Saksbehandler: Oddvar Govasmark
Arkivsaknr: 2009/9559 - /1719/229/7
Saksordfører: Ingen
Saken avgjøres av: Plan- og utviklingskomiteen
vedtak
Rådmannens forslag til vedtak:
Plan- og utviklingskomiteen kan ikke se at det har framkommet nye opplysninger eller argumenter i saken som skulle tilsi at delingsvedtak datert 18.08.2010 bør oppheves eller endres.
Klagen sendes til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som klageinstans.
Hjemmel/bakgrunn for saken:
Innherred samkommune har i delegert vedtak datert 18.08.2010 gitt tillatelse til fradeling av tun med bebyggelse på eiendommen Saltbuvik med gnr. 229, bnr. 7. Tillatt fradelt areal er på ca 5 da. Søker er Cathrine Vik.
Delingstillatelsen er påklaget av Inge Hovdal i brev datert 25.08.2010.
Vedlegg:
- Klage på vedtak med hjemmel i plan- og bygningsloven PDF
- Delingstillatelse med hjemmel i plan- og bygningsloven PDF
- Fylkesmannens avgjørelse i klagesak etter jordloven PDF
- Situasjonskart og oversiktskart PDF
- Opplysninger om tiltaket PDF
- Søknad om dispensasjon PDF
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Det er en forholdsvis stor mengde saksdokumenter som er journalført i saken. Det er til sammen 27 journalposter som er registrert. Etter PBOM’s oppfatning vil de relevante dokumentene vises/omtales i dokumenter som er vedlegg i saken, det vises til både søknadsdokumenter, høringsuttalelser og behandling av saken etter jordloven inkludert Fylkesmannens avgjørelse av klage.
Saksopplysninger:
Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan og fradeling av tunet ble mottatt/journalført den 13.11.2009. Kommunen ga et foreløpig svar på søknaden i brev datert 03.12.2009. I det foreløpige svaret ble det orientert om mottatte merknader og at saken ble sendt på høring til andre myndigheter. Det ble samtidig gitt orientering om adgang for søker til å kommentere mottatte merknader. Merknadene kom fra Brynhild Wik Opdal og Ingvill Vik Småland.
Merknadene fra Opdal og Småland ble kommentert av søker i brev mottatt 16.12.2009.
Lokal landbruksmyndighet fattet vedtak i saken med hjemmel i jordloven den 05.01.2010. Samtykke til fradeling av et areal på ca 3,5 da, det vil si at søknaden ble delvis imøtekommet.
Jordlovsvedtaket ble påklaget av både søker og de som hadde merknader til saken. Klagen ble behandlet i samkommunestyret i møte den 22.04.2010, jfr sak 25/10. Klagen fra søker ble tatt til følge og samtykke til fradeling av areal på ca 5 da ble innvilget. Klagen fra Opdal og Småland ble dermed ikke tatt til følge og klagen ble sendt til fylkesmannen som klageinstans.
Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak i brev datert 25.05.2010.
Etter at høringsinstansene hadde gitt uttalelse og saken var ferdig behandlet etter jordloven, ble delingstillatelse med hjemmel i plan- og bygningslovens innvilget i brev datert 18.08.2010. Merknadene fra Opdal og Småland ble vurdert i samme behandling/dokument.
Delingsvedtaket etter plan- og bygningsloven ble påklaget av Inge Hovdal i brev datert 25.08.2010.
Klagen:
Klagen er framført av Inge Hovdal i brev datert 25.08.2010. Det klages på at det er gitt dispensasjon fra delingsforbudet i 100-metersbeltet mot sjø. Klager viser til Fylkeskommunens uttalelser i høringssvar og til at det er fullt mulig å fradele uten at 100-metersbeltet mot sjø berøres. Det at kjøper av ”restarealet” ikke ønsker å kjøpe og drive landbruksarealet mellom sjøen og tunet bør ikke være avgjørende og vedtaket vil medføre en privatisering av strandsonen etter klagers syn. Det anføres også at driveplikten på landbruksarealet mellom sjøen og tunet ikke er oppfylt da det i dag ikke drives landbruksproduksjon på arealet. Arealet er delvis holdt i hevd ved at det blir benyttet som plen. Klager stiller også spørsmål om det er anvendt riktig hjemmel for innvilgelse av søknaden da hjemmelshaver ikke bor på eiendommen.
Vurdering:
Klageadgang og klagefrist:
Inge Hovdal opplyser i klagen at han har odelsrett på eiendommen Saltbuvik. Vi antar derfor at han har rettslig klageinteresse og kan påklage vedtaket i samsvar med forvaltningslovens § 28.
Inge Hovdal fikk underretning om vedtaket som kopi av vedtaket med orientering om klageadgang i brev datert 18.08.2010. Klagefristen er dermed 3 uker fra det tidspunkt underretningen ble mottatt. Klagen ble mottatt her den 27.08.2010.
Med henvisning til det over anser vi at Inge Hovdal har klageadgang og at klagen er fremmet til rett tid.
Vurdering av klagen:
Klagen går i korthet ut på 3 forhold:
- Det bør ikke godkjennes fradeling nærmere sjøen enn 100 meter
- Driveplikten på et areal ned mot sjøen er ikke overholdt
- Det stilles spørsmål om det er anvendt riktig hjemmel da hjemmelshaver ikke bor på eiendommen
Angående punkt 1 – fradeling nærmere sjøen enn 100 meter:
Det er rett som klager anfører at Fylkeskommunen frarådde fradeling av det arealet som er nærmest sjøen. I sin begrunnelse anførte Fylkeskommunen blant annet:
Å fradele regulert jord-/skogbruksareal til bygge og anleggsområde; bolig, vil innebære en vesentlig endring i forhold til gjeldende plan. Slik parsellene er inntegnet vil det og innebære dispensasjon svært langt ned mot sjøen, ca 10 m fra strandlinja.
Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen har ingen merknader til søknaden.
Miljøvernavdelingen har ut fra hensynet til regional og nasjonale miljøverninteresser ingen merknader til fradelingen. Miljøvernavdelingen minner om at eiendommene endrer ikke planstatus ved fradelingen. Det kan eventuelt skje ved revidering av reguleringsplan.”
Kommunen har i sin vurdering av saken lagt til grunn samme oppfatning av planstatus som Fylkesmannen. Det vil si at areal ved sjøen ikke endrer status fra landbruksområde til byggeområde for bolig. Det vil si at reguleringsplanen fortsatt gjelder. I kommunens vurdering i delingsvedtaket er det formulert slik:
Det skal tas særlige hensyn i strandsonen også ved delingssaker. Generelt er det derfor ikke ønskelig å fradele areal til boligformål i strandsonen. Det er imidlertid, som Miljøvernavdelingen viser til, slik at formålet i reguleringsplanen ikke endres selv om fradeling tillates. Bygging eller oppføring/plassering av privatiserende tiltak er derfor ingen kurant sak selv om arealet tilhører en boligeiendom.
Vi mener med hensvisning til det over at klagers anføring om fradeling av areal nærmere sjø enn 100 meter er vurdert i saken.
Angående punkt 2 – driveplikten:
Bo og driveplikt er ikke hjemlet i plan- og bygningslovens og angår derfor ikke delingsvedtaket som er fattet med hjemmel i denne loven.
Angående punkt 3 – hjemmel for vedtak:
Vi kan ikke se at kommunens hjemmel for vedtak kan påvirkes av hvor søker bor. Tillatelse til fradeling hjemles i lovens § 93 og dispensasjon i § 19 uavhengig av søkers bosted.
Konklusjon:
Vi kan ikke se at klager har framført noen nye argumenter i saken som skulle tilsi at delingsvedtak datert 18.08.2010 bør oppheves eller endres.