt totale fravær (egenmeldt og legemeldt) er faktisk ikke mer enn 8,4 % i 2. tertial. Det er imidlertid viktig å merke seg at tertialvis rapportering også inkluderer sommermånedene, så det blir viktig å følge utviklingen i 3. tertial.

Årsakene til sykefravær er komplekse, og i Levanger kommune arbeider vi systematisk og kunnskapsbasert med sykefravær- og nærvær. Levanger kommune skal være en helsefremmende arbeidsplass, og ledere i Levanger kommune skal legge til rette for utvikling av helsefremmende og etisk bevisste arbeidsplasser. Dette er i tråd med kommunens ledelsesplattform og kommunens overordnede HMS/IA-mål. Gjennom overordnet ressursgruppe Ny giv, har vi også en helhetlig tilnærming til å øke nærværet i hele organisasjonen. Gjennom Ny giv har vi årlige innsatsområder med målrettede tiltak/prosjekter for å øke nærværet.

Sykefraværet ved Staup Helsehus var i 2021 15,8 %. I samarbeid med ledelsen i Institusjonstjenestene søkte Ny giv deltakelse i KLPs arbeidsmiljønettverk. Målsetningen er å redusere det høye sykefraværet og styrke nærværet gjennom å skape ett fellesskap som gir trivsel på jobb, og et ønske om å være med i utviklingen av arbeidsmiljøet og faglig utvikling av egne arbeidsoppgaver. Viktige elementer er å få på plass gode samhandlingsstrukturer for styrke det relasjonelle samarbeidet mellom ansatte. Etter 2. tertial i 2023 er det totale fraværet på Staup helsehus 10 %, det vil si en betydelig nedgang fra 2021. HR og bedriftshelsetjenesten bidrar med ressurser inn i arbeidet. Prosjektet har en plan med tilhørende aktiviteter som skal gjennomføres frem til februar 2024. 

Et annet eksempel som kan nevnes, er Frol BS som hadde et legemeldt fravær på over 11% før det ble igangsatt et nærværsprosjekt i regi av Ny giv. Prosjektet gikk over nesten to år, og har hatt et spesielt fokus på systematisk sykefraværsoppfølging gjennom utvikling av gode rutiner, samt lederstøtte og styrking av lederferdigheter i oppfølgingsarbeidet. Medbestemmelsesgruppa har også spilt en viktig rolle i prosjektet. Etter ett år var sykefraværet ved Fro BS redusert til 5,4 %. Selv om sykefraværstall er ferskvare er fraværet fortsatt lavere enn før prosjektet ble igangsatt, med 7,2 % legemeldt fravær, og 8,1 % totalt.

I det framlagte forslaget til budsjett foreslås det at barnehagene i Holåsen og i Åsen avvikles. Begrunnelsen er knyttet til bl.a store kostnader med å få byggene i forsvarlig stand - slik at man fortsatt kan drive barnehage i dem. 

Mitt spørsmål er - hvordan er barnehagedekningen i Skogn og på Åsen? Dvs. er det barnehageplasser i rimelig nærhet for barna i disse to "skolekretsene"?

Svar: Se tidligere svar på spørsmål fra Vegard Austmo og Merete Bøhn Flatås.

Under Investeringer veg/drift, er det satt av en investering for parkeringshus på Moan. Er dette vedtatt i tidligere møter, eller er dette en investering som kan være fornuftig å utsette?

Svar: Dette er en ny investering som er vurdert som viktig for å kunne realisere intensjonene i Europan 16, arbeidet med byutviklingsstrategi og gatebruksplan. Intensjonen er å legge til rette for mindre biltrafikk gjennom Levanger sentrum. Parkering vil være gebyrbelagt. Parkeringshuset henger sammen med en revurdering av parkeringsordning i sentrum. Det vil legges fram en sak om ny parkeringsstrategi etter at gatebruksplan blir vedtatt. Det blir opp til kommunestyret å vurdere om investeringen skal realiseres eller utsettes.

Hva er inntekten fra parkering på Nedre Torg?

Svar: Ca. 300.000 kroner i 2022.

I Strateginotat 2024-2027, sak 37/23 i kommunestyret, uttaler kommunedirektøren, side 33: 

"Som det også framkommer inneholder strateginotatet ingen konkret tiltaksliste som foreslås igangsatt for å få en økonomisk balanse. Grunnen for at en slik kuttliste ikke fremmes nå er to-delt: for det første er kommunen ikke i umiddelbar fare for å havne på Robekliste. Kommunens disposisjonsfond er styrket, men holder fortsatt et for lavt nivå."

I prognosen for 2023 ser det ut til at det blir et driftsunderskudd som svekker disposisjonsfondet. Budsjettet for 2024 legger også opp til en planlagt bruk av disposisjonsfondet på 12 mill kroner. 

Hvorfor fremmes det ikke nå en kuttliste i budsjettet som sikrer at disposisjonsfondet styrkes i 2024 og årene framover uten at dette påvirker tjenesteleveransene? 
Hvordan kan Levanger driftes på en smartere og mer kostnadseffektiv måte i 2024 og årene framover?

Svar: Det fremmes ikke en kuttliste utover de foreslåtte kutt, fordi dette opplagt vil gå ytterligere utover tjenesteleveransen. Det er urealistisk å legge fram kutt uten at dette har konsekvenser for tjenesteleveransen. Kommunedirektøren har foreslått 2% kutt og ikke mer, siden dette etter hans vurdering er vanskelig å oppnå i løpet av 2024. Som det framkommer i budsjettpremissene blir tjenesteleveransen fra før betydelig utfordret. Ved ytterligere kutt vil dette utfordringsbildet bli større. I budsjettforslaget har kommunedirektøren forsøkt å finne en balansegang mellom bruk av disposisjonsfond, kutt i hele organisasjonen, samt bruk av eiendomsskatt. Det er opp til politikken å ta en vurdering av denne balansegangen, evt. at man foretar andre prioriteringer. Det er for eksempel fullt mulig å øke eiendomsskattepromillen. Det anbefales imidlertid at ytterligere kutt i organisasjonen må utredes.

------0O0-----

I Strateginotat 2024-2027 , sak 37/23 i kommunestyret, uttaler kommunedirektøren, side 33:

"Likevel ønsker kommunedirektøren å understreke at man i denne krevende tid, fortsatt kan og skal ha fokus på lokal samfunns- og tjenesteutvikling. Der hvor det er en felles forståelse for utfordringsbildet, vil man også kunne legge til rette for gode samspills- og samskapingsprosesser, på tvers av politisk og administrativ ledelse, og sammen med kommunens innbyggere."

Levanger Kommune er i en svært krevende økonomisk situasjon. Hvilke nye og bedre samspills- og samskapingsprosesser, på tvers av politisk og administrativ ledelse, mener kommunedirektøren det er behov for å iverksette på kort og lenger sikt?

Svar: Fra kommunedirektørens side er det viktig å legge til rette for at man kan få en felles forståelse av utfordringsbildet. Videre er det viktig at man på tvers av politikk og administrasjon innser viktigheten av at man må legge til rette for de endringer som skjer i det kommunale tjenestebehovet, i all hovedsak knyttet til demografiendringer. I denne sammenhengen er det viktig å se nærmere på samspillet mellom politikk og administrasjon – blant annet som en del av den videre folkevalgtopplæringen.

------0O0------

Det vises til "Gjennomgang av Teknisk enhet og Drift og anlegg" fra juni 2022.

Der anbefales det å iverksette forbedringstiltak på en samlet årlig besparing på 7,9 mill kroner.

Hvor mye forbedringstiltakene er gevinstrealisert i 2023, og hvor mye av gevinstrealiseringen ligger inne i budsjettet for 2024? 

Svar: Analysen av KOSTRA-tall viste i liten grad innsparingspotensial. Lista over tiltak i rapporten framkom som følge av en endags workshop med et utvalg av ansatte ved de to enhetene og en kort bearbeiding fra enhetslederne i etterkant. Kort status for tiltakene er angitt nedenfor – rapportens anslag for innsparing er satt i parentes.

Følgende tiltak er iverksatt: 

• Soneinndeling renhold (200.000 kr) Flere soner er opprettet etter gode erfaringer med første sone i 2022. 
• Flytte mindre reparasjoner fra eksternt til driftspersonell på bygg og eiendom (50.000 kr) (Antar høyere gevinst)
• Redusert bruk av renholdsmidler (30.000)
• Redusert renholdsfrekvens (100.000 kr) Som hovedregel hentes det ikke inn vikar ved sykdom hvis det vurdere å være innenfor krav forskrift om miljørettet helsevern. Soneinndeling av renholdet i kommunen bidrar også her.
• Redusert skadedyrforkjempelse (200-300.000 kr) vurderes fortløpende i drifta
• Salg av eiendommer/tomter ihht. vedtak (Beløpet for 2022/2023 er mye større enn anslått i rapporten)
• Opprette boveileder (ca. 300.000 kr over tid) (Gjennomført og med godt resultat, men antall brukere som trenger boveiledning og som ødelegger kommunal bolig har økt i samme periode)
• Minimere stell av uteområdet på Staup (1.000.000 kr) Redusert gartnertjenesten i 2022 med 33% (Fra 3 til 2 personer) med påfølgende redusert stell av kommunale grøntområder. (Ikke bare på Staup som det står i rapporten)
• Økt fokus på energiforbruk (150.000 kr) Gjennom Miljøfyrtårnsertifiseringen er dette blitt en del av daglig drift å vurdere. Videre er det sentral forvaltning av energisystemer i nye bygg.

Følgende tiltak er ikke gjennomført:

• Redusert strøing på vinter. (200.000 – 400.000 kr) Blir først vurdert når nye driftskontrakter skal på anbud i 2024. Forsvarlighet vil legges til grunn.
• Redusert frekvens på brøyting av kommunale eiendommer (400.000 kr) Blir først vurdert når nye driftskontrakter skal på anbud i 2024. Forsvarlighet vil legges til grunn.
• Samkjøre anskaffelser til brøyting av kommunale eiendommer og kommunal veg (150.000 – 300.000 kr) Blir vurdert ved nytt anbud 2024.
• Investere i nytt utstyr før vedlikeholdskostnadene blir for store (300.000 kr) Kommunestyret strøk tiltaket i investeringsbudsjett for 2023. Dette har ført til driftsstans og ytterligere høyere vedlikeholdskostnader.
• Reforhandle dieselavtale – avhengig av anbudsprosess for alle innherredskommunene.
• Privatisere av kommunal veg (550.000 – 700.000 kr) Ikke startet da vi har manglet fagansvarlig veg. Utredning kan starte nå, men gjerne på bakgrunn av politisk bestilling.
• Avgiftsbelegging av parkeringsplasser på kommunale eiendommer (2.900.000 kr) Politisk vedtak der det ikke skulle gjennomføres – for sentrum ble saken utsatt i påvente av gatebruksplan og byutviklingsstrategien.
• Økt styring av kommunal handlingsplan – dvs. bestille mindre fra andre enheter og fra politikken til Teknisk – (1.000.000 kr) Det har imidlertid vært en generell effektivisering av teknisk i budsjett for 2023 og 2024 som i praksis fører til lavere andel «nye bestillinger»

Ikke gjennomførbart:

• Redusere ubrukt lisenser – vårt IKT-system krever at alle ansatte har Microsoft-lisens, selv om man ikke bruker den (Ansatte på DA bruker ikke disse programmene). (130.000 kr)

Hvordan hadde budsjettet sett ut med 1 % driftsmargin?
Svar: Ikke mulig å gi et eksakt svar på hvordan budsjettet ville ha sett ut da dette ville ha krevd en total gjennomgang av hele budsjettforslaget. Om vi hadde budsjettert med 1% driftsmargin ville man ha måttet øke inntektene/redusere utgiftene med 20 mill. kroner, i tillegg må vi kutte bruk av disposisjonsfond på 12 mill. kroner. Samlet vil det være behov for omstilling på ca. 32 mill. kroner for å kunne skape en margin på 1 %.

Hvor høyt sykefravær er lagt inn?
Svar: Enhetene/avdelingene bruker erfaringstall, så dette vil variere i organisasjonen.
Hva er besparelsene og hvordan er kjøkkenet på LBAS tenkt brukt?
Svar: Det er lagt inn en reduksjon på 1 mill. kroner fra 2023 til 2024 ved overgang fra to til ett kjøkken. Kostnader til videreføring av kantine ved LBAS vil avhenge av omfanget av evt drift. Det er ikke mulig å prioritere kommunale årsverksressurser til å drifte kantina ved LBAS slik den drives i dag. Enheten jobber med å finne alternative løsninger for å kunne ha et tilbud.  

Hvordan vil kuttene innen skole påvirke bruk av spesialundervisning?
Svar: Kuttene vil ikke påvirke enkeltvedtakene innholdsmessig for den enkelte elev dette skoleåret, men organiseringen av spesialundervisningen vil bli gjenstand for ny vurdering noen steder. Det kan handle om at man ser flere elever sammen i deler av fag eller opplegg. Dette må imidlertid være pedagogisk forsvarlig og være vurdert sammen med pedagogene, PP-tjenesten, eleven selv og foresatte. 
På sikt vil kuttene påvirke spesialundervisningen, ettersom “likeverdsprinsippet” skal legges til grunn når midler fordeles. Dette vil si at når rammene for ordinær undervisning kuttes, er det naturlig også å vurdere omfanget av spesialundervisning, men dette kan ikke gjøres som et generelt kutt. Her har elevene et meget godt rettsvern, og økonomi alene kan ikke brukes som begrunnelse for kutt. 

Hvor mange av dagens eiendommer kan selges?
Svar: Se svar på spørsmål fra Vegard Austmo i administrasjonsutvalget. I tillegg til svar gitt i administrasjonsutvalget vil også flyktningsituasjonen og hva kommunen vedtar etter anmodning om bosetting kunne påvirke hvordan vi utvikler og drifter eiendommer og bygg.

Blir endra kretsgrenser for skoler vurdert igjen?
Svar: Nei, med dagens skolestruktur kan vi ikke se at kretsgrensene kan endres. Nærskoleprinsippet står meget sterkt, og alle elever i Levanger har nå tilbud ved den skolen som ligger nærmest. 

Reduksjon barnevernsplasser; hvor skal disse barna plasseres?
Svar: Målet er at ingen barn skal være på institusjon langt unna sin hjemkommune, men det kan være aktuelt å plassere i fosterhjem. Det jobbes på sikt med å etablere en kommunal bo-ordning, slik at kontakt med skole og nærmiljø kan opprettholdes.
PÅ spørsmål til BV-tjenesten, svares det at tilbakeføring til hjemmet med statlig forebyggende tiltak MST (ønsket utvikling) og overføring til annen kommunal tjeneste etter fylte 18 år.

Minst mulig vikarer; hva gjøres når skoleklasser mangler lærer?
Svar: I størst mulig grad bruk av interne vikarer, men skoleklasser skal ikke mangle lærer.

Spesialundervisning; hvor store kan gruppene være? 
Svar: Det eksisterer ingen regler for dette, men gruppen må være hensiktsmessig sammensatt, både mht behov og pedagogisk innhold. Målet er at elevene skal ha et godt utbytte av opplæringen. 

Åsen skole; benyttes muligheten til rentefritt lån/8 år? 
Svar: Kommunen vil benytte seg av muligheten til den nye rentekompensasjonsordningen. Hvordan kompensasjonen vil bli utformet og hvor mye Levanger kommune vil kunne få er enda uklart. Ordningen vil bli administrert gjennom Husbanken. 

Betaler vi fortsatt for strøm på fylkesveier?
Svar: Ja, kommunen betaler strøm, drift og vedlikehold av veglys på alle fylkesveger i kommunen, unntatt FV753 Frostavegen og FV6874 Kirkegata. Dette gjør alle kommuner da har fylkeskommunen definert sine veger i ulike klasser som gjør at de har «definert bort» ansvaret for å drifte veglys på en del av sitt vegnett.

Korpsrekruttering tas bort. 40.000 kroner. En ubetydelig sum i et stort kommunebudsjett! En svært betydelig sum i korps-rekrutterings-sammenheng. OG: det er allerede ingen rekruttering! Skogn skolemusikk er nedlagt. Flere korps sliter. Hvem skal spille i barnetoget på 17.mai?

Kan kommunedirektøren finne disse 40.000 kr et annet sted?

Svar: Kommunedirektøren har levert et forslag, og det er opp til dere politikere å finne alternativer. 

Kommunedirektøren har forsøkt å skjerme andre områder innenfor enhet kultur hvor et kutt har større konsekvenser for sårbare grupper. Et kutt på 2% vil for alle enheter få konsekvenser for viktige satsinger uansett hvor kuttet gjennomføres. Kommunedirektøren har lagt fram et helhetlig forslag til budsjett hvor man har forsøkt å kutte tiltak som er til ulempe for færrest mulig. Det er ikke mulig å redusere budsjettet uten å ramme noen.

Gjennom korpsforum vil man forsøke å søke på tilskuddsmidler for å kunne gjennomføre tiltaket, men den kommunale budsjettposten er borte. I tillegg har vi ledige plasser på «Småblås»-tilbudene.

Holåsen bhg foreslåes nedlagt. Skogn er samtidig definert som framtidig vekstområde. Flere boligtomter vil bli solgt i årene framover. Norske Skog og Aker vokser. Rask arbeidsvei. Hvordan ønsker kommunen at kapasiteten på Skogn skal være f.eks 10 år fram i tid?  

Hvor skal de 40 ungene gå? (Tallfestes i budsjettet). Purktrøa, Kårstua og Skogn er alltid fulle! I Bjørnang barnehage er det liten søknad. Dette må tas til etterretning. Hva tenker kommunedirektøren å gjøre med denne utfordringa? 

Kan Holåsen bhg drive i eksisterende lokaler inntil kommunen finner bedre alternativ? 

Svar: Holåsen barnehage er foreslått nedlagt på grunn av dårlig forfatning og store renoveringsbehov -med blant annet akutt behov for utskifting av ventilasjonsanlegget. Samtidig så ligger barnehagen i et byggefelt og har lite potensial for å kunne ta inn flere barn enn i dag. Barnehagetomta viser seg utfordrende på nedsida barnehagen, da den er bratt og ulent å ferdes på, spesielt på vinterstid. Det gjelder både for ansatte og barn. I budsjettforslaget for 2024 er utfordringene og kostnadene ved istandsetting av Holåsen barnehage grundig belyst. 

Skogn krets, der Holåsen er plassert, er også de kommunale barnehagene Skogn, Purktrøa Voll og Bjørnang, samt den private barnehagen Kårstua. Per i dag er det beregnet (basert på antallet barn som var innmeldt i barnehagene høsten 2023) at det er mer enn 40 ledige barnehageplasser i de andre barnehagene i Skogn, så det skal være tilstrekkelig med barnehageplasser for alle barn i de gjenværende barnehagene ved en eventuell avvikling. I tillegg vil det frigjøres barnehageplasser i august i og med at mange barn starter på skolen.

Det er også muligheter for å utvide de kommunale barnehagene på lengre sikt, hvis det skulle være nødvendig. Det er viktig å merke seg at de tre kommunale barnehagene (Skogn, Purktrøa Voll og Bjørnang) er spesialbygd for barnehageformål. Det betyr at de er utstyrt med fasiliteter som er tilpasset barnas, de ansattes og foreldrenes behov. Det inkluderer garderober for både ansatte og barn, arbeidsområder der de ansatte kan utføre planleggingsarbeid, pauserom og gode leke- og oppholdsrom med hensiktsmessig belysning, lyd- og luftkvalitetstilpassinger blant annet. 

Mulige strukturelle grep for barnehagestrukturen i Skogn er grundig beskrevet i Oppvekstut-redningen der det blant annet står:

«2.17.7 Mulige strukturelle grep for kommunal barnehagedrift i Skogn krets: Presset på Skogn barnehagekrets vil kunne øke med utbygging i Holåsen vest, i Bjørnangfeltet, Skillelia og i Gottåsfeltet og med tanke på nye næringsareal med muligheter for flere arbeidsplasser, er forventet befolkningsøkning mer reell. Telemarksforskning (2022) trekker frem raskere vei til Trondheim som en viktig faktor for vekst i Skogn distrikt. Bjørnang barnehage og Purktrøa Voll gårdsbarnehage som har noe ledig kapasitet i dag kan med enkle grep dekke bortfallet av barnehageplasser i Holåsen, da denne barnehagen har behov for store utbedringer og er lite funksjonell som barnehage. Holåsen barnehage kan ved avvikling selges som bolighus med mulighet til å skille ut ei tomt for salg. Ved avvikling av Holåsen barnehage vil det være viktig å opprettholde drift i Mølnå familiebarnehage for å ikke forsterke presset på barnehageplasser i barnehagene Bjørnang, Skogn og Purktrøa Voll. Videre er det mulig med utbygging av Skogn barnehage for å kunne tilby flere plasser sentrumsnært på sikt, avhengig av faktisk befolkningsøkning som følge av ferdigstilling av ny E6, samt utviklingstakt for næringsareal. Alle de kommunale barnehagene i Skogn distrikt vil da imøtekomme dagens krav til moderne og bærekraftig barnehagedrift». 

Mens det på Levanger er overkapasitet. 

-Hva med f.eks Staup bhg? Er den lønnsom? Nødvendig? Med framtidige svært store investeringer og vedlikehold her også.

Svar: Staup barnehage er en svært viktig barnehage for bl.a flyktninger som går på voksenopplæringen. 

Når Staup barnehage trekkes fram, må det sies at renovasjonsbehovet på Staup ikke er like akutt og omfattende som i Holåsen. Staup barnehage drifter i dag omtrent dobbelt så mange barnehageplasser som i Holåsen og har andre driftsvilkår. Etter en omfattende vannlekkasje i 2019, ble det gjennomført store forbedringer i begge etasjene i tillegg til å utvide utelekeplass. I 2. etasje ble det gjort forbedringer som også gjorde arbeidsforholdene til personalet mye bedre.  I 2019 ble også uteområdet til barnehagen utvidet, samt at parkerings- og trafikkregulering ble utbedret med omlegging av veien rundt barnehagen. I Oppvekstutredningen kan man lese følgende om Staup barnehage:

«Barnehagen er godkjent for 73 barnehageplasser fordelt på avdelinger for småbarn i 1. etasje og for store barn i 2. etasje. Organisering av avdelingene endres etter behovet i søkermassen. Barnehagen har fire beredskapsplasser for Innvandrertjenesten slik at barn som kommer som flyktninger raskt kan få barnehageplass. På Staup er også Voksenopplæringa lokalisert og innvandrere og flyktninger får tilbud om introduksjonsprogram her. Med gangavstand fra sentrum og voksenopplæringstilbudet, er barnehagen en populær plass for minoritetsspråklige familier å søke barnehageplass. 

Ifølge Telemarksforskning (2022) er det mange forhold som vil påvirke hvor i Levanger det sannsynlig vil komme vekst i befolkningen og hvor stor denne veksten vil være. En klar indikator er at det må være boligbygging i de områdene som skal frembringe vekst. For Nesset sin del, har det gjennom flere år vært en storstilt utbygging og særlig på Ytternesset og i Kjønstadmarka. I Kjønstadmarka er det planlagt ytterligere boligbygging. Det er planlagt nye boliger også på Nesheim og i Vassdalen. Barnehagedekningen i Nesset distrikt er god med noe overkapasitet som i resten av kommunen. Med kommende generasjonsskifte og videre utbygging i kretsen, er det forventet økning i barnetallene».

Bygg - renovering av Festiviteten, - mulighetsstudie:

"Kommunedirektøren foreslår å utsette rehabilitering av Festiviteten til 2027-2029. Dette kan få konsekvenser for drifts- og vedlikeholdsbudsjettet." 

Argumentasjon: Vi må oppgradere og vi må vedlikeholde her. Eneste storstua i sentrum: Flott at vi er på 42. plass på kommunebarometeret. Og her skårer vi faktisk svært høyt på både helse og barnevern! MEN vi skårer elendig på kultur!

Spørsmål: Hva er eksakte konsekvenser for å ikke følge tidligere vedlikeholdsplan og ikke gjennomføre dette?

Svar: Kommunen har ikke midler til å gjennomføre vedlikeholdsplaner for noen bygg. Dette fører til at bygg på totalrenoveres på et tidligere tidspunkt enn for godt vedlikeholdte bygg.

Konsekvenser ved å ikke gjennomføre rehabiliteringen av Festiviteten er at vi kan få økte vedlikeholdskostnader. Diverse tilsyn kan gis oss nødvendige utbedringer for at driften av bygget kan opprettholdes. Pr. i dag har vi ingen slike pålegg. Dersom slike pålegg ikke gjennomføres kan konsekvensen i verste fall være at Festiviteten må stenge. Det vil bli foretatt en grundig gjennomgang av hva som er helt nødvendige tiltak for å kunne ha aktivitet i huset inntil det skal renoveres.

Finnes det en redusert, noe nedskalert plan? men fortsatt god nok-plan/mulighet? 

Svar: Det finnes en plan for etappevis utbygging, men det er ikke å anbefale fordi det vil føre til driftsstans to ganger i stedet for en gang (Jfr. Sak 31/23 om kulturarenaer som ble lagt fram for kommunestyret 21.6.2023. Lenke: Utvalgsmøte (elementscloud.no)). 
Lenke til mulighetsstudie: ShowDocument (levanger.kommune.no)

Den totale summen vil bli høyere som følge av flere byggetrinn. Arbeidene som er tenkt gjort griper inn i hverandre og en stegvis utvikling anbefales derfor ikke.

Hva kan eventuelt utsettes til senere? For å minske investeringa utg i 24? Hva er sum som må inn for å realisere et minstebehov?

Svar: Prosjektet er utsatt til 2027-2028 i kommunedirektørens forslag til investeringsbudsjett. De største investeringene i økonomiplanen er i 2025 og 2026 da det planlegges ny skole på Åsen og ny institusjon på Staup. Andre prosjekt er skjøvet på for å gi rom for disse to satsingene.

Tekniske anlegg (el, ventilasjon) har en generell alder og tilstand som tilsier full utskifting av anlegg. Støydempingen mellom etasjene osv. har store mangler.  Det tilrås ikke å dele opp arbeidene i mindre rehabiliteringer pga. at tekniske anlegg og bygningsmessige arbeider griper inn i hverandre.

Kulturbygg / Aktivitetshus/ Bibliotek +Stor-sal med stor nok scene til Levangers kultur-liv: Er snakka om i 20-30 år. Kan det finnes rom for oppstart av et utredningsarbeid i 2024? Se på mulighet til gjenbruk? Bruk av Koteng-bygget/Bøndenes hus? Framtidig bruk av dagens kulturskole/gml Levanger barneskole? (Oppgradering/tilpasninger her?) 

Svar: Det er utredet mange nok ulike alternativ til kulturbygg, jfr. sak 31/23 om kulturarenaer i kommunestyret 21.6.2023 (Lenke Utvalgsmøte (elementscloud.no)) Kommunedirektøren vil ikke anbefale flere utredninger før det er rom i investeringsbudsjettet til å prioritere og investere i et nytt kulturbygg.  Koteng-bygget er omtalt i samme sak. Der står det:

Kirkegata 48 Bygget ligger midt i parkaksen og har derfor en god beliggenhet for kulturaktivitet. Lokaliteten er førsteønsket for Levanger fotomuseum for en videreutvikling av museet i prosjektet «Levanger fotomuseum – et Trøndelag fotomuseum». Om Museet Arven får finansiering til dette prosjektet, er behovet minst en etasje, helst på grunnplan. Bygget er bygd for andre formål og er fra 60-tallet, med heis og trapperom som ikke er tilpasset et bygg for høyt publikumsbesøk og aktiviteter som krever høy grad av universell tilpassing. En ombygging for nytt trapperom og en tilliggende større heis lett tilgjengelig i bygget, vil både være kostbart og ta enda mer av bruksarealet. Fordelt på fire etasjer er det 1840 m2 som er bruksareal i dag, av dette er 400 m2 kjellerlokaler. Levanger bibliotek vil ha behov for minst 1600 m2 (bibliotek inkludert spesialrom som f.eks. folkeverksteder). Bruksarealet i dette bygget er knapt nok så stort at det vil kunne romme et framtidig Levanger bibliotek. Det vil derfor ikke være mulig å samlokalisere flere kulturaktiviteter/- tjenester med Levanger bibliotek i dette bygget. Er det kun biblioteket som blir lokalisert her, vil man miste mange av synergieffektene ved at flere aktører er samlokalisert, blant annet ved sambruk av spesialrom som blackbox, møterom, ulike verksteder, lydstudio, formidlingsrom og e-sport/gamingrom. Et bibliotek fordelt over fire etasjer er dessuten ressurskrevende og ikke noe kommunedirektøren vil anbefale.

I Kirkegata 11 er det ikke plass til flere kulturaktører. Alle som er der, trenger mer rom og bedre funksjonalitet. Dersom det med spørsmålet menes oppgradering mens man venter på nye og bedre lokaler, er det vurdert behov for akustikktiltak i kulturskolens lokaler og toaletter i etasjen for Ungdomshuset. Det er imidlertid ikke funnet rom for disse tiltakene i investeringsbudsjettet. Kostnaden er anslått til 2,8 mill. kroner.

Avklaring "bibliotektomta" i Jernbanegata?  Avklaring og bruk Vaskeriet.

Svar: Bibliotektomta blir brukt til bibliotek så lenge det ikke er besluttet noe annet. Områderegulering for Levanger sentrum vil avklare noen forhold ved tomta og tilliggende arealer.

Svar: Vaskeribygget på havna ligger på tomta avsatt til hotell. Hotellkonkurransen vil kunne avklare framtida for Vaskeribygget. I interpellasjon 1/2023 i Plan- og utviklingsutvalget stilte Tone Jørstad spørsmål om Vaskeriet på havna. Utdypende svar finnes her: Utvalgsmøte (elementscloud.no)

OPPVEKST:

SITAT Konsekvenser: «Lavere voksentetthet i grunnskolen gjør det vanskelig å opprettholde lærernorm" Lærernormen er lovpålagt = Levanger kommune kan ikke/ har ikke lov til å budsjettere slik? 

Svar: Lærernormen er en funksjon av mange forhold. Normen sier at det skal være 15 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.-4. trinn og 20 elever per lærer i ordinær undervisning på 5.-7. trinn og 8.-10. trinn. Dette er et gjennomsnitt per trinn, og alle timer til spesialundervisning og norsk 2. skal trekkes fra før normen beregnes. Antall fagarbeidere, miljøarbeidere og assistenter teller ikke med.  Hvor mange timer som skal unntas i beregningen varierer fra år til år, men jo mer som skal trekkes fra, jo mer går det ut over lærernormen. Kutt i budsjettene til skolene kan ikke tas på enkeltvedtakene, og vil derfor føre til lavere lærertetthet i den ordinære undervisningen – i form av færre vikarer, større grupper og trangere muligheter for variasjon. Kommunedirektøren har ikke budsjettert med brudd på lærernormen, men vi ser at effekten av budsjettet vil føre til brudd om det ikke er mulig å gjøre organisatoriske og/eller pedagogiske grep i den enkelte skole for å unngå dette. 

Kjønstadmarka 4: I denne saken tenker jeg at det har gått for fort fram. Det er for mange konflikter rundt plan om utvikling av Kjønstadmarka 4. og jeg vil sp. nevne følgende: 

-Trafikkbildet: Staupslia, både for kjørende samt mjuke trafikanter. Sundbrua og kirke-gata problematikken + Alstadhaug: brukes idag som avlastningsvei til E6 sørover, fra Nesset. Svært trafikkfarlig forbi Alstadhaug krk og nedover alleen. Må utbedres før utvikling av bolig-området.

-Skogen: Brukes svært mye, både av skoler og barnehager og av befolkningen forøvrig på Nesset. Viktig! Parsellen som blir stående igjen er dessverre ikke mye egnet til den aktivitet og det friluftslivet som idag er i de områdene som tenkes hogges og bebygges. Må bevares. 

=Kjønstadmarka 4 kan med mange fordeler utsettes!? Hva er konsekvenser ved en evnt utsettelse?

Svar: Reguleringsplan er nå ute på høring. Reguleringsplanen må vedtas før kommunen tar stilling til neste trinn som er prosjektering og utbygging. 

Virkningen for trafikksituasjonen vil bli vurdert i den pågående reguleringssaken. Foreløpige vurderinger tilsier at vegsystemet på Nesset forventes å tåle økningen i trafikkmengde som en eventuell utbygging av Kjønstadmarka 4 vil gi. Det er også etablert gode separate løsninger for myke trafikanter fra Kjønstadmarka ned til Levanger sentrum. 

Fordeler og ulemper knyttet til utbygging av skogsområdet vil også være ett sentralt tema i reguleringssaken. 

Det er investert mye i infrastruktur i forbindelse med Kjønstadmarka 1-3 som skal betales av Kjønstadmarka 4 prosjektet. Kommunedirektøren har utsatt oppstart prosjektering av Kjønstadmarka 4 ift. opprinnelig plan. Dette er begrunnet i to forhold: 1. Å gi rom for andre investeringer i økonomiplanperioden og 2. markedssituasjonen p.t.

Nina Bakken Bye (H):
Det legges opp til en stor økning av gebyr knyttet til vann og avløp. Er de investeringer som er planlagt nødvendige – eller kan noen kan investeringer skyves for å bidra til reduserte gebyrer fremover? Er det andre forhold som bidrar til de økte gebyrene?

Svar: For 2024 er det rentene som i stor grad har påvirket gebyrsatsene.

Vannforsyning: Mattilsynet har lenge stilt krav til reservevannsløsning for Levanger og Verdal. Dette kommer nå. NVE har stilt krav om rehabilitering av dam Gåssjøen, den bygges ny. I tillegg er det krav til utbedringer i dam Holklingen. Områder med privat vannforsyning der det er ønske om kommunalt vann, kan man skyve på. Dette gjelder flere områder. Så forsøker vi å skyve på noen prosjekter når det er andre prosjekter som må prioriteres for å glatte ut gebyrøkningen.

Vi har over tid prøvd å bytte ut vannledninger der det er lekkasje. Lekkasjer er heller ikke bra, men for slike prosjekt har man litt slingringsmonn. Det har vært jobbet over tid med å få realisert høydebasseng på Husby. Dette er viktig for å få realisert en sammenkobling mellom Levanger og Torhaugen vannverk.

Avløp: Utslippskrav fr EU som gjelder hele landet. Tre renseanlegg som ikke holde kravene. Kan også være strengere rensekrav til Levanger renseanlegg som er forholdsvis nytt.

Kommunen er vannmyndighet etter vannforskriften. Der er det krav om at vannforekomstene våre holder kvalitet for fisk, fugl og natur. Der er det viktig å få koblet på flere som har private avløpssystem, inn på det kommunale avløpssystemet. Dette har det vært skjøvet på fordi vi har prioritert å få separert overvann. Dette står for tur nå og vi hadde håpet å komme i gang med det. Dette kan skyves på.

Så er det alltid slik at det oppstår ulike situasjoner som gjør at alt vi har planlagt ikke blir realisert på det tidspunkt vi har sagt i planen.

Vegard Austmo (AP):
Sykefravær – hva stipuleres av fravær i det framlagte budsjettforslaget?

Svar: Vi bruker erfaringstall når vi legger budsjett. Vi stipulerer ikke med måltall for sykefraværet i kommunen i budsjettet/budsjettene, selv om vi kontinuerlig arbeider med å øke nærværet og redusere sykefraværet.

Hva er forventet innsparing ved en nedleggelse av kjøkken på Levanger bo- og aktivitetssenter (LBAS)? 

Svar: Det er lagt inn en reduksjon på 1 mill kroner fra 2023 til 2024 ved overgang fra to til ett kjøkken. Kostnader til videreføring av kantine ved LBAS vil avhenge av omfanget av evt drift. Det er ikke mulig å prioritere kommunale årsverksressurser til å drifte kantina ved LBAS slik den drives i dag. Enheten jobber med å finne alternative løsninger for å kunne ha et tilbud. 

Oppfatter at man legger ned barnehagen på Åsen – er det slik?

Svar: Dette forstås som at forslag om driftsstans tidligere enn planlagt (fra 01.08.24 i stedet for mai-25) i realiteten er en nedleggelse av Åsen barnehage.

Kommunedirektøren foreslår driftsstans tidligere på grunn av 2 forhold: Det ene er at det er lite hensiktsmessig for både barn, ansatte og foreldre at barnehagen stopper midt i et barnehageår. Det andre er at det, ut fra beregninger, kun er fem barn i Åsen barnehage fra august –24. Kommunedirektøren ser derfor etter andre muligheter for disse barna fra august.24. Det er ikke besluttet at det ikke skal bygges ny barnehage i Åsen, men det er viktig å ha et godt behovsgrunnlag før en evt. beslutning om nybygg fattes. Levanger kommune har ansvar for at det kan tilbys barnehageplasser til alle barn over ett år, og det følges årvåkent med på dette. 

Kommunen har i dag 827 eiendommer - kan vi redusere dette antall gjennom salg for å frigjøre kapital?

Svar: Dette er en oversikt over alle matrikkelførte eiendommer. Leiraområdet er f.eks. 6 eiendommer. Det hadde vært mulig å slå sammen eiendommene, men det har ikke vært prioritert. Leiraområdet er vurdert som strategisk viktig å eie for å utvikle nye sentrumsnære bofellesskap omtalt i Boligsosial temaplan del 2. Mange av eiendommene er vegareal og eiendommer tilknyttet veg, f.eks. plenområde ved et vegkryss.

Det gjøres fortløpende vurdering av hvilke eiendommer og bygg det er riktig å eie og drive og hvilke som bør avhendes. Noen eksempler på hva kommunen har solgt i forrige periode: Gamle Nesheim skole, Mule skole, Herredshusene på Skogn og på Ytterøy, Presteboligen på Ytterøy, Høgberget barnehage, boliger i Halsteinveien.

Marked for eiendomssalg er dårlig for tiden. Dersom dette endrer seg i 2024, vil det være aktuelt å selge flere boligtomter. Det vil komme en egen sak om strategi for utvikling og salg av arealene på havna og en egen sak om hotellsaken der kommunen skal avhende eiendommer.

Hvordan vil forslaget påvirke vår sosiale profil både opp mot ansatte og innbyggere?

Svar: I arbeidet med å kutte 2% har alle enheter forsøkt å skjerme de mest sårbare gruppene. Imidlertid er det slik at en stor del av de kommunale tjenestene er innrettet for å støtte sårbare grupper selv om kommunen også gir tjenestetilbud som har alle innbyggerne som målgruppe. I arbeidet med budsjett og økonomiplan har man vært opptatt av å skjerme utsatte grupper mest mulig. Det er blant annet derfor at kommunedirektøren ikke legger inn et strengere innsparingskrav enn 2%. At kommunedirektøren foreslår bruk av disposisjonsfond og en liten økning av promillesatsen for eiendomsskatt, må også settes i en større sammenheng. Videre er det også viktig å gjøre oppmerksom på at de drastiske kuttene som foreslås, skal bidra til å unngå at kommunen havner på Robek-lista. Det er viktig å unngå dette, siden en Robek registrering vil utløse krav om enda mer drastiske effektiviseringstiltak.

Lars Einar Karlsen (Rødt):
Er det mulig å skjerme enkeltgrupper i samfunnet for eiendomsskatt? (Eksempelvis innbyggere med lave inntekter)

Svar: Søknad om fritak eller nedsatt eiendomsskatt er hjemlet i e-skatteloven § 28: «Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet.»

Det er med andre ord mulig å søke om helt eller delvis fritak for eiendomsskatt i Levanger også. Slike søknader skal behandles i Formannskapet jf. eskl §7c andre punktum. Det presiseres imidlertid at denne bestemmelsen skal håndteres med varsomhet. Detter framkommer blant annet i KS sin veileder om utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt, hvor det blant annet heter:

Det er to vilkår som må være til stede for at eiendomsskatten skal kunne settes ned eller ettergis i henhold til eiendomsskatteloven § 28;

 · det må foreligge ”særlege grunnar” og 

· disse særlige grunnene må gjøre det ”særs urimeleg” om hele eiendomsskatten ble innkrevd. 

Dette er strenge vilkår og det skal således svært mye til for at en skatteyter skal få medhold i at skatten settes ned eller ettergis ut fra såkalte rettferdighetsgrunner. I forarbeidene til ny 4 skattebetalingslov, Ot.prp. nr. 83 (2004-2005) punkt 19.2.1, uttales det om lempningsregelen i forhold til formues- og inntektsskatt i skattebetalingsloven § 41 nr. 1 at 

 «bestemmelser som åpner for lempning av rimelighetshensyn, er ment å fungere som sikkerhetsventiler for tilfeller hvor det vil fremstå som særdeles urimelig å opprettholde et krav. Praksis på området er derfor streng. Når Stortinget har fastsatt en skatte- eller avgiftplikt, er utgangspunktet at det aktuelle kravet skal betales. En liberal lempningspraksis vil svekke betalingsmoralen, og kan gi uheldige signaler til skyldnere som - til tross for en vanskelig økonomisk situasjon - oppfyller sine forpliktelser. At private kreditorer gis fordeler på bekostning av det offentlige må også unngås. I 1999 fikk nærmere 80 prosent av de som søkte om lempning av rimelighetshensyn avslag.»

Det presiseres også at anstrengt økonomi som følge av høy gjeldsbelastning, det å være minstepensjonist, o.l. i seg selv ikke er grunn nok til å få nedsatt eller fritak for eiendomsskatt. Finansdepartementet henviser i denne sammenhengen til brev av 12. november 1996, hvor det blant annet nevnes følgende: «Bestemmelsen oppstiller svært strenge vilkår for at eiendomsskatt skal kunne nedsettes eller helt ettergis. (….) Etter departementets oppfatning åpner ikke eiendomsskatteloven § 28 for at kommunen skal kunne foreta en generell nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatten for pensjonister, eventuelt minstepensjonister. Spørsmålet om nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatt må derfor avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Pensjon kan i seg selv ikke ansees som en særlig grunn som gjør det særlig urimelig å kreve inn eiendomsskatt.» Departementet kan ikke se at det foreligger andre grunnlag for kommunen til å frita pensjonister fra eiendomsskatt.

Ifølge veilederen er følgende situasjoner eksempler hvor man kan vurdere å ettergi e-skatt helt eller delvis:

• «Sviktende økonomi på grunn av sykdom, ulykke eller lignende: Skattyteren kan for eksempel ha kommet i økonomiske vanskeligheter, fordi han har lavere inntekt på grunn av sykdom, og han ikke har formue som han kan møte motgangen med. I slike eller tilsvarende tilfeller bør skatten kunne settes ned eller frafalles. Departementet uttaler videre at det likevel er grunn til å understreke at nedsettelse eller frafallelse av rettferdighetsgrunner bare bør være aktuelt som rene unntak. Oftest kan det være nok for skattyteren at skatteinnkreveren går med på betalingsutsettelse etter § 25 annet ledd, jf. Ot.prp. nr. 44 (1974-75) s. 16».
• «Brann eller annen skade på eiendommen: Finansdepartementet har gitt uttrykk for at nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt kan være aktuelt dersom en eiendom blir ødelagt ved brann eller på annen måte, inntil omtaksering av eiendommen er gjennomført. Dette er en relevant problemstilling når skaden eller ødeleggelsen skjer i 10-årsperioden mellom hver taksering. Videre er dette bare en relevant problemstilling for skatt som er utlignet i det skatteåret da skaden eller ødeleggelsen skjedde. Eiendommen vil være verdsatt når skaden eller ødeleggelsen inntrer, og den misvisende taksten blir lagt til grunn for skatt i det året for eksempel bygningen brenner ned til grunnen. Rettferdighetsgrunner tilsier at skatten bør settes ned helt eller delvis for det skatteåret bygningen brant ned, siden skattegrunnlaget ikke lenger finnes. Det understrekes for ordens skyld at det også i slike tilfeller som nevnt i dette punktet, skal gjøres en konkret helhetsvurdering om det vil virke særs urimelig å fastholde kravet på eiendomsskatt i henhold til lovteksten i eiendomsskatteloven § 28.»
  • Fastledd bør i hovedsak dekke kommunens faste kostnader (hovedsakelig avdrag)

 
Det skal på bakgrunn av ovennevnte mye til for at en skatteyter oppfyller lovens krav for å få satt ned eller ettergitt eiendomsskatten. Et eksempel er at han på grunn av sykdom har fått reduserte inntekter og i tillegg ikke har formue å betale eiendomsskatten med. Pensjonister, herunder minstepensjonister, kan ikke få satt ned eller ettergitt skatten på generell basis. Det må også for en pensjonist foreligge en særlig grunn og denne må gjøre det særlig urimelig å kreve inn hele skatten. Det er en konkret helhetsvurdering som skal ligge til grunn for avgjørelsen. Likebehandlingsprinsippet, herunder en svekkelse av allmenn betalingsmoral, er et moment i denne vurderingen.

I budsjettforslaget ligger det bruk av 12 mill. kroner av disposisjonsfond i 2024 – er det en absolutt grense?

Svar: Dette er ikke en absolutt grense, kommunestyret står fritt til å anvende de midlene som til enhver tid er disponible på disposisjonsfondet. Disposisjonsfond er kommunens oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av drifts- eller investeringsutgifter. Midlene stammer fra positive netto driftsresultater som ikke er bundet til særskilte formål (øremerkede tilskudd er et eksempel på en bundet inntekt). Kommunen hadde ved utgangen av 2022 et disposisjonsfond på 103,5 mill. kroner, tilsvarende 5,2 % av kommunens driftsinntekt. Vedtatt måltall er 7,0 % av brutto driftsinntekter, tilsvarende ca. 140 mill. kroner i 2022. I 2023 er det vedtatt å anvende 12,8 mill. kroner av dette, samt at et eventuelt merforbruk vil måtte dekkes av fondet. Ved bruk av fondet vil man ikke budsjettere med et positivt netto driftsresultat, måltallet for netto driftsresultat er vedtatt til 1,5 % av brutto driftsinntekter, tilsvarende ca. 33 mill. kroner i 2024. Kommunedirektøren vil ikke anbefale å bruke disposisjonsfondet til å finansiere løpende drift, utover det som ligger i kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan.

Frode Lund (SP):
Kan kommunen søke om avdragsfrihet på sine lån?
Svar: Kommunen tar opp alle sine lån uten avtale om betaling av avdrag, og lånene refinansieres etter at låneavtaler utløper. Imidlertid er det en bestemmelse i kommunelovens §14-18 som sier noe om kommunens plikt til å betale avdrag årlig. Kommunens minimumsavdrag beregnes ut fra kommunens avskrivninger, størrelsen på lånegjelden og verdi på kommunens bokførte anleggsmidler. Levanger kommune budsjetterer med et minimumsavdrag på sin låneportefølje og har ikke mulighet til å få avdragsfrihet på porteføljen.

Anita Ravlo Sand (SP):
Vann- og avløpsgebyr – kan disse tilpasses slik at de har en mer sosial profil gjennom å justere fastledd og variabel del?

Svar: Lovverket sier ingen ting om sosial profil, men det sier klart at det kan ikke gis rabatt til storforbrukere. Det må tolkes dit hen at det ikke kan rabatteres i noen tilfeller. Så konklusjonen er at det ikke kan legges inn sosial profil.
En anbefaling er:

• Variabel del bør i utgangpunktet dekke kommunens variable kostnader

I Levanger utgjør fastdelen 20-25 %. Vi har lagt oss på den linja at det er forbruket som skal utgjøre den største delen av utgiften. Du skal betale for det du bruker, og de som bruker lite skal ikke straffes for det ved at fastdelen settes høyt.

Er økningen av den delen av budsjettet som går til eldreomsorg i samsvar med endringene i befolkningen i kommunen?
Svar: Det er vanskelig å si om økningen i den delen av budsjettet som går til eldreomsorg er i samsvar med endringene i befolkningen da det budsjetteres ut fra type tjeneste som gis, ikke ut fra hvilken aldersgruppe tjenestemottaker tilhører. Helse- og velferdsområdene i kommunen er den delen av kommunens budsjett som i 2024 får en realvekst og dermed en styrking utover lønns- og prisvekst. Økningen er fordelt mellom de ulike tjenestene.

Hvorfor er ikke endringer i befolkningssammensetningen tatt med som en budsjettpremiss?
Svar: Endringen i befolkningssammensetningen er tatt med som et premiss i budsjettforslaget. Dette kommer til uttrykk i at det er lagt inn en økning av driftsrammene for Helse og velferd, pålydende 18,5 millioner kroner i 2024. Videre kommer dette til uttrykk i at man i løpet av økonomiplanperioden har lagt opp til en betydelig volumøkning innen Helse og velferd, både i form av investering i nye formålsbygg, og innen drift. Videre viser langtidsbudsjettet at man reduserer driftsnivået innen Oppvekst og utdanning. Forslag til budsjett og økonomiplan har dermed fått en sterk helseprofil.

Hva er effekten av omorganiseringen av helse og omsorgstjenesten etter PWC rapporten?
Svar: Effekten av omstillingsprosessen i helse og velferd er først og fremst større grad av samhandling mellom avdelinger, man bistår hverandre med kompetanseressurser i større grad enn før. Den økonomiske effekten av alle tiltak samlet synliggjøres blant annet i kostrarapporten, hvor Levanger i 2020 lå langt over sammenlignbare kommuner i netto driftsutgifter pr innbygger til pleie og omsorg, mens en i 2022 lå likt eller lavere enn de samme kommunene, bortsett fra Verdal.  

Hvor mye har Helseplattformen kostet Levanger kommune til nå?
SVAR: Ved utgangen av 2. tertial har Helseplattformen kostet oss ca. 5 mill. kroner. I tillegg kommer renter og avskrivninger knyttet til investeringen i selve løsningen. Det henvises til egen politisk sak, behandlet i formannskapet den 25. oktober om status Helseplattformen.

Åpningen av 11 plasser på Breidablikk tunet er endelig lagt inn i budsjettet, men det er fremdeles mange på ventelisten. Hvordan vil behovene til disse bli ivaretatt i årene fram til 2027?
Svar: I forslaget til investeringsplan er det lagt inn midler til bygging av nye institusjonsplasser og/eller HDO-boliger i nærheten av Staup helsehus. Dette vil bidra til økt kapasitet og komme alle kommunens eldre innbyggere til gode. Personer som bor hjemme og har behov for pleie- og omsorgstjenester, vil få bistand fra hjemmetjenesten.

Kommunale boliger skal rehabiliteres for 24,5 mill.kr. Kan noe av dette brukes på Skogn Helsetun slik at det kan rehabiliteres til avlastnings tilbud/tiltak til demente? 
Svar: Det er planlagt å bygge ut kapasiteten på heldøgns plasser og boliger ved Staup – se tidligere spørsmål. Dagtilbud for demente er lokalisert på Skogn helsetun i dag. 

Investering på 16 mill. kroner til rehabilitering kommunale boliger er ment til å reparere de boligene som vil tilbyr mennesker som ikke kan kjøp/leie bolig på det private markedet. Flere boliger blir ødelagt/rasert og må repareres før ny utleie. Vi vil tape husleieinntekter dersom vi ikke rehabiliterer disse.

Investering på 16 mill. kroner til tiltak boligsosial handlingsdel skal brukes småhus til personer som faller inn under rus/psykiatri.

Investering i heldøgna omsorgsbase på 66 mill. kroner skal gå til å utrede og bygge nye og større bofellesskap.

Det må gjøres en konkret omprioritering dersom midlene skal brukes til andre tiltak.

Hvordan vil Levanger kommune legge til rette for å ivareta behovet for omsorg og tiltak for stadig flere demente og deres familier?
Svar: I tillegg til bygging av nye heldøgns plasser og boliger, vil arbeidet med dagtilbud, kurs og veiledningstilbud og oppfølging av personer med demenssykdom og deres familier videreføres blant annet gjennom hukommelsesteamet. Et differensiert tilbud med tilstrekkelig kapasitet er et fokusområde for planleggingen av framtidas tjenester.