Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Formannskapet 02.10.19 - sak 99/19 - Nytt sentralkjøkken i Levanger

Kristin Bratseth - klikk for personkort
Saksbehandler: Kristin Bratseth
Arkivref. 2019/83
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Levanger seniorråd 11.09.19 16/19
Driftskomiteen 25.09.19 23/19
Formannskapet 02.10.19 99/19
Kommunestyret    

 

Saksprotokoll i Driftskomiteen - 25.09.2019

Merknad:

Korrigering av feil i saksframlegget i avsnitt om økonomi:

Klikk for større tabell
Korrigert tabell

Ved å investere i nytt kjøkken vil kommunen hvert år spare ca. kr 40.000,-. kr. 140.000,- Hvis en opprettholder eksisterende kjøkken og må investere i nytt inventar og utstyr, vil det utgjøre en kostnad på ca. kr. 420.000,-  kr. 370.000,- pr år. Med disse forutsetningene vil en investering i nytt kjøkken gi en besparelse på knapt 0,5 mill. hvert år.

Forslag i møte:

Stig Ove Sommervoll (AP) fremmet følgende forslag til vedtak:

Uttalelse:

Vedtak om bygging av nytt sentralkjøkken eller produksjon av mat på den enkelte lokale institusjon/helse og omsorgssenter utsettes inntil produksjon av mat lokalt er grundig utredet og analysert med tanke på beboernes helse og trivsel.

Avstemning:

Sommervolls forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

VEDTAK::

Uttalelse:

Vedtak om bygging av nytt sentralkjøkken eller produksjon av mat på den enkelte lokale institusjon/helse og omsorgssenter utsettes inntil produksjon av mat lokalt er grundig utredet og analysert med tanke på beboernes helse og trivsel.
Til toppen av siden

Rådmannens forslag til innstilling til formannskapet:

  1. Det bygges nytt sentralkjøkken på Staup for inntil 37 mill kr inkl utstyr og inventar
  2. Bygget finansieres med 29,6 mill i låneopptak og 7,4 mill i mva-refusjon

 
Til toppen av siden 

Rådmannens forslag til vedtak til driftskomiteen:

Komiteen bes vurdere å uttale seg.

Til toppen av siden 

Saksprotokoll Levanger seniorråd – 11.09.2019

Forslag i møte:

Repr. Vigdis Skårdal fremmet følgende forslag til høring:
Det bygges ikke nytt sentralkjøkken. Alternativet med å produsere mat lokalt på den enkelte institusjon/helse og omsorgssenter utredes videre.

Avstemning:

Repr. Skårdals forslag fremmet i møte, enstemmig vedtatt.

Levanger seniorråds høringsuttalelse:

Det bygges ikke nytt sentralkjøkken. Alternativet med å produsere mat lokalt på den enkelte institusjon/helse og omsorgssenter utredes videre.

Til toppen av siden 

Rådmannens forslag til vedtak til Levanger seniorråd:

Rådet bes vurdere å uttale seg.

  
Hjemmel/bakgrunn for saken:

 
Vedlegg:

1

Skisse plassering PDF

2

Funksjons- og strategidokument PDF

3

Beregning av årsverksbehov ved løsning med flere lokale kjøkken PDF

4

Forklaring til kostnadstabell PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen

Saksopplysninger:


I PS 11/19 i formannskapet 6. januar 2019 ble sak om felleskjøkken etter en samdriftsmodell behandlet, og med følgende vedtak:

Saken utsettes.

Det oppleves uhensiktsmessig å ha storkjøkken på Verdal for hele Levanger kommune.

Rapport som danner grunnlaget for saksframlegget hadde kun mandat til å vurdere Rinnleiret som sted. Rapporten bør revideres.

Ny kommunalsjef starter 1. februar.  Vi ønsker at saken presenteres i endret form til formannskapet.


I økonomiplan 2019 – 2022 er det avsatt 18 mill kroner (i 2020) til bygging av nytt sentralkjøkken, inkludert inventar og utstyr. Med kostnadsanslaget som nå foreligger blir det behov for å sette av ytterligere 19 mill kroner i 2020. Samlet anslås investeringen til ca 37 mill kroner og finansieres med 7,4 mill kroner i momskompensasjon og lån 29,6 mill kroner.

Romprogram og estimat av kostnader ved nytt sentralkjøkken på Staup i Levanger:

Avdelingsleder for kjøkken har i samarbeid med bygg og eiendom laget et utkast til romprogram for fremtidig sentralkjøkken. Romprogrammet er gjennomgått flere ganger for å redusere arealet, og er nå kommet ned på et nettoareal på ca. 414m2. Bruttoarealet (inkl. gangarealer og tekniske rom, med en brutto- nettofaktor på mellom 1.3 og 1.4) vil da ligge på mellom 540 og 580 m2.

Leverandørene av storkjøkken er de som har best kompetanse på planlegging av kjøkken. Avdelingsleder kjøkken har derfor sammen med bygg og eiendom hatt møter med tre storkjøkkenleverandører. Disse har hver for seg utarbeidet ideskisser for nytt sentralkjøkken (vedlegg 1).

Kjøkkenleverandørene er også bedt om å komme med erfaringstall på kostnader med bakgrunn i tidligere prosjekter de har vært involvert i. To av kjøkkenleverandørene har antydet at en pris på rundt 65.000 kr/m2 inkl. mva. vil være realistisk inkludert utstyr. Utstyrsleveransen og de tekniske installasjonene er med på å øke m2-kostnadene. Utstyrsleveransen vil ligge på 7-9 millioner kroner inkl. mva. Dette er kvalitetsutstyr, men ikke det aller dyreste. Godt utstyr har lengre levetid og vil kunne være med på å redusere driftskostnadene. Det aller meste av dagens utstyr er fra byggeår, og det må uansett påregnes utskifting i løpet av kort tid.

Oppdaterte kostnadsberegninger i 2019 viser at bygget inkludert inventar og utstyr vil utgjøre en kostnad på i underkant av 37 mill. kroner inkl. mva. Mer eksakte kostnader vil ikke foreligge før tiltaket har vært ute på anbud. Det vil være mulig å redusere det planlagte lagerarealet noe, men driftsmessig er det lite ønskelig da en blir avhengig av å få flere vareleveranser pr. uke.

Med et kjøkken som romprogrammet tar høyde for vil det være mulig å øke produksjonen i fremtiden, for eksempel om det kommer vedtak om matleveranser til skoler og barnehager. Antall vareleveranser må i så fall økes, og ved stor økning i produksjonen er det mulig å kjøre flere skift. Dette vil sannsynligvis medføre økning i antall årsverk.

Sentralkjøkkenet vil kunne bli kommunens hovedlager for tørrmat, og vil levere ut til helse- og omsorgssentre og institusjoner, og eventuelt barnehager og skoler hvis behov. Dette medfører at det ikke er nødvendig med store lagerlokaler lokalt på den enkelte mottaksplassen, men det kan lages frokost, lunsj og kveldsmat lokalt. Å ha et kommunalt sentralkjøkken/sentrallager vil også styrke kommunens beredskap i krisesituasjoner.

Økonomi - investering og drift - endringer:

  Investering i nytt
bygg og inventar
Eksisterende kjøkken,
nytt utstyr
Endring
Årlige renter og avdrag, nytt bygg (1) 900 000   -900 000
Årlige renter og avdrag nytt inventar (2) 840 000 420 000 -420 000
Økte driftskostn Bygg og eiendom (3) 390 000   -390 000
Innsparing 3,1 årsverk ved kjøkkentjenesten (4) -2 170 000   2 170 000
Sum -40 000 420 000 460 000

Forklaring til tabell, se vedlegg 4

De stipulerte årlige gjennomsnittskostnadene er basert på et rentenivå på 3%.

Ved å investere i nytt kjøkken vil kommunen hvert år spare ca. kr 40.000,-. Hvis en opprettholder eksisterende kjøkken og må investere i nytt inventar og utstyr, vil det utgjøre en kostnad på ca. kr. 420.000,- pr år. Med disse forutsetningene vil en investering i nytt kjøkken gi en besparelse på knapt 0,5 mill. hvert år.

Eksisterende utstyrspark er fra byggeår (1994), og må skiftes ut i løpet av kort tid dersom det ikke blir nytt sentralkjøkken.

Årsverksbehov ved nytt sentralkjøkken på Staup

I dag brukes følgende antall årsverk i produksjonen:

  • LBAS: 9,8 årsverk inklusive avdelingsleder og kantine.
  • Skogn: 5,3 årsverk.

Tilsammen 15,1 årsverk i dagens kjøkkenproduksjon.

Ved å samle produksjon og lagerlogistikk ved ett nytt sentralkjøkken beregnes et behov på 12 årsverk inkl avdelingsleder. Dette er en besparelse på 3,1 årsverk i forhold til dagens drift. Det vil da kunne produseres middag til institusjon, omsorgsbaser og hjemmeboende. I tillegg ivaretas lagerlogistikk med utkjøring og renhold av sentralkjøkkenet innenfor denne årsverksberegningen. Det planlegges lokaler og utstyr som inkluderer en eventuell framtidig økning av leveranser.

Alternative løsninger for matproduksjon/matleveranse

  • Felles sentralkjøkken med Verdal kommune 
    Administrasjonen hadde nytt møte med Verdal kommune 20.03.19 ang et samarbeid knyttet til sentralkjøkken ved det nye helsehuset i Verdal. På grunn av manglende avklaring i Levanger måtte Verdal gå videre i planleggingen og denne er nå kommet for langt til at et samarbeid lengre er aktuelt. Et felles sentralkjøkken på Rinnleiret er ikke en aktuell løsning. 
  • Kjøpe tjenesten fra Sykehuset Levanger eller andre leverandører 
    Administrasjonen hadde møte med Sykehuset Levanger 14.03.19. Sykehuset har kapasitet og kan levere ferdig produsert mat til kommunen. De har tilgang på kvalifisert fagpersonell (eks ernæringsfysiologer, kostøkonomer, faglærte kokker). De er ISO 14001-sertifisert, og arbeider i tillegg etter 9001-standarden. De har ikke teknologi for sous-vide, så middag må leveres varmt (just-in-time). Tørrmat mv kan også leveres. Det er ikke laget kravspek fra kommunens side tidligere, så priser er ikke diskutert. Kommunen må selv sørge for henting av maten ved sykehuset og videre organisere transport ut til innbyggerne/institusjoner/omsorgsbaser. 
    Det er innhentet erfaring fra en kommune som kjøper mat fra lokalt sykehus etter anbudsrunde. Deres tilbakemelding er blant annet at det er svært viktig å ha en god prosess rundt behovsvurderinger og kravspesifikasjon. De fikk problemer i første runde av anbudskonkurransen da de ikke hadde vært tydelig nok på hvilke kostholdstandarder leveransen skulle tilfredsstille i forhold til gjeldende retningslinjer. Forskjellige leverandører tolket kravspesifikasjonen til å gjelde forskjellige føringer fra helsedirektoratet. Dette medførte ny utlysning av konkurransen. De er fornøyde med prisene de oppnådde i konkurransen, og de ser ikke for seg å kunne produsere mat selv til samme pris. Kommunen har vel 5000 innbyggere og det leveres mat til 2 institusjoner samt hjemmeboende
    Dersom det er en aktuell løsning å kjøpe mat fra andre aktører, må oppdraget legges ut på anbud. En vil kunne risikere lang transport av maten.
  • Leie og bruk av lokaler til kjøkkendrift 
    En kjenner pr i dag ikke til hensiktsmessige ledige lokaler. Det må påregnes ombyggingskostnader, utstyrskostnader mv. med en slik løsning.  
  • Fortsette dagens løsning med matproduksjon ved Skogn helsetun og Levanger bo og aktivitetssenter 
    Det er en utfordring med produksjonsareal, lagerkapasitet og gammel utstyrspark på begge dagens kjøkkenlokasjoner. Det må investeres betydelig i bygg og utstyr, og utvides arealmessig for å kunne imøtekomme framtidas behov. Å drive kjøkken på to steder i stedet for ett, er kostbart driftsmessig.  
  • Produsere mat lokalt på den enkelte institusjon/helse- og omsorgssenter  
    Det foreslås i Prop. 114 S (2018–2019) å opprette et investeringstilskudd til lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken fra 1. oktober 2019. Det foreslås for hele landet en tilsagnsramme på 12,5 mill. kroner og bevilgning på 625 000 kroner over kap. 761, post 63 til første års utbetaling i 2019. Ordningen gjelder tilskudd til etablering eller gjenetablering av lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken ved eksisterende sykehjem og omsorgsboliger for personer med heldøgns tjenestetilbud. Tilskuddet skal forvaltes av Husbanken.

    Å produsere all mat ved lokale kjøkken vil kreve utbygging eller oppgradering av dagens lokaler og utstyrspark for å få fullriggede kjøkken med nok lagerkapasitet. Det må også produseres mat til hjemmeboende herfra. Fire produksjonskjøkken vil medføre økte service- og vedlikeholdskostnader på utstyr og lokaler. Det vil kreve rekruttering av kompetent fagpersonell til varebestilling, produksjon av ernæringsmessig riktig mat med flere menyer, lagerlogistikk og internkontroll til de ulike lokasjonene.


Beregning av årsverksbehov ved bruk av lokale småkjøkken til produksjon av varmmat



Sted


Beboere

Levering hj.boende

Veier/ Bo- felleskap
Kantine for eldre/ ansatte
Dag- tilbud
Antall porsj. varm mat
Antall årsverk
Stokk-bakken 36 15   20   61 3,5
BBT 64 10   30   84 4
Staup 36 30   30   76 4
Lbas 30 30   30 10 90 5
Skogn              
Avd.leder             1
Totalt           311 18,5

 
Tabellen viser dagens antall plasser ved de forskjellige lokasjonene. Se vedlegg 4

Lokale småkjøkken vil gi betydelig større lønnsutgifter enn å ha ett sentralkjøkken. Tabellen viser at en turnus med personell fordelt på 4 lokasjoner (Stokkbakken, Staup, Breidablikktunet og Levanger bo- og aktivitetssenter) anslagsvis vil kreve 18,5 årsverk. Dette er 6,5 årsverk mer enn ved ett sentralkjøkken som stipuleres til 12 årsverk. Dette utgjør en årlig merkostnad på 4,5 millioner kroner i forhold til å ha ett sentralkjøkken.

I formannskapets sak PS 11/19 anbefales det å opprettholde eget kjøkken ved Ytterøy helsetun, basert på utredning gjort i 2016. Denne anbefalingen opprettholdes, både av kvalitetsmessige, transportmessige og kostnadsmessige hensyn.

Vurdering:

Kostnadsberegning av nytt sentralkjøkken på Staup viser at avsatt kostnadsramme til investering ikke er tilstrekkelig. Basert på ovennevnte kostnadsestimat bør det avsettes ytterligere 19 mill kroner i 2020. Samlet anslås investeringen til ca 37 mill kroner og finansieres med kroner 7,4 mill i momskompensasjon og lån kroner 29,6 mill. Med de skisserte økonomiske forutsetninger vil de årlige kostnader kompenseres av reduserte driftskostnader i form av reduksjon i antall årsverk.

Å gå ut på anbud med leveranse av mat er et mulig alternativ. Fordel med dette er at kommunen unngår investeringskostnadene i nytt bygg. Kommunen vil i dette tilfelle ikke ha egne ansatte i avdelingen. Ulempen er at kommunen ikke vil ha styring med matproduksjon og -leveranser annet enn det som er lagt i kravspek og er avtalefestet. Kommunen er heller ikke rustet i beredskapssituasjon, og har liten styring når det dukker opp endringsbehov.

St.meld «Leve hele livet» har kost og ernæring som et av sine seks hovedsatsingsområder, og det er sterkt fokus på temaet nasjonalt. Kommunens praksis med 4 måltider pr dag må videreføres, og tilbudet til hjemmeboende må videreføres med god kvalitet på maten. Trivsel og miljø ved måltider er viktig. Matlukt er en av flere faktor som kan påvirke den enkeltes matlyst, og det er viktig at det lukter mat i våre institusjoner og omsorgsbaser. Dette kan sikres blant annet gjennom at noen måltider lages lokalt, og at det er mulighet for å bake i huset. Matlukt kan oppnås også om middagen produseres i et sentralkjøkken og leveres varm ut, da det vil spre seg god matlukt når kontainerne åpnes. I tillegg er det mulig å lage varm lunsj og bake i lokale kjøkken selv om middagen leveres fra sentralkjøkken.

Å kunne produsere maten i egen kommune gir oss god kontroll med kvalitet og næringsinnhold. Det gir kommunen god styring blant annet i forhold til beredskap. Sentralkjøkkenet kan produsere mer av maten selv ved å ansette både pølsemaker og baker/konditor. Matproduksjon til brukere med spesielle behov/allergier øker. En kan anta fortsatt økning når de demografiske prognoser tilsier økt antall eldre fra 2020. Det er derfor viktig med bred kompetanse i produksjonen. Endringer i ernæringsbehov hos den enkelte innbygger vil raskt kunne imøtekommes med produksjon i egen regi.

Det vil være mulig å ta inn flere lærlinger i produksjonen dersom kommunen har ett stort sentralkjøkken. Å ta imot lærlinger krever noe størrelse på produksjon og utstyr, og tilgang på faglig veiledning. Å være lærlingebedrift vil påvirke det faglige fokuset positivt, og vil gi samfunnsmessig gevinst da det kan øke rekruttering til kokkefaget.

Ved vurdering av de ulike alternativene opp mot bygging av nytt sentralkjøkken på Staup, er det etter både faglige og økonomiske perspektiver mest lønnsomt å bygge nytt sentralkjøkken. De investeringsmessige årlige kostnader vil kompenseres av reduserte lønns- og driftsutgifter. 

I en anbudsprosess kan en be om prisalternativ med solcellepanel på tak.

Det er gjennomført geotekniske undersøkelser på tomta.

Til toppen av siden





Publisert: 19.12.2010 07:50 Sist endret: 02.10.2019 16:40
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051