6 Muligheter og utfordringer
I samfunnsanalysen er beskrivelser av global, nasjonal, regional og lokal samfunnsutvikling lagt til grunn for analyser av hvilke utfordringer og muligheter Levanger som lokalsamfunn og kommuneorganisasjon vil møte i årene framover. Under beskrives det som er vurdert som de viktigste utfordringene og mulighetene som alle gjennom planprosesser og drift skal bidra til å håndtere eller ta i bruk.
Attraktive lokalsamfunn og bærekraftig stedsutvikling
Attraktiv og bærekraftig stedsutvikling handler om å utvikle lokalsamfunn som er attraktive å bo og jobbe i og besøke. Mulighet for bolig, jobb og verdiskaping og et godt oppvekstmiljø, er viktig for valg av bosted og påvirker befolkningssammensetningen. Bærekraftig boligutvikling er en viktig del av dette. Identitetsfølelse og stolthet over eget bosted, styrker tilhørigheten og omdømmet. Levangers sentrale beliggenhet i Trøndelag gir muligheter til vekst og utvikling. Nord Universitets campus og andre kompetansemiljøer er en sentral utviklingskraft i den videre utviklingen av lokalsamfunnet.
Organisasjonsutvikling, innovasjon og ledelse
Det er en utfordring å utvikle en felles forståelse i hele organisasjonen om behovet for å omstille tjenester som ikke er økonomisk bærekraftige. Organisasjonen må ha kapasitet og kompetanse til å drive kontinuerlig utvikling og endring samt håndtere kompleksitet og usikkerhet. Det er behov for økt kompetanse blant ledere på alle nivå knyttet til innovasjon og endringsarbeid.
Bærekraftig økonomi, innovasjon og verdiskaping
Økonomi er et middel for utøvelse av kommunens samfunnsoppdrag. Kommuner skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid. Press på økonomien og kortsiktig økonomifokus kan ødelegge for langsiktig og bærekraftig samfunnsutvikling. For å ha tilstrekkelig handlingsrom må det i kommende økonomiplanperiode gjennomføres en omstilling som gir innsparing på 80-100 mill. kroner. Handlingsrommet må også sikres gjennom verdiskaping basert på utvikling, endring og innovasjon.
Folkehelse, livsmestring og sosial ulikhet
Levangers innbyggere har sunnere levevaner, mindre utbredelse av fysiske og psykiske plager og sykdommer og høyere forventet levealder enn fylket og landet. Men forutsetningene for å oppnå god helse og livskvalitet er ulikt fordelt i befolkningen og påvirkes sterkt av samfunnet vi er en del av.
Sosiale forskjeller gir ulikheter i helse, utdanning og livskvalitet, og truer samfunnets bærekraft.
Velferdskommunen presses av en større andel eldre, sannsynlig dobling i forekomsten av demens fram til 2040, en markant økning i antall yngre demente og forholdsvis færre i yrkesaktiv alder.
Psykososiale problemer, skadelige levevaner og sosiale forskjeller utfordrer folkehelsa. Det samme gjør behandlingsresistente bakterier og framveksten av pandemier.
Utfordringene knyttet til folkehelse er mulig å håndtere dersom det er politisk evne og vilje til det. God folkehelse krever innsats fra hele samfunnet. Det forutsetter bærekraftig og inkluderende lokalsamfunnsutvikling, universell og tidlig innsats og velferd for alle. Kommunenes totale innsats må tilpasses innbyggernes behov for støtte til å oppnå livsmestring og god livskvalitet.
Frivillighet, demokratiutvikling og samskaping
Et informert og velfungerende demokrati forutsetter tillit, åpenhet, dialog, gjensidig respekt og
likeverdig deltakelse fra alle samfunnsgrupper. Folkevalgtes rolle er å lede utviklingen av lokalsamfunnet og se kommuneorganisasjonen som en del av dette. Det er behov for å fornye og vitalisere det lokale demokratiet. Samskaping og relasjonelle velferdsløsninger må utforskes nærmere for å håndtere balansering av makt og sosial rettferdighet.
Frivilligheten er en viktig samfunnssektor og en likeverdig samarbeidspart med stor betydning for et levende demokrati og et bærekraftig samfunn. Frivilligheten står sterkt i Levanger, både innen idrett, kunst og kultur samt humanitært arbeid. Det er viktig å ha tett dialog med frivilligheten for å kunne ta vare på engasjementet, understøtte frivillig innsats på viktige områder og samarbeide for å nå felles mål.
Bærekraftig samfunnsutvikling
Klima og miljø
Det er et nasjonalt mål at utslipp av klimagasser i 2030 skal reduseres med minst 50 % og opp mot 55 % i forhold til referanseåret 1990 og at Norge blir et lavutslippssamfunn i 2050. Kommunene er definert som nøkkelaktører for å realisere dette. Det kreves lokal innsats der både innbyggere, lokalsamfunn, kommunenes drift og infrastruktur må omstilles til klimavennlig praksis, med lavere energiforbruk og der biologisk mangfold ivaretas bedre enn i dag.
Kunnskapssamfunnet
Kunnskap er et premiss for at et samfunn skal fungere og ivareta samfunnsmedlemmenes behov. Kunnskap skapes, deles og skal være tilgjengelig. Begrepet informasjonssamfunn som brukes i stedet for eller sammen med uttrykket kunnskapssamfunn, handler i større grad om bruken av teknologi, IT og hvordan teknologi brukes for å produsere og spre informasjon. Levanger kommune har sterke kompetansemiljø. Det er behov for å utvikle tettere samarbeid mellom kommunen, næringslivet og kunnskapsmiljøer i arbeidet med omstilling, innovasjon, utvikling og forskning.
Arealdisponering, transport og mobilitet
Befolkningsvekst, klimaendringer og økt press på våre naturressurser har betydning for hvordan bebyggelse, anlegg og infrastruktur bør planlegges. Ifølge Statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging må utviklingen gå i retning av mer kompakte byer og tettsteder, redusert transportbehov og fokus på miljøvennlige transportformer. For Levanger innebærer dette blant annet satsing på gode sykkel- og gangvegforbindelser, korte avstander til kollektivholdeplasser, og helhetlig planlegging av boligområder, arbeidsplasser og nødvendige samfunnsfunksjoner som butikker og skoler. Boligutbygging bør i størst mulig grad skje som fortetting i bebygde strøk, og gjerne i form av konsentrert type bebyggelse. I tillegg er det er ønske om å ivareta levende lokalsamfunn i grendene gjennom tilbud om spredt boligbygging i områder med middels god avstand til nødvendige fellesfunksjoner.
Areal til landbruk, frilufts- og miljøformål konkurrerer med areal til andre samfunnshensyn som annet næringsliv, samferdsel og bosetting. Bærekraftig arealdisponering forutsetter at det legges et langsiktig tidsperspektiv til grunn i samfunnsplanleggingen. Naturvern, jordvern og kulturminnevern gir rammer for samfunns- og byutviklingen der stedenes særpreg bør fremheves og videreutvikles. Krav til fortetting gir både muligheter og utfordringer.
Samfunnssikkerhet og beredskap
Lokale, nasjonale eller internasjonale hendelser kan føre til utrygghet, skader, pandemier og tap på områder av stor betydning for sentrale samfunnsinstitusjoner, vår felles sikkerhet eller den enkeltes trygghet. Effekter av klimaendringene (våtere/villere/ varmere vær) påvirker samfunnssikkerheten gjennom større risiko for flom og ras. Digitalisering av samfunnet og manglende sosial inkludering øker faren for å begå kriminalitet. Manglende erkjennelse av trusler utfordrer beredskapen. Sykehus, politi og sivilforsvar er viktige trygghetsfaktorer lokalt.
Levanger i verden – globalisering
Politisk styring, nasjonal økonomi og rettsordning påvirkes av krefter utenom nasjonalstaten, og innebærer stadig nye rammevilkår for kommunene. Kulturell globalisering innebærer et stadig større sett av referanser som mennesker i alle verdens land forholder seg til. Politisk globalisering handler om at politikere bruker mer av sin tid på deltakelse i internasjonale eller globale institusjoner hvor overnasjonale strategier og spilleregler diskuteres og samkjøres. Økonomisk globalisering handler om at stater og næringsliv veves sammen. Selv om det de aller siste årene har kommet en endring i syn på samarbeid og frihandel i noen av verdens mektigste stater, må vi regne med at globaliseringen fortsetter, i betydelig grad drevet av digitaliseringen i samfunnet.