KOMMER: Ny Temaplan: Kulturskolen som ressurssenter for samskaping av kultur i helse og oppvekst

Kort om Kulturskolen i Levanger 

Kulturskolen i Levanger har i dag omtrent 400 elever og 470 elevplasser. Gjennom hele skoleåret tilbys fagtilbud for barn, ungdom og voksne. Kulturskolen i Levangers primære fagområder er musikk, dans, drama og visuell kunst. Vi tilbyr også kurs og workshops. Deltakerprosent av grunnskoleelever som har ordinær kulturskoleplass ligger på 13 %. Dette er langt unna den nasjonale målsetningen om 30 % deltakelse i kulturskole blant grunnskoleelever (Stortingsmelding 18) 

Undervisning i kulturskolens fag organiseres innenfor tre opplæringsprogram med unik profil og målsetning: Kjerneprogrammet, fordypningsprogrammet og breddetilbudet. Programmene skal ivareta behovet for tilpasset opplæring og er gradert med tanke på undervisningsmengde og krav til egen innsats. Det er 15 ansatte, fordelt på rundt 8 årsverk. Det stilles ihht opplæringsloven krav til både høyere kunstfaglig og pedagogisk utdanning, og undervisningskompetanse for grunnskole og høyt utøvende nivå kreves for lærertilsetting i Kulturskolen i Levanger. 

Kjerneprogrammet er for elever som er registrert for undervisning i ett eller flere fag ved kulturskolen, i form av langsiktig undervisning over hele skoleår eller kortere, tidsavgrensede kurs. Kjerneprogrammet har ingen inntakskrav, og det er åpent for alle barn og unge som ønsker det. Også andre aldersgrupper kan tas inn som elever i kjerneprogrammet, men barn og unge har prioritet. Undervisningen i kjerneprogrammet er tilpasset den enkelte elev og foregår gjennom varierte undervisningsformer individuelt, i grupper, i ensembler og på tvers av fag. Undervisningen i kjerneprogrammet har definerte mål om faglig progresjon og opplæring på alle nivå. Målsettingen for opplæringen innen kjerneprogrammet er å tilby kulturskolens elever kunst- og kulturfaglig opplæring av høy kvalitet. 

Fordypningsprogrammet bygger på kjerneprogrammet og er for elever som er særlig motivert for større undervisningsmengde og mer systematisk egeninnsats. Fordypningsprogrammet er tilpasset den enkelte elev og foregår gjennom varierte undervisningsformer individuelt, i grupper, i ensembler og på tvers av fag. Elever tas inn etter søknad og anbefaling fra lærer. Opptak til programmet bestemmes av elevens nivå, ikke alder. Fordypning skal kvalifisere til videregående og forberede til høyere utdanning. I Levanger tilbys pr dags dato fordypning i musikk. Elever på musikk fordypning har 45 minutter individuell spilletime hver uke og fire lørdager i løpet av skoleåret med musikkteori og besifringsspill. Det er ønskelig med mer regionalt samarbeid for å styrke og utvide programmet. 

Breddetilbudene er kulturskolens utadrettede tilbud, basert på samarbeid som favner bredt. Kulturskolens breddetilbud utvikles gjennom samhandling og samskaping med øvrige tjenester og tilbud i kommunen, og kan bidra i kommunens oppgaver innenfor områder som oppvekst, helse og omsorg. Breddetilbudene utvikles i samhandling og samskaping med kommunens øvrige tjenestetilbud. Organisering og utforming av breddetilbudene tar utgangspunkt i kommunale planer og lokalsamfunnets behov og muligheter.   

Undervisning i samarbeid med grunnopplæringen, SFO og barnehage, og undervisning og andre tjenester som er rettet mot målgrupper utenfor kulturskolen, er en del av breddetilbudene. Målsettingen med breddetilbudene er å utnytte kulturskolens pedagogiske og kunst- og kulturfaglige kompetanse i kommunens arbeid med å utvikle helhetlige tilbud til innbyggerne.  

Kulturskolens samfunnsoppdrag – Kulturskole for alle 

Målsettingen for kulturskolen i Levanger er tosidig; individorientert og samfunnsorientert. Rammeplanen for kulturskolen omhandler kulturskolens elever som selvstendige individer, og gjelder samtidig for det kollektivet de skal virke i - lokalt, nasjonalt eller som verdensborgere. Elevene gis grunnleggende opplæring i estetiske fag som skal gjøre dem til selvstendige musikanter/dansere/kunstnere/skuespillere på ulike nivåer og som skal bidra til deres utvikling og dannelse som selvstendige mennesker. Samtidig utdannes de til aktiv deltakelse i et fellesskap, et kulturliv. Kulturskolen skal ha plass både for barn, ungdom og voksne som vil utforske forskjellige estetiske uttrykk, og for dem som ønsker å utvikle og utdanne seg til profesjonelle aktører igjennom mangeårig innsats. «Kulturskole for alle» er visjonen for den nye rammeplan for kulturskolene i Norge - og for Kulturskolen i Levanger. 

Kulturskolen skal være en arena hvor folk av forskjellige nasjonalitet og bakgrunn treffes på kulturens premisser og jobber sammen på tvers av alderen: barn, ungdommer og voksne. 

For mange heimer er en kulturskoleplass svært kostbart, til tross for at hver plass er sterkt subsidiert. Det er derfor behov for både flere friplasser og søskenmoderasjon før visjonen om kulturskole for alle er nådd. Fritidskortet kan brukes til å betale for kulturskoleplass. Det kommunale fritidskortet har vist seg å være et svært målrettet tiltak for å få barn og unge i familier med økonomisk utfordringer inn i organisert fritidsaktivitet. 

Et annet viktig premiss for å nå visjonen er økt andel desentralisert undervisning for elever langt unna sentrumskjernen. Kulturskolens rammeplan sier at kulturskolen skal samarbeide med skole- og kultursektor og medvirke til å styrke kompetanse og kulturell kompetanse i lokalsamfunnet. Det innebærer et forpliktende samarbeid med barnehager, grunnskoler, videregående skoler, det lokale kulturlivet og profesjonelle aktører innen kunst- og kulturformidling. 

Opplæringsloven paragraf 26-1 lovfester kommunens plikt til å ha en kulturskole, og inneholder et vilkår for selve lovfestingen: kulturskolen skal ikke bare drives, men være organisert i samarbeid med grunnskolen og kulturlivet i kommunen. Dette må forstås som mer enn bare et uttrykk. Mens samarbeid beskriver en aktivitetsform, innebærer organisering en permanent ordinær driftsform. Kulturskolen, grunnskolen, andre institusjoner og lokalt kulturliv må fungere som likeverdige parter som alle kan få og gi, og som kan gjøre hverandre gode. 

Felles lokaler som ressurssenter 

Det er umulig å være et ressurssenter dersom kulturskolen er spredt overalt. En felles kulturskolebase for alle fagområder er avgjørende for faglig utvikling og for å skape tilhørighet for både elever og lærere, og både ressurssparende og kompetansefremmende. Ved å ha et felleslokale for kulturskolen i sentrum kan ressursene brukes til å opprettholde flest mulig elevplasser framfor til arbeidstid og kjøring for forflytning av lærere mellom sentrumsskolene. For forsvarlig drift av kulturskolen er det helt nødvendig med et bygg med gode og nok spesialrom, alt som trengs av utstyr og instrumenter tilgjengelig, et faglig og utviklende felleskap for erfaringsdeling, samskaping, kunnskapsutveksling og planlegging av felles prosjekter og ikke minst tid sammen for et godt arbeidsmiljø og for utvikling av skolen. Det er over tid etablert god praksis i samarbeid med andre arbeidsgivere om onsdag som fast arbeidsdag på kulturskolen i sentrum, uansett stillingsstørrelse og eventuell desentralisert undervisning andre steder. Kulturskolens lokaler er også viktige for gjennomføring av flere av breddetilbudene. 

Desentralisert kulturundervisning på Åsen, Ekne, Skogn og Ytterøy er viktig for å nå visjonen om Kulturskole for alle, og må organiseres mest mulig ressurseffektivt. Både bredde- og kjerneprogram bør dekkes i grendene, men dette krever både egnede spesialrom og utstyr for optimal gjennomføring. Grunnskolene har ikke romkapasitet for øyeblikket, og kan uansett ikke erstatte behovet for et felles bygg sentralt for kulturskolen. Det er derfor behov for både gode kulturskolelokaler i småskala ute i grendene og et sentralt kulturskolebygg med alle fasiliteter. 

En samlokalisering av flere av kulturinstitusjonene og kulturtilbudene i et felles bygg vil gi både god ressursutnyttelse og naturlig nok mange synergieffekter. Kommunedirektøren vurderer at flere kulturtilbud/-fasiliteter vil være hensiktsmessige å samlokalisere i et nytt kulturbygg. I tillegg bør det planlegges for spesialrom som kan sambrukes av flere aktører som f.eks. ulike kommunale tjenester, innbyggere, besøkende, frivilligheten og næringsliv. En slik samlokalisering vil bidra til synergieffekter som flere interne samarbeidsprosjekt, og samskaping med lokalsamfunnet. Et felles kulturbygg er derfor et sentralt ledd i visjonen om kulturskolen som ressurssenter.