Saksbehandler: Åge Isaksen
Arkivsaknr: 2007/549 - /L12
Saksordfører: Ingen
Saken avgjøres av: Plan- og utviklingskomiteen
vedtak
Rådmannens forslag til vedtak:
Kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune – høringsforslag datert mai. 2010, legges fram for samkommunestyret med forslag om at det vedtas framlagt for høring og offentlig ettersyn.
Det gjøres følgende endringer i planforslaget: Ingen.
Vedlegg:
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Saksopplysninger:
Bakgrunn.
Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som del av kommuneplanen. Planen skal vise hvordan arealene samlet sett bør disponeres for å løse oppgaver og behov som blant annet avklares i samfunnsdelen. En samlet arealplan er nødvendig for å sikre en planmessig og forsvarlig arealutnytting, og for å beskytte arealene mot uoverveide arealinngrep og uhensiktsmessig bygge- og anleggsvirksomhet mv. Arealplanen skal angi hovedtrekkene i hvordan arealene skal brukes og vernes, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Den skal være utformet i et langsiktig perspektiv, og må derfor være tilstrekkelig fleksibel slik at det er mulig å innpasse nye behov og muligheter. Dette innebærer at kommuneplanens arealdel bør holdes på et relativt overordnet nivå og ikke ta for seg detaljer.
Arealplanen omfatter plankart og bestemmelser som blir juridisk bindende for arealbruken, samt en planbeskrivelse med konsekvensutredning. Plan- og bygningsloven er revidert og iverksatt 1. juli 2009, og plandokumentene er i den grad dette har vært nødvendig tilpasset nye lovbestemmelser. Da planprogrammet er vedtatt (03.05.2007) før ny forskrift om konsekvensutredninger ble iverksatt, er konsekvensutredningene gjennomført i henhold til tidligere forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005. Konsekvensutredningen redegjør for hvordan nasjonale og regionale målsettinger for arealforvaltningen er ivaretatt og fulgt opp. Planen angir på denne måten viktige hensyn og forhold som er lagt til grunn, og som skal følges opp i videre detaljplanlegging og enkeltsaksbehandling etter planen.
Kommuneplanens arealdel er en førstegangs utgave av felles arealplan for Innherred samkommune, og vil etter vedtak erstatte kommuneplanens arealdel for Levanger fra 27.09.2000 og for Verdal fra 25.03.1996. Arealplanen omfatter i denne omgang ikke kommunedelplanområdene for Levanger sentrum og Verdal by, og tidligere vedtatte arealplaner for disse områdene vil da fortsatt gjelde. Noen arealdisponeringer samt bestemmelser er imidlertid i forbindelse med denne planprosessen vurdert og foreslått gjort gjeldende også for kommunedelplanområdene. I tillegg er det foretatt en vurdering av eksisterende arealplaner utenfor kommunedelplanområdene for Levanger sentrum og Verdal by, noe som har resultert i at en god del av disse eldre arealplaner vil bli foreslått opphevet.
Planprosess.
Arbeidet med kommuneplanens arealdel ble igangsatt 1. halvår 2007, og planprogrammet for prosessen er fastsatt av samkommunestyret den 03.05.2007. Planprogrammets framdriftsplan har det ikke vært mulig å følge opp på grunn av ressursfrafall og dermed omfattende underbemanning av prosjektet. Planarbeidet er organisert som et prosjektarbeid innenfor samkommunens organisasjon, men med støtte fra aktuelle enheter i morkommunene. Samkommunestyret opptrer som det faste utvalg for plansaker, og legger dermed fram planforslaget for høring og offentlig ettersyn. Samkommunestyret innstiller også når det gjelder vedtak på planen, mens morkommunenes kommunestyre skal vedta planen for sin enkelte kommune.
I forbindelse med høring av planprogrammet, arrangerte folkemøter og tiden helt fram til planforslaget nå framlegges for behandling, har det kommet innspill om arealdisponeringer. Innspillene er i stor grad private ønsker om tiltak, samt at kommunene selv har foreslått områder som anses nødvendige for å ivareta utbyggingsbehovet. Helt i oppstarten av planarbeidet sommeren 2007 ble det arrangert møte med fagmyndigheter og større interesseorganisasjoner for gjensidig orienteringer om aktuelle planutfordringer.
I tillegg ble det i samme tidsrom arrangert folkemøter på 4 steder i hver kommune. Videre underveis i planarbeidet har det foruten møter i prosjektorganisasjon, også vært avholdt flere møter med regionale fagmyndigheter for å drøfte aktuelle faglige utfordringer. Plan- og utviklingskomiteene i hver morkommunene har dessuten drøftet foreslåtte planløsninger i 4 møter, og gitt innspill om ønskete endringer til planforslaget. Oppsummering fra disse møtene og vår tilråding om videre behandling er gitt nedenfor under avsnittet om PUK - behandlinger.
Planløsninger.
Innspill om ønskede utbyggingsområder er vurdert med utgangspunkt i viktige forhold knyttet til miljø, naturressurser og samfunn. Samtidig er det lagt til grunn en streng prioritering av innspill om arealbruk i forhold til de utbyggingsbehov kommunene har i dagens situasjon. For alle innspillene er det gjennomført en grovvurdering, med den hensikt å sile ut ønsker som vanskelig kan realiseres ut fra nasjonale og regionale målsettinger for arealforvaltningen. Dette gjelder spesielt konflikter i forhold landbruksressurser og strandsoneforvaltningen. Mange av innspillene er dessuten i områder hvor kommunene allerede har fått avklart utbyggingsareal gjennom tidligere planbehandlinger, og da er det ikke lenger nødvendige behov som vil være avgjørende for å få vurdert nye byggeområder. Med bakgrunn i dette vil argumentasjonen for omdisponering ikke bli tungtveiende nok, og da bør innlysende konflikter i forhold til andre viktige interesser unngås. Disse innspillene er ikke konsekvensutredet, men beskrevet under eget kapittel i konsekvensutredningen.
For de øvrige innspillene er det gjennomført konsekvensutredning i henhold til forskriften. Konsekvenser av forslag til endret arealbruk tar utgangspunkt i relevante nasjonale, regionale og lokale mål for miljø- og samfunnsutviklingen, og konsekvensutredningen skal avdekke forhold som gir vesentlige negative effekter i forhold til disse verdier. For hvert av de nye utbyggingsforslagene er det foretatt en verdivurdering av tema knyttet til miljø, naturressurser og samfunn som er relevante for det aktuelle tiltaket, og som oppsummering er det gjort en konklusjon med forslag til videre behandling.
For kommunene er det en målsetting å ha tilrettelagt tilstrekkelig tilbud om boligbygging for å dekke forventet utviklingsvekst. Dessuten er det også lagt til grunn at grendene skal ha tilbud om boligbygging for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn. Levanger har i stor grad avklart dette både ved tilrettelegging av boligfelt og spredt boligbygging gjennom tidligere planbehandlinger, slik at det her kun er behov om små endringer. Verdal har behov for større sentrumsnært boligområde som kan dekke etterspørsel om eneboligtomter. I tillegg mangler det i Verdal tilrettelagt boligtilbud i grendene. Dette gjelder i et visst omfang tilrettelegging av boligfelt, men også tilrettelegging for spredt boligbygging da Verdal i gjeldende arealplan ikke har godkjente bestemmelser om dette.
Spredt boligbygging er i all vesentlig grad styrt av enkeltpersoners tilknytning til et område, og planlegging for slik personlig ønsket utbygging vil være utfordrende. Der spredt boligbygging skal være en foretrukket løsning, må både lokalisering og vilkår for å tillate denne type bebyggelse være vurdert, slik at konflikter i forhold til viktige miljø- og samfunnsinteresser unngås. Hensikten med dette er å gi rom for å innpasse annen bebyggelse enn den som nyttes av primærnæringen, uten å gjøre det nødvendig med planrevisjon eller dispensasjon i det enkelte tilfelle. Den oversiktsplanmessige siden av saken blir da avklart i kommuneplanens arealdel, mens den detaljerte vurdering av det konkrete tiltaket på byggetomta i forhold til blant annet landbruk, naturvern, landskap, kulturvern, veg, vann og avløp må skje gjennom enkeltsaksbehandlingen og bruk av lokaliseringskriteriene som gis i planen. Et avslag på en søknad i et slikt område må være konkret begrunnet i en ulempe eller uheldig løsning knyttet til disse forholdene. Dersom sektormyndighetene ikke har merknader og alle lokaliseringskriterier i planen er oppfylt, vil det normalt være grunnlag for å gi byggetillatelse.
Ellers har det for kommunene vært en målsetting om å ha tilgjengelige næringsarealer ut fra markedets behov med hensyn til volum og kvalitet. I den sammenheng vil det være viktig å styrke Innherreds-regionen som et attraktivt lokaliseringsalternativ til Trondheimsregionen. Mye er også her avklart gjennom tidligere planbehandlinger blant annet av Vassmarka og Ørin nord. I denne planrunden er det derfor satt hovedfokus på utviklingsmuligheter i tilknytning til containerhavn på Fiborgtangen (Skognterminalen), ved å foreslå større næringsområde her. Området ligger inntil Norske Skog sitt industriområde og tomt for planlagt kraftvarmeverk. Ved en slik lokalisering vil det kunne oppnås miljøgevinster ved at transport av gods og varer overføres fra veg til sjø og eventuell jernbane, samt at overskuddsvarme fra industri og kraftvarmeverket kan utnyttes av nye virksomheter.
Når det gjelder hytteområder har kommunene en målsetting om at det skal være tilbud som står i forhold til etterspørselen, slik at etableringslekkasjer til nabokommuner/-regioner i størst mulig grad unngås. For Levanger vil dette gjelde både for fjell- og sjøhytter, mens det for Verdal vil kun være aktuelt for fjellhytter. Det legges dessuten opp til fortetting av allerede bebygde hytteområder framfor utbygging av nye ubebygde områder. Dette er prinsipp som også regionale fagmyndigheter framhever gjennom forhåndsdrøftinger i planarbeidet. Det er ellers et registrert ønske som følges opp i planen, at hytteområder oppgraderes for større komfort både med hensyn til standard/størrelse på hyttene og tilgjengelighet gjennom vegbygging.
Det legges ikke opp til å vise nye veger eller banestrekninger på det juridiske kartet, men aktuelle framtidige E6-omlegginger vises på temakart. Sikring av traseer ved inntegning som planlagt veglinje, krever grunnlagsdokumentasjon og utredninger som ikke foreligger i dag. Det er derfor mest aktuelt å sikre arealene gjennom formål som hindrer gjenbygging, dvs. LNFR-formål. Konsekvensutredning for disse anlegg faller derfor ikke inn under forskriftens krav om konsekvensutredning. Det forutsettes dermed at det i oppfølgende planer (kommunedelplaner eller reguleringsplaner) gjennomføres nødvendige konsekvensutredninger for prosjekter som inngår i som framtidige samferdselsanlegg.
I forhold til fastsatt planprogram er det foretatt noen justeringer av tema som inngår i vurderingene, spesielt under samfunn. Dette er imidlertid mer en justering av benevnelsene på de enkelte tema, slik at innholdet i vurderingene vil allikevel være dekket opp slik det er forutsatt i planprogrammet. Barn og unge var blant annet satt som eget tema i planprogrammet, men gjennom konsekvensutredningene er deres interesser i hovedsak innlemmet i andre tema som friluftsliv, utbyggingsmønster og transportsystem. Nye forslag om utbyggingsområder skal dessuten i all hovedsak følges opp med detaljreguleringer, og det er tatt inn bestemmelser/retningslinjer som krever mer detaljert oppfølging av barn og unges interesser på dette plannivå.
PUK-behandlinger Levanger.
Vedtak i møte 20.01.2010, sak nr. 3/10 - endringsforslag:
1719/213/1 m/fl. Stokkmyra, Åsen – næringsområde, tas inn i planen.
1719/205/1, Vang , Åsen – boligområde, tas inn i planen.
Mulig nytt boligområde sør for Markabygda skole, ”Vidarhaugen” legges inn.
Kommentar.
Stokkmyra, Åsen: Det legges opp til betydelig utvikling av næringsområder i Levanger, gjennom igangsatt regulering av Vassmarka og planens forslag om nye areal på Skogn. Gjennom oppbygging av teknisk infrastruktur for disse områder, må aktuelle etableringer styres hit både for best mulig resursutnytting og utvikling av næringsklynger. Stokkmyra synes derfor lite aktuell i denne planperioden, men kan vurderes ved senere planrevisjoner. Tas ikke med som forslag.
Vang, Åsen: Det er tilrettelagt betydelige boligareal i Åsen sentrum, og utbyggere sliter med å skaffe tilstrekkelig marked for å starte utbygging. Ytterligere tilbud vil forverre denne situasjonen. Deler av arealet på Vang kan vurderes i forbindelse med eventuell utvidelse av Fossingtrøa. Tas ikke med som forslag.
Birkelund (Vidarhaugen), Markabygda: Markabygda mangler tilbud om boligfelt, og området ligger inntil eksisterende infrastruktur. Tas med som forslag.
Vedtak i møte 17.02.2010, sak nr. 14/10 - endringsforslag:
1719/4/1, Gjemble lille – næring tas inn i planen
1719/260/1, 1719/280/2, Granamarka, - boliger (1. etappe), tas inn i planen
1719/292/8, Frol bygdealmenning – hytter, fortetting, alle områder vurderes gjennom utarbeidelse av detaljert reguleringsplan
Spredt boligbebyggelse:
Kriterier for tiltak og områder som det kan åpnes for spredt boligbebyggelse i LNFR-områder tas opp til behandling i neste PUK-møte onsdag 17. mars 2010.
Oversendelsesforslag:
Vedtak i PUK sak 03/10 legges ved saken til behandling i Samkommunestyret.
Følgende legges ved under den videre politiske behandlingen, som innspill fra PUK Levanger.
Ved rullering av Arealplanen må politiske vedtak som er gjort i påvente av behandling av Arealplanen innarbeides. Kommunens innbyggere skal ikke bli skadelidende på grunn av dårlig kommuneøkonomi.
Det er spesielt når det gjelder boligbygging/spredt boligbygging.
• Plan- og utviklingskomiteen vedtak i PUK sak 65/07 Spredt boligbygging vil være et viktig virkemiddel for å opprettholde bosettingen i alle deler av kommunen. Kommuneplanens arealdel har ingen innveding mot å bygge hus på tidligere bebygde tomter. Spredt boligbebyggelse er en viktig del av kulturlandskapet i Levanger.
Levanger kommune ønsker at tidligere bebygde tomter fortsatt skal kunne bebygges.
I grender der det tilrettelegges for boligbygging i felt, kan ikke statens nedprioriteringer av G/S langs riksvegene som eks. til Markabygda og Åsenfjord, være til hinder for bygging i boligfeltene Brenne og Vollamarka.
Når målet er: ”at det skal tilrettelegges for å styrke bosetningen i grendene”, s. 43.
Samsvarer ikke det med kulepunkt 5 s. 24.
Følgende setning tas ut. ”Gode tilknytningsmuligheter for kollektivtrafikk og gang-/sykkeltrafikk.”
Kommentar.
Gjemble lille: Område på ca 9 dekar dyrket mark ønskes omdisponert til ny Bunnpris-tomt. Selv om området ligger innetrengt mot bebyggelse og veg, synes samfunnsmessige forhold ikke så vesentlige at jordvernet bør fravikes. Tas ikke med som forslag.
Granamarka: Område på ca 175 dekar skogsmark av blandet bonitet ønskes disponert som 1. etappe av et nytt framtidig boligområde på strekningen mellom Levanger og Verdal. Området har betydelige interesser knyttet til vilt og skog. Levanger har dessuten planavklart betydelige boligreserver nærmere sentrum. Viss det blir mangel på framtidige boligtomter, vil det da med grunnlag i betydelige samfunnsinteresser være aktuelt å vurdere området på nytt ved senere planrevisjon. Tas ikke med som forslag.
Frol bygdeallmenning: Det ønskes fortetting innenfor hytteområdene Munkebyvola, Huldrevatnet, Vulusjøen og Storlidalen. Planforslaget åpner for større arealgrenser på hyttebebyggelsen, men økt fortetting bare knyttet til Huldrevatnet. Området er allerede sterkt belastet med hytter, og rekreasjonsverdien i nærområdet vil forringes gjennom ytterligere fortetting samt at det synes å være konflikt i forhold til reindrifta. Tas ikke med som forslag.
Oversendelsesforslaget er ikke kommentert.
Vedtak i møte 17.03.2010, sak nr. 29/10 - endringsforslag:
Framlagte kriterier og justerte kart (17.03.10) med antall boligtomter pr. område legges til grunn for drøftinger med Fylkesmannen og i videre arbeid hos administrasjonen.
Et område på Ytternesset (Håa-Alstadhaug) tas inn i tillegg med 5 boligtomter.
Kommentar.
Områdegrensene i innspillet fra PUK er veldig grove, noe som gir betydelige utfordringer i fastsetting av entydige, avklarende og forutsigbare områdegrenser. Administrasjonen har vurdert områdene og foretatt en overføring til aktuelt plankart, slik vi mener det er tilrådelig å foreslå som planløsning. Kommentarer til forslagene følger under hvert punkt nedenfor.
1. Åsenfjord 4 boliger
Ingen kommentar.
2. Voll – Åsen sentrum 10 boliger
Vollemarka er regulert område med 7 – 8 ledige tomter som ligger innenfor det foreslåtte området for spredt boligbebyggelse. Videre utbygging i Vollemarka er avhengig av bygging av gang-/sykkelveg opp mot Åsen sentrum. Å bruke spredt boligbygging som løsning for å unngå bygging av gang-/sykkelveg, vil ut fra trafikksikkerhetsmessige vurderinger være lite ønskelig. Området er dessuten trukket over E6 slik at det gis muligheter for spredt boligbebyggelse med tilknytning til E6 fra eksisterende avkjørsel, noe som ikke synes å være en akseptabel løsning ut fra transportfunksjon og trafikksikkerhet. Ut fra dette vil det her ikke være tilrådelig å åpne for spredt boligbygging, og området tas ikke med i planforslaget.
3. Åsen nord 8 boliger
Dette området strekker seg også over E6, men her er det lokalvegnett på begge sider som eliminerer konflikter i forhold til E6-trafikken. Deler av området ligger tett opp til Vassmarka næringsområde. Området tas med som planforslag.
4. Ekne 8 boliger
Området begrenses til areal som har rimelig nær tilknytning til offentlig veg, og det vegløse området rundt Sønningen tas ut.
5. Ronglan 6 boliger
Området strekker seg over E6, men eksisterende lokalvegnett eliminerer konflikter i forhold til E6-trafikken. Grense mot øst justeres slik at den kommer utenom nedbørsfeltet og indre sone for Hoklingen/Movatnet drikkevannskilde.
6. Voll/Gryte 3 boliger
Store deler av området ligger innenfor nedbørsfeltet og indre sone for Hoklingen/Movatnet der det er gitt blant annet følgende klausuleringsbestemmelse: ”Ny ikke stedbunden bebyggelse/virksomhet skal plasseres minst 100 m fra vannmagasin eller tilløp til disse. Slik bebyggelse/virksomhet vil bare bli tillatt oppført i henhold til godkjente reguleringsplaner inklusive reguleringsbestemmelser utarbeidet etter de samme retningslinjer som anvendes ellers i kommunen.” Området må derfor utgå fra forslag om spredt boligbebyggelse.
7. Markabygda 8 boliger
Stort sett hele området ligger innenfor nedbørsfeltet og indre sone for Hoklingen/Movatnet, og det henvises til klausuleringsbestemmelsen som gjengitt under pkt. 6. Området må derfor utgå fra forslag om spredt boligbebyggelse.
8. Gilstad/Granheim/Halsan 6 boliger
Ingen kommentar.
9. Matberg/Munkeby 8 boliger
Grense mot nord er lagt slik at også Granamarka inngår i dette området. Granamarka er i flere sammenhenger vurdert som framtidig aktuelt område for boligbygging. Det vil da være uklokt å åpne for spredt boligbygging som kan legge hindringer for framtidige utviklingsstrategier. Nordgrensen trekkes derfor ned til Levangerelva.
10. Okkenhaug 8 boliger
Tomteselskapet planlegger nå for utvidelse av Kleivan med 10 nye tomter, og spredt boligbygging her kan da bli en trussel for Tomteselskapets rammevilkår. Tross denne usikkerhet er området tatt med i planforslaget.
11. Mule 8 boliger
Avgrensningen er endret slik at Rinnleiret, Mulelia og det flotte kulturlandskapsområdet Mule – Salthammar ikke inngår i området for spredt boligbebyggelse. For Rinnleiret – Mulelia er det uavklarte interesser knyttet til vern, framtidig E6 og jernbane samt næring.
12. Ytterøy 13 boliger
Ingen kommentar.
13. Ytternesset 5 boliger
Det foreslåtte området ligger med utstrekning langs strandsonen mot sjøen i et av kommunens beste jordbruksområder. Området ligger nært opp til Kjønstadmarka boligfelt som nå er under utbygging. Området tas ikke med i forslag om spredt boligbebyggelse.
I tillegg er det gjort kommentarer til kriteriene for å kunne tillate spredt boligbygging innenfor de på planen viste områder. Ved senere behandling av kriteriene er det oppnådd enighet.
Vedtak i møte 21.04.2010, sak nr. 34/10 - endringsforslag:
Forslag som følger nedenfor legges til grunn som løsning av spredt boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune:
Områder - antall tomter som vedtak i PUK-sak 29/10, 17.03.10
Planen legger til rette for boliger utenfor regulerte boligfelt, 60 boliger i Verdal og 95 boliger i Levanger.
I LNF-områdene er det avtegnet på kart områder for spredt boligbygging.
- Plassering av bebyggelsen må skje i samsvar med plan- og bygningslovens krav om sikkerhetsvurderinger.
- Bebyggelsen må ikke plasseres i områder som har regional og nasjonal stor verdi for biologisk mangfold.
- Kulturminner og kulturlandskap må ikke forringes.
- Dyrka eller dyrkbar jord må ikke omdisponeres.
- Det må kunne etableres godkjente løsninger for avkjørsel, vann og avløp. Godkjent løsning for avløp innenfor nedbørsfeltet for drikkevannskilder, er kun tilknytning til kommunalt avløpsanlegg.
- Nye avkjørsler/veger skal ikke gå over dyrka jord.
- Maksimal tomtestørrelse skal være 2 dekar.
- Fradeling av tomter må ikke føre til driftsmessige eller miljømessige ulemper for landbruket.
- Ved nybygging av 3 boliger eller flere som bygges samtidig og ligger naturlig sammen med avstand under 100 m, skal det utarbeides reguleringsplan.
Framlagt dokumentasjon følger saken.
Kommentar.
PUK velger å opprettholde de områder som ble vedtatt i PUK sak nr. 29/10. Administrasjonen mener at spredt boligbygging innenfor flere av disse områdene vil komme i strid med målsettinger knyttet til landbruksinteresser, trafikksikkerhet og bevaring av drikkevannskilder. Dette framgår mer konkret i våre kommenterer til PUK-vedtak i sak nr. 29/10.
Da kriteriene for å kunne tillate spredt boligbygging innenfor de på planen viste områder vil fange opp de fleste uoverensstemmelser som er knyttet til områdeavgrensningene, finner administrasjonen å kunne akseptere områdene som er foreslått av med følgende unntak:
Avgrensning av områdene 4. Ekne, 9. Matberg/Munkeby, 11. Mule, endres slik det er kommentert av administrasjonen til vedtak i PUK sak nr. 29/10.
Område 13. Ytternesset utgår.
Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 21.04.2010
Forslag i møte:
Forslag fra Guri Skjesol, SP som skal følge saken (som PDF):
Mål side 24:
- Det skal til enhver tid være tilstrekkelige boligareal for å dekke etterspørselen.
- Boligfeltene skal tilrettelegges for varierte boligstørrelser, som kan dekke behovet for alle grupper boligsøkende.
- Samtlige grender skal ha et tilbud for boligbygging, enten gjennom regulerte boligfelt eller tilrettelegging for spredt boligbebyggelse i LNF-områder.
- Kommunene skal aktivt arbeide for å bedre kollektivtrafikken
- Gjennom Hovedplan for Veg og Trafikk, trafikksikkerhetsplan, sørge for prioriteringer av Gang/sykkelveier langs E6, fylkes- og kommunale veger.
- Gang/sykkelveier skal ikke være en forutsetning for boligbygging.
- Kommunen skal aktivt markedsføre boligtilbud, på sine Hjemmesider.
- Nye boligområder skal lokaliseres slik at arealbruk reduseres, kommunenes målsetting er å opprettholde bosettingsmønsteret.
- Nye boligområder bør tilrettelegges for god og effektiv utnytting av eksisterende infrastruktur, gode tilknytningsmuligheter for kollektivtrafikk, miljøriktig energiforsyning, tilgjengelighet for alle og gode leke- og rekreasjonsmuligheter.
- Boligområder skal tilrettelegges slik at de sikrer et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov
Forslag fra Einar Vandvik, V, som skal følge saken:
Interpellasjon av 29.08.07, fra Karl Meinert Buccholdt.
Fellesforslag til vedtak fra Alf Magnar Reberg, SP, på vegne av SP, DNA og FRP:
Som rådmannens forslag med følgende endringer:
I første setning endres Levanger kommune til Innherred samkommune.
”Spredt boligbygging innenfor disse områdene skal bare tillates dersom følgende kriterier kan innfris:” erstattes med:
Planen legger til rette for boliger utenfor regulerte boligfelt, 60 boliger i Verdal og 95 boliger i Levanger.
I LNF-områdene er det avtegnet på kart områder for spredt boligbygging.
Områder - antall tomter som vedtak i PUK-sak 29/10, 17.03.10
Kriterienes pkt. 10 tas ut.
Forslag til endring fra Gunnar Morten Løvås, SV:
I kriterienes pkt. 5 erstattes Leksdalsvatnet med ”drikkevannskilder”.
Avstemning:
Løvås sitt endringsforslag vedtatt med 6 mot 5 stemmer.
Framlagt dokumentasjon fra Skjesol vedtatt å følge saken med 10 mot 1 stemme.
Framlagt dokumentasjon fra Vandvik vedtatt å følge saken enstemmig.
Fellesforslag til vedtak vedtatt med 9 mot 2 stemmer.
VEDTAK:
Forslag som følger nedenfor legges til grunn som løsning av spredt boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune:
Områder - antall tomter som vedtak i PUK-sak 29/10, 17.03.10
Planen legger til rette for boliger utenfor regulerte boligfelt, 60 boliger i Verdal og 95 boliger i Levanger.
I LNF-områdene er det avtegnet på kart områder for spredt boligbygging.
- Plassering av bebyggelsen må skje i samsvar med plan- og bygningslovens krav om sikkerhetsvurderinger.
- Bebyggelsen må ikke plasseres i områder som har regional og nasjonal stor verdi for biologisk mangfold.
- Kulturminner og kulturlandskap må ikke forringes.
- Dyrka eller dyrkbar jord må ikke omdisponeres.
- Det må kunne etableres godkjente løsninger for avkjørsel, vann og avløp. Godkjent løsning for avløp innenfor nedbørsfeltet for drikkevannskilder, er kun tilknytning til kommunalt avløpsanlegg.
- Nye avkjørsler/veger skal ikke gå over dyrka jord.
- Maksimal tomtestørrelse skal være 2 dekar.
- Fradeling av tomter må ikke føre til driftsmessige eller miljømessige ulemper for landbruket.
- Ved nybygging av 3 boliger eller flere som bygges samtidig og ligger naturlig sammen med avstand under 100 m, skal det utarbeides reguleringsplan.
Framlagt dokumentasjon som følger saken:
Forslag fra Guri Skjesol, SP som skal følge saken som PDF
Forslag fra Einar Vandvik, V, som skal følge saken - Interpellasjon av 29.08.07, fra Karl Meinert Buccholdt
Rådmannens forslag til vedtak:
Forslag som følger nedenfor legges til grunn som løsning av spredt boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel for Levanger kommune:
Følgende områder innenfor LNFR-formålet disponeres for spredt boligbebyggelse. Totalt antall boliger gjelder for planperioden på 10 år:
Område Antall boliger
Åsenfjord 8
Åsen nord 8
Ekne 10
Ronglan 8
Gilstad/Granheim/Halsan 10
Matberg/Munkeby 10
Okkenhaug 10
Mule 10
Ytterøy 16
Totalt 90
Spredt boligbygging innenfor disse områdene skal bare tillates dersom følgende kriterier kan innfris:
- Plassering av bebyggelsen må skje i samsvar med plan- og bygningslovens krav om sikkerhetsvurderinger.
- Bebyggelsen må ikke plasseres i områder som har regional og nasjonal stor verdi for biologisk mangfold.
- Kulturminner og kulturlandskap må ikke forringes.
- Dyrka eller dyrkbar jord må ikke omdisponeres.
- Det må kunne etableres godkjente løsninger for avkjørsel, vann og avløp. Godkjent løsning for avløp innenfor nedbørsfeltet for Leksdalsvatnet drikkevannskilde, er kun tilknytning til kommunalt avløpsanlegg.
- Nye avkjørsler/veger skal ikke gå over dyrka jord.
- Maksimal tomtestørrelse skal være 2 dekar.
- Fradeling av tomter må ikke føre til driftsmessige eller miljømessige ulemper for landbruket.
- Ved nybygging av 3 boliger eller flere som bygges samtidig og ligger naturlig sammen med avstand under 100 m, skal det utarbeides reguleringsplan.
- Ny boligbebyggelse må av hensyn til energieffektive løsninger og kulturlandskap fortrinnsvis lokaliseres i tilknytning til eksisterende spredt boligbebyggelse.
Vedlegg:
- Kartutsnitt - spredt boligbygging PDF
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Saksopplysninger:
Sak om spredt boligbebyggelse var framlagt for drøfting i PUK-møte den 17.03.2010, og PUK ga der følgende innspill om kriterier for å kunne tillate spredt boligbygging;
- Plassering må være sikker i forhold til ras og flom.(Farekart for kvikkleire og flom legges til grunn).
- Biologisk mangfold: Boliger må ikke plasseres på lokaliteter som regionalt og nasjonalt har stor verdi.
- Kulturminner må ikke forringes.
- Dyrka eller dyrkbar jord må ikke omdisponeres.
- Det må kunne etableres godkjente løsninger for avkjørsel, vann og avløp.
- Nye avkjørsler/veger skal ikke gå over dyrka jord.
- Maksimal tomtestørrelse skal være 2 dekar.
- Fradeling av tomter må ikke føre til driftsmessige eller miljømessige ulemper for landbruket.
- Boligene skal tilpasses kulturlandskapet med høgde og volum, og tilpasses nærliggende boligmasse.
- Ved nybygging av 4 boliger eller flere som bygges samtidig og ligger naturlig sammen med avstand under 100 m, skal det utarbeides reguleringsplan.
Administrasjonen har vurdert innspillene til kriterier for spredt boligbygging og har følgende kommentarer;
Pkt.1: Vurdering av sikkerhet kun i forhold til ras og flom er ikke godt nok. Det må inngå en fullstendig sikkerhetsvurdering i forhold til alle aktuelle farer, dette gjelder både naturbaserte og menneskeskapte. I henhold til plan- og bygningslovens § 68 kan grunn bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Punktet må derfor omskrives slik at det kreves en vurdering i forhold til alle relevante sikkerhetsforhold.
Pkt. 9: At boligene skal tilpasses kulturlandskapet samt nærliggende boligmasse med hensyn til høgde og volum, synes å bli lite presise kriterier som det vil være vanskelig å forholde seg til når det gjelder spredt boligbebyggelse. Her er det åpnet for et tilnærmet fritt skjønn, noe som vil gi lite forutsigbarhet i saksbehandlingen. Dersom det ikke er ønskelig med rammebestemmelser som styrer volum, høyder og plassering av spredt boligbebyggelse, må dette punktet heller utgå slik at plan- og bygningslovens generelle bestemmelser om dette gjelder.
Pkt. 10: Krav om reguleringsplan i forbindelse med spredt boligbebyggelse bør bygge på vurderinger om tiltaket samlet kan defineres som et større bygge- og anleggsarbeide, der det i henhold til plan- og bygningslovens § 23 er absolutt krav om reguleringsplan, eller om tiltaket skal foregå i områder der det på grunn av spesielt viktige miljø- og samfunnsinteresser må gjennom reguleringsplan foretas mer helhetlige vurderinger knyttet til utbyggingen. I kommunedelplan for Verdal byområde er det satt krav om plan dersom tiltaket er 3 eller flere boenheter eller har bruksareal større enn 500 m2. Dette plankrav vurderes også som generell bestemmelse for de øvrige utbyggingsformål der det er aktuelt med fortetting i kommuneplanens arealdel. Det foreligger ingen eksakt avklaring om hva som er større bygge- og anleggsarbeider, men sammenligninger med andre tilsvarende kommuner tyder på at grense på 3 boliger er akseptabelt. For kommunen vil det dessuten bety mer ensartet saksbehandling med tilsvarende bestemmelser for plankrav om utbyggingen foregår i sentrum, som fortetting innenfor eksisterende utbyggingsområder eller innenfor områder med spredt boligbebyggelse.
Annet: I innspillet fra PUK nevnes ikke kriterier om at ny spredt boligbebyggelse må lokaliseres i tilknytning til eksisterende spredt boligbebyggelse. Dette kriteriet vil ha stor betydning for at også spredt boligbebyggelse skal kunne bidra til ressurseffektive løsninger både i forhold til miljø- og samfunnsinteresser. Alle vurderinger i forhold til dette synes å gi entydige svar om at samling av bebyggelsen i grupper vil gi løsninger som er mindre arealkrevende samt mindre ressurskrevende i forhold til utbygging og drift av teknisk infrastruktur, noe som resulterer i mindre energikrevende løsninger. Samling av bebyggelsen i grupper vil dessuten gi et utbyggingsmønster som vil bidra til redusert oppstykking og nedbygging av kulturlandskapet.
Det synes også påkrevd med vurderinger om hvorvidt spredt boligbygging vil forringe vilkårene for utbygging i eksisterende og påtenkte regulerte felt. Feltmessig utbygging vil kreve en god del grunnlagsinvesteringer før utbygging kan skje, både gjennom planlegging og opparbeiding av nødvendig infrastruktur. Disse investeringer kan det derfor bli vanskelig å få gjennomført, viss grunnlaget for tomteomsetninger reduseres/faller bort på grunn av spredt boligbygging. Dette kan bli en trussel mot tilrettelegging for feltmessig utbygging ikke bare i kommunal regi, men kanskje i større grad for private initiativ. Spredt boligbygging bør derfor i størst mulig grad bli et tilbud der det ikke forutsettes tilrettelegging for feltmessig utbygging.
Ut fra dette foreslås følgende kriterier lagt til grunn for å kunne tillate spredt boligbebyggelse innenfor områder vist på planen:
- Plassering av bebyggelsen må skje i samsvar med plan- og bygningslovens krav om sikkerhetsvurderinger.
- Bebyggelsen må ikke plasseres i områder som har regional og nasjonal stor verdi for biologisk mangfold.
- Kulturminner og kulturlandskap må ikke forringes.
- Dyrka eller dyrkbar jord må ikke omdisponeres.
- Det må kunne etableres godkjente løsninger for avkjørsel, vann og avløp. Godkjent løsning for avløp innenfor nedbørsfeltet for Leksdalsvatnet drikkevannskilde, er kun tilknytning til kommunalt avløpsanlegg.
- Nye avkjørsler/veger skal ikke gå over dyrka jord.
- Maksimal tomtestørrelse skal være 2 dekar.
- Fradeling av tomter må ikke føre til driftsmessige eller miljømessige ulemper for landbruket.
- Ved nybygging av 3 boliger eller flere som bygges samtidig og som ligger naturlig sammen med avstand under 100 m, skal det utarbeides reguleringsplan.
- Ny boligbebyggelse må av hensyn til energieffektive løsninger og kulturlandskap fortrinnsvis lokaliseres i tilknytning til eksisterende spredt boligbebyggelse.
Ved behandling av saken i PUK-møte den 17.03.10 ble det også gitt innspill om områder for spredt boligbebyggelse, og at det innenfor planperioden (10 år) totalt kunne bygges 95 boliger innen de foreslåtte områdene.
Områdene er punktvis opplistet nedenfor og i tillegg leverte PUK forslagene inntegnet på kart. Disse områdegrensene var veldig grove, noe som gir betydelige utfordringer i fastsetting av entydige, avklarende og forutsigbare områdegrenser. Vi har vurdert områdene og foretatt en overføring til aktuelt plankart, slik vi mener det er tilrådelig å foreslå som planløsning. Kommentarer til forslagene følger under hvert punkt nedenfor.
1. Åsenfjord 4 boliger
Ingen kommentar.
2. Voll – Åsen sentrum 10 boliger
Vollemarka er regulert område med 7 – 8 ledige tomter som ligger innenfor det foreslåtte området for spredt boligbebyggelse. Videre utbygging i Vollemarka er avhengig av bygging av gang-/sykkelveg opp mot Åsen sentrum. Å bruke spredt boligbygging som løsning for å unngå bygging av gang-/sykkelveg, vil ut fra trafikksikkerhetsmessige vurderinger være lite ønskelig. Området er dessuten trukket over E6 slik at det gis muligheter for spredt boligbebyggelse med tilknytning til E6 fra eksisterende avkjørsel, noe som ikke synes å være en akseptabel løsning ut fra transportfunksjon og trafikksikkerhet. Ut fra dette vil det her ikke være tilrådelig å åpne for spredt boligbygging, og området tas ikke med i planforslaget.
3. Åsen nord 8 boliger
Dette området strekker seg også over E6, men her er det lokalvegnett på begge sider som eliminerer konflikter i forhold til E6-trafikken. Deler av området ligger tett opp til Vassmarka næringsområde. Området tas med som planforslag.
4. Ekne 8 boliger
Området begrenses til areal som har rimelig nær tilknytning til offentlig veg, og det vegløse området rundt Sønningen tas ut.
5. Ronglan 6 boliger
Området strekker seg over E6, men eksisterende lokalvegnett eliminerer konflikter i forhold til E6-trafikken. Grense mot øst justeres slik at den kommer utenom nedbørsfeltet og indre sone for Hoklingen/Movatnet drikkevannskilde.
6. Voll/Gryte 3 boliger
Store deler av området ligger innenfor nedbørsfeltet og indre sone for Hoklingen/Movatnet der det er gitt blant annet følgende klausuleringsbestemmelse: ”Ny ikke stedbunden bebyggelse/virksomhet skal plasseres minst 100 m fra vannmagasin eller tilløp til disse. Slik bebyggelse/virksomhet vil bare bli tillatt oppført i henhold til godkjente reguleringsplaner inklusive reguleringsbestemmelser utarbeidet etter de samme retningslinjer som anvendes ellers i kommunen.” Området må derfor utgå fra forslag om spredt boligbebyggelse.
7. Markabygda 8 boliger
Stort sett hele området ligger innenfor nedbørsfeltet og indre sone for Hoklingen/Movatnet, og det henvises til klausuleringsbestemmelsen som gjengitt under pkt. 6. Området må derfor utgå fra forslag om spredt boligbebyggelse.
8. Gilstad/Granheim/Halsan 6 boliger
Ingen kommentar.
9. Matberg/Munkeby 8 boliger
Grense mot nord er lagt slik at også Granamarka inngår i dette området. Granamarka er i flere sammenhenger vurdert som framtidig aktuelt område for boligbygging. Det vil da være uklokt å åpne for spredt boligbygging som kan legge hindringer for framtidige utviklingsstrategier. Nordgrensen trekkes derfor ned til Levangerelva.
10. Okkenhaug 8 boliger
Tomteselskapet planlegger nå for utvidelse av Kleivan med 10 nye tomter, og spredt boligbygging her kan da bli en trussel for Tomteselskapets rammevilkår. Tross denne usikkerhet er området tatt med i planforslaget.
11. Mule 8 boliger
Avgrensningen er endret slik at Rinnleiret, Mulelia og det flotte kulturlandskapsområdet Mule – Salthammar ikke inngår i området for spredt boligbebyggelse. For Rinnleiret – Mulelia er det uavklarte interesser knyttet til vern, framtidig E6 og jernbane samt næring.
12. Ytterøy 13 boliger
Ingen kommentar.
13. Ytternesset 5 boliger
Det foreslåtte området ligger med utstrekning langs strandsonen mot sjøen i et av kommunens beste jordbruksområder. Området ligger nært opp til Kjønstadmarka boligfelt som nå er under utbygging. Området tas ikke med i forslag om spredt boligbebyggelse.
Med grunnlag i disse vurderinger foreslås følgende områder og antall boliger for spredt boligbebyggelse i Levanger i løpet av planperioden på 10 år (antallet innenfor områdene er justert slik at det ender opp med et totalantall på 90 boliger):
Område Antall boliger
Åsenfjord 8
Åsen nord 8
Ekne 10
Ronglan 8
Gilstad/Granheim/Halsan 10
Matberg/Munkeby 10
Okkenhaug 10
Mule 10
Ytterøy 16
Totalt 90
Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 17.03.2010
Forslag i møte:
Forslag til innspill fra Alf Magnar Reberg, SP:
Framlagte kriterier og justerte kart (17.03.10) med antall boligtomter pr. område legges til grunn for drøftinger med Fylkesmannen og i videre arbeid hos administrasjonen.
I PDF: kriterier - antall tomter - Åsen - Ekne/Ronglan - Markabygda - Skogn/Halsan - Frol/Mule/Okkenhaug
Tilleggsforslag fra Geir Tore Persøy, FRP:
Et område på Ytternesset (Håa-Alstadhaug) tas inn i tillegg med 5 boligtomter.
I PDF: Ytternesset
Avstemning:
Rebergs forslag til vedtak vedtatt med 10 mot 1 stemme.
Persøys forslag til tillegg vedtatt med 10 mot 1 stemme.
VEDTAK:
Framlagte kriterier og justerte kart (17.03.10) med antall boligtomter pr. område legges til grunn for drøftinger med Fylkesmannen og i videre arbeid hos administrasjonen.
I PDF: kriterier - antall tomter - Åsen - Ekne/Ronglan - Markabygda - Skogn/Halsan - Frol/Mule/Okkenhaug
Et område på Ytternesset (Håa-Alstadhaug) tas inn i tillegg med 5 boligtomter.
I PDF: Ytternesset
Rådmannens forslag til vedtak:
Saken legges fram for drøfting.
Vedlegg:
Ingen
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Saksopplysninger:
Under arealkategorien LNFR-områder er det åpnet for å gi bestemmelser som tillater spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring. Hensikten med dette er å gi rom for å innpasse annen bebyggelse enn den som nyttes av primærnæringen, uten å gjøre det nødvendig med planrevisjon eller dispensasjon i det enkelte tilfelle. Utgangspunktet er spredt bebyggelse, det vil si at områdets overveiende karakter skal være åpen og ikke tett bebygget. Det er videre krav om at bestemmelsene både må angi omfang, lokalisering og type bebyggelse som tillates. Bestemmelsen kan brukes på 2 måter. Enten ved at det gis adgang til bygging direkte på grunnlag av kommuneplanens arealdel, eller det stilles krav om detaljregulering.
Spredt boligbygging bør skje med utgangspunkt i å styrke eksisterende grendesentra. Ny boligbebyggelse bør lokaliseres slik at senterfunksjonene styrkes. Det skal tilstrebes et utbyggingsmønster som muliggjør rasjonell offentlig infrastruktur og minst mulig transportavhengighet. Ny boligbebyggelse i form av husgrupper (klynger) vil bidra til dette. I tillegg vil klyngebebyggelse i spredtbygde områder også være å foretrekke ut fra hensynet til jordvern og landskapskvaliteter. Økt satsing på boligbygging i grendene bidrar til større variasjon i valg av bomiljø.
Levanger har i sin eksisterende arealplan bestemmelser der det tillates spredt boligbebyggelse på nærmere vilkår i enkelte deler av kommunen. Det er lagt vekt på å finne fram til områder som egner seg til formålet og samtidig styre unna områder som er viktig å beskytte mot slik bebyggelse. Verdal har ikke fått godkjent sine bestemmelser som åpner for spredt boligbebyggelse, da kravet som er gitt om lokalisering av denne bebyggelse ikke er avgrenset god nok til konkrete områder. Spredt boligbebyggelse i Verdal må derfor nå behandles som reguleringsplan eller dispensasjon.
Erfaringer har vist at de avsatte områder hvor spredt boligbebyggelse er tillatt, i liten grad er sammenfallende med de områder hvor det søkes. Denne form for boligbygging er i all vesentlig grad styrt av enkeltpersoners tilknytning til et område, og planlegging for slik personlig ønsket utbygging vil være utfordrende. Der spredt boligbygging er en foretrukket løsning, må både lokalisering og vilkår for å tillate denne type bebyggelse være vurdert slik at konflikter i forhold til viktige miljø- og samfunnsinteresser unngås.
Hensikten med bestemmelsen er at den oversiktsplanmessige siden av saken blir avklart i kommuneplanens arealdel, mens den detaljerte vurdering av det konkrete tiltaket på byggetomta i forhold til blant annet landbruk, naturvern, landskap, kulturvern, veg, vann og avløp må skje gjennom enkeltsaksbehandlingen og bruk av lokaliseringskriteriene som gis i planen. Et avslag på en søknad i et slikt område må være konkret begrunnet i en ulempe eller uheldig løsning knyttet til disse forholdene. Dersom sektormyndighetene ikke har merknader og alle lokaliseringskriterier i planen er oppfylt, vil det normalt være grunnlag for å gi byggetillatelse.
Målsettinger knyttet til spredt boligbygging:
- Det skal tilrettelegges for å styrke bosettingen i grendene.
- Spredt boligbygging kan være et tilbud i grender der det ikke er tilrettelagt for boligbygging i felt.
- Nye boliger skal fortrinnsvis lokaliseres i tilknytning til eksisterende fradelt boligbebyggelse, slik at det etableres klyngebebyggelse (husgrupper på 3 – 7 boliger) framfor enkelthus.
- Boligbebyggelsen skal tilpasses kulturlandskapet og tradisjonell byggeskikk.
- Boliger skal lokaliseres slik at trafikksikkerhet ivaretas på tilfredsstillende måte.
- Området må ikke være av større kulturhistorisk verdi.
For lokaliseringen av områder som kan tillates for spredt boligbygging må følgende legges til grunn:
- Det er ikke tilbud om regulert feltmessig boligbygging i rimelig nærhet (innenfor 3 km).
- Området ligger i tilknytning til offentlig veg.
- Området inngår ikke i naturvernområder eller områder med biologisk mangfold.
- Området inngår ikke i registrerte fareområder (ras, skred, flom).
- Området inngår ikke i klausulert område for drikkevannskilder.
- Eventuelt område innenfor nedslagsfeltet for drikkevannskilder må kunne tilknyttes kommunalt avløpsanlegg.
Innenfor lokaliserte områder for spredt boligbygging kan det gis byggetillatelse dersom følgende kriterier oppfylles:
- Dyrka eller dyrkbar jord og høgbonitet skogsmark må ikke omdisponeres.
- Det må kunne etableres godkjente løsninger for avkjørsel, vann- og avløp.
- Boliger må lokaliseres i tilknytning til eller i rimelig nærhet til eksisterende bygningsmiljø.
- Boligplassering må ikke belaste/stykke opp kulturlandskapet (unngå å stykke opp ensartete flater, høydedrag, randsoner, utpå skrenter mm).
- Plassering må være sikker i forhold til ras, skred og flom.
- Boliger må ikke plasseres i områder som er viktig for biologisk mangfold eller friluftsinteresser.
- Kulturmiljø må ikke forringes.
- Boligbebyggelsen må ikke plasseres nærmere vassdrag enn 50 m og ikke nærmere sjøen og drikkevannskilder enn 100 m.
- Maksimal tomtestørrelse skal være 2 dekar.
- Maksimal utnytting skal være bebygd areal (BYA) = 25 % eller 300 m2.
- Rammebestemmelsene gjelder for utforming/plassering av bebyggelsen.
- For planlagt utbygging av mer enn 2 nye enheter innenfor avstand på 100 m, eller ved bygging innenfor nedslagsfeltet for drikkevann, kreves detaljregulering.
(Følgende områder disponeres for spredt boligbygging:
Navn på lokalitet og antall tomter i løpet av planperioden (10 år).
Forslag tas opp til drøfting i møte).
Vurdering:
De områder som ønskes tatt inn i planen må kartfestes, konsekvensutredes og vurderes i forhold til områdekriteriene.
Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 17.02.2010
Forslag i møte:
Forslag til endring fra Gunnar Morten Løvås, SV:
1719/212/100, Fossing søndre, Åsen – næring tas ut av planen.
Forslag til endring fra Alf Magnar Reberg, SP:
1719/4/1, Gjemble lille – næring tas inn i planen.
Forslag til endring fra Olav Strid, DNA:
1719/260/1, 1719/280/2, Granamarka, - boliger (1. etappe), tas inn i planen.
Forslag til endring fra Gerd Haugberg, H:
1719/41/1, Skille, Skogn – boliger tas inn i planen
Forslag til endring fra Olav Strid, DNA:
1719/292/8, Frol bygdealmenning – hytter, fortetting, alle områder vurderes gjennom utarbeidelse av detaljert reguleringsplan.
Forslag til endring fra Geir Tore Persøy, FRP
1719/12/1-4, Pynten Hestøyahytteområde, nye hytter må ikke plasseres i tilknytning til tunbebyggelsen.
Forslag fra Olav Strid, DNA:
Spredt boligbebyggelse:
Kriterier for tiltak og områder som det kan åpnes for spredt boligbebyggelse i LNFR-områder tas opp til behandling i neste PUK-møte onsdag 17. mars 2010.
Forslag til oversendelsesforslag fra Guri Johanne Skjesol, SP:
Vedtak i PUK sak 03/10 legges ved saken til behandling i Samkommunestyret.
Følgende legges ved under den videre politiske behandlingen, som innspill fra PUK Levanger.
Ved rullering av Arealplanen må politiske vedtak som er gjort i påvente av behandling av Arealplanen innarbeides.
Kommunens innbyggere skal ikke bli skadelidende på grunn av dårlig kommuneøkonomi.
Det er spesielt når det gjelder boligbygging/spredt boligbygging
• Plan- og utviklingskomiteen vedtak i PUK sak 65/07 Spredt boligbygging vil være et viktig virkemiddel for å opprettholde bosettingen i alle deler av kommunen. Kommuneplanens arealdel har ingen innveding mot å bygge hus på tidligere bebygde tomter. Spredt boligbebyggelse er en viktig del av kulturlandskapet i Levanger.
Levanger kommune ønsker at tidligere bebygde tomter fortsatt skal kunne bebygges.
I grender der det tilrettelegges for boligbygging i felt, kan ikke statens nedprioriteringer av G/S langs riksvegene som eks. til Markabygda og Åsenfjord, være til hinder for bygging i boligfeltene Brenne og Vollamarka.
Når målet er: ”at det skal tilrettelegges for å styrke bosetningen i grendene”, s. 43.
Samsvarer ikke det med kulepunkt 5 s. 24
Følgende setning tas ut. ”Gode tilknytningsmuligheter for kollektivtrafikk og gang-/sykkeltrafikk.”
Avstemning:
Forslag fra Gunnar Løvås, 1719/212/100, Fossing søndre, Åsen – næring tas ut av planen, avvist med 10 mot 1 stemme.
Rebergs forslag, 1719/4/1, Gjemble lille – næring tas inn i planen, vedtatt med 10 mot 1 stemme.
Strids forslag, 1719/260/1, 1719/280/2, Granamarka, - boliger (1. etappe), tas inn i planen, vedtatt 10 mot 1 stemme.
Haugbergs forslag, 1719/41/1, Skille, Skogn – boliger tas inn i planen, avvist 7 mot 4 stemmer.
Strids forslag, 1719/292/8, Frol bygdealmenning – hytter, fortetting, alle områder vurderes gjennom utarbeidelse av detaljert reguleringsplan, vedtatt med 10 mot 1 stemme.
Persøys forslag, 1719/12/1-4, Pynten Hestøyahytteområde, nye hytter må ikke plasseres i tilknytning til tunbebyggelsen, avvist med 7 mot 4 stemmer.
Forslag fra Strid vedr. Spredt boligbebyggelse enstemmig vedtatt.
Oversendelsesforslag fra Skjesol enstemmig oversendt.
Rådmannens forslag til vedtak, med forslag i møtet, vedtatt med 10 mot 1 stemme.
VEDTAK:
1719/4/1, Gjemble lille – næring tas inn i planen
1719/260/1, 1719/280/2, Granamarka, - boliger (1. etappe), tas inn i planen
1719/292/8, Frol bygdealmenning – hytter, fortetting, alle områder vurderes gjennom utarbeidelse av detaljert reguleringsplan
Spredt boligbebyggelse:
Kriterier for tiltak og områder som det kan åpnes for spredt boligbebyggelse i LNFR-områder tas opp til behandling i neste PUK-møte onsdag 17. mars 2010.
Oversendelsesforslag:
Vedtak i PUK sak 03/10 legges ved saken til behandling i Samkommunestyret.
Følgende legges ved under den videre politiske behandlingen, som innspill fra PUK Levanger.
Ved rullering av Arealplanen må politiske vedtak som er gjort i påvente av behandling av Arealplanen innarbeides.
Kommunens innbyggere skal ikke bli skadelidende på grunn av dårlig kommuneøkonomi.
Det er spesielt når det gjelder boligbygging/spredt boligbygging
- Plan- og utviklingskomiteen vedtak i PUK sak 65/07 Spredt boligbygging vil være et viktig virkemiddel for å opprettholde bosettingen i alle deler av kommunen. Kommuneplanens arealdel har ingen innveding mot å bygge hus på tidligere bebygde tomter. Spredt boligbebyggelse er en viktig del av kulturlandskapet i Levanger.
Levanger kommune ønsker at tidligere bebygde tomter fortsatt skal kunne bebygges.
I grender der det tilrettelegges for boligbygging i felt, kan ikke statens nedprioriteringer av G/S langs riksvegene som eks. til Markabygda og Åsenfjord, være til hinder for bygging i boligfeltene Brenne og Vollamarka.
Når målet er: ”at det skal tilrettelegges for å styrke bosetningen i grendene”, s. 43.
Samsvarer ikke det med kulepunkt 5 s. 24
Følgende setning tas ut. ”Gode tilknytningsmuligheter for kollektivtrafikk og gang-/sykkeltrafikk.”
Rådmannens forslag til vedtak:
Saken tas til orientering.
Hjemmel/bakgrunn for saken:
Planprogram for kommuneplanens arealdel, fastsatt av samkommunestyret den 03.05.2007.
Vedlegg:
Foreløpig planbeskrivelse dat. 05.02.2010 PDF
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Planprogram for kommuneplanens arealdel, fastsatt av samkommunestyret den 03.05.2007, sak nr. 13/07.
Saksopplysninger:
Foreløpig planbeskrivelse framlegges for orientering og drøfting. Den er fortsatt noe mangelfull på en del punkter, men vil være et godt grunnlag for drøftinger i forhold til planens innhold.
Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 20.01.2010
Forslag i møte:
Forslag til endring fra Geir Tore Persøy, FRP:
Uttatte, uaktuelle områder, pkt. 15, Mellingen 346, 2, Ytterøy, tas inn igjen.
Forslag til endring fra Guri Skjesol, SP:
1719/213/1 m/fl. Stokkmyra, Åsen – næringsområde tas inn i planen.
Forslag til endring fra Geir Tore Persøy, FRP:
Gjemble lille, 1719/4/1 – næringsområde, tas inn i planen.
Forslag til endring fra Guri Skjesol, SP:
1719/206/1 m/fl .Hove/Fossing n, Åsen – boligområde, tas inn i planen
Forslag til endring fra Guri Skjesol, SP:
1719/205/1, Vang , Åsen – boligområde, tas inn i planen.
Forslag til endring fra Gerd Haugberg, H:
1719/41/1, Skille, Skogn – boligområde, tas inn i planen.
Forslag til endring fra Geir Tore Persøy, FRP:
1719/12/1-4, Pynten, Hestøya – hytteområde, setningen ”Nye hytter må ikke
plasseres innenfor 100-metersbeltet” tas ut.
Forslag til tillegg fra Asle Granås, DNA:
Mulig nytt boligområde sør for Markabygda skole, ”Vidarhaugen” legges inn.
Forslag til tillegg fra Guri Skjesol, SP:
1719/ 216/1, 1719217/1 , 1719/211/1 Grenne østre, Grenne mellom, Hammeren ytre.
Fra Åsen samfunnshus og vest over Langs RV til Frosta.
Begrunnelse.:
I området Åsen - Åsenfjord trengs det også muligheter for boligfelt. Dette er et aktuelt område med gangavstand til Åsen sentrum og Åsenfjord sentrum. Det er med på å binde sammen Åsenfjord og Åsen sentrum Området er berglendt og det er allerede boliger i dette området.
Avstemning:
Persøys forslag til endring, Mellingen, Ytterøy, avvist med 10 mot 1 stemme.
Skjesols forslag til endring, Stokkmyra, Åsen, vedtatt med 10 mot 1 stemme.
Persøys forslag til endring, Gjemble, avvist med 9 mot 2 stemmer.
Skjesols forslag til endring, Hove/Fossing n, Åsen, avvist med 7 mot 4 stemmer.
Skjesols forslag til endring, Vang , Åsen – boligområde, vedtatt med 6 mot 5 stemmer.
Haugbergs forslag til endring, Skille, Skogn – boligområde, avvist med 9 mot 2 stemmer.
Persøys forslag til endring, Pynten, Hestøya – hytteområde, avvist med 7 mot 4 stemmer.
Tilleggsforslag fra Granås enstemmig vedtatt.
Alf Magnar Reberg ble av møtet erklært inhabil i forbindelse med behandling av Skjesols tilleggsforslag.
Tilleggsforslag fra Skjesol avvist med 8 mot 2 stemmer.
Rådmannens forslag til vedtak, med endringer i møtet, enstemmig vedtatt.
Alle vedtak gjelder Levanger kommune.
VEDTAK:
Gjennomførte konsekvensutredninger for de aktuelle tema legges til grunn for den planløsning som foreslås i kommuneplanens arealdel.
1719/213/1 m/fl. Stokkmyra, Åsen – næringsområde, tas inn i planen.
1719/205/1, Vang , Åsen – boligområde, tas inn i planen.
Mulig nytt boligområde sør for Markabygda skole, ”Vidarhaugen” legges inn.
Rådmannens forslag til vedtak:
Gjennomførte konsekvensutredninger for de aktuelle tema legges til grunn for den planløsning som foreslås i kommuneplanens arealdel.
Vedlegg:
Konsekvensutredningsrapport dat. 07.01.2010 PDF
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Planprogram for kommuneplanens arealdel, fastsatt av samkommunestyret den 03.05.2007, sak nr. 13/07.
Saksopplysninger:
Plan- og bygningsloven er revidert og iverksatt 1. juli 2009, og framstilling av kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune blir i den grad dette er nødvendig tilpasset nye lovbestemmelser. Ny forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven ble også iverksatt samtidig med ikrafttreden av ny plandel av plan- og bygningsloven. Forskriften er revidert med utgangspunkt i ny plandel og i lys av erfaringer med tidligere forskrift.
I henhold til overgangsbestemmelsene kan konsekvensutredning som er påbegynt etter reglene i tidligere lov kap. VII-a og hvor planprogram er godkjent, fullføres etter disse reglene. Planprogrammet for kommuneplanens arealdel er fastsatt av samkommunestyret den 03.05.2007, sak nr. 13/07. Konsekvensutredningen er dermed gjennomført i samsvar med tidligere forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005, som blant annet gjelder for kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål.
Etter at planoppstart ble kunngjort i februar 2007, har vi hele tiden fram til dagens dato mottatt innspill om aktuelle utbyggingsområder. Totalt har det kommet 95 innspill om områder som ønskes vurdert for boligbebyggelse, hytter og næringsareal. Hovedsakelig er innspillene fremmet av private utbyggingsinteresser, men også kommunene selv har fremmet en del områder som anses nødvendige for å ivareta utbyggingsbehovet.
Ved utarbeidelse eller revisjon av kommuneplanens arealdel er det i henhold til forskriften om konsekvensutredninger bare de delene av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan, som skal konsekvensutredes. Planforslag med konsekvensutredning skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas, og så langt som mulig basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Det er da viktig å avgrense konsekvensutredningen til spørsmål som er av betydning for den aktuelle planen. Spørsmål som naturlig hører hjemme på et senere plannivå som for eksempel knyttet til senere utarbeidelse av reguleringsplan, skal ikke inngå i konsekvensvurderingene av oversiktsplaner.
Det legges ikke opp til å vise nye veger eller banestrekninger på det juridiske kartet, men aktuelle framtidige samferdselsanlegg vises på temakart. Sikring av traseer ved inntegning som planlagt veglinje, krever grunnlagsdokumentasjon og utredninger som ikke foreligger i dag. Det er derfor mest aktuelt å sikre arealene gjennom formål som hindrer gjenbygging, dvs. LNFR-formål. Konsekvensutredning for disse anlegg faller derfor ikke inn under forskriftens krav om konsekvensutredning. Det forutsettes dermed at det i oppfølgende planer (kommunedelplaner eller reguleringsplaner) gjennomføres nødvendige konsekvensutredninger for prosjekter som inngår i som framtidige samferdselsanlegg.
For alle innspillene er det gjennomført en grovvurdering, med den hensikt å sile ut ønsker som vanskelig kan realiseres ut fra nasjonale og regionale målsettinger for arealforvaltningen. Dette gjelder spesielt konflikter i forhold landbruksressurser og strandsoneforvaltningen. Mange av innspillene er dessuten i områder hvor kommunene allerede har fått avklart utbyggingsareal gjennom tidligere planbehandlinger, og da er det ikke lenger nødvendige behov som vil være avgjørende for å få vurdert nye byggeområder. Med bakgrunn i dette vil argumentasjonen for omdisponering ikke bli tungtveiende nok, og da bør innlysende konflikter i forhold til andre viktige interesser unngås. Disse områder utgjør totalt 27 av innspillene, og er beskrevet under eget kapittel i vedlagt konsekvensutredning.
For de øvrige 68 innspillene er det gjennomført konsekvensutredning i henhold til forskriften. Konsekvenser av forslag til endret arealbruk tar utgangspunkt i relevante nasjonale, regionale og lokale mål for miljø- og samfunnsutviklingen, og konsekvensutredningen skal avdekke forhold som gir vesentlige negative effekter i forhold til disse verdier. For hvert av de nye utbyggingsforslagene er det foretatt en verdivurdering av tema knyttet til miljø, naturressurser og samfunn som er relevante for det aktuelle tiltaket, og som oppsummering er det gjort en konklusjon med forslag til videre behandling.
Som grunnlag for å vurdere aktuelle negative effekter av foreslåtte utbyggingstiltak, er det benyttet foreliggende dokumentasjon/registreringer omkring de tema som berøres. Tema samfunnssikkerhet omfatter risiko- og sårbarhetsanalyse og her er også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin sjekkliste lagt til grunn for vurderingene. I tillegg er det gjennomført møter med regionale fagmyndigheter for å avdekke tiltak som kan medføre vesentlige konflikter. Det vil for de aller fleste utbyggingstiltak som foreslås videreført være nødvendig med mer detaljerte registreringer, spesielt i forhold til kulturminner, grunnforhold og forurensning. Dette må da ivaretas gjennom videre reguleringsplanarbeid og byggesaksbehandling.
Vurdering:
Innspill om ønskede utbyggingsområder er vurdert med utgangspunkt i viktige forhold knyttet til miljø, naturressurser og samfunn. Samtidig er det lagt til grunn en streng prioritering av innspill om arealbruk i forhold til de utbyggingsbehov kommunene har i dagens situasjon. Der det er konflikter i forhold til andre arealinteresser, vil det være nytteløst å fremme forslag om å bruke arealene til utbygging dersom dette ikke kan forankres i reelle behov.
For kommunene er det en målsetting å ha tilrettelagt tilstrekkelig tilbud om boligbygging for å dekke forventet utviklingsvekst. Dessuten må det også ligge til grunn at grendene skal ha tilbud om boligbygging for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn. Levanger har i stor grad avklart dette både ved tilrettelegging av boligfelt og spredt boligbygging gjennom tidligere planbehandlinger, slik at det her kun er behov om små endringer. Verdal har behov for større sentrumsnært boligområde som kan dekke etterspørsel om eneboligtomter. I tillegg mangler det i Verdal tilrettelagt boligtilbud i grendene. Dette gjelder i et visst omfang tilrettelegging av boligfelt, men også tilrettelegging for spredt boligbygging da Verdal i gjeldende arealplan ikke har godkjente bestemmelser om dette. Forslag om løsninger i forhold til spredt boligbygging er ikke innarbeidet i saken om innspill som nå framlegges.
Ellers har det for kommunene vært en målsetting om å ha tilgjengelige næringsarealer ut fra markedets behov med hensyn til volum og kvalitet. I den sammenheng vil det være viktig å styrke Innherreds-regionen som et attraktivt lokaliseringsalternativ til Trondheimsregionen. Mye er også her avklart gjennom tidligere planbehandlinger blant annet av Vassmarka og Ørin nord. I denne planrunden er det derfor satt hovedfokus på utviklingsmuligheter i tilknytning til containerhavn på Fiborgtangen (Skognterminalen), ved å foreslå større nærings-/industriområde her. Området ligger inntil Norske Skog sitt industriområde og tomt for planlagt kraftvarmeverk. Ved en slik lokalisering vil det kunne oppnås miljøgevinster ved at transport av gods og varer overføres fra veg til sjø og eventuell jernbane, samt at overskuddsvarme fra industri og kraftvarmeverket kan utnyttes av nye virksomheter.
Når det gjelder hytteområder har kommunene en målsetting om at det skal være tilbud som står i forhold til etterspørselen, slik at etableringslekkasjer til nabokommuner/-regioner i størst mulig grad unngås. For Levanger vil dette gjelde både for fjell- og sjøhytter, mens det for Verdal vil kun være aktuelt for fjellhytter. Det legges dessuten opp til fortetting av allerede bebygde hytteområder framfor utbygging av nye ubebygde områder. Dette er prinsipp som også regionale fagmyndigheter framhever gjennom forhåndsdrøftinger i planarbeidet. Det er ellers et registrert ønske om at hytteområder oppgraderes for større komfort både med hensyn til standard/størrelse på hyttene og tilgjengelighet gjennom vegbygging.
I forhold til fastsatt planprogram er det foretatt noen justeringer av tema som inngår i vurderingene, spesielt under samfunn. Dette er imidlertid mer en justering av benevnelsene på de enkelte tema, slik at innholdet i vurderingene vil allikevel være dekket opp slik det er forutsatt i planprogrammet. Barn og unge var blant annet satt som eget tema i planprogrammet, men gjennom konsekvensutredningene er deres interesser i hovedsak innlemmet i andre tema som friluftsliv, utbyggingsmønster og transportsystem. Nye forslag om utbyggingsområder skal dessuten i all hovedsak følges opp med detaljreguleringer, og det vil bli tatt inn bestemmelser/retningslinjer som krever mer detaljert oppfølging av barn og unges interesser på dette plannivå.
Det tilrås ut fra dette at gjennomførte konsekvensutredninger legges til grunn for den planløsning som foreslås.