Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Formannskapet 04.05.11 - sak 32/11 - Fylkesvegplan 2010 - 2013. Felles fylkesvegplan av nye og gamle fylkesveger. Høring.

Roar Eriksen - klikk for personkort
Saksbehandler: Roar Eriksen
Arkivsaknr: 2008/11352 - /Q13
Saksordfører: Ingen
Saken avgjøres av: Formannskapet

vedtak

Saksgang
Utvalg Møtedato Saksnr.
Formannskapet 04.05.11 32/11

 

Rådmannens forslag til vedtak:

  1. Levanger kommune forutsetter at drifts-/vedlikeansvaret for gang-/sykkelveger og veglys langs samtlige fylkesveger ivaretas av Fylkeskommunen som vegeier.
  2. Levanger kommune gir sin tilslutning til de øvrige aktuelle tilpasninger som følge av forvaltningsreformen.


Hjemmel/bakgrunn for saken:
Ingen

Vedlegg:

  1. Høringsbrev datert 16.03.11 PDF
  2. Fylkesvegplan 2010 -2013. Høringsversjon mars 2011 PDF
  3. Oversiktskart datert 03.03.11: Funksjonsklasser 2011 Nord Trøndelag PDF
  4. Oversikt over veglysanlegg på riks- og fylkesveger i Nord Trøndelag PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • Fylkesvegplan 2010 – 2013 for Nord Trøndelag, mars 2009.


Saksopplysninger:
Forvaltningsreformen i 2009 medførte at fylkeskommunen fra 01.01.2010 overtok ”øvrige riksveger” fra staten. Dette har ført til at det er to ulike system med ”gamle” og ”nye” fylkesveger i Nord Trøndelag. Fylkestinget har vedtatt å samordne de to veggruppene i en felles fylkesvegplan.
Fylkesvegplan for perioden 2010 – 2013 av mars 2009 ble vedtatt av fylkestinget i april 2009 (FT-sak 09/20) og handlingsprogrammet 2010 – 2013 for nye fylkesveger ble vedtatt i september 2009 (FT-sak 09/65)
Planarbeidet med foreliggende forslag til en felles fylkesvegplan (vedlegg 2) har ikke tatt sikte på endringer i prioriteringsrekkefølge for prosjektene i de 2 nevnte plandokumentene. Det er imidlertid behov for en del avklaringer av ansvarsforhold og praksis innefor en rekke områder for å oppnå en helhetlig forvaltning av fylkesvegnettet. Hovedinnholdet i det vedlagte planforslaget er derfor hentet fra de 2 vedtatte plandokumentene i FT-sak 09/20 og 09/65. Det nye nå er at det er utarbeidet tillegg for områder der det har vært behov for avklaringer.

Vedlagte forslag til Fylkesvegplan 2010 -2013 (vedlegg 2) er et selvstendig dokument, men ettersom planarbeidet nå ikke innebærer omprioriteringer av investeringsprosjekter og tiltak, er det synspunkter på kapitlene 4 og 5 i dokumentet som først og fremst etterspørres. I kapittel 4 er foretatt en inndeling av fylkesvegnettet i funksjonsklasser og i kapittel 5 er det foreslått koordinering innenfor en rekke områder for å avklare ulik praksis for de to opprinnelige fylkesvegkategoriene. Gjennomføringen av arbeidet er basert på strateginotat om arbeidet med felles fylkesvegplan som ble lagt fram for, og gitt tilslutning til av fylkestinget i oktober 2010 (FT-sak 10/65)
Planforslaget sendes på en formell høring til kommunene og andre berørte parter før det legges fram for endelig vedtak i fylkestinget i juni 2011.
Til planforslaget i vedlegg 2 hører også med oversiktskart med funksjonsinndeling, jfr. Vedlegg 3, og oversikt over veglysanlegg langs fylkesveg som følge av planforslaget, jfr. Vedlegg 4.

Funksjonsinndeling.
Etter realiseringen av forvaltningsreformen er det om lag 3 000 km fylkesveg i Nord Trøndelag. Ved forvaltningen av fylkesvegnettet er det hensiktsmessig å etablere en inndeling basert på hvilken funksjon vegen har for å målrette og effektivisere både investeringer, vedlikehold og drift for å oppnå størst mulig nytteeffekt innenfor tilgjengelige økonomiske rammer.
I nytt og utvidet fylkesvegnett er det nå, som følge av reformen, foreslått å inndele alle fylkesvegene i Nord Trøndelag i 4 ulike funksjonsklasser:

A – regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon.
B – veger som forbinder kommunesentre eller har en regional funksjon mht. næringstrafikk eller arbeidspendling.
C – forbindelse til større tettsted eller kommunesentre, eller alternative forbindelser til veger med regional funksjon.
D – lokalveg som forbinder bygder/grender og har lokal hovedvegfunksjon.

Følgende kriterier er lagt til som grunnlag for funksjonsinndelingen:

  1. Administrative grenser (kommune-, fylkes- og riksgrense)
  2. Administrative knutepunkt som kommunesenter, grendesenter og skoler.
  3. Trafikkmengde – andel tunge kjøretøy
  4. Næringstrafikk – godsstrømmer
  5. Persontransport (arbeidspendling)
  6. Fritidstrafikk
  7. Beredskap (alternative kjøreruter)


Tilpasninger som følge av forvaltningsreformen.
Gang-/sykkelveger.
Nord Trøndelag fylkeskommune har vedtatt at det skal bygges trafikksikker skoleveg langs eller gang-/sykkelveg i en avstand av minst 2 km rundt skolene. Vegnormalene uttrykker at det bør etableres langsgående gang-/sykkelveg der ÅDT er over 1000 og potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet, eller når strekningen er skoleveg. Der fylkesvegen i vesentlig grad trafikkeres av barn, er det rimelig å vurdere etablering av gang-/sykkelveg der ÅDT er over 500. Kommunene har meldt inn behov for 24,5 km gang-/sykkelveg der ÅDT  > 500, og disse tiltakene vil ha høyest prioritet. I tillegg er det meldt inn ønsker om 22,9 km gang-/sykkelveger der ÅDT er mindre enn 500. Alle nye gang-/sykkelveger bygges med veglys.

Tilrettelegging for gående og syklende som vil medføre redusert bilbruk, vil være et bidrag til fylkets overordnede klimamål om redusert utslipp av klimagasser. Fysisk tilrettelegging for mer sykling og gange er også tiltak i strategien om styrket folkehelsearbeid, og en aktuell videreutvikling av strategien framover er å prioritere utbygging av gang-/sykkelveger langs fylkesveger der dette bidrar til økt fysisk aktivitet, spesielt i arbeidsreiser under 4 km. Alternativt kan det også bli aktuelt å vurdere tilrettelegging for sykkel ved å etablere en bredere skulder langs naturlige traseer for arbeidsreiser eller friluftsliv. Det er ønskelig at Fylkeskommunen følger opp arbeidet i NTP med å oppnå sammenhengende hovednett for sykkel.

Etter forvaltningsreformen står fylkeskommunen som eier av, og har ansvaret for drift og vedlikehold av gang-/sykkelvegene langs nye fylkesveger. Det er unntak fra dette når det gjelder fortau i byer og tettsteder. Kommunene står som eier av og har ansvaret for drift og vedlikehold av gang-/sykkelveger langs de ”gamle” fylkesveger. Det er en del unntak der staten har tatt opp hele eller deler av strekninger som et ledd i sammenhengende gang-/sykkelveg langs riksveg, og som nå har konsekvens for en del ”nye” fylkesveger. Grunnlaget for ansvarsdelingen er avtaler som er inngått i forbindelse med bygging av gang-/sykkelvegene.

Det er vurdert alternative tilpasninger for eieransvar til gang-/sykkelvegene langs fylkesveger, og det foreslås nå at fylkeskommunen overtar ansvaret for alle gang-/sykkelvegene langs fylkesveg. Endringer gjennomføres ved omklassifisering. For fortau som er holdt utenfor driftskontraktene avklares eieransvaret samt drift og vedlikehold med egne avtaler.
For prosjekter som realiseres fra og med 2014 foreslås ikke kommunal andel ved bygging av nye gang-/sykkelveger langs fylkesveger som er klassifisert til A og B. Eksisterende ordning med kommunal egenandel på 25 % foreslås videreført for etablering av gang-/sykkelveger langs klasse C og D. Dette forventes å gi kommunene større sjanse til å nå fram med tiltak innen klasse C og D.

Avkjørsler
Planforslagets funksjonsklasseinndeling ligger til grunn for en ny avkjørselsrammeplan. Den eksisterende rammeplanen fra 1994 videreføres i revidert form under hensyn til de nye funksjonsklassene. Rammeplanen er ikke et juridisk bindende dokument, men skal gi føringer i avkjørselssaker. Den har til hensikt å håndheve en streng og konsekvent, men nyansert behandling av spørsmål om avkjørsel.  Dette innebærer at det skal differensieres for hele veger og for delstrekninger av samme. Den enkelte strekningen skal da plasseres i en av følgende fire alternative holdningsklasser:

  • Svært streng holdning, dvs. i prinsippet avkjørselsfri med unntak av bl.a. regulert strøk.
  • Streng holdning, dvs. svært begrenset antall avkjørsler, nye avkjørsler etter regulering.
  • Mindre streng holdning, begrenset antall direkte avkjørsler, nye etter regulering/detaljplan.
  • Lite streng holdning, som regel godkjenning etter de tekniske krav til utforming.

 

  • Fylkesveger i funksjonsklasse A skal ha svært streng holdning til behandling av nye avkjørsler og utvidet bruk av eksisterende. Unntak kan gjøres for spesielle strekninger.
  • Fylkesveger i funksjonsklasse B skal ha streng holdning under tilsvarende avkjørselsbehandling.
  • Fylkesveger i funksjonsklasse C skal ha tilsvarende mindre streng holdning.
  • Fylkesveger i funksjonsklasse D skal ha lite streng holdning til avkjørselsbehandling.


Byggegrenser:
Vegloven § 29 hjemler byggegrenser mot offentlig veg, og generell byggegrense for riks- og fylkesveger er 50 meter. Utvidelsen til 50 meter er begrunnet ut fra at tidligere avstander hadde vist seg utilstrekkelige for å forhindre at vegene ble nedbygget. Dette hadde uønskede effekter, og det ble besluttet å øke byggegrensene for riksveg av hensyn til vegens naboer og samfunnet for øvrig.
Overføring av ansvaret for øvrige riksveger til fylkeskommunen vil ikke endre behovet for en generell byggegrense på 50 meter langs disse vegene. Det vil fortsatt være behov for at vegene ikke nedbygges. De hensyn som må ivaretas overfor vegens naboer (eksempelvis i form av støy og støv) og samfunnet for øvrig, vil være de samme. Samferdselsdepartementet viser til at hensynet til et helhetlig system, og at vegen over tid vil endres over i betydning og trafikkmengde, tilsier at det i utgangspunktet er en felles byggegrense for alle fylkesvegene. På samme måte som i dag åpner bestemmelsene i vegloven for at fylkeskommunen med hjemmel i veglovens § 29 kan fastsette byggegrense på inntil 50 meter for fylkesveg på særskilte strekninger.
Vider uttrykker departementet at fylkesvegnettet etter overføringen av øvrige riksveger vil spenne over et vidt spekter av veger med stort spenn i trafikkmengde og ulike behov for sikring av utvidelsesmuligheter med mer. Derfor vil det av hensyn til naboer langs lavtrafikkerte veger og saksmengden ved søknad om eventuell dispensasjon være behov for at fylkeskommunen kan vedta at det på særskilte fylkesvegstrekninger skal være en lavere generell byggegrense enn 50 meter, men ikke lavere enn 15 meter. Fylkesvegmyndighetene vil da etter en faglig vurdering kunne sikre de hensyn som begrunner en generell byggegrense langs den aktuelle vegstrekningen, samtidig som de vil kunne hindre at areal og bygninger blir belagt med unødvendig strenge rådighetsbegrensninger i form av byggegrenser.

Fylkesveger i funksjonsklasse A skal ha 50 meters byggegrense utenfor regulert område. Unntaket vil være lengre strekninger med lav ÅDT som tar utgangspunkt i 30 meters byggegrense.
Fylkesveger i funksjonsklasse B skal ha 30 meters byggegrense utenfor regulert område.
Fylkesveger i funksjonsklasse C og D skal ha 15 meters byggegrense utenfor regulert område.

Skilting.
Trafikkskiltene er en viktig del av det system som informerer, varsler, leder og styrer trafikantene i veg og trafikksystemet. God og riktig skilting er en forutsetning for en sikker og effektiv avvikling av vegtrafikken. For å kunne fylle sin oppgave, må trafikkskiltingen være utført på en ensartet og konsekvent måte over hele landet. Lovgrunnlaget for trafikkskiltingen er gitt i vegtrafikkloven og skiltforskriftene. Den praktiske og detaljerte anvendelse og utforming av trafikkskiltene er fastlagt ved tekniske bestemmelser og retningslinjer som er gitt i skiltnormalene. Det er den enkeltes skiltmyndigheters ansvar å sørge for at trafikkskiltingen utføres innenfor de rammer og bestemmelser dette regelverket setter.

Fylkesveger i funksjonsklasse A og B skiltes med vegnummer og ut fra begrunnelse for funksjonsinndeling, mens de øvrige veger C og D skiltes uten vegnummer da disse stort sett betjener lokaltrafikk.
Reklameskilting håndteres generelt etter en slik hovedregel:
”Det er ikke tillatt å sette opp reklame som er rettet mot, eller som er synlig for de vegfarende uten særskilt løyve fra vegmyndigheten”
Det er ulikt rom på for reklame på ulike vegstrekninger. Sikthindringsfaren er forvekslingsfare må bedømmes like strengt for all reklame uavhengig av lokalisering til forskjellige vegstrekninger. Distraksjonsfaren vil derimot variere med lokaliseringen, faren for at en bilfører skal bli distrahert av en enkelt reklame er i og for seg like stor eller like liten uansett hvilken veg reklamen står ved. Men faren for at en slik distraksjon skal føre til ulykker øker når hastigheten er høy og trafikkbildet vanskelig.

Veglys
Dagens ansvarsfordeling for ant. Km veglyshold mellom fylkeskommunen og kommunene er som vist i tabellen

 

”Nye fylkesveger”

”Gamle fylkesveger”

Totalt

NTFK

114

5

119

Kommunene

17

110

127

Totalt

131

116

246


Følgende kriterier foreslås for vurdering av driftsansvar for veglys:

Nr.1: Skole – fylkeskommunen drifter veglys nærmere enn 2 km langs funksjonsklasse A og B.
Nr. 2: ÅDT* – fylkeskommunen drifter veglys ved ÅDT >1000 langs funksjonsklasse A og B.
Nr. 3: Fylkeskommunen drifter ikke langs klasse C og D, dersom ikke annet overstyrer.
Nr. 4: I tunell skal fylkeskommunen drifte veglysanleggene.
Nr. 5: Fergekai skal fylkeskommunen drifte lys på fergekai/oppstillingsplasser.
Nr. 6: Lys i kryss mellom Rv og Fv der det er lys på hovedveg driftes av staten som hovedveg.
Nr. 7: Bruer uten tilstøtende veglys – det er ikke behov for lys på bruer uten lys på tilstøtende veg.

*) ÅDT =årsdøgntrafikk, dvs. gjennomsnittlig døgntrafikk i antall kjøretøy over året.
Basert på disse kriterier vil en komme ut med følgende fordeling av ansvar for veglysholdet, i antall km.

Funksjonsklasse

A

B

C

D

Totalt

NTFK

44

92

0

0

136

Kommunene

1

3

75

31

110

Sum

45

95

75

31

246


Vurdering:
Inndeling av fylkesvegnettet i funksjonsklasser vil legge sterke føringer for investeringer, drift og vedlikehold. Det vil derfor være viktig at denne inndelingen har forankring i dagens transportbehov samt regionale og lokale mål for samfunnsutviklingen.
Forvaltningsreformen har hatt som direkte følge for Levanger kommune at Rv. 754 Holsand (Skogn) – Markabygd, Rv. 774 Mule – Levanger fergekai og Rv. 753 Åsen – kommunegrense Frosta, er blitt overført til fylkesvegstatus. Førstnevnte er i planforslaget gitt funksjonsklasse C og de 2 sistnevnte funksjonsklasse B.

Fv. 119 Levanger kirke – Gjemblekorsen – Korsbakken og Fv. 125 Levanger sentrum – Branes er gitt funksjonsklasse B. I tillegg er Fv. 128 Trekanten – Kleivan, Fv. 111 Skogn – Åsen og Fv. 61 Skogn – grense Frosta gitt funksjonsklasse C. Resten av fylkesvegnettet er kategorisert som funksjonsklasse D.

Funksjonsinndeling av fylkesvegnettet i Levanger kommune ser ut til å være i samsvar med de kriterier som er gitt for de enkelte funksjonsklasser.

Fylkeskommunen vil stå som eier av samtlige fylkesveger uansett funksjonsklasse. Det vil da være rimelig at også det totale drifts-/vedlikeholdsansvaret for alle fylkesvegene inklusive vegbelysning og gang-/sykkelveger legges til vegeier. Denne ansvarsfordelingen bør være et nedfelt prinsipp som følge av forvaltningsreformen.

Når det gjelder gang-/sykkelveger vil det være av særlig interesse å se oppfølgingen av ”2 km-målsettingen” rundt skolene. For Levangers del vil det være viktig å få målsettingen snarest mulig gjennomført rundt skolene Åsen oppvekstsenter (Branndalen) og Frol oppvekssenter (Tjærahaugen). I tillegg vil målsettingen også komme Tuv, Halsan, Mule og Okkenhaug tilgode.

Forslaget til byggegrenser og skilting synes å være riktig. Det synes å være foretatt en fornuftig vurdering av byggegrenser i forhold til funksjonsklasse.

Kommunen gir sin tilslutning til de øvrige aktuelle tilpasninger som følge av forvaltningsreformen.





Publisert: 19.12.2010 07:50 Sist endret: 28.10.2011 20:57
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051