Det samiske Levanger

Levanger ligger midt i det sørsamiske området og over halvparten av kommunens areal ligger i Gaaskelaanten sijte/Færen reinbeitedistrikt. Kommunen har en samisk befolkning og en rik sørsamisk kulturhistorie. 

Levanger ligger midt i det sørlige Saepmie. Over halvparten av Levanger kommunes areal ligger i Gaskelaanten sijte eller Færen reinbeitedistrikt, som er et sørsamisk reinbeitedistrikt nord for Stjørdalselva og sør for Verdalselva. Beiteområdet går helt ned til jernbanelinja. Det sørsamiske navnet gaske laante betyr «det midterste landet» eller «landet i mellom». I dette området har det vært reindrift i mange hundre år, og det er fortsatt aktiv reindrift i Gaskelaanten sijte.  

Samepioneren Daniel Mortenson som var sentral under det store samiske landsmøte i Trondheim i 1917 var født i Gaskelaante i 1860, og drev selv reindrift i området på slutten av 1800-tallet. Helvetesmyra ved Tomtvatnet var fast vinterboplass for reindriftssamer fram til 1960, og ikke langt unna lå Spjelmyra hvor det var slakteplass. Samene solgte reinskjøtt og andre varer til bygdefolket, og de var alltid på plass på Førjulsmartnan og Marsimartnan på Levanger for å selge reinskjøtt, husflid og andre varer. I en skildring av martnasliv rundt 1860 fortelles det at man kunne få kjøre med rein og pulk i utkanten av martnasområdet.  

Det var også mange samer som var bofaste. I Levanger finnes mange navn som starter med «Finn-», noe som ofte indikerer en samisk tilstedeværelse. Spesielt i Skogn er det dokumentert mange bofaste samer. Samiske kulturminner finnes det i alle deler av kommunen fra sjø til fjell, men det er fortsatt mange som ikke er registrerte. I Bergbygda på Ekne er det mye som tyder på at det har vært samisk bosetting over lang tid. Samiske kulturminner knyttet til fangst og fiske er funnet her.  

I desember 2022 fikk Levanger fikk sitt samiske stedsnavn: Levangke.  
Kommunen har søkt om å få et samisk kommunenavn: Levangken tjielte.