Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Kommunestyret 20.03.13 - sak 12/13 - Rovdyr i Levanger

Trond Rian - klikk for personkort
Saksbehandler: Trond Rian
Arkivref. 2013/667 - /K47
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 06.03.13 19/13
Kommunestyret 20.03.13 12/13 

 

Saksprotokoll i Levanger formannskap - 06.03.2013

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Enstemmig

VEDTAK:

Saken tas til orientering. 

Til toppen av siden

Rådmannens forslag til vedtak:

Saken tas til orientering.

Hjemmel/bakgrunn for saken:

Det vises til vedtatt verbalforslag fra Vegard Austmo (SP) i kommunestyremøtet 14.12.11 :

"Rådmannen bes komme med sak om å redusere antall rovdyr i Levanger"

Vedlegg:

Ingen

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen

Saksopplysninger:

Rådmannen tar som utgangspunkt at forslaget dreier seg om rovdyrarter som er i konflikt med reindrift og landbruksnæring (sau). I Levanger dreier dette seg i hovedsak om følgende arter: Bjørn, gaupe, jerv og kongeørn. Streifende ulv kan potensielt også utgjør en risiko.

Statistikken fra 2000 for sau på utmarksbeite i Levanger viser:

LEVANGER

SAU

       

år

dyr sluppet

totalt tap

omsøkt tap

erstattet

søknader

2000

3129

128

106

36

14

2001

2416

110

93

33

12

2002

1815

91

73

23

9

2003

3831

220

184

49

15

2004

4260

252

242

104

19

2005

2869

191

150

85

11

2006

4375

463

420

257

19

2007

2962

243

212

95

12

2008

3240

215

153

43

14

2009

3104

169

121

57

13

2010

2961

162

113

61

11

2011

3909

301

221

116

16

2012

5437

318

 

 

 

Erstatning fordelt på skadevolder i Levanger 2000-2010


Skadevolder

Antall sau
erstattet

Antall lam
erstattet

Totalt antall
erstattet

Artens andel
av totalt tap

Gaupe

35

235

270

32,03 %

Jerv

35

165

200

23,72 %

Bjørn

30

13

43

5,10 %

Ulv

0

0

0

0,00 %

Kongeørn

0

26

26

3,08 %

Uspesifisert fredet rovvilt

90

214

304

36,06 %

Totalt

190

653

843

100,00 %


I Mattilsynet region sør Innherred skriv om risikokartlegging av utmarksbeite for 2013 så oppgis totaltapet på utmarksbeite i Levanger til 5,9 % i perioden 2007 -2012. For perioden varierer tapet mellom 4,9 % og 6,7 % med 2011 som året med høyest tap. For denne regionen varierer totaltapet mellom 7,1 % og 9,7 % i samme periode. I 2011 var tapet av sau/lam på utmarksbeite i N-Trøndelag ca 10 % som snitt av alle kommunene.

Noen dyr tapes naturlig på utmarksbeite av ulike årsaker (sykdom, fall, drukning osv) Mattilsynet skriver at 2-3 % for vårt område må regnes som reelle normaltap. Direktoretat for Naturforvaltning og Fylkesmannen beregner 2 % normaltap for sau og 5 % for lam ved erstatningsoppgjør. Om lag halvparten av totaltapet på beite i Levanger de siste 6 årene må derfor regnes som normaltap, og ikke rovdyrrelatert. Tap av sau er noe nær normaltap, mens lammetapet er høyere. Det siste gjenspeiler at gaupe og jerv er de viktigste skadevoldere i Levanger.

Levanger kommune omfattes også at Færen reinbeitedistrikt, men skadestatistikken er ikke tilgjengelig fordelt på kommunenivå. Den forventes likevel å reflektere mye av det samme bildet når det gjelder tapsfordeling på kommuner.

Nasjonal rovviltforvaltning

Dagens forvaltning av våre rovviltarter bygger på St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur og Stortingets og rovviltforliket i stortinget i 2011. Fra rovviltforliket følger flertallets innstilling : Stortinget ber Regjeringen forvalte rovdyrene basert på nasjonale bestandsmål med følgende bestander:

  • Ulv: 3 årlige ynglinger innenfor den nye ulvesonen.
  • Bjørn: 15 årlige ynglinger.
  • Jerv: 39 årlige ynglinger, derav 3 i Finnmark.
  • Gaupe: 65 årlige ynglinger, derav 4 i Finnmark.
  • Kongeørn: 850 - 1 200 hekkede par."


Regionale bestandsmål

Bestandsmålene for hver rovviltart er fordelt på de 8 forvaltningsregionene for rovvilt. Dersom bestandsmålet for en region er oppnådd er det den regionale rovviltnemnda som har ansvaret for forvaltningen av arten. Oversikt over antall årlige ungekull fordelt på vår forvaltningsregion :

Forvaltningsregion

Fylke

Gaupe

Jerv

Ulv

Bjørn

Region 6

Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og
Nord-Trøndelag

12

10

-

4

Uttak av rovdyr kan skje på disse måtene:

Kvotejakt - er en ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltloven. Det er statlige myndigheter som fastsetter kvoten. Det er kun åpnet for kvotejakt på gaupe av rovviltartene. Kvote jakt på gaupe har i jakteffektivitet fungert tilfredsstillende i Innherred.

Lisensfelling - er en skademotivert felling, hvor et bestemt antall individer av en viltart kan felles med hjemmel i naturmangfoldloven. Du må være registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å delta i lisensfellingen. Lovverket åpner for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv. Lisensfelling er en skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart, med hjemmel i naturmangfoldloven § 18, punkt b. Det er statlige myndigheter som fastsetter kvoten. Lisensfelling av alle rovviltartene omfattes av grunneiers enerett.

Lisensfelling på bjørn er nytt i N-Trøndelag, og har så langt ikke gitt resultater i Innherred. Heller ikke skadefelling er noen effektiv jaktform. Bjørn er uansett ikke noen viktig tapsfaktor i Levanger. Lisensjakt på jerv har så langt vært et lite effektivt tiltak i N-Trøndelag.

Skadefelling - er skademotivert felling av enkeltindivider av gaupe, jerv, bjørn eller ulv for å stanse eller forhindre skader på bufe eller tamrein med hjemmel i viltloven § 12. Skadefelling av kongeørn har hjemmel i viltloven § 14, og fellingsvedtak kan fattes i akutte tilfeller der det voldes vesentlig skade på bufe eller tamrein. Skadefelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå, mens regulering av bestandsstørrelsen skal skje gjennom lisensfelling eller kvotejakt. Fellingstillatelse kan bare gis innenfor den kvote og den områdeavgrensning som en rovviltnemnd eller Direktoratet for naturforvaltning har satt. Vedtak om skadefelling er frikoblet fra grunneierretten.

Det har vært gitt få skadefellinger de siste år i Levanger. Et skadefellingsforsøk (Levanger/Verdal) på bjørn for ca 4 år siden endte uten resultat.

Kommunal organisering

Ikke så langt etter etableringen av Innherred samkommune ble det etablert et fellingslag rovvilt for ISK, medlemmer fra eksisterende fellingslag i Verdal gikk inn i dette, og det ble i tillegg satt opp med aktuelle jegere fra Levanger. Fellingslaget tilbys hvert vår samlinger med skytetrening. Dette finansieres med lokale viltfondsmidler. I tillegg har det vært benyttet noe viltfondsmidler til kurs/testing av hunder i Namsskogan. Kommunale ettersøkslag har tidligere ikke fått kompensasjon for jakt i fellingsforsøk. Nye statlige regler sikrer dette. Kommunen søker og administrerer utdeling av statlige tilskudd.

ISK har også tatt initiativ til et rovviltkort for lisensjakt som kan benyttes hos store grunneiere i Levanger og Verdal. Dette ble iverksatt for noen år siden og gjør det enklere for de som ønsker å drive lisensjakt.

Nye statlige ambisjoner

Rovviltforliket sier noe om statens bidrag knytte til jakt:

"2.2 Uttak av rovvilt

2.2.1 Det legges til grunn at kommunene etablerer godt skolerte, lokale fellingslag der det er aktuelt, og opplæringen av disse skal styrkes. Det skal etableres kurstilbud og prioriteres midler til jevnlig kursing av kommunale/ interkommunale skadefellingslag med mål om å øke effektiviteten ved skadefelling av rovvilt ved akutte skadesituasjoner.

2.2.2. Det skal arbeides aktivt med kompetansehevende tiltak for lisensfelling, og etableres et bedre kurstilbud med sikte på å effektivisere lisensfellingen. Slike tiltak bør gjennomføres i nært samarbeid med frivillige organisasjoner.

2.2.3 Det offentliges økonomiske ansvar for skadefelling skal forsterkes og klargjøres. Deltakere i kommunale fellingslag skal som i dag få økonomisk kompensasjon fra første dag."

Punkt 2.2.3 er gjennomført hva angår økonomisk kompensasjon. For de øvrige punkter gjenstår noe arbeid. Lisensjakten som sådan er effektiv hva angår gaupe, som er den viktigste skadevolder i Levanger. For jerv er lisensjakt et mindre effektivt virkemiddel.

Når det gjelder erstatninger for beitedyr tatt av rovdyr så er det Fylkesmannen i Nord Trøndelag som er forvaltningsleddet som behandler dette. Gaupe og spesielt jerv er arter som det ikke er lett å skaffe mye bekreftet tapsdokumentasjon for. Et begrep som sannsynlighetsovervekt vil ofte spille inn i disse sakene. Slik dagens forvaltningspraksis er vil neppe alt reelt rovdyrtap bli erstattet.

Vurdering:

Kommunen har ingen direkte påvirkning på hvor mange av de aktuelle rovdyrartene som kan felles. Utover å gi eventuelle høringsuttalelser til nasjonale/regionale planer ligger påvirkningen det enkelte politiske parti har gjennom sitt partisystem opp mot rovviltpolitikken som utformes i stortinget. For den viktigste skadevolder i Levanger, gaupe, så oppfyller lisensjakten de tildelte kvotene i regionen.

Handlingsrommet til kommunen består i hovedsak å organisere/drifte fellingslag til skadefelling og der det er aktuelt - bidra til at det etableres gode ordninger mhp grunneiertillatelser for lisensjakt. For begge disse forhold er det etablert løsninger flere år tilbake.

Ut fra flere års skadetall for Nord-Trøndelag og Mattilsynets region sør Innherred (inkluderer også noen kommuner i Sør Trøndelag) så er det grunnlag for å påpeke at skadetallene i Levanger ligger lavt i forhold til sammenlignbare kommuner. Det forhindrer likevel ikke at enkeltbrukere kan ha store og følsomme tap i sine besetninger.

Til toppen av siden





Publisert: 05.05.2011 09:50 Sist endret: 20.03.2013 22:32
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051