Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Plan- og utviklingskomiteen 15.02.12 - sak 13/12 - Detaljregulering Alstadhaug kirkegård

Kirstine Karlsaune - klikk for personkort
Saksbehandler: Kirstine Karlsaune
Arkivsaknr: 2011/5216 - /L12
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
Utvalg Møtedato Saksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 15.02.12 13/12

 

Rådmannens forslag til vedtak:
Forslag til reguleringsplan for Alstadhaug kirkegård, datert 16.12.2011, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.

Vedlegg:

  1. Planbeskrivelse
  2. Plankart 16.12.11 PDF - jpg (nettbrett)
  3. Reguleringsbestemmelser 16.12.11
  4. 8.1_Eksist.sit_A3
  5. 8.2 Illustrasjonsplan_A3
  6. 8.3_Snitt_A3
  7. 8.4_Perspektiv fra nord PDF - jpg (nettbrett)
  8. 8.5_Perspektiv fra sørvest PDF - jpg (nettbrett)


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):


Saksopplysninger:
Bakgrunn
Planforslaget er innsendt av Løvetanna Landskap as på vegne av tiltakshaver SiKirken (Sør-Innherad prosti). Hensikten med planen er å regulere Alstadhaug kirkegård med eksisterende områder og ny kirkegårdsutvidelse, og alle elementer innenfor disse. Det er behov for en kirkegårdsutvidelse med flere gravplasser innen 2015, for å opprettholde Alstadhaug kirkegård sin status som et gravsted for menigheten, slik det har vært fra middelaldersk tid og fram til i dag. Området skal tilrettelegges for å tilfredsstille krav til moderne kirkegårdsdrift. Dette gjelder opparbeidelse av prosesjonsveg, toalettanlegg, gravfelt for andre religioner, felles minnelund og driftsområder. Området er av stor kulturhistorisk verdi, og bevaring av flere automatisk freda kulturminner er en vesentlig del av planen. Se vedlagte planbeskrivelse for utfyllende informasjon om bakgrunnen for planforslaget.

I tidligere forslag har parkeringsplass, fylkesveg og gang- og sykkelveg vært inkludert i samme plan som kirkegårdsutvidelsen. Dette har vist seg krevende, fordi en må ta stilling til fylkesvegens videre føringer både i retning Korsbakken og Gjemble, samt en eventuell forlengelse av gang- og sykkelvegen. Da gravleggingssituasjonen er relativt akutt, og for å unngå at kirkegårdsutvidelsen blir satt på vent til de trafikale forhold er avklart, har en derfor valgt å dele planarbeidet i to. Planforslaget omfatter kun kirkegården. Utbedring av parkeringssituasjonen m.m. vurderes i senere planprosess.

Planen omfatter eiendommene 19/1 og 56 (eksisterende kirkegård) og del av 19/94 (dyrka mark tilhørende Olav Arne Gilstad).

Forholdet til overordna plan og KU-forskriften
Foreslått kirkegårdsutvidelse er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel vedtatt 13.04.11, hvor arealet er avsatt til LNFR. I arealdelen er alle arealer omkring eksisterende kirkegård avsatt til LNFR. Det er formålstjenlig å utvide kirkegården mot vest, da dette arealet ligger i direkte tilknytning til øvrig kirkegårdsareal, og har egnete fallforhold. Kirkegårdsutvidelsen innebærer også omdisponering av landbruksareal (dyrka mark), men utvidelsen er avklart mht. automatisk freda kulturminner i grunnen. Kirkegården omfattes av regional verneplan for kulturmiljø og er registrert som viktig for biologisk mangfold. Vi finner likevel at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning, da utvidelsen ikke får vesentlige virkninger for miljø og samfunn.

Planområdet
Alstadhaug kirke og kirkegård ligger på toppen av høydedraget mellom Eidsbotn og Alstadhaugbukta (del av Alnesfjæra), og ca. 5 km sørvest for Levanger sentrum. Planområdet avgrenses mot Fylkesveg 119 mot øst, privat avkjørsel mot nord og mot landbruksareal i sør og vest. Størsteparten av området benyttes også i dag til kirke og kirkegård. Planområdet er på 32,2 daa, derav utgjør utvidelsesområdet 9,2 daa.

Området er av stor kulturhistorisk betydning. Kirkebygget, middelalderkirkegården, Olveshaugen og gravfeltene nord for denne er alle automatisk freda kulturminner. I tidligere kommunedelplan for Skogn fra 2002 er Alstadhaug beskrevet som et verdifullt kulturlandskap og kulturmiljø. Området er også èn av de 4 som er medtatt i Verneplan for kulturmiljø utarbeidet av Fylkesmannen/Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.

Eksisterende kirkegård ligger på laveste punkt på kote 52, og høgste punkt på kote 62. Over dette rager Olveshaugen, som ligger fra kote 60-66, og er en av fylkets største gravhauger med en utstrekning på ca. 55 m. Terrengformasjonen, kirkebygget, gravhaugene, kirkemuren, de mange gravminnene og de gamle asketrærne utgjør sammenlagt et sted med veldig spesiell karakter, med stor verdi for omgivelsene både i kraft av den funksjon, den historie og de estetiske, religiøse og kulturelle elementer det innehar.

Omkring kirkegården ligger det et åpent jordbrukslandskap hvor det for tida dyrkes korn både i retning sør, øst og vest. I retning nord er det etablert et mindre skogsplantefelt.

Planstatus
Planområdet omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt 13.04.2011. I denne planen er eksisterende kirkegård avsatt som nåværende offentlig eller privat tjenesteyting. Foreslått kirkegårdsutvidelse er i arealdelen avsatt som LNFR (landbruk-, natur- og friluftsformål) samt reindrift.
Alstadhaug omfattes av verneplan for kulturmiljø (fylkesmannen/fylkeskommunen).

Planforslaget
Generelt
Planområdet foreslås regulert til kirke, annen tjenesteyting (museum), grav- og urnelund, nødvendig bygg og anlegg for grav og urnelund (toalett, driftsbygning), med delvis overlappende henssynssoner for båndlegging etter lov om kulturminner. Dette gjelder gravhauger, middelalderkirkegård, kirke og museum.

Planen skal sikre bevaring av de kulturhistoriske elementene i området og ivareta behovet for utvidelse og modernisering av kirkegården. Størsteparten av området vil derfor forbli uendra og benyttes på samme måte som i dag.

Bebyggelsen
Det foreslås mulighet for nye bygg i felt GU4 og GU5.

Driftsområde (GU4) er foreslått (flytta) lengst mot nord i kirkegården, av estetiske og praktiske grunner. Formålet er på ca. 0,7 daa. Utnyttingsgrad på 30 %-BYA gir mulighet for nytt driftsbygg med grunnflate ca. 200 m2. Dette gir fleksibilitet til å inkludere noen flere funksjoner i driftsbygget enn det eksisterende bygning på ca 70 m2 har. Det foreslås maks mønehøyde 6,0 m.

Toalett/sanitæranlegg (GU5) er foreslått nedenfor og nord for kirka. (Kirka har i dag ikke eget toalett, og benytter leide toalettfasiliteter i Herredsstua). Formålet er på ca. 50 m2. En utnyttingsgrad på 60 %-BYA gir mulighet for et bygg på ca. 30 m2. Det foreslås maks mønehøyde 3,5 m fra inngangsnivå. Kirkevergens ønske har vært å plassere det i nærheten av kirkebygget, og foreslått løsning er det nærmeste som kan tillates og anbefales, ut fra hensyn til kulturminner og estetikk. Plasseringa er drøfta med Riksantikvaren. Det nye toalettbygget vil få en god og lesbar forbindelse med kirka med den nye prosesjonsvegen.

Ammestua/museum (K2) og området omkring denne beholdes uendra. Ammestua er et SEFRAK-registrert bygg som ble vedtaksfreda i 1923.
Kirkebygningen og middelalderkirkegården bevares og eksisterende bruk videreføres.

Kirkegårdsutvidelsen
Foreslått utvidelse av kirkegården på ca. 9,2 daa ligger vest for og nedenfor eksisterende kirkegårdsmur. Plassering og utstrekning er gjort i dialog med berørte parter, men grunneiers innspill mht. arrondering av dyrka mark er ikke helt imøtekommet. Området skrår svakt mot vest, med fallforhold som er godt egna til kirkegård. Kirkegården er avgrensa med en form som følger kotene i nedre del, slik at den skal ligge så tilpasset terrenget som mulig. Det er utsikt til kulturlandskapet og fjorden.

Se vedlagte planbeskrivelse med vedlegg, for landskapsforming og detaljer.
I vedlagte illustrasjonsplan er det avsatt områder til et muslimsk gravsted, en felles minnelund, driftsområde og trasè for prosesjonsvegen.

Kirkegårdens deler er fra flere tidsepoker: Middelalderkirkegården, gravhaugene, en utvidelse fra 1928 og den nordligste delen fra 1980. Alle disse har forskjellig utforming når det gjelder gravrekkenes lengde, trærnes plassering og artsvalg, gravminnenes utforming og avgrensing av kirkegården. Når det gjelder formgiving av den nye delen, er det lagt vekt på å gi den ei formgiving som underordner seg de eldste delene av kirkegården, som ivaretar utsikten og som gjentar materialbruk fra de eldre delene.

Stedets karakter og estetikk vil i liten grad endres av tiltaket. Hele kirkegårds-utvidelsesarealet ligger vesentlig lavere i terrenget enn eksisterende kirke og kirkegård, og vil derfor underordne seg kirkebygget, middelalderkirkegården og Olveshaugen. Utvidelsen vil være mest synlig når en kommer på E6 sørfra og kjører nordover. Sett vestfra vil utvidelsen ikke medføre endringer i horisonten. I fjernvirkning vil derfor utvidelsa være synlig på den måten at arealet med kornåker blir mindre, og at kirkegården får en endra ytre form. Markeringa av kirkegårdens nye form vil være i form av en mur som følger terrenget, og dette vil på lang avstand være ei forsiktig visuell markering av kirkegården. For at de eldre delene av middelalderkirkegården skal få framtre tydelig med sin form, er det ikke planlagt treplanting langs muren på den nye delen av kirkegården.

Landbruksmessige vurderinger
Foreslått kirkegårdsutvidelse benyttes i dag til korndyrking. Arealet ligger i et område med stor landbruksverdi, men de samfunnsmessige interesser knytta til videre gravlegging i området anses å veie noe tyngre enn jordvernet.

Rekreasjonsverdi
Eksisterende kirkegård har rekreasjonsverdi med den funksjon den har i dag. Området benyttes av alle aldersgrupper, men ikke spesielt av barn og unge.

Trafikk
Planen omfatter altså ikke trafikkområder. Dagens kjøre- og parkeringsområder beholdes uendra. Kirkegårdsutvidelsen skal sikre framtidig drift av kirkegården, og det er lite sannsynlig at utvidelsen vil medføre hyppigere arrangement eller større deltakelse ved arrangementene enn i dag. Utvidelsen vil derfor ikke endre eksisterende trafikkforhold.

Kirka har adkomst via fylkesveg 119, som følger kirkegårdsmuren i øst. Parkering for kirka ligger på motsatt side av fylkesvegen, og det er etablert et opphøyd gangfelt fra parkering til kirkegårdsport. Vegen fører fra Korsbakken til Gjemble, og har derfor en større trafikkbelastning enn det kirke og kirkegård medfører. Årsdøgnstrafikken (ÅDT) er på 1600 kjt/døgn.

Universell utforming
Alstadhaug kirke og kirkegård er tidligere tilrettelagt med en universelt utforma inngang på nordside av kirka. Denne beholdes i framtidig situasjon. Krav til fall på stier innenfor eksisterende kirkegård vil være vanskelig å oppfylle i henhold til universell utforming, da man i svært liten grad kan endre terrenget inntil gravrekkene og innenfor middelalderkirkegårdens avgrensing. Den universelle utforminga vil ivaretas med faste dekker, ledelinjer, handlister og med så gode fallforhold som de eksisterende forhold tillater.

Risiko- og sårbarhetsanalyse
Forhold omkring støy, grunnforhold, forurensing og rasfare er aktuelle for denne planen.

Støy
På støysonekart er deler av eksisterende kirkegård avmerka som gul støysone. I henhold til retningslinjer er dette en vurderingssone, hvor avbøtende tiltak bør vurderes. I dette tilfellet ville et avbøtende tiltak være støyskjerming, men ut fra estetiske og historiske grunner anses ikke dette som aktuelt innenfor det regulerte området, sjøl om kirkegård er en type bruk som optimalt burde være uten støy. Forholdene blir ikke endra som en følge av dette planarbeidet, slik at støynivået er kjent, og det anses ikke så problematisk at man ønsker å sette inn skjermingstiltak på bekostning av andre kvaliteter. Hele utvidelsesområdet er utenfor området med støyforhold som er ansett som problematiske, slik at det på den nye delen vil bli bedre støyforhold enn på de eldre delene.

Grunnforhold og evt. rasfare
Planområdet berøres ikke av kjente fareområder med kvikkleire. Det er ikke kjent at det har vært situasjoner med ras i området, og det planlagte tiltaket medfører ikke terrengendringer eller tiltak i grunnen som skulle medføre fare for ras. På kvartærgeologiske kart, er arealet registrert som en randmorene, med middels tykt dekke og med infiltrasjonsverdi middels egnet. I forbindelse med den planlagte utvidelsen er det foretatt prøvegraving på 10 punkt for å kontrollere jorddybde, jordtype og grunnvann. Rapport fra grunnundersøkelsen viser at det er god nok gravedybde til kistegraver (ikke fjell), grunnvannstanden må senkes (drenering) og at jordtypen ikke er selvdrenerende. Som antatt, er det ikke kvikkleire i området.

Overnevnte tilsier at området er egnet til kirkegård, i forhold til jorddybde og jordtype, og at området må dreneres for å senke grunnvannsstand, slik som det er gjort på de eksisterende deler av kirkegården. En har lang erfaring med at området benyttes til grav- og urnelund, og det er lite sannsynlig at det vil oppstå problematiske hendelser som en følge av utvidelsen. Planen medfører ikke ras- eller flomfare på grunn av at kirkegårdsutvidelsen vil bevare eksisterende terrengforhold slik de er i dag.

Forurensning
Det er ikke registrert forurensing i grunnen innenfor kirkegårdsarealet. Det er ikke sannsynlig at fortsatt bruk av området til grav- og urnelund vil medføre forurensing av grunnen. Utvidelsesområdet er fram til nå benytta til dyrka mark eller beite, og det er ikke kjent at det er tilført masser eller stoffer utenfra som gjør at massene er forurensa slik at det vil være problematisk i forhold til en kirkegårdsutvidelse. Det er ikke gjort egne undersøkelser for å kartlegge om det er forurensing i grunnen i forbindelse med dette prosjektet.

Kulturminner (hensynssoner i planen, for båndlegging etter lov om kulturminner)
Middelalderkirkegårdens avgrensing (hensynssone H730_1) er lagt inn på plankartet jf. NIKUs kartlegging. Fylkeskommunen har undersøkt planområdet mht. kulturminner i grunnen. Det ble gravd 7 sjakter og avdekket 2 kokegroper. Funnene ble utgravd og dokumentert. Det ble ikke gjort funn som medfører krav om ytterligere arkeologiske undersøkelser. Fra tidligere registreringer er det kjent at det er flere gravhauger innenfor eksisterende kirkegård. Disse ligger i hensynssone H730_2. Her ligger også Ammestua.

Bevaring av kulturmiljø og kulturminner er tillagt stor vekt, siden Alstadhaug er et så historisk viktig sted. Store deler av kirkegården er derfor regulert som hensynssoner, ut fra antikvariske bevaringshensyn. Dette gjelder middelalderkirkegården, kirkebygget, Ammestua, og de delene som omfatter gravhaugene. For øvrig er kirkested og gravhaug automatisk freda, mens masstu/ammestua er vedtaksfreda.

Biologisk mangfold – forholdet til naturmangfoldoven
I kommunens kartlegging av biologisk mangfold, er området registrert med naturtypen “Parklandskap”. Det er registrert en koloni av kaie i kirketårnet. I tillegg er det registrert planteslagene ask, lind, asal, bjørk og poppel. Det er funnet askeragg, som det eneste funnet i Trøndelag. Sett i forhold til naturmangfoldloven omfatter registreringene ikke prioriterte naturtyper (fastsatt13.05.11) eller prioriterte arter (fastsatt 20.05.11).

På de eldste delene av kirkegården er det mange eldre trær av typen ask. De antas å være omkring 200 år. Trærne har stor verdi for kirkegården fordi de både er historiske og estetiske elementer i uterommet. Trærne fungerer som kirkegårdens “vegg og tak”, og gjør den til et markert rom, med høytidelig preg. Omkring Olveshaugen og på de nyere delene av kirkegården er det yngre vegetasjon av typen bjørk, rogn, lind og platanlønn. Alle er tidstypiske valg for den tida de ble planta.
Det er ikke registrert verneverdige naturområder innenfor plangrensa.

Vann-, avløp-, energiløsninger
Kirka er tilknytta offentlig vannledning, fra punkt på motsatt side av fylkesvegen. Kirka har ikke eget toalett og anlegget er derfor ikke tilknytta offentlig avløpssystem.
Avløpsløsning for nytt toalettbygg kan løses på flere måter, enten ved septik eller andre lukkede system inne i utvidelsesområdet. Eksisterende kirkegård er drenert, og overflatevannet føres til infiltreringsgrøfter. Det samme vil gjennomføres for den nye delen. Det er opplyst at en privat vannledning går nord for kirkegården, langs den private gårdsvegen. Denne ble lagt om som en følge av kirkegårdsutvidelsen i 1980.

Økonomiske konsekvenser
Kirkegårdsutvidelsen er et offentlig tiltak, og vil gi økonomiske konsekvenser for kommunen i forhold til innløsing av eiendom, opparbeidelse og driftsutgifter.

Planprosess
Medvirkning
Det ble avholdt et møte med Riksantikvar, tiltakshaver og prosjekterende tilstede 23.02.11, hvor skisseprosjektets plangrenser, størrelse på utvidelsesområdet, terrengbearbeiding og vegetasjonsetablering ble diskutert. I etterkant av dette møtet ble planen revidert og den ble sendt til forhåndsuttalelse hos Riksantikvaren, som så ga innspill om at det var grunnlag for å gå videre med planarbeidet 15.03.11.

Forhåndskonferanse for plansaken ble avholdt 31.05.11, og et arbeidsmøte med tiltakshaver, Innherred samkommune med representanter fra Plan- og landbruksavdeling, samt representant fra Statens Vegvesen samme dag.

Løvetanna Landskap ble høsten 2010 engasjert til å lage et skisseprosjekt for det arealet som var vist som utvidelsesområde på planer utarbeidet av Rolf Gaarde i 2006. Skisseprosjekt ble framlagt for Riksantikvaren i mars 2011. Riksantikvarens holdning til dette var at det var grunnlag for å gå videre med planen, og det ble derfor igangsatt arbeid med en reguleringsplan.

Kunngjøring om igangsatt regulering ble annonsert i Levanger-Avisa 09.07.11, og på kommunes hjemmeside 05.07.11. Berørte parter ble varslet med brev av 05.07.11.

Forslagsstiller har gjennomført møter og befaring med grunneier Olav Arne Gilstad, som har gitt muntlige innspill til planarbeidet. Se redegjørelse i planbeskrivelsen.

I påvente av at parkerings- og trafikkforhold avklares med en reguleringsplan, har grunneier og tiltakshaver kommet til enighet om at tiltak i forhold til tydeligere skilting er formålstjenlig for å bedre situasjonen på kort sikt. Det er derfor utarbeidet et forslag til skiltplan i samarbeid mellom grunneier og kirkeverge. Denne er sendt til behandling hos Statens vegvesen i november 2011.

Foreløpig forprosjekt for kirkegårdsutvidelsen og forslag til reguleringsplan ble framlagt for Arbeidsutvalget i Sør-Innherrad Prostistyre 14.12.11, som stilte seg enstemmig bak planene. Prostistyret utøver funksjonen som Levanger kirkelige Fellesråd.

Forhåndsuttalelser
I vedlagte planbeskrivelse er innspill ifb. varsel om planoppstart oppsummert og kommentert. Dette gjelder innspill fra Statens vegvesen, NVE, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvaren, Alf Chr. Lockert, Jarle Kregnes.

I kommunen er planforslaget forelagt enheter for Landbruk og naturforvaltning samt Kommunalteknikk. Kommunalteknikk har opplyst å ikke ha innspill til denne saken.

Vurdering:
Foreslått kirkegårdsutvidelse på ca. 9,2 daa er ikke i samsvar med overordna plan (kommuneplanens arealdel), men tiltaket vil ikke medføre vesentlige negative virkninger for miljø og samfunn. Planforslaget er grundig gjennomarbeidet, og bevaring av kulturmiljø og kulturminner er tillagt stor vekt. Det samme gjelder landskapsmessige hensyn. Med en kirkegårdsutvidelse i tilknytning til eksisterende anlegg vil en lang tradisjon med gravlegging ved Alstadhaug kirke kunne videreføres. Dette er tillagt større vekt enn å opprettholde utvidelsesarealet som dyrka mark. Det går også fram at grunneiers innspill mht. arrondering av dyrka mark nedenfor kirka ikke er imøtekommet med bakgrunn i synspunkter fra Riksantikvaren. Det tilrås at planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.
    Til toppen av siden





Publisert: 05.05.2011 09:50 Sist endret: 28.08.2012 13:54
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051