Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Plan- og utviklingskomiteen 19.09.19 - sak 43/19 - Klage - Detaljregulering fortetting Falstadberget

Per Anders Røstad - klikk for personkort
Saksbehandler: Per Anders Røstad
Arkivsaknr: 2018/12731 - /L2018013

   

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 19.09.19 43/19

 

Rådmannens forslag til vedtak:

Klage på reguleringsendring av detaljregulering fortetting Falstadberget avslås.

Klagen oversendes Fylkesmannen i Trøndelag for endelig avgjørelse. 

Hjemmel/bakgrunn for saken:

Detaljregulering fortetting Falstadberget ble vedtatt av Levanger kommunestyre i sak 45/19, den 19/6 2019.  

Reguleringsvedtak kan påklages jfr. plan- og bygningsloven § 12-12 og forvaltningsloven § 28.

Vedlegg:

  1. Klage på kommunestyrets behandling og vedtak om detaljregulering fortetting Falstadberget PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):


Saksopplysninger:

Klagen ble sendt til kommunen innen 3 uker fra kunngjøringsdatoen for planvedtaket, og er dermed sendt innenfor klagefristen.  

Klagen er fremsatt av Elisabeth Smidt og Mona Rosenlund som begge bor i nærområdet. De uttaler seg på vegne av «barna i Falstadberget» som de mener lider tap av reguleringen. Kommunen har vurdert at klager er part i saken og har rettslig klageinteresse, jf. Fvl. §§ 28 og 29.

Innholdet i klagen:

  1. Tap av lekeområde. Detaljreguleringen medfører omdisponering av areal som benyttes til lek uten at det skaffes fullverdig erstatningsareal i henhold til rikspolitisk retningslinje for barn og planlegging.
  2. Medvirkning av barn og unge. Det stilles spørsmål om kravet til medvirkning fra barn og unge er oppfylt.
  3. Klager på at deres høringsuttalelse ikke var med i saken. De mener det er en saksbehandlingsfeil at deres protest ikke var med i kommunens sak.


Vurdering: 

Etter plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er planmyndighet. Det er altså kommunestyret som avgjør hvilke arealer som skal inngå i planen og hva disse arealene kan brukes til, etter å ha foretatt en omfattende vurdering av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende innenfor planområdet. Det endelige vedtak fattes på bakgrunn av denne prosessen, men er likevel underlagt et betydelig skjønn fra kommunens side (kommunestyrets frie skjønn).

Det er en forutsetning at det ikke foreligger innsigelse mot den vedtatte reguleringsplanen fra myndigheter som nevnt i § 5-4, og at vedtaket ikke er i strid med statlige planretningslinjer.

Hensynet til barn og unge – krav til erstatningsareal ved omregulering.

Det stilles særskilte krav til utredning etter plan- og bygningsloven når barns oppvekstmiljø berøres. Rikspolitisk retningslinje for barn og planlegging er utarbeidet for å sikre barn og unges oppvekstmiljø, og styrke barn og unges interesser i planleggingen.

Det heter i retningslinjens punkt 5b:

«I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene:

  • er store nok og egner seg for lek og opphold
  • gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider
  • kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.»


Videre følger det av punkt 5d: 

«Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller fremtidens behov ikke blir oppfylt».

I rundskrivet knyttet til den rikspolitiske retningslinjen, T-2/08 - om barn og planlegging, går det klart frem at kravet til erstatningsareal ikke gjelder ethvert areal som er egnet for lek, men kravet skal sikre at slike områder ikke blir tatt til utbygging før en har forvisset seg om at de generelle kravene til lekemuligheter (jfr. Punkt 5a og 5b i retningslinjen) kan oppfylles.

Kravet om erstatningsareal tar utgangspunkt i:

a. barns faktiske bruk av arealet

b. arealets nytteverdi for lek og opphold i dag

c. arealets nytteverdi i fremtiden.

Planforslaget la beslag på deler av 2 friområder til boligtomter. Områdene F2 og F3 i reguleringsplan Ekne 3.

Klikk for større grafikk

Gammel regulering F2                                                                     Ny regulering

Klikk for større grafikk

Gammel regulering  F3                                                                    Ny regulering

Kommunen har i saken vurdert at område F2 ikke er i bruk som lekeområde og at det også er lite egnet til formålet i fremtiden. Konsekvensen ved å omdisponere dette området til boligformål ansees derfor å ha liten betydning for barn og unges lekemuligheter. Det har heller ikke i løpet av høringsprosessen kommet noen innspill som tyder på at dette området er i bruk til lek. 

Område F3 er uten tvil mye brukt av barn og unge, noe som i utgangspunktet utløser krav om erstatningsareal. Området er stort (ca. 8 daa) og det vil derfor etter kommunens vurdering fortsatt ha god nytteverdi som lekeareal selv om arealet reduseres med ca. 2 daa.

I forhold til de føringer som er gitt i rundskriv T-2/08 blir spørsmålet da om de generelle kravene til lekemuligheter i nærområdet fortsatt er oppfylt, selv om arealet begrenses. Etter kommunens vurdering vil det gjenværende friområdet fortsatt gi barn og unge gode lekemuligheter i området. Området vil fortsatt være på ca. 6 daa, og gi rom for ulike aktiviteter. Det er også relevant å nevne at nærområdet innehar flere andre friområder som innbyr til utendørs lek og gode lekemiljøer. Mellom boligområdet og sjøen ligger bl.a. et statlig sikret friområde på ca. 30daa. I sum fører dette til at barn og unge fortsatt vil ha gode lokale lekemuligheter, selv om at arealet på F3 reduseres med ca. 2 daa.

Falstadberget boligområde med regulerte friområder.

Falstadberget boligområde med regulerte friområder.

Medvirkning av barn og unge. 

Kommunen har etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven et særlig ansvar for å ivareta barn- og unges interesser i planlegging. Denne saken har involvert både kommunens barnetalsperson og barnehageansvarlig i kommunen. Barnas interesser har under hele prosessen fulgt saksdokumentene og vært et sentralt tema. Barns interesser har blitt vurdert opp imot behovet for nytt utbyggingsareal.

Klagen om at deres høringsuttalelse ikke var med i saken.  

Høringsinnspillet fra klagerne ble ikke med i saksfremlegget fordi administrasjonen ikke mottok innspillet i løpet av høringsperioden. Innspillet ble av klagerne sendt direkte til politikerne men ikke til postmottaket i kommunen. Administrasjonen kan bare behandle de innkomne innspill vi har mottatt når saksframlegget til sluttbehandling skal lages. Dette er derfor ingen saksbehandlingsfeil fra administrasjonens side, men heller en feil begått av innsenderne. Uansett så hadde alle politikerne fått innspillet, slik at de ved sluttbehandlingen av saken var klar over klagernes innspill i saken.

Konklusjon

Innholdet i klagen berører stort sett forhold som ble vurdert i saksbehandlingen frem til at planforslaget ble vedtatt av kommunestyret. Rådmannen kan ikke se at det har dukket opp nye opplysninger som setter saken i et nytt lys.

Rådmannen tilrår at klagen oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Til toppen av siden





Publisert: 28.04.2011 17:50 Sist endret: 19.09.2019 16:55
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051