Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Driftskomiteen 20.01.16 - sak 2/16 - Prioritering av søknader til nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

Eli Bjøraas Weiseth - klikk for personkort
Saksbehandler: Eli Bjøraas Weiseth
Arkivref. 2014/7166 - /243
Saksordfører: Ingen

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Driftskomiteen 20.01.16 2/16

 

Rådmannens forslag til vedtak:

Levanger kommune prioriterer innkomne søknader til tilskudd mot barnefattigdom i følgende rekkefølge: 

  1. Innherred samkommune: Samordning av fritids- og ferietiltak: Inkludering og deltakelse i meningsfylt fritid og ferie for barn og unge fra levekårsutsatte familier
  2. Levanger frivillighetssentral: Home start familiekontakt
  3. Levanger kommune: Ferietilbud for barn og ungdom, sommerarbeid for ungdom, øvingsrom for band og leksehjelp for ungdom.


Hjemmel/bakgrunn for saken:

Denne saken gjelder vurdering og prioritering av innkomne søknader om nasjonalt tilskudd mot barnefattigdom. Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som forvalter Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. 

Formålet med denne statlige tilskuddsordningen er å motvirke og/eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og unge. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og unge skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekter og sosial situasjon.

Det er kommet tre søknader i Levanger som inneholder til sammen 8 ulike tiltak; fra Innherred samkommune, Levanger kommune og Levanger frivillighet. Søknaden fra ISK inneholder 4 tiltak, hvorav 3 er videreføring av tilskudd mottatt for 2015. Viser til vedlagte søknader.  

Det skal gjøres en prioritering av søknadene av politisk og administrativ ledelse i kommunen som sendes Bufdir for avgjørelse. 

Majoriteten av barn og unge som vokser opp i Levanger kommer fra familier med god økonomi og gode levekår. I gjennomsnitt har Levangers befolkning høy utdannelse, og de aller fleste har god økonomi. Men bak gjennomsnittene skjuler det seg til dels store forskjeller mellom innbyggerne ned tanke på helse og levekår, inkludert muligheter for å delta i meningsfylte fritidstilbud og ferie. Slike sosiale ulikheter har store konsekvenser både for enkeltmennesker og for samfunnet; både med hensyn til etikk og menneskeverd, folkehelse, samfunnsøkonomi og sosial bærekraft.

Folkehelse og utjevning av sosiale forskjeller i helse og livsvilkår er overordnede og strategiske satsingsområder som er gjennomgående i kommunens planverk. I kommuneplanens samfunnsdel står det blant annet:

«Befolkningens helse og livskvalitet utvikles i lokalsamfunnene der folk leker, lærer, arbeider, pleier fritid og bor gjennom hele livet. En god steds- og samfunnsutvikling bedrer innbyggernes levekår og gjør det enklere for folk å ta helsefremmende valg. Det styrker også innbyggernes evne og vilje til å bry seg om og ta vare på hverandre og samfunnet de er en del av. I våre kommuner skal vi derfor jobbe målrettet for en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og reduserer sosiale ulikheter i helse og livsvilkår. Ved å sette innbyggerne i sentrum skal alle få mulighet til å delta i samfunnet uavhengig av alder, kjønn, legning, sosial og kulturell bakgrunn og funksjonsevne.» (s. 3-4).

Det kreves langsiktig og strategisk innsats for å nå vedtatte mål i kommuneplanens samfunnsdel og tilhørende kommunedelplaner knyttet til mestring, deltakelse og læring, inkludert samfunnsmålet om at «alle barn får en best mulig start på livet».  

Også i Levanger vokser barn og unge opp i økonomisk fattigdom.  8,8% av husholdninger med barn i alderen 0-17 år har en inntekt som er under 60% av nasjonal median, altså definert som «fattige barnefamilier». Foreldre med lav inntekt har langt oftere helseproblemer sammenlignet med grupper med bedre økonomi. En del har heller ikke jobb, og en del har svake sosiale nettverk rundt seg. I sum kan dette medføre at dårlige levekår og risikofaktorer hoper seg opp gjennom oppveksten. Barn og unge som lever under slike forhold over tid, kan oppleve det som svært belastende, og påvirke helse, læring og deltakelse, både på kort og lang sikt. Undersøkelser viser at barn og unge med enslige forsørgere (16% av barn under 17 år i Levanger lever sammen med enslig forsørger) og barn av førstegenerasjons innvandrere er særlig utsatt for fattigdom og dårlige levekår.

Ungdataundersøkelsen i Levanger (2015), som baserer seg på svar fra elever ved ungdomskoler og VGS i Levanger (totalt 1224 ungdommer har svart på undersøkelsen), forteller oss at det er store forskjeller i hvorvidt ungdom deltar i fritidsaktiviteter og reiser på feire, og at dette også henger nært sammen med familiens økonomiske situasjon. I analyser av ungdatamaterialet er det gjort en tredelt gradering av familiens økonomi, der sosioøkonomisk status (SØS) er klassifisert ut fra ungdommenes vurdering av familiens økonomiske situasjon. Lav: stort sett dårlig råd eller dårlig råd hele tida, Middels: hverken god eller dårlig råd, Høy: Stort sett god råd eller god råd hele tida.

Blant ungdommer fra familier med lav SØS oppgir 40% at de ikke har reist på ferie med familien i løpet av det siste året, mens blant ungdommer med middels SØS og høy SØS er andelen henholdsvis 18,3% og 9,4%. Det er altså om lag fire ganger så vanlig å ikke reise på feire med familien blant ungdommer med lav SØS sammenliknet med de som kommer fra familier med god økonom (høy SØS).

Det samme mønsteret ser vi med tanke på deltakelse i fritidsaktiviteter. På spørsmål om de deltar i en organisasjon, klubb, lag eller forening, svarer litt under halvparten, 46,5% , av ungdommer fra familier med lav SØS at de deltar i slik fritidsaktiviteter,  sammenlignet med 58,8% blant ungdommer med middels SØS og 67,2% av ungdommer med høy SØS (fra familier med god råd). Det er altså relativt sett en langt større andel som deltar i organiserte fritidstilbud blant ungdommer med god råd sammenlignet med de med dårligere råd.

Vi finner det samme mønsteret igjen i nesten alle spørsmål som er stilt i undersøkelsen, der grad av ressurser og problemer henger sammen med familieøkonomi. Undersøkelsen viser også at ungdom fra familier med dårlig økonomi i gjennomsnitt har dårligere relasjoner til sine foreldre, og at de sjeldnere gjør aktiviteter sammen med foreldrene (hobby, spill, trening, tur eller lignende) sammenlignet med ungdom fra familier med bedre økonomi. Undersøkelser viser at det å ha dårlig råd ofte kan gi mindre tilgang til å delta i aktiviteter som koster penger, inkludert innkjøp av nødvendig utstyr. Et annet forhold som kan påvirke barn og unge i familier med dårlig råd negativt er grad av stress og konflikt som ofte henger sammen med det å ha dårlig råd. En prestasjonsorientert kultur og opplevelse av krav om å være «vellykket» på alle livsområder ser ut til å forsterke problemer knyttet sosiale ulikheter blant barn og unge. 

Det er en formidabel oppgave å bidra til utjevning av sosiale ulikheter i deltakelse, livsvilkår og positive opplevelser blant barn, unge og deres familier i Levanger. Tiltak det søkes om gjennom tilskuddsordningen «Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom» må sees i sammenheng med øvrige innsatser og tiltak i Levanger kommune.

Vedlegg:

1

Søknader PDF

2

Partnerskapsavtale BUA PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):


Saksopplysninger:

Levanger kommune har tidligere fått tildelt midler, fra tilskuddsordning mot barnefattigdom, til tiltaket «Samordning av fritidstiltak – inkludering og deltakelse i meningsfylt fritid for barn og unge fra levekårsutsatte familier». Størsteparten av midlene er brukt til tiltaket UtsyrsBUA, et tilbud om å låne sports- og fritidsutstyr gratis. Dette tiltaket har vært en stor suksess etter at det kom i gang i januar 2015. Tiltaket er forankret i Vekstbedriften Leva-Fro, og prosjektet er et partnerskap mellom Levanger kommune, NAV Levanger, Levanger Frivilligsentral, Levanger Idrettsråd og LevaFro AS. I Økonomiplan 2016-2019 er tiltaket lagt inn fra 2017 med 300 000 første år og 500 000 fra 2018. 

Fra 2016 skal kommuner som får midler gjennom tilskuddsordningen sørge for at de har en knutepunktsfunksjon. Denne funksjonen skal prioritere oppsøkende arbeid mot familier som ellers er vanskelige å nå. Den skal videre sørge for at kommunene har god oversikt over alle relevante tiltak, både i kommunal og frivillig regi. På den måten etableres et bindeledd mellom de familiene som behøver hjelp og tiltakene som finnes i kommunene. Målet med knutepunktsfunksjonen er å skape synergieffekter mellom offentlig og privat innsats, samt å samle kunnskap og kompetanse om hvordan man skal arbeide målrettet og forebyggende for å motvirke konsekvensene av å vokse opp i fattigdom. Kommunene skal beskrive hvordan de organiserer denne funksjonen og bekrefte at den er ivaretatt.

Levanger Kommune vil ivareta knutepunktfunksjonen ved at den tillegges kontaktpersonen sammen med leder for koordinerende enhet i kommunen. Disse vil få et særskilt ansvar for å samarbeide med Nav, barnevern, kultur (frivillighetskoordinator), helsestasjon- og skolehelsetjenesten, ungdomskontakten, innvandrertjenesten, rus- og psykiatritjenesten, skoler og barnehager om de ulike tilbudene som finnes. Det vil pålegges disse et ansvar for å informere i sine avdelinger som skal informere foresatte i de familier dette kan gjelde. 

Vurdering:

I følge rundskriv 01/2016 fra Barne-, Ungdoms- og familiedirektoratet er målgruppa definert til å være barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer. Sammen med de berørte inngår deres familier i målgruppa når tiltakene retter seg mot kultur-, fritids-, og ferieaktiviteter. Formålet med ordningen er å motvirke og/eller dempe konsekvenser av fattigdom blant barn og unge. Tilbudene skal så langt det er mulig ha lave eller ingen kostnader. Det er også et mål at tiltakene i tillegg til å oppfylle formålet også bidrar til et mer inkluderende fritidsmiljø.

Bufdir kan også i saksbehandlingen vektlegge følgende for 2016:

  • Søknader fra kommuner og bydeler med store levekårsproblemer.
  • Tiltak som skjer i et samarbeid mellom frivillig sektor og forebyggende tjenester.
  • Tiltak som fremmer integrering av barn og unge med innvandrerbakgrunn.
  • Tiltak som retter seg mot barn og ungdom som vokser opp med foreldre med rusproblemer/psykiske vansker.


Vurderingene knyttet til prioritering av søknader baserer seg på føringer gitt av Bufdir, kommunale planer vedtatt for Levanger kommune og kunnskapsgrunnlag for Levanger kommune, inkludert lokale data om levekår og sosioøkonomisk fordeling av ressurser og problemer blant innbyggere i kommunen. 

Levanger kommune prioriterer innkomne søknader til tilskudd mot barnefattigdom i følgende rekkefølge: 

  1. Innherred samkommune: Samordning av fritids- og ferietiltak: Inkludering og deltakelse i meningsfylt fritid og ferie for barn og unge fra levekårsutsatte familier
  2. Levanger frivillighetssentral: Home start familiekontakt
  3. Levanger kommune: Ferietilbud for barn og ungdom, sommerarbeid for ungdom, øvingsrom for band og leksehjelp for ungdom

Til toppen av siden





Publisert: 28.04.2011 17:50 Sist endret: 20.01.2016 17:45
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:00 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051