Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Kommunestyret 23.11.11 - sak 69/11 - Konseptvalgutredning for transportløsninger på strekningen Trondheim - Steinkjer. Offentlig høring.

Åge Isaksen - klikk for personkort
Saksbehandler: Åge Isaksen
Arkivref. 2010/5183 - /N01
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
Utvalg Møtedato Saksnr.
Samkommunestyret 09.11.11 29/11
Kommunestyret 23.11.11 69/11

 

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 09.11.2011 - video

Forslag i møte:
Ingen.

Avstemning:
Enstemmig

INNSTILLING:
Kommunen mener det er viktig og riktig å legge et høyt ambisjonsnivå for framtidsrettet og robust utvikling av regionen, både med samferdselsperspektiv og samfunnsperspektiv til grunn.

Det har vært og er fortsatt en klar prioritering i Midt-Norge om elektrifisering av Trønderbanen. Dette er det enkelttiltaket som har høyest prioritet langs strekningen, og det er avgjørende viktig at dette tiltaket realiseres så raskt som mulig, blant annet på grunn av NSB’s planlagte nyanskaffelse av togmateriell.

KVUs konklusjoner og vurderinger, hvor moderniseringskonseptet (konsept 1) framheves, kan bygges ut til et realistisk alternativ mellom konsept 1 og 4 for å gi robusthet for den framtidige samfunnsutviklingen. Dette uten at kostnadsnivået blir fullt ut som i konsept 4. En realistisk forventning til investeringer og utvikling er at det ut fra den beskrevne basisen i konsept 1 legges til kr 4,3 mrd for jernbaneutvikling. Investeringer i jernbane og løsningen for denne blir da lik det nivået som ligger i konsept 4.

I tillegg bør også vegnettet utvikles mer enn konsept 1 legger opp til (med to-/trefeltsveg med midtdeler på strekningen Steinkjer-Stjørdal). Konseptet bør utvikles til at det er vegstandard med fire felt på utvalgte strekninger, hvor trafikkbelastningen er størst, og ellers trefeltsveg. Dette er en realistisk og nødvendig ambisjon.

Rekkefølgen på tiltakene i tråd med KVUs anbefaling, men viktigheten av kontinuitet i arbeidet må understrekes og det er sterkt ønskelig at hovedandelen av foreslåtte tiltak innarbeides i Nasjonal transportplan for perioden 2014- 2023.

Det er politisk vilje til å åpne for vurderinger av bruk av bompenger på veg for å bidra til finansiering av utvikling av jernbanenettet.

Til toppen av siden 

Administrasjonssjefens forslag til innstilling:
Kommunen mener det er viktig og riktig å legge et høyt ambisjonsnivå for framtidsrettet og robust utvikling av regionen, både med samferdselsperspektiv og samfunnsperspektiv til grunn.

Det har vært og er fortsatt en klar prioritering i Midt-Norge om elektrifisering av Trønderbanen. Dette er det enkelttiltaket som har høyest prioritet langs strekningen, og det er avgjørende viktig at dette tiltaket realiseres så raskt som mulig, blant annet på grunn av NSB’s planlagte nyanskaffelse av togmateriell.

KVUs konklusjoner og vurderinger, hvor moderniseringskonseptet (konsept 1) framheves, kan bygges ut til et realistisk alternativ mellom konsept 1 og 4 for å gi robusthet for den framtidige samfunnsutviklingen. Dette uten at kostnadsnivået blir fullt ut som i konsept 4. En realistisk forventning til investeringer og utvikling er at det ut fra den beskrevne basisen i konsept 1 legges til kr 4,3 mrd for jernbaneutvikling. Investeringer i jernbane og løsningen for denne blir da lik det nivået som ligger i konsept 4.

I tillegg bør også vegnettet utvikles mer enn konsept 1 legger opp til (med to-/trefeltsveg med midtdeler på strekningen Steinkjer-Stjørdal). Konseptet bør utvikles til at det er vegstandard med fire felt på utvalgte strekninger, hvor trafikkbelastningen er størst, og ellers trefeltsveg. Dette er en realistisk og nødvendig ambisjon.

Rekkefølgen på tiltakene i tråd med KVUs anbefaling, men viktigheten av kontinuitet i arbeidet må understrekes og det er sterkt ønskelig at hovedandelen av foreslåtte tiltak innarbeides i Nasjonal transportplan for perioden 2014- 2023.

Det er politisk vilje til å åpne for vurderinger av bruk av bompenger på veg for å bidra til finansiering av utvikling av jernbanenettet.

Vedlegg:
Konseptutvalgutredning for transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen

Saksopplysninger:
Innledning/bakgrunn
Konseptvalgutredningen (KVU) for transportløsninger for veg og bane på strekningen Trondheim – Steinkjer er lagt fram for offentlig høring. Konseptvalgutredningen med tilhørende vedlegg er lagt ut på vegvesenets hjemmeside for pågående prosjekter.  KVU-arbeidet har en egen hjemmeside med følgende lenke:

http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/trondheimsteinkjer.

Utredningen følger som vedlegg, men på denne hjemmesida finnes også diverse grunnlagsrapporter.

Konseptvalgutredningen er utarbeidet etter bestilling fra Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen. I bestillingen fra Samferdselsdepartementet er det presisert at jernbane skal inngå i utredningen. Utredningen skal danne grunnlag for regjeringens beslutning om videre planlegging, og er utarbeidet i et samarbeid mellom Statens vegvesen Region midt og Jernbaneverket.

Konseptvalgutredning (KVU) er et verktøy staten benytter for å fastlegge prinsipper og hovedretning for videre planlegging av store (>500 mill. kr) infrastrukturinvesteringer. Arbeidet gjennomføres etter en etablert metodikk, men arbeidet er ikke forankret i Plan og bygningsloven. Arbeidet bestilles av Samferdselsdepartementet og utføres av transportetatene. Arbeidet er et ledd i kvalitetssikring av tidligfase(KS1) og innebærer at tiltakshaver (her Statens vegvesen og Jernbaneverket) utarbeider en konseptvalgutredning (KVU) som i ettertid gjennomgås og kvalitetssikres av eksterne konsulenter som har rammeavtale med Finansdepartementet. Formålet med kvalitetssikringen er å få bedre styring med planleggingen av store prosjekt på et tidlig stadium. Det kvalitetssikrede utredningsarbeidet skal gi grunnlag for et overordnet prinsippvedtak i Regjeringen om valg av konsept og videre planlegging. Valg av løsning, det vil si lokalisering og utforming, gjennomføres ved ordinær planlegging i henhold til bestemmelsene i Plan og bygningsloven. Prioriteringen av prosjektmidler vil fortsatt skje innenfor arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) og de årlige budsjettildelinger til transportetatene. Konseptvalgutredningene er viktige innspill i arbeidet med Nasjonal transportplan.

Problemstillinger
Planområdet dekker de syv kommunene Trondheim, Malvik, Stjørdal, Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer. Frosta er i tillegg betegnet som en sentral kommune i arbeidet. Dette fordi E6 er kommunens viktigste vegforbindelse/adkomstveg og at kommunens trafikale knutepunkt dermed er lokalisert på Åsen. De åtte kommunene som er nevnt foran betegnes som korridorkommunene i planområdet. Influensområdet til transportkorridoren er destinasjoner på veg- og jernbanens riksnett nord for Steinkjer og sør for Trondheim. I tillegg inngår tilknytninger langs aksen som E14 til Sverige, Meråkerbanen, fv705 til Selbu og Tydal samt fv755 til Fosen i influensområdet.

E6 er den eneste norske ferjefrie vegforbindelse mellom Trondheim og Nord-Norge. Vegen er en viktig del av det overordnede nasjonale transportnettet med korridorer til utlandet og inngår følgelig i TERN (Trans European Road Network) som består av de viktigste europavegene. I tillegg til å være en viktig hovedvegforbindelse mellom landsdelene har E6 en viktig regional funksjon. Nordlandsbanen fra Trondheim til Bodø er jernbanens hovedbanestrekning mellom Sør-, Midt- og Nord-Norge, og en del av Trans-European Rail Network som utformes med henblikk på å oppnå sikker og enhetlig drift av jernbanenettet og en effektiv trafikkstyring på tvers av landegrenser.

Tall fra Statisk sentralbyrå viser at det bor om lag 270 000 personer innenfor korridorkommunene. Arealbruken i korridorkommunene viser at det er en konsentrert bebyggelse som preger studieområdet. Gjeldende planstrategier for korridorkommunene viser at fortetting er strategi for en langsiktig utvikling. Arealstudier viser at dyrkamark utgjør hovedandelen av arealbruken i en avstand på 2 km på hver side av E6.

Pendlingen mellom kommunene på strekningen er høy sammenlignet med hva som er typisk i Norge for øvrig. Dette gjelder både for inn- og utpendling til byene, og de høye pendlingstallene tyder på at arbeidsmarkedet i regionen er godt integrert. Vegstrekningen har en lengde på 120 km, og reisetid med bil mellom Trondheim og Steinkjer er estimert til ca. 1 time og 45 minutt. Strekningen har varierende standard med vegbredde mellom 6 og 27 m. Trafikkmengden varierer i dag fra 6 000 kjøretøy/døgn (ÅDT) på de minst trafikkerte delene til opp mot ÅDT på 19 000 for de mest trafikkerte delene.
Jernbanestrekningen mellom Trondheim og Steinkjer er om lag 125 km lang, og Trønderbanen har i dag en gjennomsnittlig reisetid på 2 timer og 7 minutt, noe som innebærer en lav gjennomsnittshastighet på kun 60 km/t. Det kjøres 12 godstog/døgn på strekningen. I 2006 var det 1,13 mill reisende (sum påstigende passasjerer på alle stasjoner) på Trønderbanenes lokaltog på strekningen Trondheim - Steinkjer, Røros - Trondheim og Støren - Trondheim. 88 % av kundegrunnlaget er på strekningen Trondheim - Steinkjer. Jernbanen preges av en umoderne infrastruktur og gammelt togmateriell, og i de siste årene har Trønderbanen opplevd en stagnasjon i passasjerveksten. Dette skyldes manglende kapasitet i banenettet til å øke frekvensen i høytrafikkperioder, samt at reisetiden er for lang i forhold til bil som er konkurransealternativet. Utfordringen er å tilby en infrastruktur som gir operatørene mulighet til å utvikle markedsposisjonen. Jernbanen har i dag for eksempel en liten tilgang til de tyngste reisemarkedene mellom Trondheim og Trondheim Lufthavn Værnes, som er et viktig reisemål på strekningen.

E6 og jernbanen innehar en viktig rolle for opprettholdelse av samfunnsfunksjoner tilknyttet transport av personer og gods nasjonalt. Dette gjør at sikkerhet og beredskapssituasjonen er omtalt nærmere i KVU-arbeidet i forhold til transportsystemets pålitelighet. På deler av transport-strekningen mangler det alternative omkjøringsveger. Spesielt kritisk er dette dersom E6 stenges over lengre tid, fordi enkelte av de omkjøringsvegene som i dag benyttes har for dårlig standard til å avvikle trafikken fra E6. Nærføring mellom stamveg og jernbane, det vil si at de så å si ligger i samme trasé, gir risiko for at en ulykke kan ramme begge transportnettene samtidig. Innenfor studieområdet er spesielt strekningen mellom Skatval og Åsen sårbar. Her har både veg og jernbane en mangelfull standard når det gjelder kurvatur, bredde og underbygning. Adkomst for nød- og nyttekjøretøyer er redusert på grunn av manglede forbikjøringsfelt i tillegg til at deler av strekningen er rasutsatt. Med forventede klimaendringer kan det antas at sannsynligheten for ulykker som følge av ras eller utglidning øker.

NSB har det mest omfattende kollektivtilbudet mellom Trondheim og Steinkjer, hvor det tilbys 20 avganger per dag i hver retning. Mellom Trondheim og Stjørdal tilbyr TIMEkspressen 20 avganger som en del av ruten Orkanger – Trondheim - Stjørdal. Sammen med toget har derfor Trondheim - Stjørdal god kollektivdekning. Mellom Trondheim og Namsos tilbys ekspressbuss med fire avganger per retning på hverdager. Mellom Namsos og Steinkjer er det i tillegg 6 avganger i hver retning per dag, og mellom Steinkjer og Levanger 7 avganger i hver retning. Busstilbudet mellom Namsos og Steinkjer kan betraktes som en forlengelse av jernbanen.

På E6-strekningen Trondheim - Steinkjer, en strekning på 116 km er det i 8-årsperioden 2002-2009 registrert 261 ulykker. Tunnelene (Være-, Stavsjøfjell- og Helltunnelen) på strekningen Trondheim - Stjørdal bidrar til høye ulykkeskostnader for strekningen. Trafikken på strekningen er høy og tunnelene har bare ett løp. Strekningen Stjørdal - Åsen har imidlertid de høyeste ulykkeskostnadene, og det er møte- og uforkjøringsulykkene som fører til alvorligst skadegrad.

I perioden 2000-2009 er det rapportert 11 ulykker med personskade på jernbanestrekningen Trondheim - Steinkjer. Ulykkene resulterte i 8 døde, en alvorlig skade med varig mén og 3 alvorlige skader. En av ulykkene var sammenstøt mellom personbil og tog i planovergang (alvorlig skade). De øvrige ulykkene knytter seg til personer i spor, der 3 ulykker er lokalisert til planovergang.

Det er egne sykkelveger langs E6 på deler av strekningen, ofte i forbindelse med tettsteder og skoler. Andre steder kan lokalvegnettet fungere som et godt sykkeltilbud for transportsyklister, men store deler av strekningen har verken gang og sykkelveg eller egnet lokalvegnett.

I KVU arbeidet skal det vurderes hvordan E6 og jernbanen mellom Trondheim og Steinkjer kan utvikles for å tjene samfunnsutviklingen i de kommende tretti år på en best mulig måte. Det prosjektutløsende behovet er å styrke den felles bo- og arbeidsmarkedsregionen langs transportkorridoren. For at veg og jernbane skal bidra til å stimulere denne utviklingen har det vært vurdert som viktig med en langsiktig strategi for utvikling av transportnettet. Dette innebærer at prognoser for befolknings- og trafikkvekst, langsiktige strategier for by- og tettstedsutvikling og jordbruk og ambisjoner om en miljøvennlig transportsektor er lagt til grunn. Transportkorridorens utviklingsmuligheter er i arbeidet vurdert i forhold til dens betydning som del av stamnettet for veg og jernbane i Norge, som en transportkorridor i Nord- og Sør Trøndelag og som del av lokalvegnettet for byer og tettsteder i kommunene Trondheim, Malvik, Stjørdal, Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer. Transportkorridorens betydning som tilknytning til Selbu / Tydal og Fosen, og til E14 mot Meråker og Storlien, er også til en viss grad vurdert.

Konsekvenser
KVU-arbeidet er basert på en behovsvurdering med utgangspunkt i fire innfallsvinkler til behov: nasjonale behov, etterspørselbaserte behov, interessegruppers behov og lokale/regionale myndigheters behov. Det overordnede målet er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Behovsanalysen for strekningen Trondheim - Steinkjer viser behov for økt pålitelighet, økt trafikksikkerhet samt reduserte reisetider og avstandskostnader i transportsystemet.

Målet om å begrense inngrep i viktige kulturminner, kulturlandskap og dyrka jord er relevant for strekningen Trondheim - Steinkjer. Store deler av dagens veg- og jernbanetrasé går gjennom jordbruksarealer av høy kvalitet, og det er generelt viktig å etterstrebe en utvikling av transportsystemet som begrenser inngrep i nasjonalt viktig dyrkamark. Omlegging av E6 forbi lokalsentra vil bidra til redusere dagens barrierer for samfunnsutvikling som vegen fører med seg. Dette i kombinasjon med knutepunkter i byer og tettsteder og oppgradering av sykkeltilbudet ved de samme områder kan stimulere flere byggeområder og større næringsaktivitet.

Overføring av trafikk fra veg til bane er en viktig satsning for å innfri de nasjonale miljømålene. Spesielt gjelder dette for gods, som er den transportformen som kan forventes størst vekst innenfor strekningen. Jernbanestrekningen Trondheim - Steinkjer er en del Nordlandsbanen, og det er behov for økt fremkommelighet og bedret kapasitet på denne for å bedre jernbanens konkurransedyktighet i forhold til veg for godstransporter mellom Sør og Nord-Norge. Omlegging av E6 og til dels også jernbane forbi tettsteder vil bidra til reduserte lokale miljøutslipp.

De viktigste behovene for de primære interessentene er oppsummert på følgende måte:

  • Behov for forutsigbar og redusert reisetid på strekningen for å oppnå en effektiv region, med ett arbeids-, skole- og kompetansemarked på aksen Trondheim - Steinkjer
  • Behov for et robust, trafikksikkert og mindre sårbart transportsystem som sikrer pålitelige transporter
  • Behov for separering av lokal- og fjerntrafikk


Regionale og lokale myndigheters behov er i KVU-arbeidet uttrykt fra felles Fylkesplan der hovedmål for kommunikasjoner er uttrykt ved: Miljøvennlige, trygge og effektive kommunikasjoner. Gjennomgangen av behov ut i fra ulike innfallsvinkler munner ut i et prosjektutløsende behov om å styrke den felles bo- og arbeidsmarkedsregionen langs transportkorridoren Trondheim - Steinkjer. Bakgrunnen for dette prosjektutløsende behovet er Trøndelagsfylkenes ønske om tettere samarbeid mellom kommuner og fylker slik at det trønderske næringslivet blir konkurransedyktig med de beste internasjonale aktørene. Bedret infrastruktur er nødvendig for å redusere reisetider på strekningen for å kunne nå målsettingen om en styrket felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Et bedre transporttilbud krever at flere transportmidler er attraktive for reiser langs korridoren. Dette innebærer fleksibilitet i forhold til skifte av transportmiddel og at infrastruktur for ulike transportmidler blir bedre samkjørt og at rutetidene for de ulike formene for kollektivtransport blir bedre koordinert. Dette er en forutsetning for å kunne overføre trafikk fra personbil til kollektiv. Det er i tillegg behov for å øke trafikksikkerheten på strekningen. Behovet understøttes av nasjonale mål for trafikksikkerhet og den vedtatte 0-visjon.

Med basis i behovsanalysen og det prosjektutløsende behov, er det definert følgende samfunnsmål for transportsystemet på strekningen Trondheim - Steinkjer:

I 2040 er aksen Trondheim - Steinkjer i stor grad én arbeidsregion med et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods.

I KVU arbeidet er det presentert 6 konsepter med ulik grad av investeringer. I tillegg beskrives 0-konseptet som er referansekonseptet som de andre konseptene skal vurderes mot. Konseptene skal utvikles for å oppnå målene fra målkapitlet, som igjen baserer seg på prosjektutløsende behov og viktige behov avdekket i behovsanalysen. Det er benyttet en firetrinnsmetodikk som hjelpemiddel for å komme frem til nye løsninger og kombinasjoner av løsninger.

Firetrinnsmetodikken innebærer at en skal vurdere tiltak som:

  1. påvirker transportetterspørsel og valg av transportmiddel
  2. gir mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur
  3. forbedrer eksisterende infrastruktur
  4. som omfatter nyinvesteringer og større ombygginger av infrastruktur


De definerte målene for utredningen krever relativt store infrastrukturtiltak. Dette gjelder spesielt jernbanen hvor det må gjøres store investeringer for å få de ønskede effektene i forhold til redusert reisetid og økt frekvens.

De seks konseptene som presenteres er:

 

Oversikt over konseptene som er presentert i KVU-rapporten (Kilde: Statens vegvesen)

Konsept

Kommentar

Referansekonseptet (0)

Dagens veg- og jernbanenett inklusive påbegynte prosjektet og prosjekter som ligger inne i NTP-perioden frem til 2014

Minimumskonseptet (0+)

Avkjørselssanering med tilhørende lokalvegnett, noe breddeutvidelse og sanering av planoverganger. Bompenger på veg for å redusere bilkjøring og reduserte kollektivtakster for å motivere trafikanter for å reise kollektivt.

Forbedringskonseptet (1-)

Utbedrer de mest kritiske sårbare punktene på veg- og jernbanenettet.

Moderniseringskonseptet (1)

Utbedrer de mest kritiske sårbare punktene på veg- og jernbanenettet og øker kapasiteten i veg- og jernbanenettet.

Jernbanekonseptet (2)

Kun tiltak på jernbanen slik at kapasiteten øker og sårbarhet reduseres.

Vegkonseptet (3)

Kun tiltak på veg, 4-felts veg Trondheim - Steinkjer.

Maksimumskonseptet (4)

Kombinerer tiltakene i konsept 3 og 4.

 

For en utfyllende beskrivelse av innholdet i de enkelte konsept henvises til KVU-rapporten.

Vurdering:
Strekningen mellom Trondheim og Steinkjer er en viktig del av det nasjonale transportnettet, og effektene av foreslåtte utbedringstiltak vil ha positive effekter både regionalt og nasjonalt. Det er for eksempel en betydelig godstransport langs strekningen mellom landsdeler både på jernbane og på vei. Uforutsette hendelser vil derfor ha konsekvenser ut over regionale forhold, og utbedringer betraktes også som et nasjonalt anliggende. Det nasjonale perspektivet er også omtalt i KVU-rapporten, men momentet kunne ha vært enda mer framtredende enn det som er tilfelle i foreliggende rapport.

Konseptvalgutredningen munner ut i en anbefaling av moderniseringskonseptet (konsept 1) fordi dette vurderes å være best tilpasset forventet fremtidig transportetterspørsel. Konseptet gir stor reisetidsreduksjon for både veg og bane. For jernbanen er reisetiden i dette konseptet ned mot målsettingen om 1 time forutsatt tilpasninger i stoppmønster. Selv om maksimumskonseptet (konsept 4) vil gi en ytterligere reisetidsreduksjon uttrykkes i KVU-rapporten at kostnadene vurderes å være for stor i forhold til nytten av ytterligere reisetidsreduksjon som oppnås i maksimums-konseptet. I KVU-rapporten betraktes også moderniseringskonseptet å være best tilpasset forventede trafikkmengder på strekningen, og konseptet gir ønsket ulykkesreduksjon.

I rapporten konkluderes videre med at moderniseringskonseptet (konsept 1) har tilstrekkelige tiltak for å få den ønskede regionale utviklingen i regionen. Det er imidlertid andre effekter enn redusert reisetid som kan ha positive nasjonale og regionale effekter med noe økning av investeringene. Reduserte kjørekostnader for næringstransport, positive regionale virkninger og reduserte ulykkeskostnader er eksempler på nytte som øker for konsept 4 sammenlignet med konsept 1. Dette er effekter som vil være av betydelig verdi for utviklingen i Innherredsregionen.

Hovedmålet for kommunikasjoner i felles fylkesplan er miljøvennlige, trygge og effektive kommunikasjoner. Konseptene som er vurdert har varierende men i hovedsak god måloppnåelse for trygghet og effektivitet. Miljøeffektene er ikke like gode, og både konsept 1 og 4 medfører økte utslipp. For begge disse konseptene oppnås imidlertid bedre lokalmiljø i tettsteder. Andelen kollektivtrafikk er beregnet til 11 % for konsept 1 og 11,5 % for konsept 4, men overføringen mellom transportmidler kan være underestimert i KVU-rapporten. For strekningen mellom Steinkjer og Trondheim kan betydelig reduksjoner i reisetid oppnås, og en målrettet og ambisiøs satsning på kollektivtilbudet langs strekningen vil være i tråd med regionale planer. Begge konseptene vil beslaglegge forholdsvis store areal med dyrka mark, for konsept 1 - 600 daa og for konsept 4 - 900 daa.

Utbyggingsrekkefølge må vektlegge redusert sårbarhet og økt sikkerhet ved at blant annet E6 Kvithamar- Åsen gjennomføres i fase 1. Denne strekningen har høyest ulykkeskostnader. Tiltaket er også omtalt i gjeldende NTP og behovet på denne strekningen var sentralt for det lokale/regionale initiativet i forkant av KVU-arbeidet. Også ombygging av E 6 i Koabjørga der dagens veg er smal og svingete uten omkjøringsmuligheter, må prioriteres i fase 1.
 
Det har vært og er fortsatt en klar prioritering i Midt-Norge om elektrifisering av Trønderbanen. Dette er det enkelttiltaket som har høyest prioritet langs strekningen, og det er avgjørende viktig at dette tiltaket realiseres så raskt som mulig, blant annet på grunn av NSB’s planlagte nyanskaffelse av togmateriell.  Elektrifisering av Trønderbanen vil også gi betydelig reduksjon i utslipp av klimagasser og dessuten gi grunnlag for å realisere redusert reisetid med tog på strekningen.

I konseptvalgutredningen er det lagt til grunn delvis bompengefinansiering av veginvesteringene. Det er også vurdert mulig kryssfinansiering veg/bane med bompenger, men rapporten viser til at det forutsettes omfattende juridiske og økonomiske forarbeider for å avklare om en slik løsning er mulig. Foreløpige beregninger i rapporten tyder på et inntektspotensial fra bompenger på 60 - 85 % av veginvesteringene i konsept 1 og 50 – 70 % i konsept 4. Beregningene som er gjennomført bygger på et sett av forutsetninger, og i denne fasen av arbeidet er en aksept for bompenger et viktig grunnlag for det videre planarbeidet.

KVU-arbeidet er gjennomført med et 30-årsperspektiv som innebærer realisering av tiltak innen 2040. Dette innebærer at utbedringen gjennomføres over en svært lang tidsperiode, og det er ønskelig at hovedandelen av foreslåtte tiltak innarbeides i Nasjonal transportplan for perioden 2014- 2023.

Konklusjon.
For å oppnå en ønsket fremtidsrettet utvikling innenfor Innherredsregionen, må prinsippene i maksimumskonseptet (konsept 4) legges til grunn som den langsiktige strategi for utvikling av transportløsning for veg og bane på strekningen Trondheim – Steinkjer.

De investeringer som skal gjøres er investeringer for svært lang tid framover, og dermed viktig for de muligheter hele regionen har for utvikling lang tid framover. I sum er regionen i norsk målestokk en tett befolket region, med utstrakt mobilitet allerede i dag. Det er derfor viktig at det også uttrykkes en tydelig forventning om framdrift, slik at de helhetlige løsningene materialiserer seg i tråd med de målsettinger som er satt. Derfor er forventning om realisering av hovedandelen av tiltak i perioden 2014 – 2023 nødvendig.

Administrasjonssjefen har registrert at de kjente politiske signalene i Nord-Trøndelag også peker på konsept 4 som det riktige og framtidsrettede konseptet, og at det i denne politiske debatten også er åpnet for vurderinger av bruk av bompenger på veg for å bidra til finansiering av utvikling av jernbanenettet. Dette perspektivet må derfor også bringes fram fra regionen som en mulighet.

Det er viktig at regionen, de kommuner som innledningsvis er nevnt, står fram med samlet styrke i denne saken. Mobiliteten i regionen berører alle kommunene, og de framtidsrettede løsningene må ivareta at mobiliteten går både nord-sør og sør-nord. Dette er viktig for mulighetene for samfunnsmessig positiv utvikling av hele regionen, ikke minst med tanke på muligheten for kompetanse å forflytte seg på en sikker og effektiv måte begge veger i regionen.

KVUs konklusjoner og vurderinger, hvor moderniseringskonseptet (konsept 1) framheves, kan bygges ut til et realistisk alternativ mellom konsept 1 og 4 for å gi robusthet for den framtidige samfunnsutviklingen. Dette uten at kostnadsnivået blir fullt ut som i konsept 4.

Konsept 1 er kostnadsberegnet til kr 23,7 mrd, mens konsept 4 er kostnadsberegnet til kr 30,8 mrd. Differansen er kr 4,3 mrd for jernbane og kr 3,8 mrd for veg. En realistisk forventning til investeringer og utvikling kan etter administrasjonssjefens vurdering være at det ut fra den beskrevne basisen i konsept 1 legges til kr 4,3 mrd for jernbaneutvikling. Investeringer i jernbane blir da lik det nivået som ligger i konsept 4.

I tillegg bør også vegnettet utvikles mer enn konsept 1 legger opp til (med to-/trefeltsveg med midtdeler på strekningen Steinkjer-Stjørdal). Konseptet bør utvikles til at det er vegstandard med fire felt på utvalgte strekninger, hvor trafikkbelastningen er størst, og ellers trefeltsveg. Det vil tilsi at noe av differansen i de to konseptene mht kostnader for vegutvikling (differanse kr 2,8 mrd) ikke blir så stor ved at det etableres en standard på tre-fire kjørefelt på strekningen Steinkjer – Trondheim. Dette er en realistisk og nødvendig ambisjon.

Rekkefølgen på tiltakene i tråd med KVUs anbefaling, men viktigheten av kontinuitet i arbeidet må understrekes.
    Til toppen av siden





Publisert: 17.03.2011 07:50 Sist endret: 23.11.2011 20:20
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051