Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Kommunestyret 26.02.14 - sak 4/14 - Institusjonsbruksplan – gjennomføring av kommunestyrets budsjettvedtak

Jon Ketil Vongraven - klikk for personkort
Saksbehandler: Jon Ketil Vongraven
Arkivref. 2012/1563
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 12.02.14 7/14
Driftskomiteen 19.02.14 5/14
Kommunestyret 26.02.14 4/14

 

Uttalelser

Eldres råd , Åsen sanitetsforening og Levanger og Verdal demensforening PDF 

Nytt vedlegg etter behandling i formannskapet:

 
Formannskapets innstilling til kommunestyret:

INNSTILLING:

  1. Framlagte forslag til Institusjonsbruksplan vedtas. Konsekvenser innarbeides i kommunedelplanen og skal beskrive videre omstillinger i institusjonsstruktur fram mot 2025.
  2. Det vedtatte budsjett for 2014 og økonomiplanen for 2014-2017 med de foreslåtte tiltakene for omstilling og nedbemanning opprettholdes.
  3. Det må vurderes om antall omsorgsboliger ved Åsen Helsetun kan utvides utover de 21 som er beskrevet i «Mulighetsstudie».
  4. En framtidsrettet omsorgsbolig bør inneholde stue/oppholdsrom, soverom og bad.


Til toppen av siden 

Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger - 19.02.2014

Forslag i møte:

Annikken Kjær Haraldsen (V) fremmet følgende forslag:

Driftskomiteen vektlegger medvirkning i tråd med kommunelovens bestemmelser i planprosesser i Levanger kommune. Medvirkning er et grunnleggende prinsipp for samfunnsutvikling. Innbyggere, interessegrupper og frivillig sektor er sentrale for å lykkes i kommunalt utviklingsarbeid. Dette gjelder også for kommunedelplan helse og omsorg, inkludert alle underliggende planer. Politisk behandling av institusjonsbruksplanen må derfor utsettes og behandles etter planlagt høringsperiode juni-september 2014. Institusjonsbruksplanen vil ved å bli vedtatt før kommunedelplan helse og omsorg legge sterke føringer for innholdet i den overordnede planen.

Per Anker Johansen (AP) fremmet følgende forslag:

Driftskomiteens uttalelse:

Rådmannens opprinnelige innstilling, pkt. 1 og 2, med flg. endring:

«Orientering» endres til «etterretning».

Tillegg : som pkt. 3:

Driftskomiteen forventer at eventuelle andre nødvendige justeringer og presiseringer, for eksempel knyttet til LBAS – Staup og eventuelle budsjettjusteringer kommer til politisk behandling.

Hanne Ihler Toldnes (SV) fremmet følgende forslag:

Driftskomiteen er bekymra for at de tiltak som er med i institusjonsbruksplanen vil medføre reduserte velferdstilbud i kommunen.

Driftskomiteen vil vise til følgende vedtak:

  • Avvikling av Dagsverket
  • Nedlegging av Åsen helsetun (11årsverk)
  • Redusere dagtilbudet med 5,3 årsverk
  • Nedlegging av Kontakten
  • Nedlegging av kjøkkenet på Åsen


Avstemning:

Toldnes forslag avvist med 5 mot 5 stemmer (møteleders dobbeltstemme)

Haraldsens forslag avvist med 5 mot 5 stemmer (møteleders dobbeltstemme)

Johansens forslag vedtatt med 6 mot 4 stemmer.

VEDTAK:

Driftskomiteens uttalelse:

Rådmannens opprinnelige innstilling, pkt. 1 og 2, med flg. endring:

«Orientering» endres til «etterretning».

Tillegg: som pkt. 3:

Driftskomiteen forventer at eventuelle andre nødvendige justeringer og presiseringer, for eksempel knyttet til LBAS – Staup og eventuelle budsjettjusteringer kommer til politisk behandling. 

Til toppen av siden

Driftskomiteen 19.02.14

Saken legges fram til driftskomiteen, som kan vurdere å avgi uttalelse.

Forslag til vedtak til driftskomiteen:

Saken legges fram uten forslag til vedtak.

Til toppen av siden

Saksprotokoll i Levanger formannskap - 12.02.2014

Forslag i møte:

Hans Heieraas fremmet på vegne av AP, SP og KRF følgende tilleggsforslag:

Nytt punkt 3:

Det må vurderes om antall omsorgsboliger ved Åsen Helsetun kan utvides utover de 21 som er beskrevet i «Mulighetsstudie».

Nytt punkt 4:

En framtidsrettet omsorgsbolig bør inneholde stue/oppholdsrom, soverom og bad.

Karl Meinert Buchholdt (V) fremmet på vegne av V og FRP følgende forslag til innstilling:

  1. Antall sykeheimsplasser reduseres midlertidig med 20 plasser. Åsen reduseres med 10 plasser – øvrige sykeheimer med 10 plasser. Rådmannen får fullmakt til å foreta reduksjon ved de øvrige sykeheimene. Investeringene i den nye institusjonen på Staup vurderes i forbindelse med nye kommunedelplan for helse og omsorg.
  2. Rådmannen får fullmakt til å foreta nødvendige omjusteringer innen budsjettets rammer.


Karl Meinert Buchholdt (V) fremmet på vegne av V, FRP og H følgende tilleggsforslag:

Driften videreføres for Dagsverket på samme måte som i dag. Rådmannen delegeres å finne rom for tilbudet innenfor eksisterende rammer.

Svein Erik Veie (DNA) fremmet følgende endringsforslag – innstillingens punkt 1 – første setning – endres til:

Framlagte forslag til institusjonsbruksplan vedtas.

Avstemning:

Rådmannens forslag til innstilling ble tiltrådt med 7 mot 2 stemmer som ble avgitt for Buchholdts alternative forslag til innstilling.

Buchholdts tilleggsforslag avvist med 6 mot 3 stemmer.

Heieraas tilleggsforslag, nytt pkt. 3, enstemmig tiltrådt.

Heieraas tilleggsforslag, nytt pkt. 4, tiltrådt med 7 mot 2 stemmer.

Veies endringsforslag tiltrådt med 7 mot 2 stemmer.

INNSTILLING:

  1. Framlagte forslag til Institusjonsbruksplan vedtas. Konsekvenser innarbeides i kommunedelplanen og skal beskrive videre omstillinger i institusjonsstruktur fram mot 2025.
  2. Det vedtatte budsjett for 2014 og økonomiplanen for 2014-2017 med de foreslåtte tiltakene for omstilling og nedbemanning opprettholdes.
  3. Det må vurderes om antall omsorgsboliger ved Åsen Helsetun kan utvides utover de 21 som er beskrevet i «Mulighetsstudie».
  4. En framtidsrettet omsorgsbolig bør inneholde stue/oppholdsrom, soverom og bad.


Til toppen av siden

Rådmannens forslag til innstilling:

  1. Framlagte forslag til Institusjonsbruksplan tas til orientering. Konsekvenser innarbeides i kommunedelplanen og skal beskrive videre omstillinger i institusjonsstruktur fram mot 2025.
  2. Det vedtatte budsjett for 2014 og økonomiplanen for 2014-2017 med de foreslåtte tiltakene for omstilling og nedbemanning opprettholdes.


Hjemmel/bakgrunn for saken:

Vedtak i kommunestyret i sak (PS 62/13) - Budsjett for 2014 og økonomiplan for 2014 – 2017. pkt. 12 “Institusjonsbruksplan (del av Kommunedelplan Helse / Omsorg) legges fram til politisk behandling i løpet av januar 2014. Deretter tas det stilling til tiltakene beskrevet i notatet «Omstilling, omfordeling og nye tiltak» (vedlagt budsjettdokumentet)”.

Vedlegg:

  1. Kommunedelplan helse- og omsorgstjenesten - Delrapport - Institusjonsbruksplan PDF
  2. Mulighetsstudie fra Arkideco AS PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen

Saksopplysninger:

Arbeidet med budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017 viste betydelige behov for omstillinger i hele kommuneorganisasjonen, også innenfor helse- og omsorgssektoren.

  • Omstillingstiltakene i budsjettforslaget ble vurdert som nødvendig av to grunner. Opparbeide økonomisk handlingsrom ved å tilpasse aktiviteten til budsjettrammene
  • Tjenesteutviklingen må tilpasses en ny virkelighet med endringer i kommunale oppgaver og ansvar samt å kunne være i stand til å gi lovpålagte tjenester til en befolkning med endret alderssammensetting.


Kommunestyret vedtok de foreslåtte økonomiske rammene, men ville ikke ta standpunkt til omstillingstiltakene før en “institusjonsbruksplan” var utarbeidet som skulle sette foreslåtte tiltak ved Åsen helsetun inn i en sammenheng hva gjelder endringer i årene som kommer.

Den foreliggende institusjonsbruksplanen er ment å være et strategisk dokument som må behandles videre i kommunedelplanen for å synliggjøre kapasitet, kvalitet og kompetanseutfordringer i et tidsperspektiv også opp mot dekningsgrad i f.h.t. antallet potensielle brukere. Det gir ikke grunnlag for å vedta konkrete utbygginger og ombygginger framover, men det skal gi trygghet for at de tiltakene som ligger i økonomiplanen går i riktig retning.

Vurdering:

I korte trekk er det slik at vi nå er kommet til et skjæringspunkt hvor vi må ta stilling til framtidig struktur ;- “Hvordan skal vi utforme morgendagens boform for mennesker som trenger bolig og/eller tjenester i boligen?” og “Hvordan skal vi innrette og utvikle helsetjenestetilbudet til en større gruppe som trenger mer spesialisert oppfølging, rehabilitering, behandling og lindring?” Disse utfordringene er vurdert med bakgrunn i endringer i kommunale oppgaver og ansvar. Forslagen til en helhetlig løsning på disse utfordringene vil komme i kommunedelplanen for helse og omsorg.

Årsakene til en presset økonomi er sammensatt, men i handler i bunn og grunn om hvor mange og hvilke individer som etterspør og tildeles tjenester. Tjenestene genererer lønnskostnader, som igjen er påvirket av utmåling/tildeling og av lokalisering av baser for tjenesteyting. Derfor henger økonomi tett sammen det andre poenget som omhandler hvordan vi organiserer tjenestene. Disse sammenhengene er viktige for valg av strategier framover. Så finnes det en rekke drivere til etterspørselen som ikke er underlagt kommunal styring. (Bl.a. St.meld. nr. 47 Samhandlingsreformen, St.meld. nr. 7 Et nyskapende og bærekraftig Norge, St.meld.nr. 29 Morgendagens omsorg )

En sammenfatning av nevnte dokumenter og nytt lovverk peker i grove trekk på kommunene som sentrale aktører i f.h.t. å skape framtidas tjenestetilbud hvor innovasjon, helsefremmende arbeid, kunnskapsdrevet utvikling og kvalitet i tjenestene må innarbeides i kommunalt planverk. Mye av dette er det også redegjort for i kommentarene til tertialrapporten for 2 tertial 2013 s.19.

I 2012 ble det etablert et system for kommunal medfinansiering og en oppgjørsordning for utskrivingsklare pasienter. Dette medførte at statlige satsinger på ulike fagområder i somatikken fikk direkte overslag til kommunal økonomi ved at kommunen har et “sørge for ansvar” som innebærer ansvar forstørre deler av behandlingsforløpet. Den varslede satsingen på rusbehandling og økt innsats på psykiatrifeltet vil også ha overslag i og med at kommunen skal behandle og bosette mange av tjenestemottakerne som er uten en fast bolig og tjenester. Dette vil ha større utslag for vertskommunen til sykehusene enn for kommuner lenger unna de spesialiserte tjenestene. Vi ser også av kommunens inntektssystem at det er forventet at Levanger kommune vil ligge 32 % høyere enn gjennomsnittskommunen i kostnader til etablering av tjenester til psykisk utviklings-hemmede. (Grønt hefte 2014). Denne utgaven av “Institusjonsbruksplanen” inneholder allikevel ikke mye om heldøgnstjenester for barn og unge, funksjonshemmede eller personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer. Dette er imidlertid tjenester vi skal komme mer tilbake til når kommunedelplanen skal behandles.

For ytterligere å underbygge de økonomiske rasjonalene for å starte opp en omstilling er det nødvendig å kjenne litt til hvilke faktorer som har og vil ha betydning for kommunal økonomi. Slik oversikten i delrapporten s.6 viser, så er forskjellene mellom regnskapet i sykeheimen og i en omsorgsbolig ca. 130.000/år/seng. Det som i stor grad avgjør kostnadsbildet er selvsagt tilstanden til den som bor i senga og hvilke behov han/hun har til en hver tid. Med dagens struktur, hvor langtidsopphold i sykeheim er “boformen”, så mottar alle med slike vedtak indirekte samme tjeneste.

Ved en endring til omsorgsfelleskap med heldøgns tjenester vil den enkelte pasient få en husleieavtale og tjenester etter enkeltvedtak. Dette betyr en at det er mulig å differensiere langt mer og legge til rette for et mer individuelt tilrettelagt tilbud. Beboere i en slik enhet beholder rettigheter i f.h.t. HELFO når det gjelder utgifter til medisiner (frikort) og hjelpemidler. Det samme gjelder for muligheter til å søke bostøtte. I tillegg skal en etablering av omsorgsfelleskap/omsorgsbolig som boform etableres med tanke på en bedre tilrettelegging for at felleskapet skal kunne ta et større ansvar i f.h.t. å bidra til de faktorer som øker trivsel og sosial integrering. Dette er også regjeringens sitt mål slik det blir formulert i St.Meld. 29 Morgendagens omsorg hvor man ønsker å ta med det beste fra ulike tradisjoner inn i byggingen av morgendagens løsninger:

  • «Smått er godt». Små bofellesskap og avdelinger i stedet for tradisjonelle institusjonsløsninger.
  • Et tydelig skille mellom boform og tjenestetilbud, der tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den enkeltes behov.
  • Et tydelig skille mellom privat areal, fellesareal, offentlig areal og tjenesteareal i alle bygg med helse- og omsorgsformål.
  • Boligløsninger som er tilrettelagt for bruk av ny velferdsteknologi og har alle nødvendige bofunksjoner (bad, toalett, kjøkkenkrok, soverom og oppholdsrom) innenfor privatarealet, tilrettelagt både for beboer og pårørende.
  • En omsorgstjeneste med boformer og lokaler som er en integrert del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler, der de offentlige arealene deles med den øvrige befolkning.
  • Slik kan vi få sykehjem i egen bolig, og egen bolig i sykehjem.


Det er allerede en rekke kommuner i Norge som har lagt disse prinsippene til grunn for utvikling av framtidas omsorg. Stjørdal kommune er en av de kommunene som har bygget opp en struktur med bofelleskap/bosentre med heldøgns tjenester og en sentral forsterket sykeheim med korttidsplasser.

På bakgrunn av en slik omlegging og som følge av økt ansvar for større deler av pasientforløpene er det svært få som trenger å bo i sykehjem. Sykehjemmet må derfor utvikles til å bli en behandlingsinstitusjon, en intermediæravdeling, hvor en skal sikre at kommunen i form av korttidsopphold tilbyr forsvarlige tjenester innen behandling, rehabilitering, utredning, avlastning og øyeblikkelig hjelp. Det er viktig å påpeke at en omlegging ikke vil føre til at dette i hovedsak ikke vil endre på innholdet i bofelleskapet på en slik måte at søkere må “sorteres”. Det vil i hovedsak være slik at søkere til omsorgsboliger med heldøgns tjenester vil være de samme som i dag søker langtidsplass i sykeheim. Ved akutte hendelser eller ved forverringer, alvorlig sykdom og død kan det bli snakk om en overflytting fra bofelleskapet til en korttidsplass i sykeheimen ved behov for mer spesialiserte tjenester. Kommunene er utfordret til å bygge opp en slik tjeneste i et “spisset sykehjem” som tilbyr korttids helsehjelp. Målet er da at de aller fleste vil kunne returnere til sin egen bolig.

Høsten 2013 gjennomførte Ottar Vist fra KS sammen med representanter for fylkesmannen i Nord-Trøndelag en analyse av regnskapstall (KOSTRA) for kommunens helse- og omsorgstjeneste. I forkant av kommunestyrets møte 29.01.2014 presentere Vist noen av de foreløpige funnene og ga følgende råd til Levanger kommune:

  • Sykehjem et sted, med spisskompetanse
  • Gradvis avvikle sykehjem som boform
  • Gjøre tjenesten mer mestringsorientert, ansvarlig innbygger
  • Sats på forebygging – prioriter barn/unge


Når en i budsjettet for 2014 nedbemanner Åsen helsetun og omhjemler til omsorgsboliger(HDO)/omsorgsfellesskap er dette i tråd med sentrale føringer og i tråd med en strategi som vil utvikles videre i kommunedelplanen for helse og omsorg.

Mulighetene som gis innenfor rammene av eksisterende bygg er vist i rapporten fra Arkideco. Denne rapporten er imidlertid laget som en mulighetsstudie hvor alle institusjoner er vurdert ut i fra noen valgte kriterier.

Denne studien vil fungere som et grunnlag for en mer langsiktig og omfattende vurdering som vil komme i kommunedelplanen.

Planen for endringer i planperioden når det gjelder institusjonsstruktur:

Klikk for større tabell
Det må understrekes at denne oversikten viser utviklingen i inneværende økonomiplanperiode.

Delrapporten som er vedlagt viser også en tabell over mulig utvikling etter 2017, som vil bli behandlet i sin helhet i kommunedelplanen. Denne vil derfor kunne ende opp med andre prioriteringer og andre dekningsgrader i f.h.t. antallet over 80 år.

I tabellen over finnes omhjemlingen av omsorgsboliger ved Åsen Helsetun og en utbygging i henhold til tidligere vedtak om utbygging av ny institusjon på Staupsområdet. Denne utbyggingen er her foreslått gjennomført som en større utbygging enn i vedtaket fra 2010. Dette på grunn av at vi mangler plasser i henhold til norm og i henhold til ønsket utvikling og som nødvendig buffer på kort og lang sikt.

Den faglige vurderingen er at det er helt nødvendig å starte en slik omstilling nå og at denne startes på Åsen helsetun. Denne omstillingen må da følges tett av en utbygging på Staupsområdet (i tråd med intensjonen i PS 109/10, men med større utbygging i første trinn samt dagsenter) for å kompensere for mangelen på plasser i henhold til en dekningsgrad på 20-22 % av innbyggere over 80 år og som buffer for andre ombygginger i årene som kommer etter planperioden.

Den økonomiske situasjonen og det framtidige handlingsrommet er avhengig av en midlertidig reduksjon i tjenesteomfanget. Denne reduksjonen vil bli søkt dekket in gjennom en styrking av kapasiteten på Skogn helsetun med 4 rom og en omgjøring til heldøgns omsorg ved LBAS slik oversikten viser. Dette vil være en krevende øvelse som også vil nødvendiggjøre en økt innsats fra hjemmetjenesten. Men denne ressursstyring er lagt inn i økonomiplanen og vil på sikt gi oss en økt kapasitet og kompetanse i f.h.t. hjemmerehabilitering spesielt og hjemmetjenester generelt.

Når det gjelder kjøkkentjenester så er det også tatt inn noen vurderinger i vedlagte notat uten at det konkluderes i f.h.t. en etablering av et felleskjøkken. Dette vil kreve litt mer beregning, men for alle brukere i Åsen vil kjøkkenet ved Skogn helsetun kunne ta over produksjonen ved at 1,2 årsverk overføres Skogn helsetun og at det innarbeides en transportressurs tilsvarende 0,15 årsverk som første fase. Det arbeides derfor etter en plan om å redusere antall produksjonskjøkken for varm mat til to og flytte tørrmatproduksjonen ved BBT til LBAS som første fase. I neste runde vil det utarbeides en mer detaljert plan for hvordan og om det skal etableres et sentralkjøkken eller at dette skal ut på anbud eller løses i samarbeid med andre. Dette vil ligge som tema i kommune-delplanen.

Tabellen under viser tiltakene som ligger i vedlegget til budsjett- og økonomiplandokumentet belagt med en forventet effekt i 2014. Dersom det skulle vise seg at det ikke er mulig å nå målene så vil det kunne bli nødvendig med en budsjettjustering i løpet av året.

På grunn av en vurdering av at det ikke er realistisk med så stor effekt av tiltakene i 2014 som opprinnelig tenkt ble det samlede effektiviseringskravet som ligger inne i vedtatt budsjett justert fra 14.670.900 til 13.990.000 for 2014. Denne justeringen er ikke tatt med i tabellen under.

Klikk for større tabell

Dersom noen av tiltakene skal tas ut må det erstattes med andre tiltak eller dekkes inn på annen måte.

Til toppen av siden





Publisert: 19.12.2010 07:50 Sist endret: 17.06.2015 12:56
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051