Saksbehandler: Roar Eriksen
Arkivsaknr: 2009/6811
Saksordfører: Ingen
Saken avgjøres av: Plan- og utviklingskomiteen
vedtak
Rådmannens forslag til vedtak:
Handlingsprogrammet for nye fylkesveger 2010-2013 tas til etterretning med følgende endringer;
- I henhold til TS-plan tas gang-/sykkelveg langs Rv.753, Branndalen inn på lista.
- Bygging av nytt Havnakryss, Rv. 774.
Hjemmel/bakgrunn for saken:
Ingen
Vedlegg:
1 8 prosjektlister PDF
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Forslag til handlingsprogram, juni 2009.
Saksopplysninger:
INNLEDNING.
I forbindelse med forvaltningsreformen overtar Nord-Trøndelag fylkeskommunene ansvaret for det øvrige riksvegnettet (nye fylkesveger) i fylket fra 1.1.2010. Dette innebærer også ansvar for utarbeidelse av handlingsprogram for perioden 2010-2013 (2019). Dette arbeidet er gjennomført i et nært samarbeid med Statens vegvesen, samt at det er basert på de forslag og innspill som ble registrert i forbindelse med dialogmøter med kommunene og andre berørte høsten 2008.
På fylkestingets samling i juni ble det behandlet en egen sak om strategi ved utarbeidelse av handlingsprogrammet. Ved denne behandlingen ble hovedprinsippene for utformingen av forslaget til handlingsprogram fastsatt, ved en prinsipiell fordeling av budsjettet for de nye fylkesvegene. De økonomiske rammer fra staten til budsjettet for det nye fylkesvegnettet er gitt i kommuneproposisjonen for 2010.
Med grunnlag i valgt strategi og økonomiske rammer er forslag til handlingsprogram for perioden 2010-2013 utarbeidet. For investeringsprosjekt inngår også et perspektiv fram til 2019, og bindinger ved eventuelle opptak av lån med rentekompensasjon vil ha konsekvenser også ut over denne tidsperioden. Dokumentet inneholder en konkretisering av tiltak i perioden, og det er tatt sikte på å legge fram handlingsprogrammet for fylkestinget i september. For å oppnå ønsket medvirkning sendes forslag til handlingsprogram på høring til kommunene i Nord-Trøndelag og andre berørte instanser før saken legges fram for fylkestinget.
Innenfor samferdselssektoren innebærer regionreformen en overføring av ansvaret for det øvrige riksvegene og øvrige riksvegfergesamband. Øvrige riksveger vil etter 1.1.2010 bli benevnt ”fylkesveger”, men for å skille dette vegnettet fra eksisterende fylkesveger benyttes begrepet ”nye fylkesveger” i handlingsprogrammet. Det er om lag 1 240 km nye fylkesveger i fylket, og sammen med eksisterende fylkesveger vil det regionale vegnettet etter dette omfatte om lag 3 000 km. Til sammenligning er det om lag 342 km stamveger (etter 1.1.2010 kalt riksveger) i Nord-Trøndelag. Dette innebærer opprettelse av en tredeling av det offentlige vegnettet med riksveger (tidligere stamveger) der staten har finansierings og prioriterings-ansvar, fylkesveger (tidligere fylkesveger og øvrige riksveger) der fylkeskommunene finansierer og prioriterer drift, vedlikehold og investeringer. Forslaget innebærer ingen endringer for kommuneveger der kommunene finansierer og prioriterer tiltak.
MÅLSETTINGER.
Nord-Trøndelag fylkeskommune sitt overordnete mål for transportpolitikken er:
- Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.
Det er lagt vekt på at transportpolitikken skal bidra til å nå de overordnede målene i klimapolitikken i planperioden. Det tilrettelegges for langsiktige strukturelle endringer i transportmønsteret slik at utslippene kan reduseres ytterligere på lengre sikt. Grupper som har særskilte behov knyttet til bruk av transportsystemet skal ivaretas gjennom innsats for et mer universelt utformet kollektiv-transportsystem.
For de fire hovedinnsatsområdene framkommelighet og regional utvikling, transportsikkerhet, miljø og universell utforming er det uttrykt fire hovedmålsettinger:
- Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
- Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren.
- Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet.
- Transportsystemet skal være universelt utformet.
ØKONOMISKE RAMMER OG STRATEGI.
I St.meld. nr. 16 (2008-2009) uttrykkes at ”Fylkeskommunene overtar ansvaret for øvrig riksvegnett og øvrige riksvegferjer med den standard det har og med tilhørende rettigheter og plikter slik de er på overføringstidspunktet.” I stortingsmeldingen er det videre uttrykt at overføringene til fylkeskommunene for de nye fylkesvegene totalt vil ligge på nivå med budsjettet for 2009.
I kommuneproposisjonen for 2010 (St.prp. nr. 68 (2008-2009) er fordeling av midler til de nye fylkesvegene omtalt. I henhold til veglovens bestemmelser skal utgifter til felles vegadministrasjon for både riks- og fylkesveger dekkes av Statens vegvesen. Felles vegadministrasjon er knyttet til vegforvaltning og administrasjon av riks- og fylkesvegnettet og består av et bredt spekter av oppgaver. Midlene til sams vegadministrasjon holdes utenfor rammen som overføres til fylkene og vil fortsatt bli bevilget over Samferdselsdepartementets budsjett.
Regjeringen mener at fylkeskommunenes økonomi ved overføringen av dagens øvrig riksvegnett må styrkes utover dagens bevilgningsnivå til øvrige riksveger. Regjeringen foreslår derfor å øke rammen til fylkeskommunene med 1 milliard kroner (2010-kroner). Forslaget vil ifølge regjeringen over tid gi rom for å innhente etterslepet på det vegnettet fylkeskommunene overtar. Midlene som overføres til investeringer, drift og vedlikehold av det nye fylkesvegnettet og fylkesvegferjene, foreslås overført til fylkeskommunenes rammetilskudd etter en særskilt fylkesfordeling i perioden 2010-2013. Blant annet ligger det bindinger knyttet til allerede vedtatte investeringsprosjekter som gir behov for en særskilt fordeling i denne perioden. Regjeringen har ved fylkesfordelingen lagt vekt på at bindinger knyttet til igangsatte prosjekter i all hovedsak skal håndteres innenfor perioden 2010-2013.
Fylkestinget behandlet i juni 2009 strategi som grunnlag for utforming av handlingsprogram 2010- 2013 for de nye fylkesvegene. Som ledd i utarbeidelsen av handlingsprogrammet ble det lagt fram et strateginotat som basis for forslaget til handlingsprogram i perioden 2010-2013 for de nye fylkesvegene. I strateginotatet omtales bindingene ved inngangen til planperioden som består av: Forskuttering av tiltak, igangsatte men ikke fullførte prosjekter, funksjonskontrakter, øvrige kontrakter drift/vedlikehold, tekniske bindinger samt ferjekontrakter. Ved utformingen av forslag til handlingsprogram konkretiseres bindingene som grunnlag for utforming av budsjett for de nye fylkesvegene i perioden 2010-2013.
Videre omfatter strateginotatet en gjennomgang av prinsipielle forhold ved fordelingen på hovedproster innenfor det nye fylkesvegnettet. Det skilles mellom drift/vedlikehold og investeringer, i tillegg til at investeringene deles inn i strekningsvise investeringer og programområder (gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, kollektivtiltak, miljøtiltak, mindre utbedringer og planlegging). De strekningsvise investeringene er også splittet i prosjekter med egenfinansiering og prosjekter som fullfinansieres innenfor vegbudsjettet.
Fylkestinget fattet følgende vedtak som grunnlag for utarbeidelse av handlingsprogrammet for de nye fylkesvegene i perioden 2010- 2013:
- Fylkestinget prioriterer drift og vedlikehold av de nye fylkesvegene. Handlingsprogrammet må vise tilpasninger som stanser forfall og inneholde strategier for å ta igjen opparbeidet vedlikeholdsetterslep.
- Fylkestinget ber om at handlingsprogrammet utarbeides med inntil en tredjedel av investeringsrammen avsatt til tiltak innenfor programområder (gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, kollektivtiltak, miljøtiltak, mindre utbedringer samt planlegging).
- For sikre nødvendig utvikling av vegnettet i hele fylket ber Fylkestinget om at en fjerdedel av strekningsvise investeringer forbeholdes tiltak som fullfinansieres med offentlige midler.
- Fylkestinget ber fylkesrådet utrede mulighetene og konsekvensene knyttet til prosjektfinansiering av større investeringer.
- Fylkestinget ber fylkesrådet gjøre beregninger for økt frekvens og kapasitet på fylkesvegferjene, og tilrettelegging for universell utforming. Disse beregningene skal legges ved planen for hele fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag.
Dette vedtaket er lagt til grunn ved utarbeidelsen av foreliggende forslag. Med grunnlag i fylkestingets vedtak og Kommuneproposisjonen 2010 er det foretatt en fordeling av budsjettet for nye fylkesveger på budsjettposter. Fordelingen på budsjettposter for 2010 vil etter dette være som presentert i figuren nedenfor. Handlingsprogrammet legger til grunn en videreføring av beløpene og fordeling som i figuren i handlingsplanperioden.
DRIFT OG VEDLIKEHOLD
For å nå de overordnede politiske mål for samferdsel som god framkommelighet, høy trafikksikkerhet og godt miljø, er drift og vedlikehold et viktig virkemiddel på både kort og lang sikt. Drift er et kortsiktig virkemiddel som fra dag til dag sørger for at vegnettet dekker sin funksjon. Vedlikeholdet skal ivareta vegnettet og den kapitalen som ligger der på en slik måte at det også i framtida skal tjene sin hensikt. Som følge av for liten vedlikeholdsinnsats på det nye fylkesvegnettet gjennom mange år, har det oppstått et vedlikeholdsetterslep/forfall.
Det er beregnet følgende årlige behov for midler til drift og vedlikehold av nytt fylkesvegnett i Nord-Trøndelag fylke i perioden 2010-2013:
Fagområde og behov* i mill. 2009-kr :
Funksjonskontrakter 58**
Øvrige kontraktsarbeider inkl tunnelvedlikehold 16
Dekkevedlikehold 50
Bru/ferjekaivedlikehold 20
Vegoppmerking 9
Totalt 153
* Behovet er nødvendige midler for å opprettholde definert standard på vegen og hindre at vedlikeholdsmessig etterslep for vegnettet øker. Store deler av behovet er kostnader bundet opp i flerårige kontrakter.
** Beløpet kan variere noe fra år til år pga. varierende vinterforhold.
I tillegg til behov for midler til drift og vedlikehold som framgår av tabellen over, kommer behov for å ta igjen vedlikeholdsetterslep og for å redusere opparbeidet forfall med om lag en tredel i perioden. Dette behovet er beregnet til 15-20 mill. kr/år. Avsatt beløp på 171 mill. kr/år til drift og vedlikehold av de nye fylkesvegene er i tråd med dette behovet.
Ferjetilbudene har og vil fortsatt ha en sentral funksjon i deler av transportnettet i Midt-Norge. I Nord-Trøndelag er det fem samband på de nye fylkesvegene og to samband på de gamle fylkesvegene. I fylkestingets strategivedtak ble det vedtatt behov for beregninger for økt frekvens og kapasitet, samt tilrettelegging for universell utforming. Beregningen skal legges ved planen for hele fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag, og det vil derfor bli gjennomført slike beregninger som grunnlag for en felles betraktning av ”nye” og ”gamle” fylkesveger.
INVESTERINGER
Handlingsprogrammet foretar en samlet og helhetlig vurdering av aktuelle investerings-prosjekter for å prioritere tiltak og fastsette utbyggingsrekkefølge. Det foreligger utbedringsbehov innenfor alle deler av det nye fylkesvegnettet, fra de sentrale og mest trafikkerte til de sekundære med vesentlig mindre trafikkgrunnlag.
Bompengeprosjekt.
Samlet investeringsbehov i forbindelse med bompengepakkene som berører Nord-Trøndelag, er svært omfattende. Det er uklart om hvilket tidspunkt som er tidligst mulige oppstart er for de ulike prosjektene, og det pågår vurderinger av hvilke krav (konseptvalgutredning, kvalitets-sikring) staten vil stille til prosjekter innenfor det nye fylkesvegnettet. Erfaringer til nå viser at denne type prosjekter er krevende, og at det er stor avhengighet til eksterne prosesser som forslagsstiller har svært liten mulighet til å påvirke. Alle bompengeprosjekter skal fortsatt godkjennes av Stortinget, og framlegging og behandling av en Stortingsproposisjon tar i utgangspunktet minst ett år. I tillegg kommer nødvendig tid for eventuelt gjennomføring av konseptvalgutredninger og ekstern kvalitetssikring. I tillegg til eksterne prosesser stiller også prosjektene store krav saksbehandling hos lokale myndigheter. Berørte kommuner skal behandle bompengesøknad, samt utarbeide og vedta nødvendige arealplaner. En nøktern vurdering av tidligste oppstart tilsier at ingen av de aktuelle prosjektene kan igangsettes (anleggsstart) før 2011/2012.
Tabellen nedenfor viser en foreløpig oppsummering av de foreslåtte bompengeprosjektene basert på innspill fra respektive prosjekt og foreløpige avklaringer med grunnlag i disse forslagene (alle tall i mill. kr).
En fordeling av anmodet fylkeskommunal andel vil med grunnlag i tallene i tabellen ovenfor kreve om lag 131 mill. kr/år i perioden 2010- 2019. Realisering av alle prosjektene forutsetter dermed tilleggsfinansiering for inndekning av 881 mill. kr i perioden i tilegg til avsatt beløp på 45 mill. kr/år i planperioden.
Andre prosjekt.
I tillegg til de omfattende utbyggingsbehovene som er dokumentert i tilknytning til bompengeprosjektene, er det også registrert betydelige utbedringsbehov innenfor den delen av de nye fylkesvegene som ikke inngår i bompengepakker. I forbindelse med dialogmøter med kommunene er det foretatt registreringer av en rekke tiltak som er påvist som aktuelle. I perioden 2010-2013 foreslås investeringer på totalt 60 mill. kr. I perioden 2014-2019 legges det til grunn en satsing på strekningsvise investeringer uten bompenger på 15 mill. kr. årlig, det vil si 90 mill. kr. i perioden. Prioritering av prosjekt innenfor dette området framgår av vedlagt prosjektlister.
Programområder.
På samme måte som innenfor det gamle fylkesvegnettet benyttes en fordeling på programområder for budsjetteringen innenfor det nye fylkesvegnettet. Programområdene omfatter:
- Mindre utbedringstiltak
- Gang- og sykkelveger
- Trafikksikkerhetstiltak
- Miljø- og servicetiltak
- Kollektivtransport og universell utforming
- Planlegging og grunnerverv
Det er lagt til grunn en sterk satsing på programområdene ved å avsette om lag 30 mill. kr/år av investeringsmidlene til disse formål i planperioden. I tillegg avsettes et fast årlig beløp på 19 mill. kr/år som er øremerket til å ta igjen forfall og prosjekter som reduserer strekninger med uakseptabel minstestandard. Prioritering av prosjekt innenfor dette området framgår av vedlagt prosjektlister.
Aktuelle prosjekter i Levanger kommune:
Rv. 754 Jernbanekryssing Skogn 1,9 mill. i 2010 – 2013 og 2,1 mill 2014 - 2019.
Rv. 774 Hokstad ferjekai – ombygging 15,0 mill i 2014 – 2019.
Rv. 753 Åsen Åsenfjord 60,0 mill. etter 2019
Rv. 754 Forsterking 12,0 mill. i 2014 – 2019.
I tillegg til dette er det enkelte poster som ikke er spesifiserte på enkeltprosjekt. Dette gjelder en god del trafikksikkerhetstiltak, miljø- og servicetiltak, kollektivtransport og universell utforming.*
Vurdering:
Som en ser av lista er det ikke mange prosjekter som er aktuelle i Levanger kommune i kommende 4 års periode, kun oppstart av 1 prosjekt på Rv. 754, jernbanekryssing ved Skogn. Kommunen har arbeidet for å få gang-/sykkelveg langs rv. 753 i Branndalen i en årrekke. Dette ser heller ikke nå ut for å komme på kartet før etter 2019. Handlingsprogrammet for perioden tas forøvrig til etterretning.
I følge kommunens trafikksikkerhetsplan (vedtatt 13.09.08) er følgende tiltak prioritert langs riks- og europaveger på de 3 første plassene:
1. Rv. 753 Gang-/sykkelveg fra Åsen S-hus til Vollamarka.
2. Rv. 754 Tiltak ved kryssing jernbanen Skogn sentrum.
3. Rv. 754 Gang-/sykkelveg langs Holsandlia
I forbindelse med den planlagte utbyggingen på Havna vil det bli behov for ny kryssløsning/rundkjøring på Rv. 774