«Shelf Life», Kunstner: Michael Johansson, Produsent: Jonas Fjellman
Shelf Life”, Michael Johansson, 2015 Foto: M. Johansson
Michael Johanssons skulpturelle installasjon er sentralt plassert i skolens storsal og amfi, men du må løfte blikket for å få øye på den. Den er nemlig montert i lyssjaktene i taket. Kunstverket får oss til å «snu rommet på hodet» og se lyssjaktene i storsalen som en gigantisk bokhylle. Tingene i «hyllen», blant annet bøker, en nyspisset blyant, viskelær og en kalkulator, er lett gjenkjennelige som en del av skolehverdagen. Objektene er realistisk framstilt, men for å tilpasses størrelsen på rommet er de overdimensjonerte. Denne blandingen av noe alminnelig og hverdagslig med noe som er merkelig og uventet, tiltrekker oppmerksomheten. Som virkemiddel har det blitt mye brukt i kunsten, både i film og av surrealistene for eksempel. Bøkene og viskelærene ser ut som virkelige bøker og viskelær som passer inn i skolehverdagen, men det helhetlige uttrykket er surrealistisk.
Tittelen på verket, « Shelf Life», er en lek med ordet «still-life» eller «stillleben». Still-lebenet er en type sjangermaleri som har vært veldig populært gjennom tidene. I noen perioder brukte malerne bilder av ting som hadde en bestemt mening, såkalte «vanitas». « Shelf Life» kan sees som en spennende og samtidsaktuell nytolkning av denne tradisjonen, og slik som i eldre «vanitas» er det mange «koder» og ledetråder i verket. Legg merke til tallene på kalkulatoren for eksempel, eller titlene på bøkene som alle kan tillegges en spesiell betydning i forhold til verket. « Shelf Life» er et verk som både er humoristisk, spennende og tankevekkende. Vi kan føle oss som Teskjekjerringa under den gigantiske bokhylla, men den kan også få oss til å tenke på «ting som vokser oss over hodet» og hvordan menneskelig aktivitet og produksjon påvirker økosystemet i vårt. Kanskje kan verket få oss til å «snu ting på hodet» i skolehverdagen, ofte kan det være nødvendig for å se nye sammenhenger og løsninger.
http://www.michaeljohansson.com
“Shelf Life” av Michael Johansson (2015) ved Levanger Ungdomsskole.
Foto: M. Johansson
«Et annet sted» , Kunstner: Tine Aamodt
Et annet sted”, Tine Aamodt, 2015 Foto: Siv Hilde Meen
Kunstverket «Et annet sted» består av veggmalerier i ungdomsskolens fire elevinnganger. Kunstneren har tatt utgangspunkt i arkitektens tegninger av bygget. Ved å bryte dem opp og brette dem har hun skapt nye bilder som kan minne om gamle kart eller runer. Med dette har kunstneren ønsket å minne oss om Levangerområdets identitet som gammelt bosettingsområde. Selve byen er over tusen år gammel, og omgivelsene har en rekke kulturminner som helleristninger, spor etter bygdeborger fra folkevandringstiden, middelalderkirke og klosterruiner. Fra skolen kan man se kulturlandskapet rundt byen, med silhuetter av gravhauger.
I tre av veggmaleriene har kunstneren også lagt inn et relieff som gjør at tegningen vi ser endrer seg etter synsvinkelen. Når vi går oppover trappene ser vi et litt annet bilde enn når vi ser ned i gangen. Forskjellen er ikke så stor, og noen vil kanskje ikke legge merke til det. Tine Aamodt er en kunstner som er opptatt av persepsjon, av hvordan vi ser og oppfatter verden omkring oss og av hvordan vi forholder oss til rom. Den kunnskapen vi har om omgivelsene våre er en blanding av det vi ser og en konstruksjon basert på tidligere erfaringer. Vi har en følelse av å være direkte forbundet med verden gjennom det vi ser, men kunstneren ønsker å utfordre denne følelsen. Hvor mye «ser» vi egentlig og hvor formet er vi av det vi tror vi vet? Kunstverket påvirker måten vi opplever rommet på, og omgivelsene er ofte med på å forme ideen og hvordan kunsten blir seende ut til slutt.
http://www.tineaamodt.no
“Et annet sted” av Tine Aamodt (2015) i fire innganger ved Levanger ungdomsskole Foto: Siv Hilde Meen
«Vannspeil» , Kunstner: Leiken Vik
“Vannspeil”, Leiken Vik, 2016 Foto: Siv Hilde Meen
I skolens inngangsparti har kunstner Leiken Vik brukt tegneserien som formspråk for å skape en fabulering rundt H2O-molekylet. Er det en liten regnskur vi ser, eller er det kanskje vanndråper i ferd med å fordampe? Kunstneren har valgt akrylspeil som materiale. Speilet reflekterer de som passerer «i farta», og åpner også for muligheten til å ta en titt i speilet før skoledagen starter. Med humor og «glimt i øyet» peker kunstneren på at vannet er grunnlaget for alt liv på jorda - og, som hun selv sier - det var vel nettopp i vannspeilet at mennesket for første gang så sitt eget speilbilde?
http://leikenvik.no
“Vannspeil” av Leiken Vik (2016) i hovedinngangen ved Levanger ungdomsskole Foto: Siv Hilde Meen
Kunstfaglige prosjektledere: Anne-Gro Erikstad og Randi M. Brockmann
Finansiert med støtte fra KORO