Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Kommunestyret 09.12.09 - sak 64/09 - Debattheftet foran strategikonferansen 2010

Ola Stene - klikk for personkort
Saksbehandler: Ola Stene
Arkivref. 2009/8244
Saksordfører: Ingen
Saken avgjøres av: Kommunestyret

vedtak

Saksgang
Utvalg Møtedato Saksnr.
Levanger formannskap 07.10.09 96/09
Levanger formannskap 25.11.09 113/09
Kommunestyret 09.12.09 64/09

 


Saksprotokoll i Levanger formannskap – 25.11.2009

Forslag i møte:
Forslag til endring fra Hans Heieraas, SP:
Ordvalget ”Gruppen” erstattes av Kommunestyret”

Avstemning:
Rådmannens forslag til innstilling med foreslått endring enstemmig tiltrådt.

Innstilling:
Levanger kommune avgir slik uttalelse i KS styrategikonferanse:

  1. Hvordan kan KS synliggjøre verdien av at kommunesektoren sørger for lokal tilpasning av tjenestetilbudet?
    Viktige forutsetninger for at KS kan synliggjøre verdien av kommunesektoren sørger for lokal tilpasning av tjenestetilbudet er at KS er synlig gjennom tilstedeværelse på de arena som omhandler aktuelle saker slik at kommunene derigjennom føler både eierskap og delaktighet.
  2. Hvilken eventuelle systemendringer bør fortas for få en større forutsigbarhet om økonomiske rammebetingelser?
    Kommunestyret foreslår følgende mulige systemendringer for å oppnå en bedre forutsigbarhet knyttet til økonomiske rammebetingelser: Større grad av kontinuitet i sektor, dette kan oppnås gjennom eksempelvis redusert reformhyppighet, da det i dag er en utstrakt oppfatning av at man ikke rekker å fullføre en påbegynt reform før denne blir avløst av en ny i en ny retning.
    Et annet virkemiddel vi mener bør vurderes er innføring av 4-årig økonomiplanperiode også fra stortingshold, det oppleves utfordrende at kommunene utarbeider 4-årige økonomiplaner men samtidig må forholde seg til nye statsbudsjett hvert år, dette har redusert de siste år i økonomiplanperioden til i beste fall kvalifisert gjetning.
    Samme distriktspolitiske virkemiddeltilgjengelighet i samme region.
  3. Hvilke synspunkter har dere på kostnadsberegninger av statlige reformer?
    Synspunkter knyttet til kostnadsberegninger av statlige reformer:
    -bygger opp organisasjoner og aktivitetsnivå i forhold til en ”spesialsituasjon”, og ved reformperiodens slutt sitter kommunen igjen med en ”overkapasitet” som søkes opprettholdt og legitimert gjennom nye prosjekt.
    -kostnadsdekningen har ofte for lavt presisjonsnivå som da resulterer i at kommunen sitter igjen med en større kostnad enn hva som var forutsatt i utgangspunktet.
  4. Hvilke vurderinger har dere av utgiftsutjevningen i inntektssystemet?
    Vurdering av utgiftsutjevningen i inntektssystemet:
    -for lite forutsigbar og ikke i tilstrekkelig grad samkjørt med kommunens økonomiplan og budsjetthjul.
    -manglende samsvar imellom de faktiske utgiftene som påløper kommunen som følge av lønnsoppgjør og det estimerte og forventede kommunale handlingsrom.
  5. Hvilke andre utfordringer kan bli sentrale for kommunene i Samhandlingsreformen?
    Vi ser at det er behov for en reform for å utnytte økonomi og kompetanse best mulig innenfor området helse.
    Utfordring: Fastlegeordningen, må vi auke antall fastleger? Hva med forskjellene sjukehusleger / fastleger (kompetanse, inntekt)? Hvis det skal settes en grense for antall pasienter pr fastlege, må det ansettes flere fastleger, dette vil ha store økonomiske konsekvenser. Hvem skal betale? Økonomien blir uansett en stor – kanskje den største – utfordringen i samhandlingsreformen, kommunene har pr i dag – med en presset økonomi – ingen mulighet til å finansiere store deler av økte kostnader.
    Hvem skal bestemme når pasientene er ”utskrivningsklare”? Sjukehusene? Kommunen? Pasientene kan føle seg utrygge, når de ulike parter ikke blir enige. Innsatsstyrt finansiering må ikke bli for dominerende. En utfordring å finne ”rett” finansiering.
    Politisk styring, og hvordan det skal ivaretas blir en utfordring, her må KS ha en sentral rolle opp mot ulike grupper og legge føringer Det kan bli en utfordring å kombinere lokaldemokratiet med samarbeidsordninger mellom flere kommuner. Hvem skal bestemme hva? Her må KS komme med noen forslag til løsninger.
  6. Hvordan kan KS best legge til rette for at Samhandlingsreformen skal lykkes?
    KS må snakke kommunenes sak. Det er forskjell på kommunene, og regionene er ulike, KS må vektlegge de ulike geografiske forskjellene – fleksibilitet blir nødvendig.
    Levanger har samarbeidsorganene på plass allerede (Samkommune, Felles legevakt) Samarbeid med sykehuset må utredes.
    Erfaringene fra NAV – reformen viser at det er fornuftig å kjøre politprosjekt, og ta seg tid til å høste av erfaringer som gjøres. Derfor bør ikke tidspunktet for i gangsetting være fastlåst til 2012. KS kan samle inn erfaringer fra ulike hold og formidle det videre. Eksempel: Negative og positive erfaringer med distriktsmedisinske senter / forsterkede sjukeheimer.
    KS bør bidra til kompetanseheving blant ansatte og beslutningstakere på de ulike nivå.
    Vi gjentar: Finansiering må vektlegges sterkt – reformen må fullfinansieres fra staten. Dette må KS legge stor vekt på.
  7. Er det tiltak eller områder KS bør prioritere i tariffoppgjøret 2010 for å styrke     kommunesektoren i arbeidet med å beholde og rekruttere nødvendig arbeidskraft?
    - Godtgjøring for særskilt arbeidstid - heve ulempelønn for turnuspersonell
    - Like bestemmelse i HTA mellom undervisningspersonell og øvrige ansatte.
  8. Hvilke lønnstiltak kan bidra til å realisere målsettingen om likelønn?
    Det er lik lønn for menn og kvinner i samme yrkesgruppe i dag. Nøkkelen vil være å få flere menn til å velge kvinnedominerte yrker og vise versa.
    En likelønnspott finansiert av ekstra midler fra Stortinget kan ha effekt, men en spesiell prioritering av kvinnedominerte yrker på bekostning av mannsdominerte yrker i kommuneoppgjøret kan vanskeliggjøre rekruttering av annet personell, f.eks ingeniører.
  9. Hvordan kan tariffoppgjøret bidra til å løse deltidsdilemmaet?
    Utvikle alternative arbeidstidsordninger for turnuspersonell. Tilstrebe at en får større stillinger. Det bør være mulig å kombinere turnusstilling med annen stilling uten at turnusstillingen skal dimensjonere arbeidstiden.
  10. På hvilken måte og på hvilke områder kan KS bidra og tilrettelegge for å utvikle prosesser og verktøy for det lokale lønnsarbeidet?
    Det er viktig at kommunene har god tilgang på statistikk.
    Tariffperiodene bør endres til 4 år. En må uansett unngå forhandlinger i kap 4 i mellomoppgjørene.
    Det bør lages retningslinjer/føringer på særavtaler (f.eks klegodtgjørelse)
  11. Hvordan kan KS generelt og tariffoppgjøret spesielt bidra til god samhandling, robuste fagmiljøer og synliggjøring av kommunesektorens attraktivitet som arbeidsgiver?
    KS må bidra til å synliggjøre de mange spennende jobbmulighetene i kommunesektoret, og bidra til å tone ned betydningen av lønn alene som rekrutteringsverktøy. Innhold i jobben, pesnsjonsordninger osv er viktige å ha fokus på.
  12. Hva er kritiske suksessfaktorer for å lykkes med styring og ledelse på tjenesteområder hvor det er et partnerskap mellom stat og kommune? 
    - Klare ansvars og ledelseslinjer
    - harmonisering av lønn og arbeidsvilkår.
    - felles forståelse av de mål oppgaver og tjenester som skal ytes
    - avklaring av balanse på utgiftsdekning.
  13. Hvordan kan KS bidra til bedre samarbeid for utvikling av teknologiske løsninger og slik at slik teknologi blir tatt i bruk?
    Bidra til forenklinger av lov- og regelverk. Være pådrivere i forhold til statlige myndigheter og bidra til at gode eksempler blir kjent.
  14. Hva kan KS bidra med for at innvandrerbefolkningen i større grad kan dekke kommunenes behov for kompetent arbeidskraft?
    - Enklere godkjenning av kompetanse fra hjemlandet. Det må gis mulighet for eventuell påbygging på utdanningen fra hjemlandet for å få norsk kompetanse.  


Til toppen av siden   

Rådmannens forslag til innstilling:
Levanger kommune avgir slik uttalelse i KS strategikonferanse:

  1. Hvordan kan KS synliggjøre verdien av at kommunesektoren sørger for lokal tilpasning av tjenestetilbudet?
    Viktige forutsetninger for at KS kan synliggjøre verdien av kommunesektoren sørger for lokal tilpasning av tjenestetilbudet er at KS er synlig gjennom tilstedeværelse på de arena som omhandler aktuelle saker slik at kommunene derigjennom føler både eierskap og delaktighet.
  2. Hvilken eventuelle systemendringer bør fortas for få en større forutsigbarhet om økonomiske rammebetingelser?
    Gruppen foreslår følgende mulige systemendringer for å oppnå en bedre forutsigbarhet knyttet til økonomiske rammebetingelser: Større grad av kontinuitet i sektor, dette kan oppnås gjennom eksempelvis redusert reformhyppighet, da det i dag er en utstrakt oppfatning av at man ikke rekker å fullføre en påbegynt reform før denne blir avløst av en ny i en ny retning.
    Et annet virkemiddel vi mener bør vurderes er innføring av 4-årig økonomiplanperiode også fra stortingshold, det oppleves utfordrende at kommunene utarbeider 4-årige økonomiplaner men samtidig må forholde seg til nye statsbudsjett hvert år, dette har redusert de siste år i økonomiplanperioden til i beste fall kvalifisert gjetning.
    Samme distriktspolitiske virkemiddeltilgjengelighet i samme region.
  3. Hvilke synspunkter har dere på kostnadsberegninger av statlige reformer?
    Synspunkter knyttet til kostnadsberegninger av statlige reformer:
    -bygger opp organisasjoner og aktivitetsnivå i forhold til en ”spesialsituasjon”, og ved reformperiodens slutt sitter kommunen igjen med en ”overkapasitet” som søkes opprettholdt og legitimert gjennom nye prosjekt.
    -kostnadsdekningen har ofte for lavt presisjonsnivå som da resulterer i at kommunen sitter igjen med en større kostnad enn hva som var forutsatt i utgangspunktet.
  4. Hvilke vurderinger har dere av utgiftsutjevningen i inntektssystemet?
    Vurdering av utgiftsutjevningen i inntektssystemet:
    -for lite forutsigbar og ikke i tilstrekkelig grad samkjørt med kommunens økonomiplan og budsjetthjul.
    -manglende samsvar imellom de faktiske utgiftene som påløper kommunen som følge av lønnsoppgjør og det estimerte og forventede kommunale handlingsrom.
  5. Hvilke andre utfordringer kan bli sentrale for kommunene i Samhandlingsreformen?
    Vi ser at det er behov for en reform for å utnytte økonomi og kompetanse best mulig innenfor området helse.
    Utfordring: Fastlegeordningen, må vi auke antall fastleger? Hva med forskjellene sjukehusleger / fastleger (kompetanse, inntekt)? Hvis det skal settes en grense for antall pasienter pr fastlege, må det ansettes flere fastleger, dette vil ha store økonomiske konsekvenser. Hvem skal betale? Økonomien blir uansett en stor – kanskje den største – utfordringen i samhandlingsreformen, kommunene har pr i dag – med en presset økonomi – ingen mulighet til å finansiere store deler av økte kostnader.
    Hvem skal bestemme når pasientene er ”utskrivningsklare”? Sjukehusene? Kommunen? Pasientene kan føle seg utrygge, når de ulike parter ikke blir enige. Innsatsstyrt finansiering må ikke bli for dominerende. En utfordring å finne ”rett” finansiering.
    Politisk styring, og hvordan det skal ivaretas blir en utfordring, her må KS ha en sentral rolle opp mot ulike grupper og legge føringer Det kan bli en utfordring å kombinere lokaldemokratiet med samarbeidsordninger mellom flere kommuner. Hvem skal bestemme hva? Her må KS komme med noen forslag til løsninger.
  6. Hvordan kan KS best legge til rette for at Samhandlingsreformen skal lykkes?
    KS må snakke kommunenes sak. Det er forskjell på kommunene, og regionene er ulike, KS må vektlegge de ulike geografiske forskjellene – fleksibilitet blir nødvendig.
    Levanger har samarbeidsorganene på plass allerede (Samkommune, Felles legevakt) Samarbeid med sykehuset må utredes.
    Erfaringene fra NAV – reformen viser at det er fornuftig å kjøre politprosjekt, og ta seg tid til å høste av erfaringer som gjøres. Derfor bør ikke tidspunktet for i gangsetting være fastlåst til 2012. KS kan samle inn erfaringer fra ulike hold og formidle det videre. Eksempel: Negative og positive erfaringer med distriktsmedisinske senter / forsterkede sjukeheimer.
    KS bør bidra til kompetanseheving blant ansatte og beslutningstakere på de ulike nivå.
    Vi gjentar: Finansiering må vektlegges sterkt – reformen må fullfinansieres fra staten. Dette må KS legge stor vekt på.
  7. Er det tiltak eller områder KS bør prioritere i tariffoppgjøret 2010 for å styrke     kommunesektoren i arbeidet med å beholde og rekruttere nødvendig arbeidskraft?
    - Godtgjøring for særskilt arbeidstid - heve ulempelønn for turnuspersonell
    - Like bestemmelse i HTA mellom undervisningspersonell og øvrige ansatte.
  8. Hvilke lønnstiltak kan bidra til å realisere målsettingen om likelønn?
    Det er lik lønn for menn og kvinner i samme yrkesgruppe i dag. Nøkkelen vil være å få flere menn til å velge kvinnedominerte yrker og vise versa.
    En likelønnspott finansiert av ekstra midler fra Stortinget kan ha effekt, men en spesiell prioritering av kvinnedominerte yrker på bekostning av mannsdominerte yrker i kommuneoppgjøret kan vanskeliggjøre rekruttering av annet personell, f.eks ingeniører.
  9. Hvordan kan tariffoppgjøret bidra til å løse deltidsdilemmaet?
    Utvikle alternative arbeidstidsordninger for turnuspersonell. Tilstrebe at en får større stillinger. Det bør være mulig å kombinere turnusstilling med annen stilling uten at turnusstillingen skal dimensjonere arbeidstiden.
  10. På hvilken måte og på hvilke områder kan KS bidra og tilrettelegge for å utvikle prosesser og verktøy for det lokale lønnsarbeidet?
    Det er viktig at kommunene har god tilgang på statistikk.
    Tariffperiodene bør endres til 4 år. En må uansett unngå forhandlinger i kap 4 i mellomoppgjørene.
    Det bør lages retningslinjer/føringer på særavtaler (f.eks klegodtgjørelse)
  11. Hvordan kan KS generelt og tariffoppgjøret spesielt bidra til god samhandling, robuste fagmiljøer og synliggjøring av kommunesektorens attraktivitet som arbeidsgiver?
    KS må bidra til å synliggjøre de mange spennende jobbmulighetene i kommunesektoret, og bidra til å tone ned betydningen av lønn alene som rekrutteringsverktøy. Innhold i jobben, pesnsjonsordninger osv er viktige å ha fokus på.
  12. Hva er kritiske suksessfaktorer for å lykkes med styring og ledelse på tjenesteområder hvor det er et partnerskap mellom stat og kommune? 
    - Klare ansvars og ledelseslinjer
    - harmonisering av lønn og arbeidsvilkår.
    - felles forståelse av de mål oppgaver og tjenester som skal ytes
    - avklaring av balanse på utgiftsdekning.
  13. Hvordan kan KS bidra til bedre samarbeid for utvikling av teknologiske løsninger og slik at slik teknologi blir tatt i bruk?
    Bidra til forenklinger av lov- og regelverk. Være pådrivere i forhold til statlige myndigheter og bidra til at gode eksempler blir kjent.
  14. Hva kan KS bidra med for at innvandrerbefolkningen i større grad kan dekke kommunenes behov for kompetent arbeidskraft?
    - Enklere godkjenning av kompetanse fra hjemlandet. Det må gis mulighet for eventuell påbygging på utdanningen fra hjemlandet for å få norsk kompetanse .


Saksopplysninger:
Gruppene som ble nedsatt av formannskapet 7. oktober har nå kommet med sine forslag. I tillegg har organisasjonsenheten i samkommunen forberedt svar på del 3.
Svar fra Gruppe 1:
1.Viktige forutsetninger for at KS kan synliggjøre verdien av kommunesektoren sørger for lokal tilpasning av tjenestetilbudet er at KS er synlig gjennom tilstedeværelse på de arena som omhandler aktuelle saker slik at kommunene derigjennom føler både eierskap og delaktighet.

2. Gruppen foreslår følgende mulige systemendringer for å oppnå en bedre forutsigbarhet knyttet til økonomiske rammebetingelser: Større grad av kontinuitet i sektor, dette kan oppnås gjennom eksempelvis redusert reformhyppighet, da det i dag er en utstrakt oppfatning av at man ikke rekker å fullføre en påbegynt reform før denne blir avløst av en ny i en ny retning.
Et annet virkemiddel vi mener bør vurderes er innføring av 4-årig økonomiplanperiode også fra stortingshold, det oppleves utfordrende at kommunene utarbeider 4-årige økonomiplaner men samtidig må forholde seg til nye statsbudsjett hvert år, dette har redusert de siste år i økonomiplanperioden til i beste fall kvalifisert gjetning.
Samme distriktspolitiske virkemiddeltilgjengelighet i samme region.

3.Synspunkter knyttet til kostnadsberegninger av statlige reformer:
-bygger opp organisasjoner og aktivitetsnivå i forhold til en ”spesialsituasjon”, og ved reformperiodens slutt sitter kommunen igjen med en ”overkapasitet” som søkes opprettholdt og legitimert gjennom nye prosjekt.
-kostnadsdekningen har ofte for lavt presisjonsnivå som da resulterer i at kommunen sitter igjen med en større kostnad enn hva som var forutsatt i utgangspunktet.

4.Vurdering av utgiftsutjevningen i inntektssystemet:
-for lite forutsigbar og ikke i tilstrekkelig grad samkjørt med kommunens økonomiplan og budsjetthjul.
-manglende samsvar imellom de faktiske utgiftene som påløper kommunen som følge av lønnsoppgjør og det estimerte og forventede kommunale handlingsrom.

Svar fra Gruppe 2:
5. Hvilke andre utfordringer kan bli sentrale for kommunene i Samhandlingsreformen?
Svar: Vi ser at det er behov for en reform for å utnytte økonomi og kompetanse best mulig innenfor området helse.
Utfordring: Fastlegeordningen, må vi auke antall fastleger? Hva med forskjellene sjukehusleger / fastleger (kompetanse, inntekt)? Hvis det skal settes en grense for antall pasienter pr fastlege, må det ansettes flere fastleger, dette vil ha store økonomiske konsekvenser. Hvem skal betale? Økonomien blir uansett en stor – kanskje den største – utfordringen i samhandlingsreformen, kommunene har pr i dag – med en presset økonomi – ingen mulighet til å finansiere store deler av økte kostnader.
Hvem skal bestemme når pasientene er ”utskrivningsklare”? Sjukehusene? Kommunen? Pasientene kan føle seg utrygge, når de ulike parter ikke blir enige. Innsatsstyrt finansiering må ikke bli for dominerende. En utfordring å finne ”rett” finansiering.
Politisk styring, og hvordan det skal ivaretas blir en utfordring, her må KS ha en sentral rolle opp mot ulike grupper og legge føringer Det kan bli en utfordring å kombinere lokaldemokratiet med samarbeidsordninger mellom flere kommuner. Hvem skal bestemme hva? Her må KS komme med noen forslag til løsninger.

6. Hvordan kan KS best legge til rette for at Samhandlingsreformen skal lykkes?
Svar: KS må snakke kommunenes sak. Det er forskjell på kommunene, og regionene er ulike, KS må vektlegge de ulike geografiske forskjellene – fleksibilitet blir nødvendig.
Levanger har samarbeidsorganene på plass allerede (Samkommune, Felles legevakt) Samarbeid med sykehuset må utredes.
Erfaringene fra NAV – reformen viser at det er fornuftig å kjøre politprosjekt, og ta seg tid til å høste av erfaringer som gjøres. Derfor bør ikke tidspunktet for i gangsetting være fastlåst til 2012. KS kan samle inn erfaringer fra ulike hold og formidle det videre. Eksempel: Negative og positive erfaringer med distriktsmedisinske senter / forsterkede sjukeheimer.
KS bør bidra til kompetanseheving blant ansatte og beslutningstakere på de ulike nivå.
Vi gjentar: Finansiering må vektlegges sterkt – reformen må fullfinansieres fra staten. Dette må KS legge stor vekt på.

Svar ang tariffmessige spørsmål:
Organisasjonsavdelingen i Innherred samkommune har forberedt et svar på den delen av debattheftet. Rådmannen har tatt utgangspunkt i dette svaret i sitt forslag til politisk uttalelse:

7. Er det tiltak eller områder KS bør prioritere i tariffoppgjøret 2010 for å styrke     kommunesektoren i arbeidet med å beholde og rekruttere nødvendig arbeidskraft?
- Godtgjøring for særskilt arbeidstid - heve ulempelønn for turnuspersonell
- Like bestemmelse i HTA mellom undervisningspersonell og øvrige ansatte.

8. Hvilke lønnstiltak kan bidra til å realisere målsettingen om likelønn?
Det er lik lønn for menn og kvinner i samme yrkesgruppe i dag. Nøkkelen vil være å få flere menn til å velge kvinnedominerte yrker og vise versa.

En likelønnspott finansiert av ekstra midler fra Stortinget kan ha effekt, men en spesiell prioritering av kvinnedominerte yrker på bekostning av mannsdominerte yrker i kommuneoppgjøret kan vanskeliggjøre rekruttering av annet personell, f.eks ingeniører.

9. Hvordan kan tariffoppgjøret bidra til å løse deltidsdilemmaet?
Utvikle alternative arbeidstidsordninger for turnuspersonell. Tilstrebe at en får større stillinger. Det bør være mulig å kombinere turnusstilling med annen stilling uten at turnusstillingen skal dimensjonere arbeidstiden.

10. På hvilken måte og på hvilke områder kan KS bidra og tilrettelegge for å utvikle prosesser og verktøy for det lokale lønnsarbeidet?
Det er viktig at kommunene har god tilgang på statistikk.
Tariffperiodene bør endres til 4 år. En må uansett unngå forhandlinger i kap 4 i mellomoppgjørene.
Det bør lages retningslinjer/føringer på særavtaler (f.eks klegodtgjørelse)

11. Hvordan kan KS generelt og tariffoppgjøret spesielt bidra til god samhandling, robuste fagmiljøer og synliggjøring av kommunesektorens attraktivitet som arbeidsgiver?
KS må bidra til å synliggjøre de mange spennende jobbmulighetene i kommunesektoret, og bidra til å tone ned betydningen av lønn alene som rekrutteringsverktøy. Innhold i jobben, pesnsjonsordninger osv er viktige å ha fokus på.

12. Hva er kritiske suksessfaktorer for å lykkes med styring og ledelse på tjenesteområder hvor det er et partnerskap mellom stat og kommune? 
- Klare ansvars og ledelseslinjer
- harmonisering av lønn og arbeidsvilkår.
- felles forståelse av de mål oppgaver og tjenester som skal ytes
- avklaring av balanse på utgiftsdekning.

13. Hvordan kan KS bidra til bedre samarbeid for utvikling av teknologiske løsninger og slik at slik teknologi blir tatt i bruk?
Bidra til forenklinger av lov- og regelverk. Være pådrivere i forhold til statlige myndigheter og bidra til at gode eksempler blir kjent.

14. Hva kan KS bidra med for at innvandrerbefolkningen i større grad kan dekke kommunenes behov for kompetent arbeidskraft?
- Enklere godkjenning av kompetanse fra hjemlandet. Det må gis mulighet for eventuell påbygging på utdanningen fra hjemlandet for å få norsk kompetanse .

Vurdering:
Rådmannen tilrår at uttalesene fra gruppene (litt omredigert) og forslaget til uttalelse ang tariffoppgjøret avgis som Levanger kommunes svar på debattheftet. 

Til toppen av siden   

Saksprotokoll i Levanger formannskap - 07.10.2009

Forslag i møte:

Forslag til tillegg fra Anne-Grethe Hojem:

Samme grupper som sist opprettholdes, jfr. FOR-sak 4/09

Gruppe 1:

Robert Svarva, Jann Karlsen, Hans Aalberg og Jorunn Skogstad

Gruppe 2:

Hans Heieraas, Gunnhild M. Ø. Nesgård, Anne-Grethe Hojem, Nina Bakken Bye og Jostein Trøite.

Gruppe 1 tar del 1 og gruppe 2 tar del 2.

Avstemning:

Rådmannens forslag til vedtak, med Hojems tillegg, enstemmig vedtatt.

VEDTAK:

1. Formannskapet deles inn i arbeidsgrupper som forbereder uttalelse til del 1 og 2 til formannskapets møte før møte 11. november slik at saken kan behandles av kommunestyret 18. november.

Samme grupper som sist opprettholdes, jfr. FOR-sak 4/09

Gruppe 1:

Robert Svarva, Jann Karlsen, Hans Aalberg og Jorunn Skogstad

Gruppe 2:

Hans Heieraas, Gunnhild M. Ø. Nesgård, Anne-Grethe Hojem, Nina Bakken Bye og Jostein Trøite.

Gruppe 1 tar del 1 og gruppe 2 tar del 2.

2. Uttalelse til del 3 av debattheftet forberedes administrativt til møtet 11. november. 

Til toppen av siden    

Rådmannens forslag til vedtak:

  1. Formannskapet deles inn i arbeidsgrupper som forbereder uttalelse til del 1 og 2 til formannskapets møte før møte 11. november slik at saken kan behandles av kommunestyret 18. november.
  2. Uttalelse til del 3 av debattheftet forberedes administrativt til møtet 11. november.


Hjemmel/bakgrunn for saken:

B-rundskriv fra KS med lenke til debatthefte

Vedlegg:

Debattheftet foran strategikonferansen 2010 PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen

Saksopplysninger:

KS – kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon – inviterer hvert år til debatt i landets kommuner og fylkeskommuner. Kommunen som medlem bør gi politiske signaler på hva vi forventer av KS.  Vedlagte debatthefte er innledning til en debatt og tilbakemeldinger til KS som igjen er en forberedelse til strategikonferansene 2010.   Strategikonferansene arrangeres fylkesvis og normalt i februar måned.

Det har tidligere vært kritikk fra medlemmene om at debattheftene kommer så seint at det umuliggjør kommunestyrebehandling. Dette har KS i år tatt konsekvensen av og debattheftene er nå lagt ut så tidlig at dette er mulig.

Årets debatthefte er delt inn i tre hovedtema:

utfordringer knyttet til kommunenes økonomi, som fullfinansiering av reformer

Samhandlingsreformen

arbeidsgiverpolitiske utfordringer, herunder hovedtariffoppgjøret 2010

Etter hvert tema er det stilt spørsmål fra KS – disse er gode utgangspunkt for diskusjon og konklusjon.

Vurdering:

Det er viktig at KS får innspill fra medlemmene før det utarbeides strategier. Dette gjelder både rene interessespørsmål/politiske spørsmål og arbeidsgiverspørsmål.

Slik arbeidsdelingen er mellom administrasjon og folkevalgte hos oss mener jeg det er rett å legge vekten på det politiske arbeidet med debattheftet på del 1 og 2, mens det vil være naturlig at administrasjonen forbereder uttalelse til del 3 som jo i stor grad omhandler spørsmål knyttet til tariffrevisjon som er delegert til rådmannen å ta standpunkt til.

Når det gjelder del 1 og 2 vil jeg foreslå at formannskapet som tidligere deler seg i to arbeidsgrupper og utarbeider svar som kan behandles på møtet 11.11. Dette muliggjør også kommunestyrebehandling av saken i november. Dersom det er ønskelig med politisk behandling av del 3 kan forslag fra administrasjonen til svar på dette også legges fram til formannskapets realitetsbehandling.





Publisert: 19.02.2009 17:50 Sist endret: 09.12.2009 22:06
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051