Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Toppbilde

Plan- og utviklingskomiteen 14.06.17 - sak 39/17 - Oppheving av regulerings-/bebyggelsesplaner innenfor kommunedelplan Levanger sentrum

Kirstine Karlsaune - klikk for personkort
Saksbehandler: Kirstine Karlsaune
Arkivsaknr: 2015/1457

   

 

vedtak

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Plan- og utviklingskomiteen 14.06.17.17 39/17

 

Rådmannens forslag til vedtak:

Forslag om oppheving av 118 planer i henhold til vedlagte liste datert 19. mai 2017, inkludert alle mindre vesentlige endringer og mindre endringer innenfor disse planidentene, sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens §§ 12-14 og 12-10

Vedlegg:

1

Vurdering av planer som er varslet opphevet PDF

2

Liste over planer som foreslås opphevet PDF

3

Kart som viser områder med planer som foreslås opphevet (blå farge) PDF


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • Forslag til kommunedelplan for Levanger sentrum 2017-2030, datert 20.04.2017 (PUK-sak 31/17)


Saksopplysninger:

Bakgrunn

Kommunen varslet i mars 2015 oppstart av arbeid med å vurdere oppheving av 131 reguleringsplaner og 14 bebyggelsesplaner innenfor planområdet for kommunedelplan Levanger sentrum, vedtatt 29.07.2000, og som nå er under revisjon. Dette i henhold til fastsatt planprogram for ny kommunedelplan for Levanger sentrum. 

Etter en gjennomgang av 145 planer foreslås 118 planer opphevet, hvorav 8 bebyggelsesplaner. Det er meningen at alle disse planene skal erstattes med føringer i ny kommunedelplan når den er vedtatt - samt kommuneplanens arealdel vedtatt i 2011 for områder utenfor kommunedelplanområdet. Da gammel og ny kommunedelplan ikke dekker samme område, vil den gamle gjelde for noen områder inntil arealdelen er revidert. Endelig vedtak om oppheving av planer vil skje etter at ny kommunedelplan er vedtatt.

Planer eldre enn 10 år kan vurderes opphevet fordi kommunestyrets adgang til ekspropriasjon med hjemmel i reguleringsplan ikke lenger er tilstede, jf. § 31 «Virkninger av reguleringsplan» i plan- og bygningsloven av 1985. Vi har ikke funnet tilsvarende regel i bygningsloven av 1965.

Gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner er, dels sammen med kommunedelplanen og vedtekter, juridisk bindende for arealbruken i et område, og gir rammer for utbygging og vern. I Levanger kommune var det da arbeidet ble satt i gang totalt ca. 360 gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner å forholde seg til. Av disse lå 181 innenfor kommunedelplan for Levanger sentrum, hvorav 114 var eldre enn 10 år pr. 01.01.2015, og den eldste er fra 1940.

For at planer skal kunne bli effektive styringsverktøy, er det påkrevd at de er oppdaterte i forhold til samfunnsutviklingen og nye miljøutfordringer. Kommunen har mange eldre reguleringsplaner som ikke tilfredsstiller disse krav, og målsettingen er å erstatte disse med oppdaterte føringer i ny kommunedelplan for Levanger sentrum. Målet har vært å oppheve planer eldre enn 10 år, men også nyere planer foreslås opphevet. Planene som foreslås opphevet er i stor grad utbygd, og i noen tilfeller er det gjort tilpasninger ved utbygging av området, slik at dagens situasjon ikke lenger samsvarer med planen. Ved eventuell videre utbygging (fortetting, tilbygg, garasjer osv.) må en forholde seg til en plan som ikke lenger samsvarer med faktisk bruk, og det bidrar til tungvint og kostbar saksbehandling (dispensasjonsbehandling). En del eldre planer tilfredsstiller heller ikke dagens krav til en reguleringsplan.

Oppheving av en reguleringsplan følger samme saksgang som vedtak av en reguleringsplan.

Forhold å ta hensyn til ved oppheving av planer
En plan som oppheves må erstattes av en annen plan
Det er ikke hensiktsmessig å videreføre innholdet i svært detaljerte regulerings- og bebyggelsesplaner fullt ut i en kommunedelplan. Føringene i kommunedelplanen vil bli mer ensartet for områder med likhetstrekk. I forslag til ny kommunedelplan er for eksempel alle nåværende boligområder foreslått med like byggehøydebestemmelser. For nåværende boligområder varierer grad av utnytting etter hustype og lokalisering. Det åpnes for garasje/uthus på inntil 70 m2 i boligområdene, mot 50 m2 i nyere planer og 35 m2 eller mindre i enkelte eldre planer. Det vises til planforslaget for nærmere informasjon.

Rettsvirkning av planer
Ved motstrid gjelder kommunedelplan foran eldre reguleringsplan, dersom annet ikke er bestemt. I kommunedelplanen fra 2000 er områder med reguleringsplan som fortsatt skal gjelde vist med rød farge uten skravur på plankartet, men dette er noe unøyaktig. I forslag til ny kommunedelplan er regulerings-/bebyggelsesplaner som skal gjelde fullt ut listet opp, og disse områdene er vist med egen hensynssone i plankartet (hvit sone med skravur). Å ta stilling til hvilke regulerings- og bebyggelsesplaner som skal beholdes eller oppheves er av stor betydning for utforming av kommunedelplanen.

Følgende kan være en utfordring ved oppheving av planer:

  • En reguleringsplan kan gjelde sammen med en utfyllende bebyggelsesplan.
  • En eldre reguleringsplan kan være delvis erstattet av en eller flere nyere planer. Ved oppheving av nyere plan kan det stilles spørsmål ved om den gamle planen da gjeninntrer som gjeldende for aktuelt område, så lenge den ikke er formelt opphevet. At gamle planer gjeninntrer er oftest ikke ønskelig, og flere planer bør derfor ses i sammenheng ved oppheving, selv om kommunedelplanen vil overstyre eldre planer som ikke beholdes. Kommunen forutsetter at utgått/erstattet reguleringsplan ikke gjeninntrer når nyere reguleringsplan/endring oppheves.


Bebyggelsesplaner før plan- og bygningsloven av 1985 var ikke underlagt planbehandling, og disse er ikke registrert i planregisteret. For disse er det heller ikke noe planvedtak å oppheve. Eldre bebyggelsesplaner fulgte gjerne byggesøknaden som et slags situasjonskart.

Retten til å ekspropriere grunn (tvangserverv) med hjemmel i reguleringsplan går ut 10 år etter kunngjøring av planvedtak. Grunneiers rett til å kreve innløsning eller erstatning som følge av vedtatt reguleringsplan går ut 3 år etter kunngjøring av planvedtak.

Gjennomføringsgrad
De fleste planene som foreslås opphevet er gjennomført/utbygd. En reguleringsplan er et verktøy for gjennomføring, og når planområdet er utbygd er det mindre behov for planen. I arbeidet med gjennomgang av planene er det blant annet registrert avvik fra planene i forhold til fortau, gangforbindelser, lekeplasser og plassering av bebyggelse. Regulert felles lekeplass er i flere tilfeller ikke tinglyst felleseie for boligeiendommer de var ment som felleseie for. Boligenes bruk av området til lek kan imidlertid også løses gjennom avtale med grunneier, og dette har ikke kommunen oversikt over. Ofte oppføres garasjer senere enn bolighuset, og slike utbyggingsrettigheter er flere steder ikke benyttet ennå.

Planfaglige forhold
En reguleringsplan avklarer først og fremst hva arealet skal brukes til, adkomst, grad av utnytting og byggehøyde (volum av bebyggelse inkludert areal til nødvendig parkering) samt krav til uteoppholdsareal. Detaljeringsgraden varierer mye. Hvordan grad av utnytting oppgis har endret seg over tid, og etasjetall regnes ikke som styring av byggehøyde. I forslag til ny kommunedelplan er det lagt til rette for at flere tiltak kan gjennomføres i medhold av kommunedelplanen, eller etter utarbeidelse av detaljregulering dersom tiltaket omfattes av plankrav.

Utfordringer
Det er ikke hensiktsmessig å videreføre innholdet i svært detaljerte regulerings- og bebyggelsesplaner fullt ut i en kommunedelplan. Dette gjelder for eksempel byggegrenser og frisiktsoner i kryss og avkjørsler. Byggegrense mot veg og jernbane, samt frisiktsoner i kryss og avkjørsler, er som regel vist på plankart i en regulerings-/bebyggelsesplan. Der planen ikke fastsetter slik byggegrense gjelder jernbanelovens og veglovens bestemmelser samt eventuelt fylkestingsvedtak om byggegrense. Tidligere var det også mer vanlig å regulere «knekt» byggegrense ved vegkryss, noe dagens veglov fortsatt har bestemmelser om for offentlige veger. Den eldste planen som nå foreslås opphevet er fra 1940, og vegloven har endret seg over tid. Bl.a. er byggegrense endret fra 12,5 meter til 15 meter langs mange veger. Videre har kommunen åpnet for bygging av garasjer på inntil 50 m2 i strid med viste byggegrenser langs kommunale og felles veger. Etter at søknadsplikt er fjernet for nærmere angitte garasjer, har den enkelte utbygger større ansvar for å følge gjeldende regler. De fleste områdene med eldre planer som nå oppheves er utbygd, men flere kan ha utsatt å bygge garasje. Frisiktreglene er beskrevet i Statens vegvesens håndbok N100 Veg og gateutforming, som er på nesten 200 sider. I forslag til ny kommunedelplan er det vist byggegrense langs offentlig veg, der det foreslås avvik fra dagens regelverk. Krav til frisiktsoner er kun gitt med bestemmelser.

Planprosess

Oppstart av arbeid med oppheving av regulerings- og bebyggelsesplaner ble kunngjort i Levangeravisa og Trønderavisa lørdag 21. mars 2015. Kunngjøringen ble også gjort tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Berørte grunneiere, festere, naboer, gjenboere og offentlige myndigheter ble tilskrevet med brev datert 20. og 23. mars 2015. Frist for forhåndsuttalelser var satt til 27. april 2015. 

Det er mottatt følgende uttalelser til varsel om oppstart:

01 Sametinget, 25.03.15 – ingen merknader

02 Jernbaneverket, 16.04.15

03 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 16.04.15

04 Opplysningsvesenets fond, 27.03.15 – ingen merknader

05 Emil Olsen, 29.03.15 – ønsker å beholde reguleringsplan

06 Solveig Trustrup, 09.04.15 – ønsker ikke bebyggelse på nærliggende friområde

07 Ulf Nilsen, 13.04.15 – motsetter seg inngrep på 313/11 inkl. g/s-veg m.m.

08 Bjørn Lyng, 23.04.15 – to grunneiere ønsker utvidelse av tomt på friområde

09 Kathrine Linn Pedersen, 26.04.15 – ønsker utvidelse av tomt på regulert lekeplass

10 Norconsult AS for Knut Olav Stornes og Robert Jenssen, 24.04.15 – hytter i regulert friområde ønskes omdisponert til boliger

11 Sameiet Elvestien seniorboliger, 27.04.15 – etterlyser bygging av fortau

12 Byadvokat Eilert Eilertsen for Backlund Hotell Eiendom, 24.04.15 - planstatus

13 Eilif Due, 26.04.15 – foreslår utbyggingsområde

14 Torvald Sund, 26.04.15 ber om at hans skogteig (del av 315/349) vernes

15 Anne Lise Røe m.fl., 24.04.15 – ønsker fjerning av regulert vegforbindelse

16 Aud Mari Folden m.fl., 27.04.15 – foreslår endring av formål

17 Tor Hogne Floan, 08.05.15 – ønsker areal til garasje

Innspill nr. 8, 9, 10, 13, 15, 16 og 17 er konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan, men kommenteres også her. 

I det følgende er uttalelsene oppsummert og kommentert: 

01 Sametinget, 25.03.15

Ingen spesielle merknader, men oppfordrer til bruk av Sametingets planveileder.

02 Jernbaneverket, 16.04.15

Jernbaneverket (nå Bane NOR) forutsetter at kommunen forholder seg til nasjonale og vesentlig regionale jernbaneinteresser i arbeidet med kommunedelplan for Levanger sentrum, og viser til «Veileder for nasjonale jernbaneinteresser i arealplanlegging etter plan- og bygningsloven».

Ved oppheving av planer som ligger inntil jernbanen, vil jernbaneloven § 10 om byggegrense gjelde.

Planfaglige krav og sikkerhet

Ved en eventuell oppheving av reguleringsplaner-/bebyggelsesplaner hvor Jernbaneverket er å anse som høringspart, må kommunen kunne dokumentere at Jernbaneverkets interesser fullt ut ivaretas i kommunedelplanen før planforslaget kan aksepteres. 

Levanger er en viktig stasjon på Trønderbanen. Det er i gjeldende Nasjonal transportplan lagt opp til en betydelig satsing på denne banestrekningen bl.a. gjennom elektrifisering og modernisering av infrastrukturen. Dette vil innebære kortere reisetid og økt frekvens, noe som vil innebære en betydelig trafikkøkning på Trønderbanen. Jernbaneverket ser derfor fram til en god dialog med samkommunen knyttet til utviklingen av sentrum og vår rolle i dette arbeidet.

Kommentar:

Stasjonsområdet ligger innenfor reguleringsplan som beholdes.

Tidligere industrispor ut til havna er nedlagt. Her beholdes områderegulering som ikke ivaretar dette industrisporet.

Stoppestedet Røstad, ved Nord Universitet, ligger innenfor planområdet, og innenfor en reguleringsplan som foreslås opphevet. Her er Jernbaneverkets og litt av Statsbyggs eiendom foreslått til jernbaneformål.

Tidligere stoppesteder ved Levanger sykehus og Elberg er ikke vist i reguleringsplanene som foreslås opphevet. Ei heller i forslag til ny kommunedelplan.

Byggegrense langs jernbanen er ingen stor utfordring i denne kommunedelplanen. Reguleringsplaner som foreslås opphevet viser ikke knappere byggegrense enn 30 m mot jernbanen, men noen bygninger er vist nærmere (Nossum og Elberg/Trekanten). Kommunen tar jernbanelovens § 10 til etterretning og foreslår ikke byggegrenser langs jernbanen. 

03 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 16.04.15

Planfaglig vurdering

Det er positivt at det tas fatt på denne omfattende oppgaven. Oppheving av gamle planer, og en ny kommunedelplan, vil gi kommunen et oppdatert planverk og på sikt forenkle behandlingen av byggesaker. Fylkeskommunen forutsetter at viktige grøntarealer som friområder, lekeplasser og snarveger skal beholdes ubebygd og at dette ivaretas i revidert utgave av kommunedelplanen. Avventer nærmere vurderinger til framlegg av høringsforslag.

Kulturminnefaglig vurdering

Ved oppheving av gamle regulerings- og bebyggelsesplaner i forbindelse med revidering av gjeldende kommunedelplan, er det viktig at hensynet til freda og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer blir ivaretatt.

Kulturminner, kulturmiljøer og landskap kan sikres i kommuneplan på tre måter:

  • Hensynssoner med bestemmelser eller retningslinjer, § 11,8
  • Bestemmelser til arealformål, §§ 11-10 og 11-11
  • Generelle bestemmelser § 11-9


Fylkeskommunen oppfordrer til bruk av Askeladden; http://askeladden.ra.no og Geografi i Nord-Trøndelag; www.gint.no i den videre planprosessen. 

Kommentar:

Viktige grøntarealer som friområder, lekeplasser og noen snarveger er forsøkt sikret i forslag til ny kommunedelplan. Kulturminner er søkt hensyntatt.

04 Opplysningsvesenets fond, 27.03.15

Ingen merknader.

05 Emil Olsen, 29.03.15

Som eier av Berglivegen 3 ønsker han å beholde reguleringsplanen for Berglivegen 3 for utbygging av tre eneboliger. Han spør om hva som må gjøres for at planen skal bestå.

Kommentar:

Hensyntatt i forslag til ny kommunedelplan. Plan med planident L2005008 beholdes.

06 Solveig Trustrup, 09.04.15

Trustrup er overhodet ikke interessert i bebyggelse på regulert friareal bak sitt hus i Høgberget 7. Hun kjøpte tomten nettopp pga. at det var regulert til friareal i bakkant.

Kommentar:

Regulert friområde er videreført i forslag til ny kommunedelplan.

07 Ulf Nilsen, 13.04.15

Som eier av 313/11 Flåmo i Levanger (inntil Fv. 125 Tømtevegen) motsetter han seg ethvert inngrep som måtte berøre hans eiendom, så som anlegg av sykkel/gangvei, boligfelt på naboeiendommen 313/1 Holberg søndre grensende til hans eiendom o.l.

Kommentar:

Gjeldende kommunedelplan fra 2000 viser framtidig gang- og sykkelveg langs østsiden av Fv. 125 Tømtevegen (på samme side som Nilsens eiendom). Dette anses som et trafikksikkerhetstiltak i skolekretsen Halsan. Trafikksikkerhetsplan 2012-2015 har ikke med denne strekningen på prioriteringslisten, men den er vist som ny (framtidig) gang- og sykkelveg i «Temaplan for økt sykkelbruk 2015-2018 (2019-2022)». Strekningen ser ikke ut til å være nevnt i «Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag - høringsutgave - Fylkesveger i Nord-Trøndelag - Fylkestingets vegprioriteringer inn i Trøndelag 17. mars 2017» (Kommunestyresak 25/17). Gang- og sykkelvegen er ikke videreført i forslag til ny kommunedelplan. Det er i stedet foreslått framtidig veg med parallell gang- og sykkelveg fra Braneskrysset fram til Halsanvegen ca. 80 m sør for Nilsens eiendom.

Parsell av 313/1 sørøst for E6 x Tømtevegen er ikke foreslått omdisponert til utbygging.

08 Bjørn Lyng, 23.04.15

Lyng skriver pva. to naboer i Byborgvegen 20 og 22 (1/347 og 1/35,40); Ingvild Aabakken og Bjørn Lyng, Maia og Nedjeljko Eric. De ønsker å kjøpe arealet mellom sin adkomstveg og Byborgvegen som går rundt Staupshaugen. Området er avsatt som friområde tilknyttet Staupshaugen, og består av en tildels bratt bergnabb som vender ned mot deres gårdsplasser og aldri blir benyttet som friområde. De ønsker å utvide gårdsplassene ved å sprenge bort deler av bergnabben og få bygd garasjer der. I tillegg utvide veitraseen til eiendommene. Den er så trang i dag at søppelbilen har problemer med å komme fram.

Kommentar:

Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan, og hensyntatt.

09 Kathrine Linn og Stig Terje Pedersen, 26.04.15

Rett nedenfor Pedersens tomt i Balders veg 3 (gnr. 3 bnr. 134) er det regulert areal for lekeplass. Siden de flyttet inn sommeren 2004 har arealet vært brukt til oppbevaring av tilhengere og ulike kjøretøy. Arealet har stort sett vært brukt av eieren i Gjemblevegen 34, som i tillegg har benyttet arealet som er regulert til gangvei til parkering og oppbevaring av ved. Resultatet er at naboer nok har oppfattet området som en del av hans private eie, og ikke som noen lekeplass.

Pedersen ønsker å kjøpe parsellen som er avsatt til lekeplass for å utvide sin hage.

De ber kommunen videreføre gangveien slik at denne kan avsluttes ved Lokes veg 13.

Kommentar:

Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Ikke foreslått imøtekommet.

Den kommunalt eide lekeplassen bør videreføres. Den tilliggende ca. 370 m lange stripen med felles grøntareal (kommunalt eid) er trolig tenkt som en stiforbindelse. «Temaplan for økt sykkelbruk 2015-2018 (2019-2022)» viser ikke denne strekningen som en del av hovednettet for sykkel, men reguleringsplanens mulighet for snarveg bør videreføres. Ev. tilretteleggingstiltak kan tas opp med enhet for kommunalteknikk i kommunen.

10 Norconsult AS for Knut Olav Stornes og Robert Jenssen, 24.04.15

Gjelder 3/27 og 3/488, som er regulert til friområde. Stornes og Jenssen er positiv til at reguleringsplan fra 1973 oppheves. Planen er ikke fulgt opp for det aktuelle området nedenfor Tors veg og samsvarer således ikke med dagens situasjon. Dette betyr at all bygging innenfor området vil bli gjenstand for dispensasjonsbehandling. De ønsker derfor å foreslå følgende:

  • I ny plan bør alle eiendommene som i dag er bebygd nedenfor Tors veg settes av til boligbebyggelse, og gis bestemmelser som er tilpasset dette formålet.
  • I tillegg til gjenstående areal som i dag ikke er benyttet til fritidsbebyggelse, settes det av et belte mellom bebyggelsen og sjøen som er tilstrekkelig for å sikre framkommeligheten i strandbeltet. Disse områdene settes av til friområde el.l. 


Dette vil gi forutsigbare og fleksibel situasjon for grunneierne/hytteeierne.

De viser også til PUK-sak 16/08 og 37/08, hvor omregulering til boligformål ble avvist, uten nærmere begrunnelse, til tross for at administrasjonen innstilte på å vedta planen.  

Kommentar:

Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Eksisterende situasjon med hytter er hensyntatt. Dvs. at ønsket om boligformål ikke er foreslått imøtekommet.

11 Sameiet Elvestien seniorboliger, 27.04.15

Styret i sameiet behandlet saken i møte 23. april, gikk igjennom gjeldende plandokument for Elvestien 1 og Markvegen 2A og 2B, og vedtok følgende:
Kommunen bes om så raskt som mulig å utføre det planlagte arbeidet nevnt under pkt. 1.2.2.1 Gangvei/gangareal: Fortau forlenges fra Brusve bru til inngang på plan 2 på byggets side mot Markvegen. Vi ber om at denne saken fullføres så raskt som råd. 

Kommentar:

Uttalelsen gjelder gjennomføring av plan, med følgende rekkefølgebestemmelse:

-----------

10. REKKEFØLGEBESTEMMELSER

10.1 Rekkefølgebestemmelser

10.1.1 Rekkefølgebestemmelser utomhusarealer

Før midlertidig brukstillatelse for boligene gis, skal offentlig gate med fortau være opparbeidet som vist på plankartet. Plan for opparbeidelse skal godkjennes av kommunen.

-------------------

Lignende bestemmelse gjaldt også før planendringen i 2009. Saken er avsluttet fra kommunen side, da ferdigattest for boligbygg med 4 leiligheter i Markvegen 2 ble gitt i 2002 og ferdigattest for leilighetsbygg i Elvestien 1 er gitt i 2011. Det er ikke funnet noen utbyggingsavtale tilknyttet reguleringsplanen, som avklarer ansvar for gjennomføring av de enkelte tiltak. Brevet er formidlet til byggesak og kommunalteknikk. Det står også en trafo i regulert fortausareal. Reguleringsplanen foreslås opphevet.

Levanger kommune ved kommunalteknikk kan følge opp innspill om fortau. Det er mulig kommunen gjennomfører tiltaket. Eventuelt behov for å beholde planen inntil dette er utført bør vurderes før sluttbehandling.  

12 Byadvokat Eilert Eilertsen for Backlund Hotell Eiendom, 24.04.15

Backlund Hotell Eiendom eier Sjøgata nr. 12-14 A og B, som foruten hotellet omfatter 4 toetasjes trehus. De spør bl.a. om de har oppfattet planstatus riktig, og forutsetter at bebyggelsen rundt 20 D fortsatt kan og skal kunne benyttes til bolig/kontor/forretning.

Kommentar:

Uttalelsen er besvart den 30.04.15. Advokatens tolkning av reguleringsplanen er riktig, men bruksendring er søknadspliktig. Gjeldende reguleringsplan er vedtatt av Levanger kommunestyre den 28.05.2014. Kommunen har ikke planer om å oppheve eller endre reguleringsplanen for Levanger sentrum, ifb. revisjon av kommunedelplanen. Tanken er at reguleringsplanen fortsatt skal gjelde. Minner om pågående kulturminnefredning.

13 Eilif Due, 26.04.15

Due har følgende ønsker/forslag til endringer i områder han eier:

  • Moan Bilsenter as gnr. 314 bnr. 12: Området er i dagens plan regulert til næring og er delvis utbygd innen bil og handel, det er et ønske/forslag om å utvide dagens regulerte formål til å omfatte bolig. (Se bilde 1).
  • Mo Gård gnr. 314 bnr. 1: Dette gjelder de to åkerstykkene langs riksveg ned mot Magneten på hhv. 36 dekar og 38 dekar, i dag regulert til landbruk. Due ønsker å beholde denne status selv om han erkjenner et framtidig press mot disse jordbruksarealene. (Se bilde 2).
  • Mo gård gnr. 314 bnr. 1: Dette gjelder et område i Momarka langs/nedenfor Momarkavegen overfor egen dyrkamark, i dag et delvis tilvokst uegnet område både for skog og landbruk, størrelsen og muligheter må en vurdere senere, men burde være gjennomførbart. (Se bilde 3).

Klikk for større grafikk 

Bilde 1                                      Bilde 2                                      Bilde 3 

Kommentar: Arealbruk i områdene er konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Kulepunkt 1 er foreslått imøtekommet mht. formål, men framtidig vegføring til Moan er beholdt. Når det gjelder kulepunkt 2, så har grunneier i senere dialog med kommunen vært positiv til omdisponering av dyrkamarka og dette er foreslått som et framtidig byggeområde. Kulepunkt 3 er ikke forslått imøtekommet.

14 Torvald Sund, 26.04.15

Sund omtaler det unike biologiske miljøet langs Levangerelva, på strekningen fra Løvåstomta til Laksberget. Han nevner også arter i elva og gangstiens betydning for allmennheten. Sund ber om at hans skogteig (del av 315/349) og denne ufriserte, ville, naturlige biotopen, der den kommunale gangstien fører folk inn i noe opprinnelig og ekte vernes.

Kommentar:

I henhold til vannressurslovens § 11 om kantvegetasjon er det avsatt et belte med grønnstruktur langs elva. Eksisterende gangsti er ikke inntegnet med linjesymbol, da det er hovednettet som skal vises. Naturområdet er ikke foreslått vernet, men arealet nærmest elva er ikke avsatt til utbyggingsformål, men til friområde. Reguleringsplanen for Lillemarksbakken fra 1947 foreslås opphevet.

15 Anne Lise og Ketil Røe, Rune Munkeby og Heidrun Y. Rønning, 24.04.15

I reguleringsplan for Leiraområdet (planID L1995009) er det tegnet inn en vei som var tenkt som hovedadkomst for ny sykeheim på Nordliområdet (Rasmussenområdet). Anmoder om at den delen av veien som er inntegnet mellom Viigs Minde og Elverhøyveien tas ut av reguleringsplanen med følgende begrunnelse:

  • Nordliområdet er i dag fullt ut bebygd med boliger og Elverhøyveien, som er opprustet til moderne standard med fortau og full bredde, fungerer utmerket som adkomst for området.
  • Det er 1 veiadkomst i tillegg inn til området, som normalt ikke benyttes av kjøretøy pga. skilting, men som kan benyttes av nødetatene hvis Elverhøyveien er blokkert. I tillegg er det mulig å kjøre inn på området fra vest ved slike behov. 
    - Leiraområdet, som trafikk på denne veien eventuelt vil passere, har etter hvert blitt et område hvor mange barn oppholder seg i forbindelse med skole, idrettsplass, asylmottak og avlastningsboliger. 


Kommentar:

Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Vegtraséen er foreslått beholdt som gangforbindelse. Reguleringsplanen foreslås opphevet.  

16 Aud Mari Folden og Bent Ingar Fuglu (Røstad Øvre),

Karl Fredrik Okkenhaug og Anniken Kjær Haralsen (Tynes nedre), 27.04.15

Er opptatt av jordvern og utviklingsmuligheter for HINT på Røstad, men er betenkt ift. senere utvikling med helsehus og boliger på østsiden av alleen, da det legger press på tilliggende dyrka jord.

Ved gjennomgang av eksisterende reguleringsplaner i Røstad-området, har vi blitt oppmerksom på et reguleringsvedtak fra 2001 som gjelder deler av arealet mellom HiNT/Nylåna og togstoppen på Røstad (øst for Kjerkhaugen). Etter som vi forstår er reguleringen av dette arealet delt i to. Arealet nærmest HiNT er regulert til offentlige formål, og slik vi tolker det «høyskole relaterte formål». Det arealet som ligger nærmest togstoppen er imidlertid regulert til forretning, kontor og industri, i henhold til reguleringsplan vedtatt av kommunestyret 17.01.2001. Vi vil herved foreslå at man i forbindelse med ny kommunedelplan Levanger sentrum, omregulerer det sist omtalte området fra forretning, kontor og industri til offentlige formål («høyskole relatert formål»), i likhet med det resterende arealet på dette platået. Reguleringen til offentlig formål bør begrenses av kjærlighetsstien i øst. Dette vil etter vår oppfatning bidra til en mer helhetlig arealbruk i området. Det vil bidra til å styrke jordvernet i området over tid, samtidig som det vil sikre HiNT fremtidige utbyggingsmuligheter. Mulighetene for å bevare det flotte kulturlandskapet i området vil også styrkes gjennom en slik regulering/arealbruk. Forslaget er diskutert med HiNT og Statsbygg.

Kommentar: Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Foreslått som kombinert formål næringsbebyggelse/tjenesteyting. Reguleringsplanen foreslås opphevet. Begrepet «høgskolerelatert formål» er i annen plansammenheng tatt ut som ugyldig, og bør heller ikke benyttes her.

17 Tor Hogne Floan, 08.05.15

Gjemblevegen 61 ble for to år siden gjenstand for omregulering og veiomlegging. Ut av den saken kom det at tiltakshaver (Magne Nydal) fikk bygge veien men sammen med oss som bor her skulle finne løsninger for å skjerme oss fra veien (innsyn, lyskjegler). I samråd med Nydal foreslår Floan at arealet som ligger mellom Gjemblevegen 61 og den nye vegen legges til rette for garasje for dem.

Kommentar: Konsekvensutredet ifb. forslag til ny kommunedelplan. Foreslått imøtekommet gjennom at et større område er foreslått til framtidig boligformål.

Vurdering:

Innspill til opphevingsprosessen er vurdert ovenfor. Noen innspill er vurdert ifb. kommunedelplanprosessen. Det vises til vedlagte «Vurdering av planer som er varslet opphevet», hvor hver enkelt plan er omtalt og vurdert. Rådmannen tilrår at forslag om oppheving av 118 planer, i henhold til vedlagte liste, inkludert alle mindre vesentlige endringer og mindre endringer innenfor disse planidentene, sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn.

Til toppen av siden





Publisert: 13.01.2011 14:50 Sist endret: 14.06.2017 16:06
Post: Levanger kommune Boks 130, 7601 Levanger Besøksadresse: Håkon Den Godes gt 30 ved Torvet
Tlf: 74 05 25 00 Faks: 74 08 35 40 E-post: postmottak@levanger.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: Org.nr.: 938 58 7051
Nettredaktør: Åsmund Brygfjeld Ansvarlig redaktør: Ola Stene Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS