Vær oppmerksom på at bare fagkyndige har mulighet til å lage en reguleringsplan. Er du ikke fagkyndig må du leie inn noen som kan lage reguleringsplanen for deg.
Oppstartsmøte
Før planarbeidet starter opp må forslagsstiller ha et møte med planavdelingen om plan-idéen. I oppstartsmøtet gir kommunen rammer og føringer for planarbeidet.
Skjema for oppstartsmøte (DOCX, 56 kB) fylles ut av utbygger og sendes til postmottak. På selve oppstartsmøtet vil kommunen bruke skjemaet som ble sendt inn av forslagsstiller som referatmal. På den måten er all informasjon om den tidlige fasen av prosjektet samlet i ett dokument.
Varsel om oppstart
Forslagsstiller skal varsle oppstart av planarbeid. Dette gjøres ved kunngjøring i avis og gjennom elektroniske medier, samt ved å sende brev til naboer og andre berørte parter.
Lage et planforslag
Forslagsstiller utarbeider et planforslag på bakgrunn av rammer og føringer fra kommunen, og innspill til planarbeidet som har kommet i forbindelse med varsel om oppstart. Det stilles spesielle krav til planforslagets innhold og kvalitet. Planforslaget sendes til planavdelingen, som gjennomgår det innsendte materialet og forbereder saken for politisk førstegangsbehandling.
Førstegangsbehandling
Ved politisk førstegangsbehandlingen foreligger det et konkret forslag til reguleringsplan fra forslagsstiller. Forslaget består av et plankart og et sett bestemmelser, og mange vedlegg. I tillegg foreligger det et saksfremlegg eller en saksutredning, skrevet av saksbehandleres på planavdelingen, som beskriver planforslaget for politikerne. Planforslaget blir deretter behandlet av utvalgte politikere i kommunen som sitter i Plan- og utviklingsutvalget. Dette utvalget bestemmer om forslaget skal legges ut på høring, om det skal bearbeides eller om det skal avvises.
Høring / offentlig ettersyn
Det er lovpålagt med en høringsfrist på minimum 6 uker. I høringsperioden skal alle som blir berørt av planen få mulighet til å uttale seg om den. Privatpersoner kan komme med merknader eller innspill til planen, men det er bare berørte nasjonale og regionale organer som kan komme med innsigelse, se plan- og bygningsloven §5-4.
Annengangsbehandling
Når høringsfristen har gått ut, forbereder kommunens saksbehandler i planavdelingen saken til ny politisk behandling. Først går saken til Plan- og utviklingsutvalget som hadde saken til førstegangsbehandling, før saken går til Kommunestyret for endelig vedtak.
Vedtak
Kommunestyret vedtar reguleringsplaner. Gjennom en vedtatt reguleringsplan blir arealbruken gjort bindende for den enkelte grunneier. Det betyr at den enkelte grunneier ikke kan gjøre tiltak på sin tomt som er i strid med den vedtatte planen. Den politiske behandlingen av reguleringsplaner kan følges via den politiske møtekalenderen
Klage på vedtak
Tiltakshaver, naboer og andre klageberettigede kan klage på kommunens vedtak i bygge- og reguleringssaker. Klageberettige får brev brev om muligheten til å klage, frister osv. Klagen skal sendes til kommunen. Hvis kommunen ikke endrer vedtaket sitt, sender kommunen saken videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.