Saksbehandler: Torbjørn Sirum
Arkivsaknr: 2009/2330 - /1719/232/15
Saksordfører: Ingen
Saken avgjøres av: Plan- og utviklingskomiteen
vedtak
Rådmannens forslag til vedtak:
I samsvar med konklusjon og de vurderinger som er gjort i dette saksfremlegget og i sak 789/09, opprettholdes det vedtak som ble gjort i delegert byggesak 789/09. Saken oversendes til Fylkesmannen i Nord- Trøndelag for endelig avgjørelse.
Hjemmel/bakgrunn for saken:
Ingen
Vedlegg:
Ingen
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen
Saksopplysninger:
Saken er tidligere fremmet for PUK i møte 02.12.09 og hvor saken ble utsatt og det ble vedtatt å foreta befaring, se nedenfor:
”PS 93/09 1719/232/15 - Janne og Frithjof Amundsen - Søknad om adkomstveg til fritidseiendommen Skjærvik
Rådmannens forslag til vedtak:
I samsvar med konklusjon og de vurderinger som er gjort i dette saksframlegget og i sak 789/09, opprettholdes det vedtak som ble gjort i delegert byggesak 789/09. Saken oversendes Fylkesmannen i Nord- Trøndelag for endelig avgjørelse.
Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 02.12.2009
Forslag i møte:
Forslag til vedtak fra Alf Magnar Reberg, SP:
Saken utsettes. Rådmannen saksbehandler innkommende uttalelser, og det foretas befaring.
Avstemning:
Forslag til vedtak fra Reberg vedtatt med 9 mot 1 stemme.
VEDTAK:
Saken utsettes. Rådmannen saksbehandler innkommende uttalelser, og det foretas befaring.”
I e-post mottatt 30.11.09 sendt til medlemmene i PUK og med kopi til kommunen har ansvarlig søker skrevet følgende:
”Til Plan- og utvikingskomiteens medlemmer
Da jeg er usikker på hvem som møter den 02.12 anmoder jeg om bistand til å bringe denne e-posten til de som evt. ikke står på lista.
Som rådgivende konsulent bistår jeg familien Amundsen i angjeldende sak, men har bla også reguleringsplanoppdrag for bedriften Treco AS som har interesser i Tinbuen/Åsenfjorden. Dette er av betydning og nevnes fordi det i saksframlegget vises til dette arbeidet.
Det er viktig for meg, og sikkert også for dere politikere, at beslutningsgrunnlaget for de vedtak som skal fattes er mest mulig korrekt og etterrettelig. Jeg har lest innstillingen og ble svært urolig da jeg opplever både feil og begrensninger i saksframstillingen.
Av den grunn tillater jeg meg, på vegne av familien Amundsen å komme med noen merknader som er/bør være av betydning for saken:
1) Reguleringsplan for Tinbuen
Det er etterlyst en ny samlet reguleringsplan for Tinbuen, noe som også høringsparter (Fylkesmannen) har gitt uttrykk for. I begrunnelsen for klagen hevder vi at et planforslag for Tinbuen ble stoppet i løpet av den kommunale planprosessen. Dette blir imøtegått i saksframlegget. Dette er positivt feil og det reagerer jeg sterkt på.
I saksframlegget står følgende:
”Kommunen har fortsatt ikke mottatt noe nytt planforslag til endring av reguleringsplan Tinbuen og synes at klagers påstand i pkt. 1 om at kommunen har stoppet saken er urimelig.”
Formelt stoppet saken ved at Fylkesmannen opphevet kommunestyrets vedtak (brev av 20.12.2007), slik det framkommer i innstillingen. Men når det gjelder realitetene i saken og oppfølgingen/sluttføring av reguleringsplanen gir ikke saksframlegget en riktig framstilling.
Fylkesmannen konkluderte på følgende måte (Se vedlagte brev):
Fylkesmannens konklusjon er at allmennheten ikke er sikret atkomst til friområdene i den
foreligge saken. Levanger kommunestyres vedtak av 9. mai 2007, sak 29/07, er følgelig
ugyldig. I og med at dette vedtaket er ugyldig vil også vedtaket av 29. august 2007, sak 79/07,være ugyldig. Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling.
Grunnen til at planen for hele Tinbuen stoppet opp var spørsmålet om reguleringsformålet for atkomstvegen fra kommunal veg og ut til Framnes og til offentlig friområde, som etter loven skal ha atkomst fra offentlig veg. Klagen som Fylkesmannen behandlet var at klagerne ville ha atkomstvegen regulert til offentlig veg.
Vi var i ettertid av Fylkesmannens vedtak i flere drøftingsrunder med saksbehandler Karlsaunet om hvordan dette kunne løses. Det ble meldt oss at det ikke var ønskelig for kommunen å komme i en situasjon der erverv av veggrunn kunne bli aktuelt. Vi fikk beskjed om at regulering av atkomstveg som offentlig veg til friområdet var uaktuelt. Med dette stoppet muligheten for å sluttføre en planprosess for hele Tinbuen.
Som det framkommer i saksframlegget ble forslaget fra kommunen om å løse floken å sluttføre planbehandlingen for to delområder, som kun inkluderer fritidsbebyggelsen i nord-øst og småbåthavna i sør-øst. Dette gir ingen helhetlig plan for Tinbuen, som bla kunne gitt atkomst for familien Amundsen til eiendommen Skjærvik, men kun en mulighet for å få sluttført planbehandlingen for delområder, som bedriften TRECO AS var særlig opptatt av.
Saken til Amundsen kunne vært løst gjennom reguleringsplanen, men med henvisning til tidligere planprosess, og vanskeligheten med å fremme en ny helhetlig plan for Tinbuen, opplever vi argumentet for at saken må løses med plan er urimelig, ja nærmest umulig.
2) Tolkning av høringsuttalelser
I saksframlegget vises det til OT prp. 56 (1984/85) som et viktig grunnlag for at dispensasjon ikke bør gis:
”Dersom det gjelder dispensasjon fra vedtatte planer og det kommer innsigelser mot dispensasjon, bør saken behandles som ordinær planendring. ”I veilederen til kommuneplanens arealdel heter det: ” Dersom statlige eller fylkeskommunale etater går i mot at det skal gis dispensasjon, bør ”Det faste utvalg for plansaker” ikke gi dispensasjon. Som alminnelig antakelse foreligger da ikke særlige grunner.”
Nå er det ikke fremmet noen innsigelse til dispensasjonssøknaden, og ingen har gått i mot den. Henvisningen til akkurat denne føringen i OT prp. 56 virker derfor tendensiøs og irrelevant.
Nord-Trøndelag fylkeskommune sier i sin uttalelse av 01.04.2009:
Det aktuelle området må betraktes som privatisert i forhold til allmennhetens ferdsel. Vi ber kommunen tilse at en evt ny veg anlegges med mest mulig hensyn til landskap og strandsone.
Dette kan ikke tolkes som noe annet enn en aksept for tiltaket, under forutsetning av landskapsmessige tilpasninger.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sier i sin uttalelse:
Miljøvernavdelingen anbefaler at kommunene i slike tilfeller foretar en revisjon av planene og vurdere behovet for veier samlet for hele feltet.
Aktuelle vei avklarer adkomst kun til en fritidsbolig, og medfører inngrep i strandsonen over en lengre strekning. Kommunen bør vurdere presedensfaren ved tiltaket, spesielt med tanke på at Åsenfjorden er et pressområdet i kommunen med betydelig utbygginger av
fritidsboliger. Miljøvernavdelingen vil derfor fraråde at de gis dispensasjon.
Her henvises det til behovet for helhetlig plan (som er omtalt lenger opp) og forhold rundt presedens. Uttalelsen kan imidlertid ikke leses som en innsigelse eller varsel om klage, men som råd til kommunen.
I denne saken er ikke Levanger kommune bundet av noen innsigelse eller trussel om klage slik saksframlegget kan oppfattes som. Det er derfor trist at det i saksframlegget framstilles slik og at det legges mer og annet i de uttalelser som har kommet i saken enn det er grunnlag for.
3) Presedens
Det virker underlig for oss at det i saksframlegget trekkes inn en søknad om flytting av nausttomt for å begrunne at denne saken kan skape presedens. Skal saksframlegget leses dit at enhver dispensasjon avler ny dispensasjon, uavhengig av hva slags sak og begrunnelse for sak? Er det det som er problemet? I denne saken er det verken snakk om bebyggelse eller tomteetablering, men om atkomst, og da til den siste som ikke har det i området. (De nye tomtene i nord-øst planlegges i egen sak og blir omsøkt separat.)
Det bør være fullt mulig å se denne atkomstsaken i en ”Tinbuenskala” og ikke bare i en ”hele kommunen-skala”. Dette er som sagt den siste eiendommen i dette området som mangler kjørbar atkomst.
4) Avslutningsvis
Avslutningsvis vil vi også bemerke at en framtidig bruk av fritidsboligen for familien Amundsen er avhengig av en bedre (kjørbar) atkomst enn den de har i dag. Som det framkommer i vedlegg foreligger det en diagnose med usikre framtidsutsikter mtp førlighet. Administrasjonen har ikke valgt å tillegge dette vekt, noe som synes rart.
Legeerklæringen oversendes dere, men ber om at dette holdes konfidensielt og utenfor offentligheten. Vær vennlig å unngå å spre dokumentet til de som ikke har med saken å gjøre.
Jeg håper dere leser kommentarene ut fra vårt behov for å få fram fakta på en mer nyansert måte enn det saksframlegget bærer preg av. Vi håper selvfølgelig at deres konklusjon støtter et syn som:
• på saklig og faglig grunnlag ikke reiser store problemstillinger
• politisk sees som et godt tiltak for de som skal være og ferdes i området”
Vurdering:
Det er i E-posten fra ansvarlig søker i hovedsak angitt fire punkter som søker mener har betydning for saken:
- Reguleringsplan for Tinbuen
- Tolking av høringsuttalelser
- Presedens
- Avslutningsvis
Pkt 1. Reguleringsplan for Tinbuen
Mye av innholdet i pkt. 1 er kommentert i det forrige saksfremlegget til PUK- møte den 2.12.09. Det har fra kommunens side vært en klar holdning til at det er uaktuelt med kommunal veg i området. Det er Direktoratet for naturforvaltning som eier friområdet og det er i utgangspunktet ikke et kommunalt ansvar å skaffe adkomst til et statlig eid friområde. Fra kommunen har det vært foreslått å fremme endring av reguleringsplanen for deler av området Tinbuen, for eksempel fritidsbebyggelsen i nord- øst og småbåthavna i sør-øst. I den sammenheng kan det også fremmes forslag om endring av reguleringsplanen Tinbuen, og lage plan som bare omfatter adkomstveg til eiendommen Skjærvik.
Pkt. 2 (tolking av høringsuttalelser) og pkt. 3 (presedens), er i forrige saksfremlegget(2.12.09) kommentert og en ser ikke at det fremkommer noe vesentlig nytt i mottatte E- post, som endrer på dette.
Pkt. 4 (avslutningsvis) går på at framtidig bruk av fritidsboligen for familien Amundsen avhenger av en bedre (kjørbar) adkomst enn den er i dag. Denne vurderingen er kommunen ikke uenig med søkeren om, og har i sak 789/09 vurdert til at det foreligger ”særlige grunner” i henhold til § 7 i den ”gamle” plan- og bygningsloven. Til tross for at det foreligger ”særlige grunner” har kommunen vurdert disse til ikke å være så tungveiende at dispensasjon bør gis, men at det i stedet for dispensasjon fremmes søknad om endring av reguleringsplanen for Tinbuen.
Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 02.12.2009
Forslag i møte:
Forslag til vedtak fra Alf Magnar Reberg, SP:
Saken utsettes. Rådmannen saksbehandler innkommede uttalelser, og det foretas befaring.
Avstemning:
Forslag til vedtak fra Reberg vedtatt med 9 mot 1 stemme.
VEDTAK:
Saken utsettes. Rådmannen saksbehandler innkommede uttalelser, og det foretas befaring.
Rådmannens forslag til vedtak:
I samsvar med konklusjon og de vurderinger som er gjort i dette saksframlegget og i sak 789/09, opprettholdes det vedtak som ble gjort i delegert byggesak 789/09. Saken oversendes Fylkesmannen i Nord- Trøndelag for endelig avgjørelse.
Hjemmel for saken:
Plan- og bygningsloven.
Vedlegg:
Ingen
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
- Søknad om adkomstveg og dispensasjon, datert 03.03.09 PDF
- Brev datert 18.03.09 fra Innherred samkommune v/ PBOM til Fylkesmannen i Nord- Trøndelag v/ Miljøvernavdelinga og Nord- Trøndelag fylkeskommune v/ avd. for samfunnsutvikling og miljø PDF
- Brev datert 1.4.09 fra Nord- Trøndelag fylkeskommune PDF
- Brev datert 29.4.09 fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag v/ miljøvernavdelinga PDF
- Delegert byggesak 789/09 PDF
- Klage på avslag i sak 789/09 fra SIGHT Byggeplaner v/ Eirik Lind, datert 10.10.09 PDF
Saksopplysninger:
I delegert sak 789/09 ble følgende vedtak gjort:
”VEDTAK:
Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovens § 17-2 (byggeforbud i 100- metersbeltet mot sjø) og fra reguleringsplan Tinnbuen for bygging av adkomstveg til eiendommen gnr. 232 bnr. 15, avslås, jfr. § 7 i plan- og bygningsloven. Som begrunnelse vises til saksfremlegget med tilhørende vurdering.
Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningslovens § 28. Det er tre ukers klagefrist fra mottatt dato av dette vedtaket.”
Fra ansvarlig søker har kommunen i brev datert 10.10.09 mottatt klage på vedtak i sak 789/09. I klagen står følgende:
”Klage på avslag – søknad om adkomstveg til eiendommen 232/15 i Åsenfjorden, Levanger kommune.
Det vises til Deres brev av 17.09.2009 hvor det vises til delegert vedtatt avslag.
Kommunen legger til grunn at tiltaket burde vært en del av en ny reguleringsplan for området, og at det er fare for at denne saken skal skape presedens. Da det nå framsettes klage på avslaget er det ut fra følgende forhold:
1) Det er forsøkt å få gjennomført reguleringsplan for området, men kommunen stoppet saken. Det er derfor urimelig at denne saken skal enges på en slik betraktning
2) Saken kan umulig skape presedens. Dette er siste hytte i området som ønsker atkomst.
3) En er uenig i vurderingen og vektleggingen som legges på regionale myndigheters uttalelse og anmoder kommunen å lese uttalelsen annerledes.
4) En mener at viktige forhold rundt åpning av og tilgjengelighet til friluftsområdet ikke er med i vurderingen
I det følgende vil en gå nærmere inn på de ulike forholdene:
Reguleringsplan
Området er regulert med reguleringsplan datert 24.02.1998, sist revidert 03.01.2000. I forbindelse med at bedriften Treco AS har store utbyggingsinteresser i området ble det etter samråd med kommunen startet en ny reguleringsprosess for hele Tinbuen- området i 2004. SIGHT Byggeplaner hadde ansvaret for planleggingen. Planen skulle også ”få på plass” alle saker som ikke var i tråd med gjeldende plan og ta inn framtidige elementer som det var interesse for i området.
Forslag til reguleringsplan ble 1.gangsbehandlet og lagt ut på offentlig høring i Levanger bygningsråd i april 2006.
I forbindelse med høringen kom det fram at privat veg til friområdet i Tinbuen skal være offentlig. Dagen situasjon måtte mao endres. Levanger kommune var ikke innstilt på å erverve vegen fram til friområdet, og unnlot i stedet å ferdigbehandle reguleringsplanen.
Dette dokumenterer at det er gjort forsøk på å gjennomføre en reguleringsprosess for området. Den ble stoppet av Levanger kommune selv, da kommunens egne interesser ble utfordret. Det er derfor urimelig å hekte denne dispensasjonssaken på manglende reguleringsplanlegging i området.
Presedens
Alle hyttene i området har i dag atkomst til tomta. Da dette er den siste i området, kan det neppe være slik at den skaper presedens. Det er vel heller slik at de øvrige som har fått vegtilknytning skaper presedens for behandlingen av denne saken. Å gi dispensasjon i denne saken vil være å sluttføre atkomsttematikken i hele Tinbuen.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Vi merker oss formuleringen ”Miljøvernavdelingen vil derfor fraråde at de gis dispensasjon” og at dette begrunnes i en erkjennelse av at selv om standardkrav til fritidsboliger innebærer vegtilknytning, bør det i ”gamle områder”, som dette skje gjennom revisjon av gjeldende reguleringsplan. Miljøvernavdelingen ber også kommunen vurdere presedensfaren.
Dette legger kommunen betydelig vekt på i sin vurdering og konklusjon.
Miljøvernavdelingen berører ikke miljøaspektet i sin uttalelse. Dersom natur/miljøaspektet er viktig burde en se dette som et mulig argument i uttalelsen. En er klar over at tiltaket gjelder søknad innenfor 100-metersbeltet. I en slik ”setting” vil det være vanskelig å finne saker hvor Miljøvernavdelingen svarer positivt ja til tiltaket. En må anta at slike saker ikke fins.
Normalt må en forvente at Miljøvernavdelingen i de fleste ”strandsonesakene” ”går imot” og forbereder klagesak. Dette er også innskjerpet gjennom de senere årene.
Når Miljøvernavdelingen i denne saken fraråder dispensasjon, med begrunnelse i ønske om revidert reguleringsplan og mulig presedens, må en lese uttalelsen som positiv til søknaden og ikke som en ”vesentlig merknad” mot at dispensasjon blir gitt.
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Uttalelsen til Nord-Trøndelag fylkeskommune er ikke tillagt vekt i kommunens saksutredning og vedtak. En finner det noe merkelig.
Med bakgrunn i formuleringer som ”et en evt. ny veg anlegges med mest mulig hensyn til landskap og strandsone” merker en seg at Nord-Trøndelag fylkeskommune uttaler seg positivt til søknaden.
I søknaden er det lagt betydelig vekt på plassering i forhold til landskap og strandsone. Dette er vist på biler og kart i søknaden.
Dette bildet viser strandsonen. Atkomstvegen er i henhold til søknaden plassert inne i skogen til høyre. Det vil stå vegetasjon i form av trær og busker mellom atkomstveg og stranden. Atkomstvegen vil verken berøre eller vises fra sjø eller det som i praksis er strandsonen på strekningen.
Vi mener derfor at de hensyn som Fylkeskommunen er opptatt av er i varetatt. Dette burde vært et pluss i kommunens vurdering av søknaden.
Friluftsområdet – tilgjengelighet - forhold som ikke er vurdert.
Friluftsområdet mellom hyttene og ned mot sjøen på nordsiden av odden er vanskelig tilgjengelig. Terrenget har bratte stup og skogen er tett som jungel.
I søknaden har en lagt vekt på at atkomstvegen også må betraktes som et tilretteleggingstiltak for atkomst til nordsiden og til området vest for Amundsens eiendom.
I en slik sammenheng må tiltaket sees på som positivt og en ber kommunen også ta dette inn i sin betraktning, jfr. bestemmelsene i ny plan- og bygningslov (§19-1):
Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
En tillater seg å håpe på en positiv konklusjon på fornyet behandling/behandling av klagen. Dersom administrasjonen ikke endrer standpunkt anmoder en om politisk behandling av klagen.”
Vurdering:
I klagen fra ansvarlig søker er det anført fire punkter som grunner for at klage på vedtak i sak 789/09 bør tas til følge og at dispensasjon bør gis.
Pkt. 1 i klagen er som følger:
”Det er forsøkt å få gjennomført reguleringsplan for området, men kommunen stoppet saken. Det er urimelig at denne saken skal enges på en slik betraktning.”
Det siktes her til kommunestyrets vedtak i sak 29/07 om godkjenning av endring av reguleringsplan Tinbuen, opprinnelig plan vedtatt 24.2.1998. Det var særlig to forhold som lå til grunn for ønsket reguleringsendring. Det ene var å flytte flytebrygga og det andre var å anlegge adkomst til hver enkelt hyttetomt nordøst i planområdet.
Kommunestyrets vedtak i sak 29/07 ble påklaget av bl.a. eierne av tilgrensende naboeiendommer. Klagene ble behandlet av plan- og utviklingskomiteen i møte 29/8/07
i sak 79/07. Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen i Nord- Trøndelag til endelig avgjørelse.
Fylkesmannen i Nord- Trøndelag fattet i brev datert 20.12.2007 følgende vedtak:
”Levanger kommunestyrets vedtak av 9.mai 2007, sak 29/07, oppheves. Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling.
Plan- og utviklingskomiteens vedtak av 29.august 2007, sak 79/07, oppheves. Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling.
Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen.”
Kommunen mottok forespørsel pr. E- post sendt 16.01.08 fra ansvarlig søker på foreslåtte reguleringsendring om videre saksgang. Denne ble besvart av kommunen i E- post sendt 29.1.08 med følgende svar:
”Vi foreslår at de to planendringene (båtanlegg og hyttefelt) tas i samme plan. Småbåtanlegget m.m. regnes ikke som en mindre vesentlig endring.”
Det er videre fra kommunen i E-post sendt 7.5.08 til ansvarlig søker besvart en ytterligere henvendelse. I denne E- posten står bl.a. at kommunen avventer en komplett oversendelse av planlagte reguleringsendring for behandling.
Det har i ettertid ved to anledninger også blitt besvart ytterligere henvendelser fra andre i området vedrørende tidligere foreslåtte reguleringsendring og videre saksgang etter at Fylkesmannen opphevet kommunestyrets og PUK sine vedtak i 2007.
Den ene i forbindelse med forhåndskonferanse om oppdeling av eksisterende hyttetomt fra en til fire enheter. Den andre i forbindelse med utvidelse av fellesområde for småbåthavna. I begge disse sakene har kommunen svart at disse er av et slikt omfang at det er nødvendig med reguleringsendring av eksisterende plan.
Kommunen har fortsatt ikke mottatt noe nytt planforslag til endring av reguleringsplan Tinbuen og synes at klagers påstand i pkt. 1 om at kommunen har stoppet saken er urimelig. Kommunestyret vedtok foreslåtte reguleringsendring i sak 29/07, men vedtaket ble opphevet av Fylkesmannen i brev datert 20.12.07. Det er etter kommunens vurdering ansvarlige søkers ansvar å fremme nytt forslag til reguleringsendring for området Tinbuen.
Pkt. 2 i klagen er som følger:
”Saken kan umulig skape presedens. Dette er siste hytte i området som ønsker atkomst.”
Det er helt klart at enhver dispensasjon som blir gitt fra gjeldende reguleringsplan med tilhørende bestemmelser kan gi grunnlagt for presedens i forhold til evt. kommende søknader. Og det er i denne saken i uttalelsen fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag v/ miljøvernavdelingen frarådd at det gis dispensasjon. Det er både kommunens og Fylkesmannens oppfatning av at søknad om dispensasjoner, fortrinnsvis bør skje gjennom reguleringsendringer og ikke via dispensasjoner.
Det er tidligere i området Tinbuen, gitt avslag på søknader om dispensasjon fra gjeldende plan, jfr. sak om flytting av nausttomt på eiendommen Tinbuen, gnr. 232 bnr. 6, delegert sak 582/07. Vedtaket ble stadfestet av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag i brev datert 16.06.07.
Faren for dannelse av presedens vurderes ikke bare for Tinnbuen, men for hele kommunen.
Pkt 3 i klagen er som følger:
”En er uenig i vurderingen og vektleggingen som legges på regionale myndigheters uttalelse og anmoder kommunen å lese uttalelsen annerledes.”
Nord- Trøndelag fylkeskommune har i sin uttalelse bl.a. skrevet at det aktuelle området må betraktes som privatisert i forhold til allmennhetens ferdsel og ber kommunen tilse at en evt. ny veg anlegges med mest mulig hensyn til landskap og strandsone. Videre har fylkeskommunen ingen innvendinger til planen i forhold til kulturminneloven.
Fylkesmannen har i sin uttalelse som tidligere nevnt frarådd kommunen å gi dispensasjon og anbefalt at kommunen i slike tilfeller krever reguleringsendring av planen i stedet.
Når det foreligger fraråding/ innsigelse fra statlig fagmyndighet mot dispensasjon slik som i denne saken, er det i forarbeider til plan- og bygningsloven og i rundskriv og veiledere knyttet til loven lagt til grunn at kommunen ikke bør gi dispensasjon.
Det er i OT. prp. 56 (1984/85) side 101 skrevet følgende:
”Dersom det gjelder dispensasjon fra vedtatte planer og det kommer innsigelser mot dispensasjon, bør saken behandles som ordinær planendring. ”I veilederen til kommuneplanens arealdel heter det: ” Dersom statlige eller fylkeskommunale etater går i mot at det skal gis dispensasjon, bør ”Det faste utvalg for plansaker” ikke gi dispensasjon. Som alminnelig antakelse foreligger da ikke særlige grunner.”
En kan utfra dette ikke se hvordan uttalelsene fra Nord- Trøndelag fylkeskommunen og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag skulle vært behandlet/ lest annerledes.
Pkt. 4 i klagen er som følger:
”En mener viktige forhold rundt åpning av og tilgjengelighet til friluftområdet ikke er med i vurderingen.”
Omsøkte veg avklarer i utgangspunktet kun adkomst til en fritidsbolig, og medfører inngrep i strandsonen over en lengre strekning. Vegen vil sannsynligvis ytterligere privatisere det aktuelle området. Ved at en i stedet for søknad om dispensasjon fremmer søknad om reguleringsendring vil en oppnå en planprosess med bl.a. høring, som igjen vil gi kommunen et langt bedre beslutningsgrunnlag for videre saksgang.
Konklusjon:
Kommunen har vurdert ansvarlig søkers klage på vedtak i sak 789/09. En kan ikke se at det foreligger vesentlige nye momenter i klagen som skulle tilsi at klagen tas til følge.
Kommunen har etter nøye vurderinger av alle momenter i saken kommet fram til at vedtak i sak 789/09 opprettholdes. Dette ut fra de vurderinger som er gjort i dette saksfremlegget og i sak 789/09 opp mot bestemmelsene i plan- og bygningsloven.