Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Plan- og utviklingskomiteen 12.06.19 - sak 32/19 - Søknad om dispensasjon for å la vindehus på naust stå - Hopla - Andre Tømmerbakk

Audhild Slapgård - klikk for personkort
Saksbehandler: Audhild Slapgård
Arkivref. 2019/2148

   

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 12.06.19 32/19

 

Rådmannens forslag til vedtak:

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 19-2 gis det avslag på søknad om vindehus for samtlige naust. 

Hjemmel/bakgrunn for saken:

 
Vedlegg:

1

Dispensasjonssøknad for vindehus på naust i Hopla PDF

 
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • Øvrige saksdokumenter hva gjelder ulovlighetsoppfølging på naustene. 

 
Saksopplysninger:

Omsøkte tiltak reguleres av reguleringsplan Detaljregulering Hopla plan id 2017004, tiltaket er regulert til naust og bun. Det søkes om dispensasjon fra arealberegningene i plan for oppføring av vindehus. For å kunne godkjenne tiltaket der det nødvendig med dispensasjon fra arealbegrensningene på 3 m2. 

Da tiltaket at er gjennomført er dette i realiteten snakk om en etterhåndsgodkjennelse.

Søknaden behandles som om tiltakene ikke er utført. Det vil derfor verken bli tale om fordel eller ulempe for tiltakshaverne at arbeidene allerede er gjennomført. Rådmannen kan heller ikke vektlegge eventuelt økonomisk tap tiltakshaver påføres, dersom omsøkte dispensasjon ikke kan godkjennes. At arbeidet er påstartet før nødvendige tillatelser er gitt, står for tiltakshavers egen regning og risiko.

Vurdering:

Naturmangfoldloven:

Etter naturmangfoldloven (nml.) § 7 skal kommunen legge til grunn prinsippene i §§ 8 til 12 som retningslinjer ved saksbehandlingen. 

Det er ikke etter hva kommunen kjenner til, kjennskap til/påvist prioriterte, truede eller nær truede arter som vil bli skadelidende som følge av tiltakene. Imidlertid er noen av tiltakene etter kommunens oppfatning relativt store inngrep i strandsonen og LNFR-område. Dette gjelder især terrengendringen som består i sprengning av berg ved hytta og igjenfylling av kløft ned mot sjøen med sprengningsstein, men også trappeanlegg, veranda og flytebryggeanlegg er tiltak som medfører landskapsmessige endringer på eiendommen. Når det gjelder terrengendringen er kommunen av den oppfatning at det er gjort uopprettelig skade i naturen, som ikke lar seg tilbakeføre til opprinnelig stand. I stedet for at eiendommen fremstår som en naturtomt i strandsonen, slik regelverket tilstreber, er deler av eiendommen sprengt ut og dessuten planert slik at det er lagt til rette for større terrasseanlegg. Ved igjenfylling av naturlig kløft for lettere å kunne etablere bryggeanlegg, vil man kunne påstå at også denne delen av eiendommen har mistet sin naturlige utforming.

Til støtte for kommunens synspunkt er det i Rt. 2011 s. 10 angående en ulovlig utført sprengning i strandsonen, uttalt at sprengingen har ført til «et sår i terrenget som er særlig skjemmende fordi det ligger åpent i kystlinjen». Det ble også i denne dommen uttalt at det var klart skjerpende at naturinngrepet er uopprettelig. Det ble i dommen gitt uttrykk for at en forsvarlig forvaltning av naturen forutsetter at befolkningen etterlever gjeldende reguleringslovgivning.

I henhold til pbl. § 19-2, første ledd, kan kommunen gi dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Forutsetningen for slik adgang som nevnt i første ledd, er imidlertid at «hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra (…) (ikke) blir vesentlig tilsidesatt» og at en samlet vurdering tilsier at fordelene med å gi dispensasjon er «klart større enn ulempene», jf. pbl. § 19-2, annet ledd. Begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne innvilges.

En naturlig forståelse av ordlyden i pbl. § 19-2, andre ledd, tilsier at terskelen for dispensasjon skal være høy, noe som bekreftes i bestemmelsens forarbeider, jf. Ot.prp.nr.32 (2007-2008) s. 242-243. Planene er gjenstand for en omfattende beslutningsprosess og omhandler konkrete forhold. En utstrakt dispensasjonsbruk vil over tid kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag, og dispensasjoner bør som hovedregel unngås.

Dagens ordlyd i pbl. § 19-2 ble vedtatt med sikte på en innstramming av dispensasjonsadgangen. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. På den annen side understrekes det imidlertid i forarbeidene at man ved anvendelsen av litt eldre planer må se hen til en hensiktsmessig samfunnsutvikling. Reelle hensyn tilsier også at man tolker disse planene med et visst skjønn, av hensyn til den samfunnsmessige utviklingen av gjeldende regelverk.

Dispensasjon fra arealbegrensningene

Det første spørsmålet blir om hensynet bak bestemmelsen blir «vesentlig tilsidesatt» som følge av dispensasjonen.

Hensynet bak bestemmelsen om arealbegrensinger er å regulere bygningens volum, samt hindre at eiendommer blir overbebygde og ruvende i terrenget som sådan. Dette er spesielt viktig i sjø-nære områder. Det er også et faktum at utnyttelsesgrad og arealbegrensninger er ett av de viktigste punktene i en reguleringsplan, og det skal i utgangspunktet mye til for at kommunens skal kunne godkjenne en dispensasjon fra arealbegrensningene.

I denne saken er det snakk om dispensasjon fra en helt nylig vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen ble i all hovedsak tilpasset de bygningene som faktisk er oppført i naustrekka, både når det gjelder utforming og areal. Men vindehuset ble ikke regulert inn. Samtlige naust har dette utstikket i forlengelsen av takutstikket. Og preger hele fasaden mot sjø.

Arealbegrensingene ble nylig vedtatt av kommunestyret den 17.10.2018. sak 58/18.

I bestemmelsene punkt 3.1 heter det følgende:

Naust-BUN

«• Utforming (§12-7 nr. 1):

Maksimalt bebygd areal (BYA) = 45m2. Takutstikk som er over en meter inngår i BYA.  Maksimal størrelse på naust er 36 m2 (BYA). I tillegg kan det være opp til 2,5 m platting målt fra naustets bygningskropp og ut. I tillegg skal det sikres areal til felles gangsoner hvor dette lar seg gjøre mellom og i forkant av naustene. Det bestrebes å skape en rett linje i forkant av naustene. Felles gangsone foran naust skal være maks 2,5 meter bred, så det er god plass for å komme seg ned på landgang til flytebrygge og for å komme frem for en med rullestol. Felles gangsone foran skal merkes med annen farge eller ved å legge terrassebord motsatt veg. Naustforeningen er ansvarlig for felles gangsone. Mot sjøen skal gangsonen sikres med gjerde. Det tillates ikke å stenge for adkomst til sjøsiden ved etablering av levegger med dør mellom naustene.»

Rådmannen må kunne forutsette at reguleringsplanen har tatt hensyn til hvor stor del som kan bebygges på hvert naust og utformingen av naustene. Utforingen av naustrekka i Hopla må antas å være kjent for både forslagstiller og kommunestyre. Byggesaksavdelingen legger til grunn at det er ved arealplanleggingen er grundig vurdert hvor stort areal som skal benyttes/avsettes samtlige formål samt at arealbegrensningene kommer som en følge av disse vurderingene. Når en reguleringsplan først er vedtatt, det mye til før byggesaksavdelingen overprøver dette. Videre er det slik at grad av utnytting, sammen med reguleringsformål er det viktigste premisset for utviklingen og utforming av et område.

Rådmannens vurdering er at reguleringsplanen helt klart vil bli vesentlig tilsidesatt som følge av en dispensasjon.

Det neste spørsmålet blir om fordelene ved dispensasjonen er større enn ulempene.

Det andre vilkåret loven stiller er at fordelen ved å gi dispensasjon etter en samlet vurdering må være klart større enn ulempene, dersom dispensasjon skal kunne gis. I dette tilfelle vil ikke vilkårene i § 19-2 være oppfylt selv om kommunen skulle komme frem til at fordelene er større i denne saken, da lovens vilkår er kumulative. Kommunen vil likevel vurdere fordelene og ulempene ved evt å gi dispensasjon, for å belyse saken på en tilstrekkelig god måte.

Fordelene med å gi dispensasjon i denne saken er at samtlige naust vil få samme utseende som de har i dag. Fasaden mot sjø vil bli ensartet og lik. Dispensasjonen vil ikke ta opp noe mer areal på bakkenivå da det her kun er snakk om et takutstikk med en lengde på 118 cm i tillegg til det som alt er vedtatt via plan. dette er et areal som ikke kan benyttes til annet formål og ettersom det under vindehuset er en terrasse, vil ikke ett takutstikk medføre at arealet virker overbygd.  

Når det gjelder ulempene i denne saken, er det helt klart at dette burdet vært medberegnet i den planendringen som ble foretatt høsten 2018. Endringer som dette bør gjøres via reguleringsplan og ikke som dispensasjoner i etterkant.

En dispensasjon i saken vil i realiteten innebærer at samtlige naust kan ha et slikt vindehust i forlengelsen av takutstikket.

Ut fra en samlet vurdering har Rådmannen kommet til at fordelene ikke er klart større enn ulempene og en dispensasjon kan dermed ikke gis.

Til toppen av siden





Publisert: 28.04.2011 17:50 Sist endret: 13.06.2019 14:17
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051