Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Plan- og utviklingskomiteen 18.01.17 - sak 3/17- Behandling av klager - Detaljregulering hyttefelt og flytebrygge Saltbuvik

Ingrid Okkenhaug Bævre - klikk for personkort
Saksbehandler: Ingrid Okkenhaug Bævre
Arkivsaknr: 2012/4046 - /L2012004
Saksordfører: Ingen


vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 18.01.17 3/17

 

Rådmannens forslag til vedtak:

Klage fra Wivian Heyerdahl og Arvid Larsen, på Levanger kommunestyres vedtak av detaljregulering for hyttefelt og flytebrygge Saltbuvik, vedtatt 19.10.2016, sak 48/16, tas ikke til følge.
Klagen oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse.  

Klage fra Anne Sofie og Thor Flittig, på Levanger kommunestyres vedtak av detaljregulering for hyttefelt og flytebrygge Saltbuvik, vedtatt 19.10.2016, sak 48/16, tas ikke til følge.
Klagen oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse.  

Vedlegg:

1

Klage fra Heyerdahl/Larsen, datert 09.11.2016 PDF

2

Klage fra Flittig, datert 10.11.2016 PDF

3

Tillegg til klage fra Flittig, mottatt 16.11.2016 PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • Detaljregulering hyttefelt og flytebrygge Saltbuvik, vedtatt 19.10.2016
  • Kartlegging av naturtyper på eiendommen Saltbuvika, 2016. 


Saksopplysninger:

Levanger kommunestyre vedtok i møte den 19. oktober 2016, sak 48/16, detaljregulering for hyttefelt og flytebrygge Saltbuvik. Vedtaket ble kunngjort den 22.10.2016, og parter ble tilskrevet med brev av 21.10.2016.

Frist for å klage var satt til tre uker fra kunngjøring 22.10.2016. 

Planområdet er på 216 daa og ligger i Leangsfjorden, innerst i Åsenfjorden. Vedtatt plan legger til rette for utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt samt etablering av småbåtanlegg med maks 40 båtplasser.

Ovennevnte planvedtak er påklaget av Wivian Heyerdahl og Arvid Larsen, datert 09.11.2016, og Anne Sofie og Thor Flittig, datert 10.11.2016, supplert 16.11.2016.

Innhold i klagen fra Heyerdahl og Larsen, 09.11.2016

Klager eier fritidseiendom 229/64 i planområdet. Klager viser til brev av 07.08.2016 under offentlig høring. De etterlyser redegjørelse vedrørende ansvar for eksisterende ledninger i ny tracevalg tett inntil klagers tomt, 229/64 mot 229/90, og belastning av en fra før bratt adkomstvei som vinterstid ikke er framkommelig med bil.

Klager viser til at eksisterende adkomstvei er opparbeidet og bekostet i stor del av dem selv og at det er all grunn til at denne benyttelsen burde resultere i motytelser i form av lydavskjerming og innsynshindring mot deres terrasse, lysthus og badestamp fra ny vei og nye tomter, samt at nærmeste tomt trekkes unna mulig innsyn. Det vises til vedlagte bilder.

Klager peker på at fritidseiendommen med tilhørende anneks blir benyttet av bl.a. 5 barnebarn som vil få en meget begrenset og farefull aktivitetsutfoldelse ved en slik ny adkomstvei så tett på, mot to sider.

Det vises til punkt 3.1 i planbeskrivelsen: «Resultatet skal være et hyttefelt med gode kvaliteter – hvor tetthet av nye tomter forsvarer infrastrukturutbyggingen, men samtidig også tar hensyn til eksisterende bebyggelse. Utnyttingen av området skal ikke forringe trivselskvalitetene». Klager mener dette blir vanskelig å etterleve med det godkjente planforslaget.

Det er i planforslaget vurdert og henvist til at det kun i byggeperioden kan oppstå støy/støv fra trafikk, og at dette ved ferdigstillelse ikke vil utgjøre noe problem. Dette er klager fortsatt sterkt uenig i.

Klager ønsker fortsatt tilbakemeldt bekreftelse vedrørende (utdrag fra klage 09.11.2016):

  1. At støymålinger etter ferdig anlagt veg blir utført med vår deltakelse, og at retningslinjer jfr. T-1442/2012 for støygrense ivaretas mot vår eiendom. Lydberegninger dokumenteres, samt at lyd- og innsynsskjerming utføres av tiltakshaver der vi anser det som nødvendig.
  2. Opparbeidelse av ny adkomstvei med nødvendig sikring mot risiko, fra nedre platå og helt opp til nye tomter, beskrives med % fall, og bekostes og dokumenteres av tiltakshaver.
  3. Det gjøres pånytt oppmerksom på at vår vannledning ligger i ny veitrace. I tillegg er det også lagt en grunn spillvannsledning fra nabotomt, som begge må tas hensyn til evt. endres.


Tiltak vedrørende eksisterende ledningsnett m.h.p. nødvendig overdekning og kontroll av fall i forbindelse med ny massebelastning ivaretas, dokumenteres og bekostes av tiltakshaver. Også bruk av eksisterende vannpumpehus og septiktank forsikres ivaretatt av tiltakshaver.

Lysthus sett fra veitrace - klikk for større foto

Lysthus sett fra veitrace

Klikk for større foto

Bilde av tomt 5 mot terrasse og badestamp

Klikk for større foto

Bilde fra terrasse mot tomt nr. 5

Innhold i klagen fra Flittig, 10.11.2016, supplert med punkt 4 den 16.11.2016

Viser til at den eneste endringen etter høringsuttalelse er at antall båtplasser er redusert fra 50 til 40.

Klager påpeker at klagen gjelder kun flytebryggen, dvs. småbåthavn med inntil 40 båtplasser samt landgang til denne.

Det gjengis her fra klagen:

  1. Vi har tidligere pekt på at den svært lange fjæra er nådeløs i forhold til forurensning. All forurensning fra menneskelig aktivitet i området vil vises i fjæra. Den fester seg i tang eller grønske og blir i området. En annen type «forurensning» er flytebryggen eller spesielt landgangen til og fra småbåthavna. Denne vil bli liggende synlig i leira, helt eller delvis, store deler av døgnet. Dette vil ikke være særlig vakkert. Dessuten vil flytebryggen sammen med bryggen på motsatt side ved Fåraaunet bidra til å «lukke fjorden» med de konsekvenser det kan få.
  2. Flytebryggen skal, som navnet tilsier, være flytende. Vi har imidlertid ikke sett noen informasjon om hvorvidt anlegget skal ligge ute om vinteren eller om det skal tas opp. Hvis anlegget skal tas opp, hvor skal det i så fall plasseres?
  3. Det grunne bassenget innenfor småbåtanlegget er viktig både for fugleliv og badeliv. Vi ser det derfor som særlig viktig at dette området skjermes. Som det fremgår av nytt plankart er en liten del av dette området merket blått. Det blå området er egentlig et tett siv-område med noe begrensede muligheter. Det grunne bassenget dekker egentlig hele området innenfor den lille odden nord-øst for de planlagte naustene og holmen rett ovenfor odden. Det er dette området vi ber om at skjermes. Dette støttes av botaniker Bjørg Rindal, som på side 18 i sin rapport under klassifisering omtaler området her som viktig for fuglelivet. Det betyr imidlertid at landgangen flyttes noe tilbake, dvs. noen få meter mot sør-vest. Vi håper at det kan være en akseptabel løsning, selv om dette området har en sårbar flora.
  4. Under pkt. 5.2 Småbåtanlegg i planforslaget av 20.05.16 står det: «Området er derimot flyttet noe mot øst for på bedre måte knytte naustområde, landgang og flytebrygge sammen til en enhet. Det er også dypere i dette området». Flo og fjære varierer gjennom året. Ved høy flo, går sjøen ganske langt inn i området som er tiltenkt naust. Vinterstid kan det ligge is i området. For å være i sikker avstand fra høyeste flo må naustområdet flyttes lengre mot vest. For vår del er det særlig plasseringen av landgangen som er problemet, men det er også ønskelig at flytebryggen flyttes noe mot vest, jfr. opprinnelig plangrense for småbåtanlegg og landgang. Ved å lage en mindre gjennomskjæring i berget mot sjøen vil naustområde, landgang og flytebrygge bli bedre knyttet til en enhet. Dybdeforholdene i området er svært like. Forskjellene er marginale, bortsett fra ved et skjær som ligger noe lenger vest. Med økt båttrafikk i området må dette uansett merkes.


Klikk for større foto 

Bilde som viser situasjonen. Bilde var vedlagt klagen fra Flittig.  

Vurdering:

Begge klagene er mottatt innen klagefristen, og begge klagerne anses å ha klageadgang.

Vurdering av klagen fra Heyerdahl og Larsen

I høringsbrev til detaljregulering Saltbuvik, datert 07.08.16, skriver Heyerdal og Larsen mye av det samme som i klagesaken.

Kommentar til punktene i klagesaken:

  1. Retningslinje for støy i arealplanlegging, T-1442/2012 er utgangspunktet som gir anbefalte grenseverdier for støy, og kommunen har ansvar for at støy er tilstrekkelig utredet og vurdert før vedtak i plansak fattes. Planområdet Saltbuvik ligger utenfor tettstedsbebyggelse og defineres således som stille område hvor støynivået er under Lden 40 dB. Lden er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 dB og 5 dB ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld.  Det er ikke er mulig å måle en veg som enda ikke er bygd. Kommunen mener fremdeles at det ikke er sannsynlig at gjennomsnittsverdien for støy vil komme over Lden 40 dB for vegen opp til de tre planlagte hyttetomtene og at det dermed ikke vil bli et støyproblem. En eventuell innsynsskjerming vil bli et privatrettslig anliggende mellom partene.
  2. I forhold til opparbeidelse av ny adkomstveg så vil svaret her være det samme som til høringsuttalelsen; tiltakshaver opparbeider ny adkomstveg og eventuelt sikring av denne. Detaljer omkring dette blir også et privatrettslig anliggende mellom partene.
  3. Tiltakshaver vil ta hensyn til eksisterende private vannledninger i ny vegtrace, men detaljer rundt dette mener kommunen blir privatrettslig mellom partene. Tiltak vedrørende eksisterende ledningsnett m.h.p. nødvendig overdekning og kontroll av fall i forbindelse med ny massebelastning, samt bruk av eksisterende vannpumpehus og septiktank vurderer kommunen også som privatrettslig mellom partene.


Vurdering av klagen fra Flittig

  1. Det er flere tiltak mot forurensning av fjæra og disse er også nevnt i kommentar til høringsuttalelsene. Båthavna, med havneansvarlig og båteiere, må sammen følge opp det ansvaret de har for å unngå forurensning i småbåthavna. Hver enkelt båteier tar hånd om egen søppel. Det bør presiseres i havna hva som er farlig avfall og hvor dette skal leveres. For privatpersoner er det gratis å levere farlig avfall til kommunale mottak.  I og med at det ikke planlegges gjesteplasser i havna, så er heller ikke behovet for avfallshåndtering i selve havna like stort.
    Når det gjelder forurensning av olje, så vil det være tilgjengelig absorbsjonsmateriale i havna som kan suge opp søl av olje («Spill Kits» eller noe liknende).

    Flittig ser på landgangen som en type «forurensning», men det må nødvendigvis anlegges en landgang for å komme ut til selve småbåtanlegget. Kommunen påpeker forøvrig at arealet småbåtanlegg er i tråd med kommuneplanens arealdel.
  2. I følge tiltakshaver så skal landgangen tas opp vinterstid. Det er fortsatt usikkert om selve flytebrygga blir liggende ute på vinteren.
    Tiltakshaver har ikke bestemt hvor landgangen skal ligge på vinteren. 
  3. Som følge av kartleggingen av naturtyper ble området i bukta ved naustområdet avsatt som hensynssone på grunn av forekomst av strandeng/strandsump. Likedan ble strandberget avsatt som hensynssone. Botaniker Bjørg Rindal skriver i rapporten «Kartlegging av naturtyper på eiendommen Saltbuvik»: «I følge planene fra 2015 for arealendringer på eiendommen Saltbuvik skulle gangveien til det planlagte småbåtanlegget gå over strandberget som vender ut mot Leangsfjorden. Planene for lokalisering av gangveien har blitt endret i 2016 slik at strandberget ikke blir berørt. Gangveien skal anlegges over en liten knaus, den nordøstlige utstikkende delen av strandberget».
    Hun skriver videre at: «Strandberget som vender mot Leangsfjorden klassifiseres som vegetasjonstype rikt strandberg. Fordi berget er artsrikt og fordi det vokser en rødlistet art og tre ansvarsarter for Nord-Trøndelag på berget vurderes dette strandberget som svært viktig. Naturtypen «Rikt strandberg» er ikke omtalt i Norsk rødliste for naturtyper 2011. I Fremstad og Moen: «Truede vegetasjonstyper i Norge» klassifiseres rikt strandberg som nær truet NT.
    Om strandknausen skriver Rindal: Den nordøstlige delen av strandberget, strandknausen, klassifiseres som rikt strandberg. Denne lille delen av strandberget er ikke svært artsrik sammenliknet med selve strandberget». Og videre: «Strandknausen vurderes som mindre verdifull enn resten av strandberget».

    Naturtypen strandeng og strandsump finner vi i havbukta. I rapporten «Kartlegging av naturtyper» skriver Rindal at dette er et område uten sjeldne arter, men at området bør vurderes som lokalt viktig da fjæreområder og havbukter med mudderbunn er viktig for fuglelivet. Strandeng står på rødlista som nær truet NT (Rødliste for naturtyper 2011). 

    Formål småbåtanlegg ligger inntil strandknausen i sørlig del av området med strandeng og strandsump. I reguleringsbestemmelsene § 6 står det om småbåtanlegg at «innenfor områder avsatt til småbåtanlegg skal det kun etableres flytende konstruksjoner (bortsett fra festeanordning på land) og ikke foretas inngrep i sjøen som mudring og lignende». Ut fra dette kan ikke kommunen se at det skal gjøres inngrep i området med strandeng og strandsump.

    På grunnlag av kartleggingen av naturtyper ser ikke kommunen at landgangen bør flyttes noen få meter mot sør-vest.  Landgangen vil da berøre naturtypen rikt strandberg (A) som er en nær truet naturtype. Slik landgangen ligger nå, vil den berøre strandknausen, som ikke er svært artsrikt sammenliknet med selve strandberget.
  4. Det fremmes et ønske om å flytte flytebryggen noe mot vest. Ved oppstart av detaljregulering Saltbuvik var flytebryggen plassert lengre mot vest, se kartutsnitt.   

    Klikk for større kart
    Annonsert plangrense

    I løpet av planprosessen viste det seg imidlertid mer hensiktsmessig å flytte arealet som var avsatt til småbåtanlegg lengre mot øst, slik flyfotoet viser. Dette for bedre å knytte naustområde, landgang og flytebrygge sammen i en enhet. Det framkommer også i planbeskrivelsen at det er dypere i dette området. 

    Klikk for større foto
    Justert plangrense for areal for småbåtanlegg

    Landgangen ble lagt der den nå ligger for å unngå å komme i konflikt med naturtypen rikt strandberg (A). Naturtypen på den nordlige bergknausen der gangvegen skal gå er rikt strandberg (C). Knausen er, som tidligere nevnt, mindre artsrik enn selve strandberget.


Konklusjon

Klagene tas ikke til følge og oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse

Til toppen av siden





Publisert: 13.01.2011 14:50 Sist endret: 18.01.2017 14:44
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051