Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Dødsfall


 Arv     Til toppen av siden
Du er arving hvis du er tilgodesett i avdødes testamente, eller hvis arveloven bestemmer det. Har ikke avdøde skrevet testamente, følger det av arveloven hvem som er arvinger. Arveloven har også bestemmelser om livsarvingers (barn og barnebarns) krav på arv.


Arveavgift
Den som mottar arv, plikter å betale arveavgift til staten. Det skal betales arveavgift dersom arvelateren var norsk statsborger eller bosatt i Norge. Det er den som mottar midlene, som har plikt til å betale avgift.


Arving
Barna til arvelateren arver likt dersom ikke annet framgår av særskilte lovregler. Har arvelataren ikke livsarving, går arven til foreldra hans. Har ikke arvelateren livsarving eller ektemake, og lever ikke far eller mor, eller livsarving etter far eller mor, går arven til besteforeldra hans eller til livsarvinger etter disse.


Dødsbo
Dødsbo er betegnelsen på alt det som den avdøde etterlater seg, både av formuesverdier og gjeld. Begravelsesutgiftene og eventuelle omkostninger ved å skifte - dele - dødsboet skal dekkes av dødsboets midler før alle andre gjeldsposter blir betalt.

Gavemelding
Gavemelding skal leveres innen én måned etter at gaven ble gitt.


Livsarving
Arving i rett nedstigende linje (barn, barnebarn osv.). En livsarving har krav på pliktdelsarv, dvs. arvelateren kan ikke ved testament frata ham hele hans arverett.

Testamente
Arveloven beskriver hvordan testamente skal settes opp. Et vanlig skriftlig testament må være underskrevet samtidig av testator og to testamentsvitner. Vitnene må ikke være i slekt med eller ha nær tilknytning til noen som blir tilgodesett i testamentet.

 
Dødsfall    Til toppen av siden
Nærmeste pårørende tar straks ta kontakt med et begravelsesbyrå.
Dødsfallet meldes til lensmannen i lensmannsdistriktet og til tingretten i det distriktet der avdøde bodde.


Askespredning
Dersom du ønsker asken din spredt for vinden, kan du søke Fylkesmannen om tillatelse til askespredning. Hovedregelen er at aske bare kan tillates spredt på åpent hav eller i høgfjellet. Søknaden skal sendes Fylkesmannen i det fylket du ønsker asken spredt.

Begravelse - Bisettelse - Gravferd - Gravlegging
Regler om begravelse finnes i Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) av 7. juni 1996.

Den som har fylt 18 år, kan skriftlig fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Foreligger det ikke slik erklæring, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år rett til å besørge gravferden. Gravlegging skal skje senest åtte dager etter dødsfallet.

Dødsattest
attestasjon på at et menneske er avgått ved døden, skal inneholde avdødes personalia (navn, personnummer m.v.), opplysning om tid og sted for dødsfallet, om spesielle omstendigheter ved dødsfallet og dødsårsaken. 

Etterlatt
Som etterlatte kan du ha krav på forskjellige stønader. Noe er knyttet til folketrygden, noe til avdødes arbeidsforhold og private forsikringer.  

  • Etterlattepensjon – når ekteskapet har vart i minst fem år eller det har vært barn i ekteskapet eller du har omsorgen for avdødes barn
  • Overgangsstønad (midlertidig ytelse) – dersom du ikke har rett til pensjon og er midlertidig ute av stand til å forsørge deg ved eget arbeid eller er under utdanning
  • Stønad til barnetilsyn – når du er i arbeid eller under utdanning
  • Barnepensjon – til avdødes egne barn eller adoptivbarn
  • Tilskudd og lån – til flytting og bolig, hvis flytting er nødvendig for å komme i arbeid eller i gang med egen næringsvirksomhet
  • Behovsprøvet gravferdsstønad kan gis med opptil kr 15.000. Er avdøde under 18 år, utbetales kr 15.000 uten behovsprøving.
  • Gravferdsbidrag kan av og til utbetales fra fagforening og ved livs- og pensjonsforsikring
  • Stønad til båretransport. Nødvendige utgifter over kr 1.500 kan dekkes på visse vilkår.

 
Gravferdsstønad - Båretransport
Gravferdsstønaden er behovsprøvet


Kremasjon - Kremering
Den som har fylt 15 år, kan i skriftlig erklæring treffe bestemmelse om kremasjon.
Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, kan kremasjon skje med mindre det er kjent at kremasjon var i strid med avdødes religiøse overbevisning eller ønsker for gravferden.
Kremasjon skal skje i godkjent krematorium og senest 8 dager etter dødsfallet.
Begjæring om kremasjon fremsettes av den som sørger for avdødes gravferd.


 Skifte    Til toppen av siden
Et privat skifte innebærer at arvingene selv gjør opp boet etter avdøde. Dette innebærer at de slipper de omkostningene som er forbundet med offentlig skifte. Reglene om privat skifte finner en i skifteloven av 21. februar 1930. I praksis skiftes de aller fleste dødsbo privat.

Dør en som er gift, har gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskifte med hans slektsarvinger etter loven. Dette innebærer at gjenlevende slipper å skifte (dele arven) med avdødes arvinger. Tingene fortsetter som de var. Registrerte partnere har rett til uskifte på samme måte som ektefeller.


Dødsbo
Dødsbo er alt en død person etterlater seg av formue og gjeld. Begrepet dødsbo eksisterer bare fram til det er foretatt skifte.

Offentlig skifte
Skifte foretatt av tingretten (tidligere skifteretten) hvis vilkår for privar skifte ikke foreligger. Offentlig skifte kan kreves av arving.

Skifterett
Tidligere betegnelse for offentlig skifte (i dag tingretten) 

Uskifte - Uskiftet bo
Arveoppgjør er ikke foretatt. Retten til uskifte er forbeholdt ekteskap og registrerte partnere, dette for at gjenlevende part ikke skal måtte "gå fra gård og grunn". Samboere eller andre i husstandfellesskap har ikke rett til uskifte.
Til toppen av siden





Publisert: 17.02.2009 12:43 Sist endret: 12.10.2015 10:12
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: 74 08 35 40 E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051
Nettredaktør: Åsmund Brygfjeld Ansvarlig redaktør: Ola Stene Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS