Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Formannskapet 02.03.16 - sak 31/16 - Leiepriser i omsorgsboliger

Jon Ketil Vongraven - klikk for personkort
Saksbehandler: Jon Ketil Vongraven 
Arkivref. 2016/793
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 02.03.16 31/16

 

Rådmannens forslag til vedtak:

Orienteringen tas til etterretning. 

Hjemmel/bakgrunn for saken:

Spørsmål i Formannskapet 02.12.2015 om leieprisene i omsorgsboliger, prisjusteringer, differensiering og hvilke enheter som skal bære utgiftene.  

Vedlegg:

Ingen

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen 

Saksopplysninger:

I Formannskapet 02.12.2015 reiste Bjørg Anni Pedersen Boneng (Sp) spørsmål ang leiepriser i omsorgsboliger, justeringer av leiekostnader og differensiering. Rådmannen lovte å komme tilbake med en sak om temaet. 

Det er mange elementer i denne saken som hver for seg og sammen påvirker husleie i omsorgsboliger. Når husleie fastsettes i nye bygg så legges kommunens samlede utgifter til betjening av lån og renter, kapitalkostnader og avskriving samt avsetninger-/inndekning av framtidig vedlikehold og fellesutgifter inn som grunnlag. Hvordan dette til slutt slår ut på husleieprisene er derfor også avhengig av hvilke kriterier som stilles fra Husbanken og krav til teknisk standard for de enkelte prosjektene.

TEK10, som er gjeldende standard, har ført til en betydelig kostnadsvekst de siste årene. SSB sine tall peker på en vekst i byggekostnadene på over 16 % de siste 5 årene. I kommunene sine investeringsbudsjetter så legges det inn en kvadratmeterpris på kr. 35.000 som grunnlag for beregninger av byggekostnader. Til sammenligning var kvadratmeterprisen for kommunale institusjoner under kr. 20.000 i 2003.

Dette betyr at grunnlaget for en beregning av husleie varierer mye i f.h.t. når bygget ble oppført. Husleiekostnadene vil derfor reflektere dette. Gamle bygg har som regel lavere husleie enn nye bygg og samlet sett er det en utfordring å skaffe inndekning for utgifter til drift og vedlikehold på mange av de eldste kommunale boligene/leilighetene i og med at husleieøkningen ikke alltid er justert i henhold til kostnadsauken.

Etter at omsorgsboliger og leiligheter er tatt i bruk så er det Husleieloven som gjelder for kommunale omsorgsleiligheter. Da er det sånn at husleia kan justeres årlig i takt med konsumpris-indeksen. Når en beboer dør eller flytter ut, blir leilighetene som regel pusset opp og husleia kan da justeres før den leies ut på nytt. Det kan derfor oppstå små ulikheter i husleiesatsene mellom ellers like utleieobjekter på grunn av botid og hvor mange ganger leiligheten har vært utleid og rehabilitert.

Det finnes også en mulighet til å justere husleia i løpet av en leieperiode til det som kalles «gjengs husleie». Dette er et juridisk begrep som henspiller på en mulighet som både utleier og leietager har til å kreve å få justert husleia etter gjengs markedspris. Dette gjøres etter at leietager har bodd i leiligheten i minst 2 år og 6 mnd. Og kan bare gjøre hvert tredje år etter dette. Disse bestemmelsene ligger i husleie-kontraktene. 

En annen faktor som har betydning for beregnet husleie er selvsagt leilighetens areal. På Breidablikktunet er det i hovedsak to størrelser på leilighetene, den ene på 45 kvm (blokk A - bofelleskap) og den andre på 34 kvm (blokk C - bokollektiv).

På Breidablikktunet er det også lagt inn kostnader til fellsutgifter i husleia. Dette er  strøm, renovasjon, vaktmester, tilgang til fellesareal og TV-lisens i fellesareal i tillegg til husholdningsartikler som toalettpapir, servietter, såpe, lyspærer til fastmontert armatur, oppvaskmiddel og renholdsutstyr. Gjengs husleie for 2015 varierte fra kr. 9750 (blokk A) til 8900 (blokk B+C). Den lengst boende betaler allikevel ikke mer enn kr. 8220 på grunn av at husleia kun har vært indeksjustert hittil.  

Tjenester som måltider (abonnement), leie av sengetøy og håndklær og evt. hustelefon i leiligheten er priset utenom, men er obligatorisk for bokollektivene. Det er også et krav i bokollektivene at leietaker søker om bostøtte, jfr. infoskriv

Det er også viktig å merke seg at lovverket opererer med noen sikringsbestemmelser for de med lavere inntekt/pensjon. I utgangspunktet er det selvkostprinsippet som gjelder. Det betyr f.eks. at for en sykeheimsplass kan kommunen ta inn inntekter tilsvarende det det koster å drive en seng i et år. (I 2015 var denne prisen over 1 mill./seng) Det som imidlertid regulerer dette er beboeren sine samlede inntekter. Her kommer det noen skjermingsregler inn som skal sikre beboere en rimelig andel av trygdeytelsene-/inntektene. Det samme prinsippet gjelder også for flere tjenester hvor kommunen har anledning til å kreve egenandeler/egenbetaling. Når det gjelder husleie i omsorgsboliger  så gjelder andre ordninger. Ved inngåelse av leiekontrakter så beholder leietakeren rettigheter til bostønad, frikort og støtteordninger for transporttjenester bl.a. Dette betyr at leietakere betaler det samme for like tjenester og ikke ulikt i forhold til inntektens størrelse.

Kommunens årsresultat, også på avdeling- og enhetsnivå framkommer alltid ved at regnskapet veier utgifter mot inntekter. Forventede utgifter og inntekter settes opp i budsjetter som vedtas for et år av gangen mens økonomiplaner vedtas for en periode på fire år med årlige justeringer. Kommunens økonomiske disposisjoner er underlagt lover og revisjon som bl.a. skal sikre at kommunen etterlever politiske vedtak og god regnskapsskikk. I Levanger kommune er de fleste ansvar satt opp på en slik måte i budsjett og regnskap at alle utgifter og inntekter som naturlig hører til på et ansvar føres på dette ansvaret. Breidablikktunet Omsorg er angitt i budsjett og regnskap med ansvar 3463 og her blir alle utgifter og inntekter tilhørende ansvaret ført på respektive arter koblet mot funksjoner som skal gjøre det mulig å gi sentrale myndigheter en oversikt over hvor kommunene bruker ressursene (SSB – Kostra). Dette betyr at det vil være kommunens eget regnskapssystem og hvordan ansvarsnummer er koblet på enheter og avdelinger som bestemmer hvordan ut- og inngående pengestrøm føres i regnskapet.

For noen omsorgsleiligheter ligger inntektene fra husleie imidlertid til et annet ansvar enn til den enheten som driver tjenestene i leilighetene. Dette henger sammen med hvordan leiligheter tidligere har vært tildelt.

Derfor er det akkurat nå slik at de som tildeler og bemanner og drifter de nyeste enhetene også fører husleie inn i sine regnskaper. Uansett hvordan dette gjøres så skal det alltid tilstrebes en åpenhet i forhold til hvordan kostnader inndekkes gjennom husleie og gjennom satsene for egenbetaling. Disse blir alle vedtatt av kommunestyret både ved rapportering og behandling av budsjett og årsregnskap.

Vurdering:

Det er Rådmannen sin vurdering at dagens regnskapssystem og rapportering ivaretar hensynet til god regnskapsskikk og åpenhet. I tillegg er det vist til en rekke bestemmelser, lover og regler som regulerer kommunens adgang til å justere priser på tjenester til innbyggerne. Dette inkluderer også husleia i omsorgsboliger. Når nye omsorgsboliger skal åpnes vil kommunen foreta en beregning av husleie som ivaretar det som er redegjort for i saksopplysningen.

Det er også naturlig at inntekter godskrives det ansvaret som bærer utgiftene med tjenestene, men dette avhenger av hvordan kommunen velger å bygge opp sitt regnskapssystem. Målet er alltid å tilstrebe et godt grunnlag for økonomisk styring og kontroll.

Til toppen av siden





Publisert: 19.12.2010 07:50 Sist endret: 03.03.2016 07:32
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051