Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Kommunestyret 19.06.19 - sak 41/19 - Torsbustaden snøproduksjon

Kjersti Nordberg - klikk for personkort
Saksbehandler: Kjersti Nordberg
Arkivref. 2019/2025
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 12.06.19 62/19
Kommunestyret 19.06.19 41/19

 

Saksprotokoll i Formannskap - 12.06.2019

Forslag i møte:

Ingen. 

Avstemning:

Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. 

INNSTILLING:

  1. Levanger kommune ønsker at det etableres helautomatisk snøproduksjon i Torsbustaden for alpint, hopp og langrenn.
  2. Rådmannen bes utrede en konkret modell for samspill mellom frivilligheten, næringslivet og kommunen for å realisere Torsbustaden snøproduksjon. Dette gjennomføres innenfor gjeldende budsjett.
  3. Grunnlaget for kommunens bidrag for å realisere Torsbustaden snøproduksjon legges frem i budsjett- og økonomiplan for 2020. Dette må sees i sammenheng andre tiltak innenfor idrett og friluftsliv, og prioriteringene må vurderes helhetlig i tråd med mål og strategier i anleggsplan.
    Til toppen av siden 

Rådmannens forslag til innstilling:

  1. Levanger kommune ønsker at det etableres helautomatisk snøproduksjon i Torsbustaden for alpint, hopp og langrenn.
  2. Rådmannen bes utrede en konkret modell for samspill mellom frivilligheten, næringslivet og kommunen for å realisere Torsbustaden snøproduksjon. Dette gjennomføres innenfor gjeldende budsjett.
  3. Grunnlaget for kommunens bidrag for å realisere Torsbustaden snøproduksjon legges frem i budsjett- og økonomiplan for 2020. Dette må sees i sammenheng andre tiltak innenfor idrett og friluftsliv, og prioriteringene må vurderes helhetlig i tråd med mål og strategier i anleggsplan. 

 
Hjemmel/bakgrunn for saken:

 
Vedlegg:

1

Status på vedtatte tiltak i disposisjonsplan for Torsbustaden PDF

2

Uttalelse fra Torsbustaden alpinsenter PDF

3

Uttalelse fra Eldar Rønning og Johan Kjølstad PDF

4

Tall fra HUNT 4 om idrett og aktivitet PDF

 
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen 

Saksopplysninger:

Bakgrunn

Våren 2015 ble det vedtatt i PS 25/15 at det i løpet av 2015 skulle lages en egen disposisjonsplan for Torsbustaden. Bakgrunnen for dette var behovet for en helhetlig plan for videre utvikling av Torsbustaden. 

Disposisjonsplan for Torsbustaden ble vedtatt i Kommunestyret 27. januar 2016. Planen er ikke en juridisk bindende plan. Likevel medfører planen krav til samordning og strukturering for nye tiltak av aktørene innenfor planområdet.

Disposisjonsplan vurderer hvilke anlegg som beholdes slik de er i dag, hvilke behov og muligheter det er for eventuelle omdisponeringer og hvilke behov og muligheter det er i nytt og ubebygd areal. Den inneholder en helhetlig plan for snøproduksjon som ivaretar både alpint, hopp og langrenn, og i tillegg vurderer planen det infrastrukturelle som adkomst, veg og parkering, vann og avløp og vedlikehold og drift.

Skogn og Grønning allmenning er grunneier i området. Det eksisterer i dag forskjellige typer avtaler mellom allmenningen og de enkelte aktører for bruk av arealene. Grunneier ønsker aktiviteten i området velkommen, og vil være en aktiv støttespiller for tiltak som kan bidra til å løfte området.

I vedtatt disposisjonsplan er det beskrevet tiltak og hvem som er ansvarlig for å starte opp de ulike tiltakene. Mange av disse tiltakene er nå gjennomført, mens andre er på trappene og/eller avventer videre utvikling før de kan iverksettes. Beskrivelse av status på de ulike tiltakene er vedlagt saken.

Status Torsbustaden alpinsenter

Torsbustaden alpinsenter var nedleggingstruet etter sesongen 2014/2015 hvor det ikke ble noen åpningsdager pga. snømangel, samt at ildsjelene som hadde holdt på i mange år ikke så seg råd for å fortsette. Levanger kommune engasjerte seg i dette og gikk i dialog med Skogn IL for å se på hvilke muligheter som finnes for å bevare dette anlegget.  

Bakgrunnen for at Levanger kommune engasjerer seg i Torsbustaden alpinsenter, er at det er et anlegg som favner bredt blant innbyggerne i Levanger. Det er ikke et anlegg kun for ett idrettslag og én idrett, dette er et anlegg for egenorganisert aktivitet på tvers av befolkningen i Levanger og omegn. Samlokalisering med langrenn og hopp er imidlertid svært gunstig med tanke på fremtidig utvikling, og kan bli en boltreplass for både egenorganiserte og organiserte skiaktiviteter til glede for mange i Levanger og omegn. tillegg er det flere andre aktiviteter – både organiserte og egenorganiserte – i Torsbustaden som gjør dette området unikt og med et stort potensial.

Eldar Rønning og Johan Kjølstad la begge sitt grunnlag for sine skikarrierer i bla. Torsbustaden, og følger planene for videre utvikling av Torsbustaden tett. I forbindelse med et fellesmøte i Levanger om snøproduksjon som ble arrangert i 2017 poengtert de at det er akkurat slike anlegg som skaper ny rekruttering til skiidretten, men at det viktigste er at det skapes mulighet til å få snø i et fantastisk anlegg som ligger i nærområdet med fokus på skiglede og både for uorganisert og organisert idrett.

Oppslagene om at alpinsenteret var nedleggingstruet, førte til et stort lokalt engasjement for å bevare Torsbustaden alpinsenter. Det resulterte i 1500 medlemmer på facebook-gruppa «Bevar Torsbustaden alpinsenter», nytt styre i Skogn IL alpint og ny dugnadsgjeng.  

Torsbustaden alpinsenter fikk derfor en «reåpning» vinteren 2015/2016 på bakgrunn av dette samt disposisjonsplan. Siden dette har ulike vintre vist både potensialet og underbygd behovet for helautomatisk snøproduksjon.

Sesongen 2015/2016 gav en opptur med 38 åpningsdager. Dette var det nye styret sin første sesong og det var viktig å vise anleggets betydning etter vedtatt disposisjonsplan.

Sesongen 2016/2017 var snøfattig og det ble ingen åpningsdager. Denne vinteren var også utfordrende for annen skiaktivitet, hvor det med få unntak ble kjørt opp løyper andre steder enn Vulusjøen.

Sesongen 2017/2018 ble imidlertid en drømmesesong med hele 71 åpningsdager. Denne sesongen fikk vist anleggets potensiale, 70 åpningsdager regnes som standard vinter ved helautomatisk snøproduksjonsanlegg.

Sesongen 2018/2019 må også generelt regnes som en god vinter i Levanger, da det har vært stabile og gode skiforhold i de fleste utfartsområdene i kommunen i vinter. Likevel har det vært en tøff vinter for alpinsenteret med for lite snø og kun 14 åpningsdager.

Snøproduksjon fra en manuell kanon og en iherdig dugnadsgjeng reddet flere åpningsdager, men mange vintre på rad under slike forutsetninger har dugnadsgjengen gitt klart uttrykk for at er umulig. Her er utdrag av uttalelsen fra Torsbustaden alpinsenter, som er vedlagt saken i sin helhet.

«Etter årets sesong (2018/2019) ble vi enige om at det er ingen av oss som ser for oss å holde på på dette viset særlig mange år til. 2-3 dårlige sesonger så er dugnadsgjengen og driftsmidlene i Torsbustaden oppbrukt. Vi trenger stabile snøforhold som sikrer oss en sikker inntekt vi kan bruke på vedlikehold, drift og videreutvikling av Torsbustaden alpinsenter» Utdrag fra

Torsbustaden alpinsenter er også godt besøkt når det er mulig å ha det åpent. Her en oversikt over besøkende fom. Sesongen 2015/2016: 

Klikk for større graf

Torsbustaden snøproduksjon

Formålet med Torsbustaden snøproduksjon er å etablere et robust og helautomatisk snøproduksjonsanlegg for alpint, hopp og langrenn som sikrer drift av arenaene de neste 20 årene. Torsbustaden skal bli en forutsigbar arena for snø og vinteraktiviteter og skal kunne gi vinteropplevelser og rekruttering til skisport som følge av snøsikkerhet og kontinuitet i drift av anleggene. 

Klikk for større grafikk

Automatiske snøanlegg blir mer og mer vanlige også i mindre skianlegg. Fordelen med automatiske snøkanoner er at systemet kan styres etter forhåndsinnstilte verdier. Anlegget starter og stopper etter innstilte grenseverdier på temperatur, vind, evt. klokkeslett og med ønsket snøkvalitet. Dette gjør at alle kuldeperioder blir utnyttet, og man er tidligere ferdig med snølegging av bakken. Ved automatiske anlegg kan mannskapsbehovet reduseres til et minimum, da snøanlegget klarer seg selv og kan styres fra PC over internett fra hvor som helst og følges opp ved hjelp av videokamera.  

Klima

Vi kan risikere at 60% av skianleggene i Norge må legge ned innen 2100 pga. klima. Prognosene tilsier at det vil bli varmere og mer nedbør, særlig om vinteren, og at vinteren forventes halvert i 2050 i forhold til 1980.

Plassering av anlegg er derfor viktig både mtp. snøforhold, automatisert snøproduksjon for å utnytte kuldeperioder og tilgjengelig vannkilde hvor det foreligger konsesjon for å ta ut vann til formålet fra. Logistikk er også vesentlig, da det er lettere å flytte vann en snø. Ved å produsere snø rett i løypa vil det bli minst mulig bruk av kjøretøy for å flytte snøen.

Tilgjengelig vannkilde

Det ligger svært godt til rette for snøproduksjon i Torsbustaden både i forhold til beliggenhet, tilgjengelig vannkilde og at de ulike skianleggene ligger samlet på et sted. Det er også delvis eksisterende infrastruktur. Det er ingen andre steder i Levanger det ligger til rette for og er aktuelt med helautomatisk snøproduksjon. 

Levanger kommune har i dag en privatrettslig avtale som regulerer uttak av vann fra Langfylltjønna og Gåssjøen. Denne avtalen omfatter ikke uttak av vann til snøproduksjon, og kommunen er i dialog med NVE når det gjelder konsesjonspliktvurdering av endret bruk av vannkilde til snøproduksjon for alpint, hopp og langrenn.

Helautomatisk snøproduksjon er den første virkelig store utbyggingen i Torsbustaden i henhold til disposisjonsplan som har betydning for flere aktører og som vil aktualisere flere andre tiltak i området i tråd med disposisjonsplan. Det kan føre til at kommunen også kan bli utfordret på støtte til videre utvikling av Torsbustaden, først og fremst infrastruktur som VA-anlegg, framføring av strøm/bredbånd/mobil, men også evt. fremtidig felles bygningsmasse (varmestue/sanitæranlegg), som alle vil kunne inngå i en fremtidig felles driftsorganisasjon for Torsbustaden.

 Tabell 1 Swotanalyse Torsbustaden snøproduksjon

Sterke sider

  • Godt etablert dugnadsmiljø
  • Lokalt engasjement
  • Godt etablert anlegg
  • God tilgjengelighet på vann og strøm
  • Alpint, hopp og langrenn i et konsentrert område
  • Sentral beliggenhet på Innherred
  • Mange aktører i området
  • Lange leiekontrakter med grunneier

Muligheter

  • Gode snøforhold hele vinteren
  • Sikre drift av etablerte arenaer og rekruttere nye brukere til vintersport de neste 20 årene.
  • Bedret økonomisk grunnlag ved lengre driftstid
  • Gir utvidelsespotensiale, som mer skileik, rails, parkanlegg, skitrekk, lysanlegg som skaper mer aktivitet.
  • Økt rekruttering til skisport
  • Grunneier har mulighet for hytteutbygging i området rundt.
  • Samarbeid mellom alle aktørene i Torsbustad-området for felles servicebygg.
  • Gir området mulighet større arrangement, som NM etc.

Svake sider

  • Utfordringer med infrastruktur
  • Området er ikke regulert til formålet
  • Utfordringer med samhandling

Trusler

  • Meget dårlig nettilgang
  • Dårlig samarbeid mellom aktørene i området.

 

 
Det har helt fra det ble vedtatt å utarbeide en disposisjonsplan vært lagt opp til en god samspillprosess mellom frivillighet, næring og kommune. Det er nå nødvendig å avklare den videre prosessen i evt. realisering- og drift av Torsbustaden snøproduksjon. 

  • Alternativ 1) Frivillighet, næringsliv og kommune realiserer helautomatisk snøproduksjon i samspill og skaper en robust arena for skiaktivitet for både alpint, hopp og langrenn de neste 20 årene. Dette innebærer at kommune bidrar i investering og/eller drift av Torsbustaden snøproduksjon sammen med frivilligheten, næringslivet og evt. andre.
  • Alternativ 2) Torsbustaden alpinsenter, hopp- og langrennsanlegg kan driftes videre som i dag på dugnad av Skogn IL alpint og Skogn IL ski. Det er ikke realistisk at Skogn IL alene skal realisere helautomatisk snøproduksjon, og derfor vil alpinanlegget være sporadisk åpent når naturgitte snøforhold tilsier det er mulig.
  • Alternativ 3) Frivillighet og næringsliv realiserer helautomatisk snøproduksjon i samspill og skaper en robust arena for skiaktivitet for både alpint, hopp og langrenn de neste 20 årene. Dette innebærer at kommunen ikke bidrar på samme måte i investering og/eller drift av Torsbustaden snøproduksjon, men fungerer som en rådgiver i aktuelle saker. 

 
Torsbustaden snøproduksjon er kostnadsberegnet til ca. kr. 25 000 000 inkl. mva. og inklusiv. dugnad. Ved full mva.-kompensasjon og kr. 5 000 000 i spillemidler, gjenstår det å finansiere i overkant av kr. 13 000 000, som må fordeles mellom ulike aktører nevnt over, avhengig av alternativ, dugnadsinnsats og lånekapital. Gjenstående prosjektering, administrasjon og byggeledelse er ikke medtatt. 

Ved alternativ 1 vil kommunens bidrag i investering anslås mellom kr. 3 - 5 000 000 avhengig av andre aktører og lånekapital.

Vurdering:

Det har vært et stort lokalt engasjement for å bevare Torsbustaden alpinsenter siden anlegget var nedleggingstruet i 2015. Engasjementet og de ulike vintrene alpinsenter har erfart siden 2015/2016, viser at det er stort behov for et slikt anlegg i Levanger og omegn, samtidig som at helautomatisk snøproduksjon er helt nødvendig for Torsbustaden alpinsenters videre eksistens. 

Selv om det ikke er like kritisk for langrenns- og hoppanleggene, er snømangel generelt den største trusselen for skianlegg i Norge, og dette merkes på rekrutteringen. Medlemstallene i norske skiklubber er synkende, og langrenn er grenen med størst reduksjon. Hopp og kombinert har også en liten nedgang, mens alpint og telemark har stabile tall. Freestyle/freeski har noe vekst. Trøndelag og Agder/Rogaland er de regionene som opplever mest nedgang.

Antall besøkende i Torsbustaden alpinsenter er det beste argumentet for å si noe om behovet for et slikt anlegg, hvor det er mellom 300-400 besøkende på en god dag så snart det er annonsert åpning. Rekordsesongen 2017/2018 viste et totalt antall besøkende på over 9000 gjennom sesongen. Det har også vært egne ungdomsarrangement med mye besøk.

Med relativt gode snøforhold for langrenn både sesongen 2017/2018 og 2018/2019 har det blitt lagt til rette i regi frivilligheten også for langrenn fra Torsbustaden og Lundsbustaden. Sesongen 2018/2019 ble det kjørt ca. 1700 km løyper i dette området og anslått nesten 40% mer sesongen før. Ifølge Skogn ILs årsmelding vedlikeholdes og utvikles også hoppbakkene kontinuerlig. Både alpin- og hoppanleggene i Torsbustaden er definert som anlegg av regional betydning i Verdal- og Levanger kommunes felles del i Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet, samt i Nord-Trøndelag skikrets anleggsplan 2019-2023. 

Torsbustaden har et stort potensial når det gjelder skiaktivitet med tre skianlegg samlet på et sted. Som Eldar Rønning og Johan Kjølstad ser tilbake på, lokket både alpinanlegget og hoppbakkene når de var i Torsbustaden på langrennsski. På denne måten vil disse tre skianleggene rekruttere barn og unge til hverandres anlegg og benyttes på tvers i trening og skileik. Det handler om å skape forutsigbare snøforhold, tilby god kvalitet på bakker og løyper, samle flere grener på ett område – «èn aktivitet skaper mer aktivitet». Da vil det kunne bli en felles samlingsplass/treningsarena hvor en samarbeider om både drift av anlegg og aktivitetene/treningene. Det blir også mulig å «kraftsamle» ressurser på utstyr og gode snøleggere. Det er bedre med et anlegg som har 5 km med snø enn fire anlegg som har 500 m hver.

Det betyr imidlertid ikke at mindre nærmiljøanlegg andre steder i kommunen skal glemmes. Det er behov for snøløkker rundt omkring og manuelle snøkanoner og minimaskiner er løsninger her. Et kraftsenter for helautomatisk snøproduksjon med flere små nærmiljøanlegg rundt er vinn-vinn for hverandre og vil skape økt aktivitet.

Befolkningsgrunnlaget for Torsbustaden alpinsenter strekker seg fra Steinkjer i nord til Stjørdal i sør, og er av stor regional betydning. Uten Torsbustaden alpinsenter er nærmeste alpinanlegg Bjørgan i Grong, Fagerlia i Meråker og Åre i Sverige. Da mister innbyggerne i Levanger og omegn nærmiljøanlegget sitt og mulighetene for å kjøre på ski kveldstid og mange helger da det krever reisetid. Mange mister også muligheten overhodet, da å reise til disse skidestinasjonene og det det medfører, ikke er for alle. For disse destinasjonene er det også utelukkende positivt at Torsbustaden alpinsenter er åpen, det vil rekruttere besøkende til de ulike anleggene.

Folkehelse og utjevning av sosiale helseforskjeller og livsvilkår går som en råd tråd gjennom hele kommuneplanens samfunnsdel, og gjennomsyrer også øvrig planverk i vår kommune. Eksempler på strategier i samfunnsdelen er at vi skal «legge til rette for og stimulere til sunne levevaner» og «legge til rette for lek, aktivitet, kultur- og naturopplevelser og fritidstilbud for alle uavhengig av alder og funksjonsnivå».

Eksempler på strategier i temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet er «lokalt og regionalt samarbeid for utfyllende anlegg med rasjonell drift», «økt bruk og utvikling av dagens anlegg og friluftsområder», «utvikle anlegg som inviterer til aktivitet for begge kjønn, alle aldersgrupper og funksjonsnivå», samt «utvikle anlegg for både organiserte og egenorganiserte aktiviteter».

Idrettspolitikken skal bidra til at folk har et bredt spekter av lokalt forankret aktivitetstilbud, både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom muligheten for egenorganisert aktivitet.

Begrepet egenorganisert idrett og fysisk aktivitet har de siste årene fått økt fokus. «Strategiutvalget» for idrett som ble nedsatt for å komme med anbefalinger om fremtidens idrettspolitikk i 2015, løfter frem dette som viktig for at alle skal ha mulighet til å være fysisk aktive. Strategiutvalget for idrett legger et visst ansvar på kommunene, som må forholde seg aktivt til hva ungdom selv ønsker, spesielt med hensyn til egenorganisert aktivitet.

Det er også etablert et eget ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge i 2018, Tverga. Tverga har som overordna mål å bidra til flere aktive i Norge gjennom at det realiseres flere og bedre aktivitetsarenaer som inspirerer til et mangfoldig aktivitetstilbud lokalt. 

En av årsakene til økt fokus på egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, er det store frafallet fra den organiserte idretten i ungdomsårene. Den organiserte ungdomsidretten er den organisasjonen med det største frafallet i Norge. Ferske tall fra HUNT4 viser at 33% av barn og ungdom som er med i organisert idrett slutter i 13-19 årsalderen, der det store frafallet starter i 12-13 årsalderen.

Klikk for større graf

Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT4 (NTNU). 

Det som er viktig å ta med seg, er at en ser en utvikling der ungdom er fysisk aktiv på andre arenaer enn organisert idrett. En ser både at de trener, er fysisk aktive, uorganisert sammen med andre og alene. Ikke vanligvis flere gager i uka, men typisk en gang i uka eller sjeldnere.

Med bakgrunn fra data fra HUNT4, ser man at de «populære» aktivitetene 2-3 ganger i måneden er utholdenhetsidrett (f.eks. løp, langrenn, sykling, svømming), styrketrening og skiidrett (alpint, snowboard, telemark) og friluftsliv (fottur, skitur). Dette er idretter/aktiviteter som er ett svært viktig supplement til den «vanlige» organiserte idretten som dekker større målgrupper.  

Kommunen har derfor et ansvar for å tilrettelegge arenaer for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, i tillegg til den organiserte idretten, 33% av barn og ungdom er mange. Tradisjonelt får den organiserte idretten mye fokus og mye midler. Dersom mangfoldet blant ungdom skal dyrkes må imidlertid mangfoldet i fritidstilbudet styrkes. 

I Levanger er det realisert flere aktivitetsområder de siste årene for egenorganisert aktivitet, med suksess. Levanger har fått mye oppmerksomhet for sin satsing på dette, og ligger i forkant av mange når det gjelder å utvikle aktivitetsarenaer som inviterer til aktivitet på tvers av både alder, kjønn og funksjonsnivå. Stabile snøforhold i Torsbustaden alpinsenter vil gi oss en tilsvarende arena vinterstid, samtidig som det også vil underbygge den organiserte skiidretten. Denne satsingen vil favne bredt i befolkningen i Levanger og omegn, fra 0-100 år og fra lek til toppidrett.

Tall fra UNGDATA-undersøkelsen viser i tillegg at det er store sosiale forskjeller både i deltagelse i og frafallet fra den organiserte idretten. Sammenlignet med ungdom fra høyere sosiale lag er det fem ganger så mange fra lavere sosiale lag som aldri har vært med i organisert idrett, og dobbelt så mange som har sluttet før de har begynner med ungdomsidrett (Kilde: Nova rapport nr. 2/19, Idrettens posisjon i ungdomstida).

BUA Levanger er en viktig samarbeidspartner for Torsbustaden alpinsenter. De sesongene hvor det har vært mye åpent i Torsbustaden, har det nesten ikke vært alpinutstyr igjen i BUA. Utlånsstatistikk fra BUA Levanger vinteren 2018, viser at det i februar og mars var henholdsvis 1037 og 972 enheter utlånt, og storparten av dette var slalåmutstyr.

Dette sier også noe om behovet og etterspørselen for et slikt anlegg lokalt, og underbygger den sosiale gradienten ved Torsbustaden alpinsenter. Det favner bredt og inkluderer mange ved at det er et alpinanlegg som ligger nært der folk bor, tilgang på å låne utstyr gratis og billettpriser på et annet nivå enn de ulike skidestinasjonene.

Rådmannen er av den oppfatning at Torsbustaden snøproduksjon er et svært viktig tiltak for barn og unge i Levanger. Det er et skianlegg for både egenorganisert og organisert aktivitet nært der folk bor. Demografisk ligger Torsbustaden svært sentralt i Levanger og omegn og er et nærmiljøanlegg for mange. Torsbustaden har et mangfoldig tilbud for mange av innbyggerne i Levanger, og flere av anleggene er av regional betydning. Samtidig inkluderer det den organiserte skiidretten. 

Klimaprognosene tilsier vintrene blir kortere og mildere, og med uttalelsene fra Skogn IL alpint er det grunn til å tro at alpinanlegget legges ned om 2-3 år hvis det driftes videre slik som i dag. Selv om hopp- og langrennsanleggene ikke er avhengig av like mye snø, truer også snøforholdene rekruttering til disse aktivitetene.

Det er også usikkert om frivilligheten og næringslivet klarer å samle seg og realisere dette selv. Ansvaret blir stort for frivilligheten og mye usikkerhet vil sinke flere av prosessene og det vil ta lang tid å realisere potensialet med Torsbustaden.

Kommunen bør ha mulighet til å medvirke i videre utvikling av Torsbustaden sammen med grunneier, frivilligheten og næringslivet. Dette vil gi forutsigbarhet for den frivillige innsatsen i dette, slik at i frivilligheten ikke presses til for omfattende oppgaver, men kan gjøre en overkommelig jobb. Det vil også gi rom for videre utvikling av anleggene og området, og her vil kommunen kunne ha en viktig rolle i å samordne både aktører og tiltak. At kommunen satser på Torsbustaden snøproduksjon er et konkret tiltak som ivaretar det mangfoldet av aktiviteter som levangers befolkning bør ha. Det vil heller ikke være en stor risiko økonomisk for kommunen, men vil bidra til en bærekraftig utvikling av et anlegg og område som er av stor betydning, spesielt for barn og unge, i Levanger.

I videre utreding av alternativ 1 vil det, i tillegg til realisering av Torsbustaden snøproduksjon, beregnes årlige driftskostnader og modell for drift. Det vil mest sannsynlig være aktuelt å organisere dette ut av Skogn IL, hvor Skogn IL er en av aktørene. Det er flere likhetstrekk med prosessen med fremtidig organisering av løypekjøring av Vulusjøen løypekjøring AS, men innlemmer flere aktører og aktiviteter.   

Rådmannen ønsker derfor at det realiseres helautomatisk snøproduksjon i Torsbustaden for alpint, hopp og langrenn. Dette realiseres på best måte gjennom samspill mellom både frivillighet, næringsliv og kommunen og rådmannen tilrår derfor at det jobbes frem en konkret modell for dette alternativet, og at grunnlaget for kommunens bidrag for å realisere Torsbustaden snøproduksjon legges frem i budsjett- og økonomiplan for 2020. Dette må sees i sammenheng andre tiltak innenfor idrett og friluftsliv, og prioriteringene må vurderes helhetlig i tråd med mål og strategier i anleggsplan.

Til toppen av siden 





Publisert: 19.12.2010 07:50 Sist endret: 19.06.2019 22:11
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051