Historikk
Levanger kirke, som ble innviet i 1902, er en langkirke, oppført i murstein og med to korte utbygg i skipets øvre del. Byggverket i jugendstil ble tegnet av arkitekt Karl Norum (1859-1911). Norum vokste opp i Levanger og bodde her sine 15 første år. Kirkebygget skilte seg ut ved at det på venstre side av våpenhuset var et firkantet hovedtårn, og på høyre side et kjegleformet trappetårn med oppgang til galleriet. Det innvendige galleriet ligger i skipets nordvegg. Tårnet er ikke plassert i skipets akse slik det vanligvis ble gjort, men i kirkens nordøstre hjørne. Norum la vekt på å tegne ei kirke som var tidsmessig og med et monumentalt preg.
Brannen førte til at 104 av byens 133 hus og kirka gikk tapt. For tredje gang på tretti år måtte det bygges ny kirke i Levanger by. Det var store diskusjoner hvor den nye kirken skulle ligge, og om den skulle bygges i tre eller stein. Det endte til slutt med at kirken skulle bygges på den gamle tomten og oppføres i stein. Levanger kirke i ble innviet på gammel tomt i nærvær av biskopen og 12 prester fem år etter bybrannen i 1897.
Døpefont, altertavle, tre lysekroner og to forgylte treskulpturer ble berget fra den forrige kirken som brant ned. Disse ble gjenbrukt i den nye steinkirken. Døpefonten ble gitt av familien Jelstrup da kirke nummer to ble innviet i 1870 og er en kopi etter den danske billedhugger Thorvaldsen. Altertavlen er malt av Chr. Brun fra Christiania på bestilling fra Levanger kommune i 1870.
Levangers kirkehistorie er spesielt dramatisk i andre halvpart av 1800-tallet. En innbygger født på 1850 tallet kunne faktisk gå til gudstjeneste i sin 4. kirke i 1902. Levangers ulike kirker som kom og forsvant på slutten av 1800 – tallet:
1. Den eldste kirken fra 11-1200-tallet ble revet i 1868.
2. Kirke nr. 2 ble innviet i 1870. Arkitekt H. Mosling. Kirken brant i 1877.
3. Kirke nr. 3 ble innviet i 1880. Arkitekt C. Bergstrøm. Den brant i 1897.
4. Kirke nr. 4 ble innviet i 1902. Arkitekt Karl Norum.
Ingen vet sikkert hvor gammel den eldste kirken var. Aslak Bolt nevnte den på 1430-tallet, men tegninger og oppmålinger, før kirken ble revet i 1868, tyder på datering til 11-1200-tallet. I forbindelse med rivingen ble det tatt vare på en del gjenstander fra kirken blant annet en flott portalsten som nå finnes på museet i Trondheim. Det sies at nåværende kirkemur mot Sundet består av sten fra den eldste kirken.
Det er vanskelig i ettertid å si noe om årsaken til at kirken ble revet. Inspeksjonsprotokoller forteller ingenting om dårlig forfatning og forfall av en slik grad at det skulle være hovedgrunnen. Derimot ble økt plassbehov for menigheten nevnt som hovedmoment da striden om bygging av ny kirke blusset opp først på 1800-tallet.