Saksbehandler: Åge Isaksen
Arkivsaknr: 2007/549 - /L12
Saksordfører: Ingen
Saken avgjøres av: Plan- og utviklingskomiteen
vedtak
Rådmannens forslag til vedtak:
Gjennomførte konsekvensutredninger for de aktuelle tema legges til grunn for den planløsning som foreslås i kommuneplanens arealdel.
Vedlegg:
Konsekvensutredningsrapport dat. 07.01.2010 PDF
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Planprogram for kommuneplanens arealdel, fastsatt av samkommunestyret den 03.05.2007, sak nr. 13/07.
Saksopplysninger:
Plan- og bygningsloven er revidert og iverksatt 1. juli 2009, og framstilling av kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune blir i den grad dette er nødvendig tilpasset nye lovbestemmelser. Ny forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven ble også iverksatt samtidig med ikrafttreden av ny plandel av plan- og bygningsloven. Forskriften er revidert med utgangspunkt i ny plandel og i lys av erfaringer med tidligere forskrift.
I henhold til overgangsbestemmelsene kan konsekvensutredning som er påbegynt etter reglene i tidligere lov kap. VII-a og hvor planprogram er godkjent, fullføres etter disse reglene. Planprogrammet for kommuneplanens arealdel er fastsatt av samkommunestyret den 03.05.2007, sak nr. 13/07. Konsekvensutredningen er dermed gjennomført i samsvar med tidligere forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005, som blant annet gjelder for kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål.
Etter at planoppstart ble kunngjort i februar 2007, har vi hele tiden fram til dagens dato mottatt innspill om aktuelle utbyggingsområder. Totalt har det kommet 95 innspill om områder som ønskes vurdert for boligbebyggelse, hytter og næringsareal. Hovedsakelig er innspillene fremmet av private utbyggingsinteresser, men også kommunene selv har fremmet en del områder som anses nødvendige for å ivareta utbyggingsbehovet.
Ved utarbeidelse eller revisjon av kommuneplanens arealdel er det i henhold til forskriften om konsekvensutredninger bare de delene av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan, som skal konsekvensutredes. Planforslag med konsekvensutredning skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas, og så langt som mulig basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Det er da viktig å avgrense konsekvensutredningen til spørsmål som er av betydning for den aktuelle planen. Spørsmål som naturlig hører hjemme på et senere plannivå som for eksempel knyttet til senere utarbeidelse av reguleringsplan, skal ikke inngå i konsekvensvurderingene av oversiktsplaner.
Det legges ikke opp til å vise nye veger eller banestrekninger på det juridiske kartet, men aktuelle framtidige samferdselsanlegg vises på temakart. Sikring av traseer ved inntegning som planlagt veglinje, krever grunnlagsdokumentasjon og utredninger som ikke foreligger i dag. Det er derfor mest aktuelt å sikre arealene gjennom formål som hindrer gjenbygging, dvs. LNFR-formål. Konsekvensutredning for disse anlegg faller derfor ikke inn under forskriftens krav om konsekvensutredning. Det forutsettes dermed at det i oppfølgende planer (kommunedelplaner eller reguleringsplaner) gjennomføres nødvendige konsekvensutredninger for prosjekter som inngår i som framtidige samferdselsanlegg.
For alle innspillene er det gjennomført en grovvurdering, med den hensikt å sile ut ønsker som vanskelig kan realiseres ut fra nasjonale og regionale målsettinger for arealforvaltningen. Dette gjelder spesielt konflikter i forhold landbruksressurser og strandsoneforvaltningen. Mange av innspillene er dessuten i områder hvor kommunene allerede har fått avklart utbyggingsareal gjennom tidligere planbehandlinger, og da er det ikke lenger nødvendige behov som vil være avgjørende for å få vurdert nye byggeområder. Med bakgrunn i dette vil argumentasjonen for omdisponering ikke bli tungtveiende nok, og da bør innlysende konflikter i forhold til andre viktige interesser unngås. Disse områder utgjør totalt 27 av innspillene, og er beskrevet under eget kapittel i vedlagt konsekvensutredning.
For de øvrige 68 innspillene er det gjennomført konsekvensutredning i henhold til forskriften. Konsekvenser av forslag til endret arealbruk tar utgangspunkt i relevante nasjonale, regionale og lokale mål for miljø- og samfunnsutviklingen, og konsekvensutredningen skal avdekke forhold som gir vesentlige negative effekter i forhold til disse verdier. For hvert av de nye utbyggingsforslagene er det foretatt en verdivurdering av tema knyttet til miljø, naturressurser og samfunn som er relevante for det aktuelle tiltaket, og som oppsummering er det gjort en konklusjon med forslag til videre behandling.
Som grunnlag for å vurdere aktuelle negative effekter av foreslåtte utbyggingstiltak, er det benyttet foreliggende dokumentasjon/registreringer omkring de tema som berøres. Tema samfunnssikkerhet omfatter risiko- og sårbarhetsanalyse og her er også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin sjekkliste lagt til grunn for vurderingene. I tillegg er det gjennomført møter med regionale fagmyndigheter for å avdekke tiltak som kan medføre vesentlige konflikter. Det vil for de aller fleste utbyggingstiltak som foreslås videreført være nødvendig med mer detaljerte registreringer, spesielt i forhold til kulturminner, grunnforhold og forurensning. Dette må da ivaretas gjennom videre reguleringsplanarbeid og byggesaksbehandling.
Vurdering:
Innspill om ønskede utbyggingsområder er vurdert med utgangspunkt i viktige forhold knyttet til miljø, naturressurser og samfunn. Samtidig er det lagt til grunn en streng prioritering av innspill om arealbruk i forhold til de utbyggingsbehov kommunene har i dagens situasjon. Der det er konflikter i forhold til andre arealinteresser, vil det være nytteløst å fremme forslag om å bruke arealene til utbygging dersom dette ikke kan forankres i reelle behov.
For kommunene er det en målsetting å ha tilrettelagt tilstrekkelig tilbud om boligbygging for å dekke forventet utviklingsvekst. Dessuten må det også ligge til grunn at grendene skal ha tilbud om boligbygging for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn. Levanger har i stor grad avklart dette både ved tilrettelegging av boligfelt og spredt boligbygging gjennom tidligere planbehandlinger, slik at det her kun er behov om små endringer. Verdal har behov for større sentrumsnært boligområde som kan dekke etterspørsel om eneboligtomter. I tillegg mangler det i Verdal tilrettelagt boligtilbud i grendene. Dette gjelder i et visst omfang tilrettelegging av boligfelt, men også tilrettelegging for spredt boligbygging da Verdal i gjeldende arealplan ikke har godkjente bestemmelser om dette. Forslag om løsninger i forhold til spredt boligbygging er ikke innarbeidet i saken om innspill som nå framlegges.
Ellers har det for kommunene vært en målsetting om å ha tilgjengelige næringsarealer ut fra markedets behov med hensyn til volum og kvalitet. I den sammenheng vil det være viktig å styrke Innherreds-regionen som et attraktivt lokaliseringsalternativ til Trondheimsregionen. Mye er også her avklart gjennom tidligere planbehandlinger blant annet av Vassmarka og Ørin nord. I denne planrunden er det derfor satt hovedfokus på utviklingsmuligheter i tilknytning til containerhavn på Fiborgtangen (Skognterminalen), ved å foreslå større nærings-/industriområde her. Området ligger inntil Norske Skog sitt industriområde og tomt for planlagt kraftvarmeverk. Ved en slik lokalisering vil det kunne oppnås miljøgevinster ved at transport av gods og varer overføres fra veg til sjø og eventuell jernbane, samt at overskuddsvarme fra industri og kraftvarmeverket kan utnyttes av nye virksomheter.
Når det gjelder hytteområder har kommunene en målsetting om at det skal være tilbud som står i forhold til etterspørselen, slik at etableringslekkasjer til nabokommuner/-regioner i størst mulig grad unngås. For Levanger vil dette gjelde både for fjell- og sjøhytter, mens det for Verdal vil kun være aktuelt for fjellhytter. Det legges dessuten opp til fortetting av allerede bebygde hytteområder framfor utbygging av nye ubebygde områder. Dette er prinsipp som også regionale fagmyndigheter framhever gjennom forhåndsdrøftinger i planarbeidet. Det er ellers et registrert ønske om at hytteområder oppgraderes for større komfort både med hensyn til standard/størrelse på hyttene og tilgjengelighet gjennom vegbygging.
I forhold til fastsatt planprogram er det foretatt noen justeringer av tema som inngår i vurderingene, spesielt under samfunn. Dette er imidlertid mer en justering av benevnelsene på de enkelte tema, slik at innholdet i vurderingene vil allikevel være dekket opp slik det er forutsatt i planprogrammet. Barn og unge var blant annet satt som eget tema i planprogrammet, men gjennom konsekvensutredningene er deres interesser i hovedsak innlemmet i andre tema som friluftsliv, utbyggingsmønster og transportsystem. Nye forslag om utbyggingsområder skal dessuten i all hovedsak følges opp med detaljreguleringer, og det vil bli tatt inn bestemmelser/retningslinjer som krever mer detaljert oppfølging av barn og unges interesser på dette plannivå.
Det tilrås ut fra dette at gjennomførte konsekvensutredninger legges til grunn for den planløsning som foreslås.