Gå til innhold Globalmeny Forsiden
nullmobbing_topp_gul

Boligsosial handlingsplan 2011-2025

Behandlinger:


---

Overordna mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Boligsosial handlingsplan, prosjektgruppas forslag pr. 01.04.11, ligger på høring til 29.04.11.
Dette for å få tilbakemelding på forslaget, og for å sikre mulighetene for at andre kan gi sine innspill før rådmannen legger fram sin innstilling til politisk behandling.

BoligSosial handlingsplan 2011-2025 - klikk for PDF-utgave

Prosjektgruppe:


Dokumenter:


Frist for innspill: 29. april 2011

Innspill sendes: postmottak@levanger.kommune.no

 

Mottatte innspill:

04.05.11 - Helse og rehabilitering - Levanger kommune - som PDF
Forslag til plan er endelig framlagt. I enhet Helse og rehabilitering har planen vært viet stor oppmerksomhet og den er tatt opp i FAGRÅD og i de enkelte fagavdelingen. Ved gjennomlesing virker den nå som et oversiktlig dokument med 3 overordnede områder. Boliger, saksbehandling og boveiledning,  ( tjenester i bolig. )

Det er viktig at det legges  vekt på å ha en kommunal boligmasse som er tilrettelagt for alle grupper av brukere. Det som da blir vesentlig å ta tak i er de individuelle tilrettelegginger både med henblikk på fysisk utforming geografi/tilgjengengelighet og at visse grupperinger ikke hopes opp innen de enkelte boligområdene

For at selve dokumentet kan bli enda mer oversiktlig kunne det med fordel ha vært laget et konkret sammendrag fremst i dokumentet.

Oversikter og tabeller gir et godt innblikk i selve feltet. Det blir viktig å videreføre noen av disse tabellene inn i grunnlagsdokumentet som utviklingsstaben jobber med.

Det er viktig for hele helsefeltet at planer og strategier for kommunens satsing på å tilrettelegge boligmarkedet for de personer som i en fase av livet har behov for tjenester som omhandler kommunale boliger og tjenester i disse. Formuleringene er litt runde og det vil være viktig med konkrete tiltak både på kort, mellomlag og lang sikt.

Generelt brukes ordet rusmisbruker og rusavhengig i planen. Vi foreslår at vi er konsekvente og bruker rusavhengig i planen.

Vi synes fortsatt at det er lagt for lite vekt på å kvalitetssikre de enkelte tiltak. Det gjelder prioriteringer, økonomi og ansvar for gjennomføringen. 

God oversikt og bredde i planen. Men vi savner et konkret sammendrag først i dokumentet. For å begrense størrelsen på dokumentet bør det tilstrebes at en bruke tiltaksplanen og at det ikke skrives å mye tekst om hvert enkelt tiltak i selve prosadelen.

Selve tiltaksdelen er oversiktlig å enkel å forstå. Men det bør inn bedre oversikt over rolle og ansvar og økonomi/finansiering i de enkelte tiltak.

1.1
Viktig at det legges fram en god oversikt over de nasjonale føringene som ligger i de forskjellige fagplaner.
Utvikle kompetanse på området. Dette mener vi er en spesielt viktig del av alle tiltakene innenfor området og da spesielt innenfor områder som handler om virkemidler som kan benyttes fra HUSBANKEN.

1.2
Viktig å se på bruk av eksisterende boligmasse. Flott at det nå utvikles en god dialog spesielt med Husbanken.
God forankring i forarbeidene Dialogmøter med ansatte politikere og innbyggere.

1.2.1
 Boligsosialt arbeid. Vi i enhet Helse og Rehabilitering er spesielt opptatt av den sosiale dimensjon i boligforvaltningen og da spesielt opp mot brukere innenfor et rehabiliterings løp. Det er også viktig åta i bruk kompetanse opp mot universell utforming og fysisk tilrettelegging av bolig. Tidlig intervensjon til brukere som må ha hjelp til å lære å bo i egen bolg må bli et gjennomgående tema. Dette må gjenspeiles blant annet i de tiltakene som iverksettes på saksbehandlingområdet.

1.4
Det blir viktig at en allerede nå tar inn de nye føringene for behandling av planverk i kommunen og at det igjen fører til at de enkelte faginstansene kan samarbeid rundt den enkelte bruker. Vi ser også viktigheten av at tiltaksdelen i planen rulleres årlig.

2. 2. Lovgrunnlag
Når det gjelder lovgivningen det henvises til i dokumentet bør det også tas høyde for den nye helse- og omsorgsloven. Den ligger an til å bli vedtatt slik den ble lagt ut til høringsrunden. Det er derfor verd å merke seg at det her har fokus på omsorg og at benevnelsen "sosial" ikke aktivt brukt/nevnt slik det er i dagens gjeldende lover for "vår" lovområder. Dette med bakgrunn i tittelen på dokumentet men ikke minst med tanke på fremtidige tolkninger av den nye loven; ref da spesielt til LOST kap 4. samt formålsparagrafen.
Viktig at kriteriene gjenspeiles i omsorgsloven hvor grunnlaget for dokumentet er lagt.

3.2.1.
 Viktig at det gjennomføres kartlegging hvert år. Mer konkret på rolle og ansvar (vedlegg 3)

4.
Rolle og ansvar og økt kompetanse må være viktige stikkord her. Planen viser med all tydelighet at vi i Levanger ikke er gode nok på å utnytte HUSBANKENS tilskuddsordninger.  Spesielt vil vi nevne at det vil være viktig å utnytte startlånet til evt. ombygginger av bolig for funksjonshemmede. Slik det er i dag  begrenses bruken av startlånet da ISK kommunene yter kun topplån. Ved at de fleste vanskeligstilte ikke får grunnlån i bank vil de heller ikke få tilgang til startlån. Viktig at det jobbes for at de som har leid kommunal bolig kan få tilbud om kjøp når situasjonen bedrer seg.

4.3 teknologi.
Her burde SAMPRO elektronisk individuell plan vært nevnt under pkt saksbehandling.

4.4.2. Kommunale tomtereserver.
Det blir viktig at det ved vær ny planlegging av tomtearealer i kommunen bygges inn arealer for boliger som tidligere nevnt i planen.
Skal Staup området hvor det skal bygges sykehjem være med her. Det bør vel også vurderes om samlokalisering av boliger på Staupområdet vil være gunstig.

5.1.3.
Under tildeling av midlertidig bolig står det at NAV pr. i dag ikke har mulighet til å akuttplassere mor m/barn. Det bør stå enslige foreldre/foresatte m/barn.

5.1.6. Tjenester.
Viktig presisering at det står at bolig tildeles etter lovverket. Det blir også viktig å koordinere og utnytte kompetansen som i dag finnes i kommunen på boligsosialt arbeid

6.1 ORG.
Her etterlyser vi en klargjøring på utarbeidelse av kartleggingsskjema, og hvem som skal følge opp/utøve saksbehandling da det pr.idag ikke er noen ”sosialfaglig ressurs inn i boligforvaltningen. Det må tidfestes hvem som gjør hva inntil et evt. felles saksb.kontor er operativt.
Saksbehandlerkontor kostnad 4. mill. her må det spesifiseres mye mer både på øk. Og gjennomføringsfase. Ved at det igangsettes et arbeid på felles saksbehandlerkontor bør dette inn i planen nå.   Planer for Smørblomstveien videreføres i et samarbeid med aktuelle enheter og fagmiljø

6.2 Investeringstiltak.
Spesifiserer og prioriteres NB! NB! Det må være et mål at det som planlegges kan gjennomføres.  Dataprogram må kostnadsvurderes.

7.
Viktig at det brukes litt mer tid på de foreslåtte og vedlagte kriteriene. Disse må samordnes med saksbehandlerprosjektet
Enheten slutter seg til de foreslåtte styrende prinsippene  for tildeling av kommunal bolig

8 handlingsplanen.
Oversiktlig ved at hovedområdet er plassert i kolonne 1. og at tiltakene kommer inn under hvert hovedområde. Boligsosialt arbeid. BRA at det er kommet med og så detaljert beskrevet. Står planene for bolig i samsvar med investeringstiltakene, og i prioritert rekkefølge og med kostnader?
I forslagene til tiltak er det vist til at et saksbehandlerkontor skal ha ansvaret for mange av tiltakene. Vi ber om at dette endres så lenge det ikke er bestemt hvordan dette kontoret skal organiseres.

8.1.
På side 28 står det at det skal bygges nye 2 roms mens det på side 30 står at det skal gjøres om 2 rom leiligheter til 3 rom. Det mener vi ikke harmonerer.
På side 26 omtales Smørblomstveien og at denne skal brukes til base for personer med rusproblemer som ikke er i en rehabiliteringsfase. Vår enhet ber om at det vurderes på nytt og at det kan tenkes på andre grupperinger lokalisert til Smørblomstveien, f. eks personer som er i et rehabiliteringsløp.
Under arbeidskraft/boligsosialt arbeid foreslås nye stillinger for oppfølgingstjenesten i bolig i 2012. Tenkes det her på en videreføring av ”kunsten å bo” eller andre tjenester innenfor PO.

Enhet helse og rehabilitering 30.04.11
Tore Fjerdingen
Enhetsleder

---------------------

04.05.11 - Eldres råd
Eldres råd har i møte 04.05.11, sak 05/11 fattet følgende høringsuttalese;

Eldres Råd stiller seg positiv til den fremlagte planen og gir sin støtte til forslagene i handlingsplanen. Det er en ambisiøs plan som i store trekk er en oppfølging av Pleie- og omsorgsplanen. Eldres Råd mener derfor at det er viktig at den følges opp i kommunens økonomiplaner i tiden fremover.

Eldres Råd er enig i at alle boliger som kommunen disponerer samles i en og samme enhet. Likeledes er det viktig at det skjer en felles tildeling av boliger og tjenester i boligen.

Eldres Råd er i tvil om det er rett å føre opp kommunalsjef helse som ansvarlig. I en tonivåmodell som kommunen baserer sin organisasjon på er Kommunalsjef helse en stabsfunksjon hos rådmannen og ikke en selvstendig etatsjef.

Reidun Johansen
Sekr. Eldres råd

---------------------

02.05.11 - Heidi Hammer, Prosjektkoordinator, Enhet for Helse og Rehab, Levanger kommune
- Mine kommentarer kan muligens være på et litt for detaljert nivå i fht en boligsosial plan. Velger allikevel å oversende synspunktene da jeg mener det er viktig at de fremkommer i sammenheng med dette arbeidet.

Kommentarer knyttet til pkt. 5.1.1
”For å lykkes i det boligsosiale arbeidet er det avgjørende at det til enhver tid er god oversikt over ledige/snart ledige kommunale boliger, tilstand og ikke minst at den er egnet for den enkelte. Det er også avgjørende med god oppfølging i boligen, både med tanke på og ivareta praktiske og økonomiske forpliktelser, men også for å hjelpe de som trenger det til å mestre å bo. I tilegg er det viktig å ha husleiekontrakter som er avgrenset i tid. Dette bidrar til bedre oversikt, rullering og at leietakere til enhver tid fyller kriteriene for kommunal bolig. Siste pkt vil spes gjelde gjennomgangsboliger.”

Kommentar knyttet til pkt 5.1.4 og 5.1.5
Ad tildelingskriterier og innhold i kontrakt.
Husleiekontrakt:
Det å få nøkler til en kommunal bolig bør gjøres i et møte hvor settingen bør være seriøs og høytidelig.  Utleier må sette av tid til å gå igjennom husleiekontrakt, husleieplikter, hva utleier forventer av leietaker, samt andre viktige informasjoner. Foruten informasjon om plikter og ansvar skal også leietaker i dette møtet bli informert om støtteordninger og muligheter for evt hjelp i bosituasjonen. Dette kan for eksempel være info om Boveiledertjenesten, Kunsten å bo og  hjelp/rettledning til bostøtte, evt transport av denne. En slikt møte mellom utleier og leietaker bør også inneholde emner som leietakers bo-evner,  avtale betalingsordning/måte samt hvor og hvem som skal kontaktes ved ulike behov (nabobråk, tekniske ting vedr leiligheten etc)

Ser for meg at Levanger kan få utarbeidet ei ”Boligmappe” som inneholder alle viktige papirer vedr leieforholdet. Denne mappa er utgangspunktet for boligsamtalen mellom utleier og leietaker. Jeg mener at et godt forarbeid og god jobbing med leietakere i leieforholdets startfase kan være avgjørende for å få et godt leieforhold.

Heidi Hammer,
Prosjektkoordinator, Enhet for Helse og Rehab. 

---------------------

29.04.11 - Bygg og eiendom, Levanger kommune
Innledning
Felles for Bygg og eiendom og BKF
Vi har hatt fokus på det som har med det tekniske å gjøre. For vår del er det viktig at vi kan benytte ressursene på det vi kan; teknikk. Da er det en forutsetning at de som har kompetanse utover dette må ta den delen som går på oppfølging av leietakerne.
Et klart skille mellom lovforvalter og byggforvalter. Dette er viktig for å klare å ta vare på realkapitalen.

Boligforvalter
Viktig at det er skille mellom boligtildeler og boligforvalter.
Boligforvalteren må ha fokus på å holde husene i orden. Skaffe hus/bosted Samt et godt samarbeid med tildelingsgruppen. Rett bolig til rett person på riktig sted.

Lovforvalter (sosialloven)
Tildelingsgruppen har ansvaret for at rett person får tildelt riktig bolig. Informasjonssenter som kan gi råd til boligsøkere. I forhold til for eksempel husbank, startlån etc. Boveiledertjeneste styrkes ytterlige slik prosjektgruppen har foreslått.
Kontrakt.
Kan med fordel legges til tildelingsgruppen som også får ansvaret for boveiledning. Kontrakt må vurderes tillagt denne gruppen.

Kap 8: Handlingsplan
I kolonne ANSVARLIG byttes; Bygg og eiendom med BKF.
Utnytte eksisterende kommunale eiendommer i forhold til nybygg (eks: Gjemble eiendommen)
Sikre seg 5-10 % av nye boligområder er ikke gjennomførbart. Rett og slett at LK ikke har kapital til å gjennomføre en slik politikk.

8.2 handlingsplan om:  BOLIG, tas hånd om PBL.

Håvard Heistad
Bygg og eiendom

---------------------

29.04.11 - Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger - som PDF
Arbeidsutvalget i Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger behandlet ovennevnte sak i sitt møte 29. april d.å., sak 3/11.
Følgende ble vedtatt:

Boligsosial handlingsplan – høringsuttalelse fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger:
For de fleste er det en selvfølge og selv å velge hvor man vil bo. Mange
funksjonshemmede har ikke denne muligheten.
Dagens boligsituasjon preges av mangel på universelt utformede boliger og dårlige finansieringsmuligheter for funksjonshemmede til etablering i egen bolig. I tillegg ser vi oftere at boligtilbudet til funksjonshemmede samlokaliseres i boligformer som har mye til felles med gamle dagers institusjoner. Vi mener at utbygging av nye institusjonsformer er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.

Retten til å velge hvor man vil bo er avgjørende for funksjonshemmedes likeverd og likestilling. Vi krever derfor en boligpolitikk som gjør at funksjonshemmede kan etablere seg i egen bolig, på samme måte som alle andre.

  • Funksjonshemmede har samme rett som andre til å bo der man selv vil.
  • All boligbygging og utforming av utearealer i boligområder må ta utgangspunkt i forståelsen om universell utforming.
  • Sentrale virkemidler er ikke omfattende nok. Finansieringsmuligheter til etablering i egen bolig må bedres. Bostøtte, boligtilskudd og startlån må utvides og styrkes.

Nye krav i plan- og bygningsloven stiller strengere krav til utforming av boliger. Det er viktig at kommunene påser at kravene etterleves slik at funksjonshemmede kan få større frihet i valg av bolig. Funksjonshemmede ønsker også å velge forskjellige boligtyper i forskjellige faser i livet. Mange funksjonshemmede har i realiteten ikke mulighet til å gjøre boligkarriere og dra nytte av verdistigning på egen bolig.
Rådene for funksjonshemmede i kommunene har en viktig oppgave som påpasser for en likeverdig og rettferdig boligpolitikk. Det må sikres at mennesker med mange ulike behov ikke samles på bestemte områder fordi dette er enklest for kommunen. Kommunene må aktivt bruke Husbankens virkemidler som bostøtte og tilskudd til etablering, prosjektering og tilpassing for å sikre at flest mulig kan eie egen bolig.

---------------------

29.04.11 - Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Levanger - som PDF
MDG Levanger mener at arbeidsgruppa for Boligsosial handlingsplan har gjort et viktig arbeid, både når det gjelder å kartlegge behovene til utsatte grupper på boligmarkedet i kommunene og peke på forbedringsmuligheter og nødvendige tiltak fra kommunens side. Vi skal ikke kommentere alle forslagene til tiltak, som vi i all hovedsak mener er fornuftige, men vil framheve enkelte punkt som vi mener er særlig viktige.

Arbeidsgruppa synes å ha forstått mandatet slik at det har vært avgrenset til å gjelde kommunens plikt til å bistå særlig vanskeligstilte grupper på boligmarkedet, slik denne er beskrevet i Lov om sosiale tjenester og Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Miljøpartiet De Grønne mener at generelt høye og reelt stigende etablerings- og bokostnader utgjør et problem for større grupper og med flere årsaker – et problem som stat og kommuner i Norge gjennom de siste 30-40 åra i stor grad har fraskrevet seg ansvaret for, og på noen måter har bidratt til å forsterke. Den sosiale boligpolitikken med
flertallet som målgruppe er erstattet av en boligsosial politikk med strengt behovsprøvde målgrupper, og fraværet av det første forsterker behovet for det andre. Vi savner bredere boligpolitiske grep også fra Levanger kommunes side, og vil utdype også dette nedenfor.

Tiltak som vi mener bør få høy prioritet
Når lista over foreslåtte tiltak er lang, vil det naturlig bli slik at noen ting blir fulgt opp raskere og med større kraft enn andre. De følgende er blant tiltakene vi mener bør få høy prioritet.

Samlevedtak + samle kommunale boliger i én enhet Planforslaget tar til orde for at personer med flere behov, for eksempel for tjenester i tillegg til selve boligen, skal få ett samlet vedtak. Vi mener det er svært viktig å forenkle kontakten med kommunen eller med NAV så mye som mulig, og unngå at folk utsettes for byråkratiske hinderløyper.
Det å samle den kommunale boligmassen og relevant administrasjon i én enhet bør bidra til samme ønskelige effekt: nemlig at folk kan henvende seg til ett sted og få ett svar.

Sikre god informasjon om kommunens tilbud
Levanger kommune har et betydelig forbedringspotensial når det gjelder å gjøre informasjon lett tilgjengelig for innbyggerne, også men ikke bare når det gjelder boligsosiale tilbud. Dette er et demokratisk så vel som et sosialt problem og noe det bør tas et overordnet grep om, der en ser på alle kommunikasjonskanaler (både nettsider, trykksaker, respons på telefonhenvendelser og på skriftlige henvendelser).

Sørge for at lånerammene for Startlån økes og behandles i kommunestyret
Det er et paradoks at Levanger som satsingskommune for Husbanken i så liten grad har utnyttet mulighetene til å tilby Startlån. Det samme ser ut til å gjelde etableringstilskudd. De mulighetene statlige tilskudds- og låneordninger tross alt gir for å hjelpe vanskeligstilte til å etablere seg, må kommunen utnytte mer våkent.

”Kunsten å bo” og andre tilbud til grupper med rus- eller psykiske problem
Samarbeid med Helseforetaket om tilbud til disse gruppene
Dette er grupper med sammensatte problem på boligmarkedet – som ofte ikke bare gjelder økonomi eller den første etableringskneika. Samtidig kan det å få en trygg bolig – på mer enn midlertidig basis – være avgjørende for vellykket rehabilitering. Det er viktig å styrke samarbeidet mellom helsetjenesten og den kommunale boligtjenesten.

Bygging/kjøp/leie av boliger
For at kommunen kan tilby boliger til hvilke som helst av målgruppene som omtales i planen er det selvfølgelig en forutsetning at det bygges nok egnede boliger. Forslaget til handlingsplan omfatter bygging/kjøp/leie av både 1-, 2-, 3- og 4-roms boliger, i et omfang som ikke er spesifisert for alle kategoriene men som vi forutsetter skal dekke behovene for de spesifiserte målgruppene. MDG Levanger mener imidlertid at kommunen bør bygge eller kjøpe boliger i et større omfang enn dette, noe vi begrunner nedenfor.

Sosial og miljøvennlig boligpolitikk – perspektiv og tiltak som savnes
I forslaget til Boligsosial handlingsplan heter det som ett av flere ”styrende prinsipp” at ”Å skaffe seg bolig er i all hovedsak innbyggernes eget ansvar”. En avgrenser seg med dette mot
tanken om at det offentlige skulle ha noe vesentlig ansvar for boligsituasjonen til andre enn særlig vanskeligstilte grupper.

Avgrensningen er ny i den forstand at den bryter med et syn som var rådende i Norge i flere tiår fram til 1970-tallet, nemlig at det offentlige faktisk hadde et ansvar for å se til at folk kunne skaffe seg bolig til overkommelig pris. Det ble til og med fra statlig hold presisert slik at boutgiftene ikke burde overstige 20 % av én vanlig inntekt.

Som et paradoks er setningen om individuelt ansvar likevel anakronistisk, dvs. utdatert. Det offentlige har på den ene sida fraskrevet seg ansvar for å holde boligprisene lave, men samtidig har det offentlige innført stadig mer omfattende reguleringer med hensyn til hvordan boliger kan bygges og hvem som kan bygge dem. Én gang var det faktisk slik at den enkelte på eget ansvar kunne bygge seg sitt eget hus. Den adgangen ble avgrenset av bygningslover for byene fra 1845 og framover, lenge mest av hensyn til brannvern, folkehelse og trafikkforhold – altså for å unngå at hus i tettbygde strøk skulle bli til fare eller ulempe for
andre. Først i 1965 ble bygging i spredtbygde strøk lovregulert, men fortsatt ga lova adgang til å bygge selv, innenfor et regelverk som gjorde det mulig å bygge forholdsvis enkelt og billig.
Særlig fra 1980-tallet og framover, og seinest med endringer i lov og forskrifter fra 2007-2010, er imidlertid kravene til standard og utrustning i nye eller rehabiliterte boliger stadig hevet og adgangen for folk flest til å bygge selv i praksis fjernet. Søknads- og kontrollprosedyrer er dessuten gjort tunge og kostbare. Det er ikke lenger mulig for den enkelte å skaffe seg hus på eget ansvar og ved egen hjelp. I stedet for å søke å legge et tak over inngangsbilletten til boligmarkedet, har myndighetene bidratt til å bygge stadig høyere golv under den – altså å heve minsteprisen på nye boliger. Denne drar også prisene i bruktmarkedet med seg oppover.

Det bør være lov å bygge enkelt, smått og billig
Miljøpartiet De Grønne går inn for en radikal forenkling av bygningsdelen av Plan- og bygningslova og tilhørende forskrifter, med sikte på at det igjen skal bli mulig å bygge enkelt, billig og med egen innsats. Dette kravet har selvfølgelig adresse til staten, men Levanger kommune bør ta saken opp. Samtidig er det slik at kommunen selv gjør krav gjeldende i medhold av Plan- og bygningslova. Eksempel på kommunale krav som virker fordyrende – og samtidig er lite miljøvennlige – er krav om minste størrelse på boliger (når slike stilles i reguleringsplaner eller utbyggingsavtaler) og om minste antall biloppstillingssplasser per bolig (som er satt til 2,0 per enebolig og 1,5 per blokkleilighet i framlegget til ny kommuneplan for Innherred samkommune). Vi mener at slike krav bør sløyfes eller reduseres til det minimum som lova tillater.

Noen av de fordyrende kravene som stilles i lov og forskrifter begrunnes med miljøhensyn.
Talsmenn både for OBOS og for Selvaag Bolig hevder at nye krav fra 2007-2010 har økt byggekostnadene for to-roms blokkleiligheter med 5-600.000 kroner1. En stor del av merkostnaden skyldes krav som er ment å redusere energiforbruket. Likevel har de nye kravene blitt sterkt kritisert av noen av landets mest miljøengasjerte arkitekter2. Dels betviler de størrelsen på energigevinstene og dels mener de at kravene vil gi negative miljøeffekter på andre områder, for eksempel økt forbruk av materialer og dårligere inneklima. Vi vil legge til at også krav som går ut på å tilpasse boliger til framtidig fjernvarme, bør vurderes ut fra hvor boligene ligger. I Levanger er det en opplagt fornuftig løsning ved utbyggingen av havneområdet, mens andre oppvarmingsløsninger kan være mer rasjonelle der bebyggelsen er
mer spredt.

Samtidig finnes det en sikker metode til å redusere både kostnader, energiforbruk, materialforbruk og forbruk av areal på én gang – nemlig å bygge mindre boliger. Boligarealet per person i Norge er i dag 2,5 ganger så stort som i 1960. Å fortsette på den kursen er ikke økologisk bærekraftig. Større boliger svarer heller ikke til behovene i et samfunn der husholdningene blir stadig mindre. At det er underskudd på mindre boliger viser også prisene, som er langt høyere per kvadratmeter for små enn store boliger. Å legge til rette for bygging av små og arealeffektive boliger er derfor noe av det viktigste kommunen som planmyndighet kan gjøre, innenfor de rammene som statlige regler setter.

Kommunen må tilby flere utleieboliger
Kommunen har visse muligheter både som planmyndighet og som tomteselger til å påvirke kostnadene ved å bo i Levanger. Det er likevel en annen handlingsmulighet med vel så stort potensial for å øke mulighetene til å bo billig for dem som vil. Det er at kommunen selv tilbyr boliger av nøktern standard til leie for langsiktig kostpris, ikke bare til særlig vanskeligstilte grupper, men i så stort omfang at dette blir et aktuelt alternativ for alle som ønsker det. Det bør samtidig ha en prisdempende virkning på boligmarkedet som helhet. I flere andre europeiske land utgjør kommunale utleieboliger opp til 20-30 % av boligmarkedet og er et kurant valg for mange. I Levanger utgjør de 4 %, som også er det norske gjennomsnittet, og de tilbys bare til mennesker som gjennom en krevende søknadsprosess kan vise at de har
særlige behov. Det har lenge vært statlig politikk i Norge at folk skal eie egen bolig, enten som selveiere eller gjennom borettslag. Det minimale tilbudet av utleieboliger svarer til den politikken. Det er derimot ikke klart at alle faktisk foretrekker å eie. Det er tvert imot usannsynlig. Selve det faktum at det er nødvendig å sile ut søkere på kommunale boliger gjennom byråkratiske prosesser viser at etterspørselen er større enn tilbudet. Å eliminere mest mulig av behovsprøvingen bør være et mål i seg selv, ikke bare for å minske byråkratiet men først og fremst av hensyn til menneskene det gjelder.

Vi mener at det bør bygges opp en vesentlig større bestand av kommunale utleieboliger. Målet må være å dekke den latente etterspørselen etter nøkterne leieboliger. Inntil det målet er nådd, mener vi at den kommunale boligbyggingen bør tilsvare i størrelsesordenen 25 % av den samlede boligproduksjonen. Levanger kommune bør være en pådriver for at Husbanken skal stille større, øremerkede lånerammer til disposisjon for slik boligbygging.

Tilbud til eldre
Med ”eldrebølgen” finnes det et naturlig voksende marked for mindre og lettstelte boliger blant pensjonister som ikke har så vidt redusert helse eller førlighet at det har behov for omsorgsboliger. Det er også blant forutsetningene i kommunens planer for havneutbygginga at det vil finnes en stor gruppe eldre som ønsker å flytte fra eneboliger med hage til mer sentrumsnære leiligheter. Vi mener at kommunen selv bør ha tilbud til denne gruppa, som både kan gjelde boliger til leie og til overdragelse, slik at det ikke overlates til private utbyggere og meklere å hente ut store fortjenestemarginer på eldres behov for mer tilpassede boliger.

Større ansvar = lavere leie
For ytterligere å senke prisgolvet i boligmarkedet, og dessuten av demokratiske grunner, bør leietakere i en utvidet kommunal boligmasse tilbys én eller flere former for selvforvaltning. Det vil si at der beboerne selv tar en større eller mindre del av ansvaret for administrasjon, drift og vedlikehold, reduseres husleia tilsvarende. Det finnes flere modeller for slik selvforvaltning. Et vidtgående og bokstavelig talt nærliggende eksempel er avtalen mellom Trondheim kommune og Svartlamon boligstiftelse3. Andre modeller praktiseres av kommunale boligselskap i Sverige og innenfor det allmenne boligbyggeriet i Danmark, der
selskapene til dels er organisert som samvirkeforetak men til forskjell fra norske borettslag tilbyr reine leieboliger, uten annet innskudd enn det som svarer til få måneders depositum. Boligavdelingen Hyldespjældet i Albertslund utenfor København gir et glimrende eksempel på hvordan leietakere gjennom frivillig organisering både kan skape et godt sosialt miljø, oppnå store økologiske forbedringer og senke boutgiftene.

---------------------

29.04.11 - Levanger Arbeiderparti
Levanger Arbeiderparti er tilfreds med høringsutkastet til Boligsosial handlingsplan som prosjektgruppen har utarbeidet.
Planen er både omfattende og oversiktelig, og forslag til tiltak virker både gjennomarbeidet og gjennomførbare.
Det er stort fokus på mulige løsninger på de boligsosiale utfordringene, og vi støtter forslaget om at alle boligene og institusjonene samles under en ledelse. Forslaget om felles saksbehandling virker også fornuftig.

At behovet for opptrapping av oppfølgingstjenester i bolig fremheves og gjentas flere steder i planen er nødvendig og positivt.

Levanger Arbeiderparti støtter intensjonen i planen om at kommunen også bør delta i planlegging og tilrettelegging sammen med private aktører på boligmarkedet for å sikre tilpassede og differensierte boliger i alle deler av kommunen.

Levanger Arbeiderparti ser planforslaget som er videreføring av pleie og omsorgsplanen, og støtter presiseringen av behovet for ny institusjon og dagsenter for demente på Staup innen 2013.

I den videre behandlingen er det viktig at planen får nødvendig ”politisk tyngde”.
Boligpolitikk og boligsosialt arbeid er sentrale oppgaver for de folkevalgte, og anbefalte rulleringer bør behandles av kommunestyret, både når det gjelder årlige rulleringer på tiltak og rullering av handlingsplan hvert fjerde år.

Arild Børseth
Politisk nestleder

Anne-Grethe Hojem
Gruppeleder

---------------------

29.04.11 - Innvandrertjenesten, Levanger kommune - som PDF
Innledning
Innledningsvis vil vi peke på at den foreslåtte BoligSosial handlingsplan slik det framstår er et godt dokument.  Det er en god beskrivelse av behov og områder som bør forbedres. Fra vårt ståsted er vi svært fornøyd med den nødvendige plass flyktningene har fått i dokumentet.  Det er politisk vedtatt å bosette at gitt antall flyktninger hvert år.  Da må det også foreligge boliger som er egnet for målgruppen. Dette må sikres i en plan slik at vi kan forutsi hvordan boligmasse vi har og planlegge bosettinga i tråd med denne. En boligsosial handlingsplan anser vi som et godt verktøy i alt arbeidet for vanskeligstilte boligsøkere i en kommune.

2 Lovgrunnlag
2.1 Kommunens ansvar i forhold til boligsosialt arbeid herunder for å medvirke til å skaffe bolig.
Lov om sosial tjenester, regulerer kommunes plikt til å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet.
Dette favner også flyktninger.
 
3 Samfunnet
3.2 Vanskeligstilte på boligmarkedet
Vi støtter forslaget om at Levanger kommune må gjennomføre årlige kartlegginger av søknader på bolig for vanskeligstilte, og at det må skje i det samme tidsrommet hvert år.

Det må i denne sammenheng sies at Levanger kommune og IMDI har en felles ambisjon om at man i 2012 skal inngått en flerårig og forpliktende samarbeidsavtale.  I en slik samarbeidsavtale skal det være kvartalsvis bosetting av flyktninger.  Det gir kommunen og IMDI mulighet for langsiktig planlegging og mer systematisk arbeid med bosetting og integrering.

4  Boligsosial virkemidler i Levanger kommune.
Tabell 7 viser hvor forsiktig Levanger kommune er med bruk av Startlån.  Vår erfaring er at dette medfører riktighet.  Vi har i møter med husbanken og andre kommuner undret oss over denne forsiktigheten.  Flyktninger er en gruppe som klart taper på denne forsiktigheten og blir boende i kommunale boliger for lenge.  I 2010 hadde vi en måloppnåelse på 61% på å få flyktninger ut i arbeid eller over i videre utdanning.  Da bør de som har skaffet seg fast arbeid få muligheten til å kjøpe bolig. Hensikten med startlån er å hjelpe de med etablerings-problemer en mulighet til å skaffe seg en bolig.  Det gjelder i høyeste fra flyktninger.
Vår erfaring er at vilkårene (vedlegg 7 – retningslinjer for Startlån  - Levanger) må vurderes på nytt, slik at løsninger som andre kommuner har benyttet må kunne tas i bruk også i Levanger.  Malvik er en foregangskommune i så henseende.  Det er en vinn/vinn situasjon å få en gjennomstrømming for å frigjøre boligmassen.  Vår erfaring er også at flyktninger framstår som ryddige i forhold til sine økonomiske forpliktelser.  Flyktningtjenesten blir framhevet under punkt 5.1.5 for å ha gode rutiner på økonomiske ansvar.

5. Organisering og tjenester
5.1.1. kommunale boliger
Vi vil her understreke viktigheten av å ha god oversikt over ledighet og tilstand på boligmassen, samt hvordan boligene er tilrettelagt og muligheten for oppfølging i boligen.  Flyktningetjenesten bosetter ulike personer med ulike behov.  Levanger kommune bosetter relativt mange enslige mindreårige.  Ungdommene bosettes i et samarbeid med barnevernet.  Vi er svært opptatt av at boligen må være egnet for denne målgruppe. Vi har behov for en langt større differensiert boligmasse en det kartleggingen viser. Vi ønsker oss blant annet større tilgang på hybler.  (Jevnfør 6. tiltaksplan, 6.2 investeringstiltak).

5.1.4 Praksis i forhold til inn og utflytting
For vår målgruppe anser vi det som en nødvendighet at det innføres en klausul om botid.  Det er naturlig for oss å jobbe for at flyktningen skal ha en selvstendig boligkarriere. Målet for oss er å bistå flyktninger ut av kommunale boliger og over i det ordinære boligmarkedet.
 
7 Oppfølging av satsingsområder – handlingsplan
Flyktninger er ei målgruppe som ansees som vanskeligstilt på boligmarkedet
Vi anser det som svært viktig at planen legger stor vekt på å forbedre dagens tildelingsrutiner og støtter fullt opp om de styrende prinsipper som er lagt til grunn.

8.1 Handlingsplan samfunn og tjenester.
Vi vil presisere at vi er svært fornøyd med alle tiltakene som framkommer i 8.1.  Det innebærer at vi har stor tro på at foreslåtte tiltak til Saksbehandling vil ha positive  utslag for vår målgruppe. 
Det samme gjelder punktet Boligsosialt arbeid der de fleste tiltak er svært viktig for oss. 
Når det gjelder å utarbeide en boligpakke med informasjon mener vi at vår kompetanse bør benyttes  og vi ønsker å være med på utformingen da vi har en bred erfaring på området. En slik informasjonspakke må kunne bli oversatt på ulike språk.
De øvrige foreslåtte tiltak støtter vi helt og fullt.
Når det gjelder punktet boliger er vi svært fornøyd med at tiltakene er rettet mot flyktninger.
Vi anser at det vil lette vårt arbeid at det i planen skal legges vekt på å få en oversikt over boligmassen, at boligmassen vedlikeholdes, og at en vedlikeholdsplan skal utarbeides.

8.2  Handlingsplan organisasjon
Under punktet Saksbehandling har vi behov for å kommentere at vi tolker det dit at det ikke skal opprettes en ny enhet for å ivareta alle boliger som kommune disponerer, men at oppgaven legges til en eksisterende enhet.  Vi støtter at det opprettes et saksbehandlingskontor /tildelingskontor.  Forslag til finansiering foreslås igjennom omdisponering av eksisterende ressurser og nye bevilgninger.  Vi anser at 40% av vårt arbeid i flyktningtjenesten utgjør arbeid med å skaffe tilgjengelig  boliger samt å følge opp i boligen.  Det er ønskelig for oss å få frigjort dette arbeidet og overføre innsatsen til mere relevante oppgaver. Vi anser at anskaffelse av bolig ikke er vår oppgave og vi ønsker å vise til en undersøkelse  Husbanken har foretatt i Levanger og Trondheim kommuner ang; Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger.  Undersøkelsen er gjennomført av NTNU.  Undersøkelsen konkluderer med at: ”flyktningetjenesten har tatt på seg mye ekstraarbeid, med ansvar både for framskaffelse av boliger til de enslige mindreårige og forvaltning av integreringstilskuddet.  Spørsmålet blir om man etter hvert når et ”knekkpunkt” for hvor mang flyktningetjenesten kan bosette med dagens organisering.”  (side 12 i undersøkelsen).

Når det gjelder punktet Boligsosialt arbeid støtter vi tiltakene fullt ut og viser til hva vi har uttalt om dette i ovennevnte punkter.

Satsningsområdet 4.2 ARBEIDSKRAFT
Vi ønsker en styrking av kompetanse og kunnskap på området boligsosialt arbeid.  Vi innser at det krever opprettelse av en ny stilling,  større  kunnskap om husbankens midler og en opprettelse av et tildelingskontor. Skal vi støtte forslaget om å frigi midler til å få gjennomført dette,  er det selvsagt under forutsetting av at de oppgavene vi  ønsker å få gjennomført blir ivaretatt. En god dialog er helt nødvendig. Her ser vi for oss en bestiller/ utfører funksjon. 

Avslutningsvis vil vi påpeke at vi er svært fornøyd med at flyktningens behov blir  så godt ivaretatt gjennom hele planen.

Gunvor Galaaen
Enhetsleder for innvandrertjenesten

---------------------

29.04.11- NAV Levanger
Generelt om planen
Kommunens utfordringer i forhold til det boligsosiale arbeidet er godt beskrevet i planen. Savner et kort tiltaksrettet sammendrag i starten. Utover det gir planen en god oversikt som vil være viktig for det politiske miljøet når prioriteringer skal gjøres i fremtiden. Vil også bemerke at høringsfristen er i korteste laget, spesielt med tanke på at påsken ligger innfor perioden.

Innspill
Etablering av saksbehandlingskontor/tildelingskontor:
I forbindelse med planprosessen har det vært vurdert muligheten for å opprette et eget kontor som benevnes saksbehandlingskontor/tildelingskontor. Vi savner en grundigere beskrivelse av dette kontorets konkrete ansvar, rolle og plass i det daglige arbeidet på området. I planens tiltaksdel er følgende skissert:

  • at kontoret har et ansvar sammen med Bygg og eiendom og flyktningetjenesten for å bygge/kjøpe og leie leiligheter/bolig.
  • at kontoret skal videreutvikle samarbeidsavtaler, samarbeide med husbanken og delta på diverse dialogkonferanser.


NAV kan ikke ut fra det som beskrives i planen se at etableringen av et slikt kontor vil kunne gi en nytteverdi som forsvarer kostnadene som skisseres i planens tiltaksdel.

Alternativet til et slikt kontor vil være å organisere det boligsosiale arbeidet innenfor bestående organisasjon, men at samhandlingsrutinene innenfor området skjerpes og videreutvikles til det beste for brukeren, og at man i forhold til enkelte enheter vurderer å styrke kompetansen og tilføre noe ressurs. Dette alternativet er lite berørt i planen og man får inntrykk av at etablering av et nytt kontor er det eneste som vil kunne løse de utfordringene man har på området.

Startlån
Planen beskriver at Levanger kommune kommer svært dårlig ut når det gjelder bruk av startlån både når man sammenligner med andre kommuner i kompetansehevingsprogrammet og med Verdal kommune. Det burde selvsagt være mulig å finne årsaken til dette, men like viktig vil det være at planen er tydeligere på hvordan man kan organisere dette på en måte som ivaretar det bedre enn i dag.

Utover dette ivaretar planen i store trekk de satsingsområdene  Nav anser å være viktig for et godt boligsosialt arbeid i Levanger kommune.

NAV Levanger
Jan Arve Strand
Nav leder

---------------------

27.04.11 - Bjørn Erik Dypdahl
Eldrebølgen
I hovedsak er jeg enig med Anna Hjulstad sitt innspill. Jeg mener utvalget i liten grad har tatt hensyn til eldrebølgen som kommer skyllende innover oss. Det vil si mennesker som ble født på 40 og 50-tallet - om ikke før. Selv om mange i denne gruppa er etablert i villaer som ble bygd like etter krigen, kan kommunen ikke se bort i fra at en stor del av disse vil etterspørre mindre leiligheter etterhvert. De kommunale byggegebyrene har blitt en uoverstigelig terskel for barnefamilier i etableringsfasen. Levanger kommune får tildelt såkalte etableringskvoter via Husbanken. Hvorfor kan ikke kommunen tenke på en bytteordning mellom unge og eldre, for dermed å unngå fordyrende mellomledd som eiendomsmeklerbransjen. Kanskje det kan redusere sosialbudsjettet noget?

Bjørn Erik Dypdahl
medlem i MDG

---------------------

26.04.11 - Anna Hjulstad

En tilrettelagt boligmasse er et viktig sosialpolitisk tiltak for at målet om at flest mulig skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig, skal kunne realiseres. Tilrettelegging av eksisterende boligmasse er en vesentlig forutsetning for at dette skal kunne skje.

Tidlig rådgivning ved utbedring av boligen har vist å være viktig for å få en mer tilrettelagt boligmasse. I utredningen pekes det på at det er vanskelig å få oversikt over statlige virkemidler som kan være elementer i en slik politikk. Avgjørende for å kunne bidra til kontinuerlig rådgivning på området er at kommunen prioriterer informasjonsarbeid på området og at f eks sosialetat, teknisk etat og helse/rehabilitering er omforent om hvordan og hva en ønsker å rådgi sine innbyggere om.

Anna Hjulstad

 





Publisert: 06.04.2011 10:46 Sist endret: 17.11.2011 09:58
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: 74 08 35 40 E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051
Nettredaktør: Åsmund Brygfjeld Ansvarlig redaktør: Ola Stene Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS