Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Plan- og utviklingskomiteen 15.05.13 - sak 30/13 - Søknad om fradeling av tilleggsareal fra eiendommen 1719/346/3 Sandsørsveet - Håvar Myhr - Dispensasjon fra kommuneplan


Saksbehandler: Gunnar Vatn
Arkivsaknr: 2011/8867 - /1719/346/3
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 15.05.13 30/13

 

Rådmannens forslag til vedtak:

I samsvar med de vurderinger som er gjort i dette saksframlegg, innvilges ikke søknad om dispensasjon til fradeling av tilleggsareal til fritidseiendom i LNFR-område (LNFR-sone SB12) i kommuneplanen for Levanger kommune.

Søknad om fradeling avslås med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 11-6 (Rettsvirkning av kommuneplan).

Vedtaket er et enkeltvedtak som kan påklages, jfr. Forvaltningslovens § 28. Det er 3 ukers klagefrist fra underretning om vedtak er mottatt.

Hjemmel/bakgrunn for saken:

Håvar Myhr har søkt om dispensasjon fra kommuneplan til fradeling av 1 dekar i LNFR-område som tilleggsareal til hyttetomt. Saken behandles på nytt etter at tidligere vedtak er opphevet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Vedlegg:

  1. Oversiktskart PDF
  2. Situasjonskart PDF
  3. Utsnitt av kommuneplan PDF
  4. Dispensasjonssøknad PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  1. Søknad mottatt 31.01.2013 PDF
  2. Høringsbrev datert 20.02.2013 PDF
  3. Brev fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune datert 06.03.2013 PDF
  4. Notat fra Innherred samkommunes enhet for landbruk datert 13.03.2013 PDF
  5. Brev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mottatt 22.03.2013 PDF
  6. Brev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mottatt 10.10.2012 PDF


Saksopplysninger:

Søknaden:

Håvar Myhr har søkt om fradeling av en parsell på ca. 1 dekar fra eiendommen Sandsørsveet med gnr/bnr 346/3 på Ytterøy i Levanger kommune. Parsellen skal være tilleggsareal til hyttetomta Sandsørsveet I med gnr/bnr 346/10. Sammen med et tidligere godkjent tilleggsareal, har denne tomta fra før et areal på 1334 m2.

Planstatus:

Den omsøkte parsellen omfattes av kommuneplanen for Levanger kommune, hvor den ligger i LNFR-sone SB12. Dette er et område for Landbruks-, Natur-, Frilufts- og Reinsdriftsformål, hvor det er åpnet for spredt boligbebyggelse etter visse kriterier, men ikke fradeling til fritidsformål. Søknaden er i strid med LNFR-formålet i planen.

Tidligere søknad:

Søknaden er behandlet tidligere av Plan- og utviklingskomiteen. Søknaden ble avslått i sak PS 29/12 i møte 18.04.2012. Klage på vedtaket datert 02.05.2012 ble ikke tatt til følge i sak PS 45/12 i møte 13.06.2012. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag opphevet i brev mottatt 10.10.2012 vedtaket.

Kommuneplanens bestemmelse pkt. 5.1 sier at for ny og eksisterende bolig- og fritidsbebyggelse, så gjelder bestemmelsene pkt. 1.5 med unntak av 1.5.3 (garasjer).

I kommuneplanens rammebestemmelser pkt. 1.5.4 for hyttebebyggelse står det at fradelt hyttetomt kan maksimalt være 1,5 dekar.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skriver at det er Plan- og bygningslovens § 11-9 og § 11-11 som gir hjemmel for hvilke bestemmelser det er anledning til å gi for LNFR-områder i kommuneplanens arealdel. De viser til uttalelse fra Miljøverndepartementet, som sier at det ikke er anledning å begrense tomtestørrelser i kommuneplanens arealdel. Dette må gjøres på reguleringsnivå.

Fylkesmannen sier derfor at bestemmelsen om maksimal tomtestørrelse er ugyldig, videre at klager har søkt om dispensasjon i fra denne bestemmelsen, en søknad kommunen har avslått. Kommunens vedtak er bygd på feil lovforståelse, som kan ha hatt betydning for utfallet i saken. Fylkesmannen anser avslagsvedtaket som ugyldig, og saken må behandles av kommunen på nytt.

Fylkesmannen skriver videre at den omsøkte fradeling er i strid med LNFR-formålet i kommuneplanen, da det ikke er gitt bestemmelser om spredt fritidsbebyggelse på Ytterøy. Fradeling som omsøkt kan ikke tillates uten dispensasjon.

Andre myndigheter:

I henhold til Plan- og bygningslovens § 19-1 og § 21-5 ble saken sendt andre myndigheter for uttalelse og behandling etter andre lovverk.

Verken Nord-Trøndelag Fylkeskommune (brev datert 06.03.2013), Innherred samkommunes enhet for landbruk (notat datert 13.03.2013) eller Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (brev mottatt 22.03.2013) har merknader til søknaden.

Nabovarsling:

Det er ikke kommet merknader i forbindelse med nabovarslingen.

Vurdering:

Vurdering av dispensasjon:

I henhold til Plan- og bygningslovens kapitel 19 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i medhold av Plan- og bygningsloven. Det må foreligge en begrunnet søknad.

Kommunens dispensasjonsadgang er imidlertid ikke ubegrenset. PBL § 19-2 sier at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynet bak lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at terskelen for å gi dispensasjon skal være høy. Dette bekreftes i bestemmelsenes forarbeider i Ot.prp. nr. 32 s.207-208), hvor det uttales at det ikke skal være noen kurant sak å få dispensasjon. Det vises til at planene er gjenstand for en omfattende beslutningsprosess og at disse omhandler konkrete forhold. En utstrakt dispensasjonsbruk, vil over tid kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsverktøy.

Ved dispensasjon fra loven og forskrifter fra loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.

Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt regional eller statlig myndighet har uttalt seg negativt om søknaden.

Søknaden begrunnes med følgende:

  • Arealet er utmark som ikke henger sammen med dyrket eller dyrkbar mark og har ingen anvendelse for 346/3.
  • Det er ikke aktuelt eller hensiktsmessig å fradele arealet som eget bruksnummer. Det er ikke ønskelig eller aktuelt med mer utbygging i Sandsørsveet.
  • Eier av 346/10 disponerer deler av arealet i dag. Har ønske om å kjøpe en mindre del av hele arealet, subsidiert hele arealet, for å bedre sin adkomst til sin carport/redskapshus.
  • Arealet brukes ikke av eier av 346/3, som heller ikke ser noen anvendelse av arealet selv. Finner det uhensiktsmessig å fradele deler av arealet.


Andre grunner som kan tale for at det kan gis dispensasjon kan være:

  • Ingen av høringsinstansene har uttalt seg negativ til saken.


Grunner som kan tale mot at det kan gis dispensasjon kan være:

Da bestemmelsen om at maksimal størrelse på fritidseiendommen på 1,5 dekar ble tatt inn i kommuneplanen, var nok hensikten å begrense tomtestørrelsen. At bestemmelsen viser seg å være en ugyldig, etter at planen har vært gjennom en grundig planbehandling med høringsrunder, er beklagelig.

Selv om det nå viser seg at det ikke er anledning til å ha bestemmelser for maksimal størrelse på tomter, så var nok dette altså hensikten. Det ble vurdert at 1,5 dekar skulle være tilstrekkelig til å få plass til den bebyggelse som en kan forvente å få oppføre på en fritidseiendom, samt noe areal rundt.

Rådmannen vurderer derfor nå, at den ugyldige bestemmelsen om maksimal størrelse for fritidseiendommen, må kunne anses som en retningslinje. Rådmannen har inntil nå vurdert at man uten dispensasjon fra LNFR-formålet, kunne fradele tilleggsareal slik at totalt areal blir inntil 1,5 dekar. Dette for at fradeling av mindre tilleggsarealer kunne godkjennes med en enklere saksbehandling. Fylkesmannens vedtak tolkes som en innskjerping, da slike fradelinger også vil være avhengig av dispensasjon fra kommuneplanen.

Betraktes punktet om maksimal størrelse som en retningslinje, gis det uttrykk for at man kan være positiv til en søknad om dispensasjon, så lenge total arealet blir inntil 1,5 dekar.

Store fritidseiendommer kan virke privatiserende i utmarka, og gi en lavere utnytting i hytteområder som igjen kan øke presset på andre LNFR-områder.

Ved å gi dispensasjoner kan det skapes en presedens, kommuneplanen vil uthules og svekkes som informasjons- og beslutningsverktøy.

De grunnene som angis i dispensasjonssøknaden, kan anses som generelle. Ved en innvilgelse en fradelingssøknad, hvor begrunnelsen er at en ikke har eller ser noen anvendelse av arealet, kan vanskeliggjøre behandlingen av evt. fremtidig saker. Det er store areal i LNFR-områder som ikke har noen verdi i landbruks- eller skogsbrukssammenheng.

Med bakgrunn i ovennevnte finner rådmannen at hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon i fra, blir vesentlig tilsidesatt, samt at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene. Dette etter en samlet vurdering. Det vurderes dermed at det ikke er anledning til å gi dispensasjon i saken.

Dersom Plan- og utviklingskomiteen er enig i rådmannens vurderinger, anbefales det å avslå søknaden om dispensasjon fra kommuneplanen til å fradele 1 dekar i LNFR-område som tilleggsareal til fritidseiendom som fra før er på 1,3 dekar.

Et avslag er et enkeltvedtak som kan påklages jfr. Forvaltningslovens § 28. Det er 3 ukers klagefrist fra underretning om vedtak er mottatt.

Til toppen av siden





Publisert: 05.05.2011 09:50 Sist endret: 15.05.2013 16:57
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051