Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Plan- og utviklingskomiteen 20.08.14 - sak 61/14 - Forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger - Høringsuttalelse

Alf Birger Haugnes - klikk for personkort
Saksbehandler: Alf Birger Haugnes
Arkivsaknr: 2014/4350

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 20.08.14 61/14

 

Rådmannens forslag til vedtak:

  1. Forslag til Forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø vil sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verdi mht. blant annet byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Til selve forskriften har kommunen følgende kommentarer:
    - Intensjonen (se § 1 Formål) om at fredningen ikke skal være til hinder for at Levanger skal opprettholdes og videreføres som en levende by må tillegges vesentlig vekt ved behandling av tiltak innenfor fredningsområdet.
    - Forutsatt oppbygging av et godt kompetansemiljø i kommunen, ber kommunen RA vurdere å prøve ut/forsøksordning med delegert forvaltningsmyndighet til Levanger kommune. 
     
  2. Forslag til forvaltningsplan gir et godt grunnlag for behandling av saker iht. til forslag til forskrift og i å skape forståelse for de verdier fredningsområdet representerer både lokalt og nasjonalt. Kommunen vil allikevel gi følgende kommentarer:
    - Beplanting og varige/midlertidige konstruksjoner i parker, allmenningen og gateløp, er svært viktig for utvikling av en trivelig by. Viktig at slik tiltak blir sett i en slik sammenheng selv om disse ikke har en historisk forankring.
    - For at kommunen skal kunne utøve den rolle forvaltningsplanen og brevet fra Riksantikvaren foreslår, er det helt nødvendig at det bygges opp et kompetansemiljø som er lett tilgjengelig for tiltakshaverne og som sikrer en god forvaltning av verdiene innenfor fredningsområdet. Kommunen må tilføres betydelige eksterne ressurser for å ta en slik rolle som beskrevet.
    - Viktige med god tilgjengelighet/ kort avstand til et slikt miljø for både eiere, håndverkere og innbyggere for å lykkes med en god forvaltning av bygninger og arealer.


Hjemmel/bakgrunn for saken:

Riksantikvaren fattet 10.12. 2008 vedtak om midlertidig fredning iht. kulturminneloven (klm) § 22 nr. 4 jf. § 20 av kulturmiljø i Levanger sentrum, Levanger kommune.

Vedtak om midlertidig fredning ble opphevet av miljødepartementet etter klage på avgrensningen fra kommunen.

10.02. 2011 ble det varslet oppstart av varig kulturmiljøfredning.  

Vedlegg:

  1. Høringsbrev fra Riksantikvaren - Forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan PDF
     
  2. Forslag til forvaltningsplan - Levanger kulturmiljø PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen

Saksopplysninger:

Riksantikvaren (RA) har i brev av 05.05. 2014, mottatt 28.05. 2014 oversendt forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger kommune til offentlig ettersyn og lokal høring, se vedlagte brev og vedlagte Forslag til forvaltningsplan – Levanger kulturmiljø. Høringsfrist 1. sept. 

RA ber om at det kommer tydelig fram hvilke merknader som er knyttet til fredningsforskriften og hvilke som er knyttet til forvaltningsplanen.

----------------------------------------

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREDNING AV LEVANGER KULTURMILJØ.

Forslag til forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø er lagt inn som vedlegg 1 i heftet Forslag til forvaltningsplan – Levanger kulturmiljø.

Fredningsforskriften er den juridiske delen av forvaltningsplanen, vil bli vedtatt av Kongen i statsråd og har lovs form. Forvaltningsplanen utdyper forskriften og er en veileder ved forvaltning av kulturmiljøet. Gjennomgangen av fredningsforskriften nedenfor vil redegjøre for en del av bestemmelser. Disse må da sees i sammenheng med redegjørelsen som følger under vedr. forvaltningsplanen.

§ 1 Formål

I formålsparagrafen heter det bl.a.: Formålet med å frede deler av Levanger by som kulturmiljø er å sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verd som viser et godt eksempel på norsk byutviklingshistorie, med hovedvekt på byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Spesielt gjelder dette det sammenhengende lave trehusmiljøet fra 1896 frem til murtvangloven av1904. Samtidig vektlegges urbaniseringstendenesen i ulike tidsperioder fram til en by, gjennom de etterreformatoriske kulturlag. Videre heter det at Fredningen skal ikke være til hinder for at Levanger skal kunne opprettholdes og videreføres som en levende by med boliger, handel og annen næringsvirksomhet i samme skala som før.

§ 2 Omfang

I fredningsforskriften er alle eiendommer som inngår, listet opp. Fredningen vil bli tinglyst på disse eiendommer. Det vises ellers til redegjørelsen vedr. forvaltningsplanen om omfang og kartgrunnlaget.

Del 2 Frednings- og dispensasjonsbestemmelser for kulturmiljøet  - § 5, 6 og 7.

Del 2 av fredningsforskriften omfatter Frednings- og dispensasjonsbestemmelser for kulturmiljøet. Her blir det redegjort for hva som ikke er tillatt (§ 5), tiltak som fredningen ikke er til hinder for (§ 6) og mulighetene for dispensasjon (§ 7). Forskriften nevner opp eksempler innenfor disse områdene. Eksemplene er delt opp i bygninger, private uterom, offentlige uterom, samferdsel og infrastruktur, etterreformatoriske kulturlag og virksomhet og ferdsel. Forvaltningsplanen utdyper disse eksemplene ytterligere.

§ 9 Forvaltningsplan

I § 9 er det satt krav til forvaltningsplan som bl.a. skal beskrive hvordan fredningen skal følges oppi praksis. Det heter videre at den skal oppdateres ved behov.

§ 10 Skjøtsel og vedlikehold

§ 10 setter krav om at det skal utarbeides en skjøtselsplan for parkaksen.

§ 11 Myndighet

Iht. § 11 er forvaltningsmyndigheten lagt til fylkeskommunen etter delegasjon fra RA.

Fredningsforskriften inneholder også en del bestemmelser om endring, brudd på bestemmelsene og iverksetting.

----------------------------------------

FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN – LEVANGER KULTURMILJØ

Generelt

Vedlagte hefte er et svært omfattende dokument som redegjør for:

  • Generelt om kulturmiljøfredningen, formålet med forvaltningsplanen, kulturminnemyndighet, lovgrunnlag/formelt grunnlag, formål med vernet av Levanger kulturmiljø, verneverdier og omfang av vern – kap. 2.
  • Historisk bakgrunn – kap. 3.
  • Status og tilstand – kap. 4.
  • Tiltak og retningslinjer – kap. 5.
  • Administrative prosedyrer for tiltak med organisering og ansvar saksbehandling, finansieringsmuligher etc. – kap. 6.
  • Begrepsavklaring – kap. 7.


I vedlegget er forslag til forskriften lagt med – det juridiske dokumentet. I tillegg en del betraktninger om utviklingen av Levanger som handelssted, historiske hendelser, industri i Levanger og presentasjon av en del sentrale arkitekter som har hatt betydning av utvikling av byen. 

Forvaltningsplanen skal ikke bare utdype hvordan forskriftens bestemmelser skal ivaretas mht. tiltak – støtte i saksbehandlingen, men skal også vise og utdype kulturminneverdiene, gi en bakgrunn for kulturverdiene, bidra til felles forståelse for verdiene, målet og virkemidlene for fredningen. Videre skal den kunne brukes av offentlige forvaltninger på ulike nivåer, eiere, håndverkere, arkitekter, konsulenter m.fl. 

Alle de kap. som vedlagte hefte inneholder, må derfor sees i sammenheng og vil være en del av forvaltningsplanen.

En del sentrale punkter i forvaltningsplanen

Til detaljer i de enkelte kapitlene i forvaltningsplan, må en vise til vedlagte hefte. 

I det etterfølgende har en derfor forsøkt å plukke ut en del sentrale punkter for både å vise omfanget og hvilken betydning forvaltningsplanen/forskriften vil ha for behandling av tiltak innenfor det fredede området.

Omfang

Kulturmiljøfredningen dekker et areal på 167 daa. Fredningen omfatter totalt 166 eiendommere og 243 bygninger, se kart. Av de 166 eiendommene ligger også 62 av eiendommene innenfor området med fredede etterreformatoriske kulturlag.

Fredningen omfatter totalt 166 eiendommere og 243 bygninger - Klikk for større kart

Fredningen omfatter: alle utvendige arealer og eksteriøret til alle byggverk, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner. I tillegg alle bakgårder, portrom, gategrunn med gateløp, faste dekker og belegg, etterreformatoriske kulturlag, parker og annen grønnstruktur. Avgrensningen av fredet kulturmiljø og fredet kulturlag framgår av kartet.

En kulturmiljøfredning omfatter både offentlige og private utearealer og det utvendige av bygningene, ikke det innvendige.

Byplanprinsippene fra 1846 og 1897, parker og grøntstruktur samt trehusarkitekturen fra århundreskifte danner Levangers egenart og særpreg i dag. En overordna målsetting vil være å bevare struktur og viktige enekeltelementer.

Kulturlagene er viktige kilder til Levangers historie før 1846, og viser urbaniseringstendensene i området gjennom mer enn 1000 år.

Tiltak og retningslinjer – kap. 5.

I hefte/forvaltningsplanen er det pekt på en rekke prinsipper som skal legges til grunn for tiltak – både eksisterende bygninger/bygningsdeler, tilbygg/påbygg, nybygg, fundamentering, skilt og grøntstruktur, skilt, universell utforming, brann, enøk etc.

Bevarte bygningsdeler som er bevart er uerstattelig. I prinsippene som bør legges til grunn for å ivareta bygninger på en antikvarisk måte, bør derfor følgene legges til grunn:

  • Ta vare på gamle bygningsdeler. Originalen er bedre enn kopien.
  • Ikke kast gamle bygningsdeler, tenk gjenbruk.
  • Aksepter gjerne synlige platina på materialer og overflater dersom det fungerer bygningsteknisk. Skjevheter kan beholdes. Hvis noe må endres eller skiftes ut er det bedre å føye til nytt enn å fjerne originale bygningselementer.
  • Utskifting skal kun gjøres dersom skader ikke kan repareres, og da som nøyaktig kopi , material- og håndverksmessig. En «nesten-kopi» kan bli helt feil.


Når det gjelder grøntstruktur blir det bl.a. pekt på at prinsipielt bør gateløp som historisk ikke har hatt treplanting, ikke tilplantes, og at den kultur historiske verdien vil øke om det ikke foretas erstatningsplanting.

Administrative prosedyrer for tiltak og Organisering og ansvar – kap. 6.

For fredede bygninger kreves det i de fleste tilfeller tillatelse etter både kulturminneloven og plan- og bygningsloven.

Eier kan selv søke kulturminnemyndigheten om tillatelse etter kulturminneloven før det sendes søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Dersom det ikke foreligger slik tillatelse, må byggesaksbehandler sørge for at søknaden oversendes kulturminnemyndigheten for behandling. Behandling etter kulturminneloven må foreligge før behandling etter plan- og bygningsloven. Klage på avgjørelse etter kulturminneloven sendes fylkeskommunen (forvaltningsmyndigheten) som behandler saken i første instans. Hvis fylkeskommunen ikke omgjør sitt vedtak, sendes saken RA til avgjørelse. 

Både i vedlagte høringsbrevet fra RA og i vedlagte hefte/forvaltningsplan er kommunens rolle beskrevet. I forvaltningsplanen (og forskriften) er forvaltningsmyndigheten delegert fra RA til fylkeskommunen. I høringsbrevet har RA forventning om at kommunen skal ha en sentral rolle i forvaltningen av kulturmiljøet – bistå eiere med råd og veiledning i konkrete saker og være saksforbereder for fylkeskommunen.

Det blir også pekt på kommunens rolle i å bistå eiere i søknader om tilskudd. Dette har til nå vært en del av arbeidet medarbeiderne i det prosjektet som nå er under avslutning. Fra RA’ midler er det innhentet betydelige beløp til eierne – 7,1  mill. kr. I høringsbrevet gir RA beskjed om at tilskudd til Levanger vil prioritere.

I tillegg pekes det på rådgivning vedr. andre tilskudd som ikke er øremerket fredningsområdet – Stiftelsen UNI, Sparebankstiftelsen DnB Nor, Norsk Kulturarv og Norsk Kulturminnefond samt kommunens restaureringsfond. Administrasjonen har også merket en betydelig økning i søknader til SMIL-midlene (landbruk).

VIDERE SAKSGANG

I høringsbrevet fra RA er videre saksgang beskrevet. Fredningsforslag vil etter denne høringen få følgende behandling:

  • RA vurderer de ulike merknadene og eventuelt endrer forskriften og/eller forvaltningsplanen.
  • Forskriften og forvaltningsplanen med kopi av innkomne høringsuttalelser, oversendes kommunen for politisk behandling i kommunestyret.
  • Med bakgrunn av høringsuttalelsene og kommunestyrets uttalelse, vil RA revidere fredningsforslaget.
  • Offentliggjøring av nytt forslag med muligheter for å komme med ytterligere merknader innen en gitt frist.
  • Forslaget kan igjen justeres, men ikke i skjerpende retning.
  • Fredningsforslaget sendes berørte departementer og organisasjoner sentralt for uttalelse.
  • RA vurderer uttalelsene og reviderer fredningsforskriften.
  • Fredningssaken oversendes fredningssaken til Klima- og miljødepartementet.
  • Departementet forbereder og legger saken fram for Kongen i stadsråd som utferdiger forskrift om fredning (kml § 20 første ledd).
  • Forskriften har lovs form og kan ikke påklages.
  • Fredningsforskriften kunngjøres og sentrale høringsinstanser, eiere, rettighetshavere og kommunen blir gjort kjent med vedtaket.


Vurdering:

GENERELT OM FREDNINGSARBEIDET

Sammen med det arbeid som ble gjennomført i tilknytning til Partnerskapsavtalen mellom RA, fylkeskommunen og kommunen, har historien om utvikling av Levanger by både over og under bakken (se sak 64/14 i formannskapets møte 13.08.14), har kommunen fått en unik historisk dokumentasjon, og at disse er av nasjonal verdi. Fredningen og de dokumenterte kvaliteter gir en unik mulighet til å bruke dette i «markedsføring» av kommunen på nasjonalt plan. Synergiene rundt dette gir både muligheter innenfor næringsutvikling (kulturbasert næringsutvikling, håndverk etc.) og bl.a. markedsføring som en attraktiv kommune med kvaliteter. Rådmannen ser derfor ikke på fredningen som et problem for byen, men som en mulighet hvis kommunen forvalter dette riktig.

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREDNING AV LEVANGER KULTURMILJØ.

Etter rådmannens vurdering dekker formålsparagrafen godt de kvaliteter som bør sikres og bevares og da spesielt at disse er av nasjonal verdi, jfr. de generelle vurderingene ovenfor. 

For at Levanger by skal være og forhåpentligvis videreutvikles som en levende by med boliger, handel og annen næringsvirksomhet, er det viktig etter rådmannens vurdering at denne del av formålsparagrafens (§ 1) blir tillagt vesentlig vekt ved behandling av tiltak som har stor betydning for byen. Rådmannen antar at dette fullt er mulig med tidlig og god kommunikasjon mellom tiltakshaver og den som skal forvalte fredningsforskriften.

Forskriftens bestemmelser om omfang - § 2, har rådmannen ingen innvendinger til ut over at denne ikke blir en begrensning for utvikling av byen.

Forskriftens bestemmelser om hvilke tiltak det ikke er anledning til, hva som kan gjennomføres uten samtykke og mulighetene for dispensasjon sammen med forvaltningsplanens ytterligere utdyping av disse tiltakene, gir gode føringer for hvordan tiltak skal behandles, både for eiere og de som skal forvalte bestemmelsene (§ 5, 6 og 7). Rådmannen vil allikevel påpeke utfordringen ved en for stivbent behandling av beplantning og installasjoner (midlertidige/faste) f.eks. i parkaksen og i gateløp. Rådmannen kommer tilbake til dette under sine kommentarer til forvaltningsplanen.

Kravet om forvaltningsplan (§ 9) er viktig både for forståelse av behovet for forskriften og de utdypende retningslinjene knyttet opp til forskriftens bestemmelser. Rådmannen regner med at bruken av forvaltningsplanen vil avklare behovet for eventuell oppdatering av denne.

Forskriftens § 10 sitt krav om utarbeidelse av en skjøtselsplan for parkaksen er nødvendig og har blitt etterlyst fra flere hold. Rådmannen har fått klare signaler om at tilstanden for en del av trærne er dårlig. Rådmannen håper det er mulig med ekstern delfinansiering av en slik plan.

Iht. § 11 foreslås det at forvaltningsmyndigheten delegeres fra RA til fylkeskommunen. Rådmannen vil peke på viktigheten av lokalkunnskap ved behandling av og avgjørelse i saker som skal behandles iht. kulturminneloven. Rådmannen tror at det er viktig at «avstanden» mellom saksbehandler eier/tiltakshaver er kort. Viktig at slik kompetanse er lett tilgjengelig og at henvendelser skjer i en tidlig fase i prosjekteringen/søknadsfasen av tiltakene. Kommunen vet at en prøveordning med delegasjon til kommunen er diskutert. Forutsatt at nødvendig kompetansemiljø blir bygd opp i kommunen, vil rådmannen foreslå at kommunen ber RA vurdere å prøve ut/forsøksordning med en slik delegering. 

FORVALTNINGSPLANEN

Rådmannen vurderer forvaltningsplanen som et viktig og godt dokument for behandling av saker iht. til forslag til forskrift og i å skape forståelse for de verdier fredningsområdet representerer både lokalt og nasjonalt. Det vises også til de generelle vurderingene om fredningsarbeidet innledningsvis i vurderingene.

Forvaltningsplanens omfattende beskrivelse av grunnlaget for fredningsarbeidet er meget bra. Kap. 5 om Tiltak og retningslinjer gir en nødvendig og god utdypning av forskriftens bestemmelser. Rådmannen har allikevel kommentar til forvaltningsplanen utdypning av innenfor dette kapitlet. Under grøntstruktur blir det pekt på at prinsipielt bør gateløp som historisk ikke har hatt treplanting, ikke tilplantes og at den kultur historiske verdien vil øke om det ikke foretas erstatningsplanting. Som rådmannen tidligere har redegjort for, er en noe betenkt over et slikt prinsipp. Kommunen har brukt bl.a. beplanting som et viktig element for å skape en trivelig by. Det samme gjelder muligheten for varige/midlertidige konstruksjoner i parker, allmenningen og gateløp. Slike elementer gir muligheter for aktiviteter og verdier for innbyggerne slik at byen blir brukt og skaper «liv i byen».

Som det framgår både av høringsbrevet og forvaltningsplanen forutsettes det at kommunen skal spille en svært aktiv rolle i forvaltningen av kulturmiljøet - bistå eiere med råd og veiledning i konkrete saker og være saksforbereder for fylkeskommunen. Rådmannen er enig i at kommunen bør ha en slik rolle hvis vi skal få et godt resultat av forvaltningen og unngå støy i forbindelse med fredningen. Viser her også til rådmannens vurderinger under forvaltningsmyndigheten for behandling av tiltak mht. lokalkunnskap og nærhet til eierne.

For at kommunen skal ta en slik rolle, er det helt nødvendig at det bygges opp et kompetansemiljø i kommunen. Gjennom de prosjekter kommunen har arbeidet med i forbindelse med fredningsarbeidet, har kommunen både erfaring mht. hvilken kompetanse som er nødvendig og hvilke ressurser som er nødvendig for å ta en slik rolle. Kommunen er avhengig av eksterne ressurser hvis et slikt kompetansemiljø skal bygges opp. Rådmannen anser det også svært viktig at det sitter et slikt miljø i Levanger med bakgrunn i omfanget av fredningen – Levanger vil få over 60 % av alle fredede bygninger i fylket.

Forvaltningsplanen peker også på rådgivning i forbindelse med tilskudd til eierne. Som tidligere redegjort for, har eierne fått over 7 mill. kr. i tilskudd fra RA. Med RA’ klare uttalelse om at Levanger vil bli prioritert ved tildeling, vil nok et kompetansemiljø også her bli svært sentral. I tillegg pekes det på andre tilskuddsordninger som også gis til prosjekt utenfor fredningsområdet. 

Til toppen av siden





Publisert: 13.01.2011 14:50 Sist endret: 21.08.2014 07:54
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051