Saksbehandler: Jon Ketil Vongraven
Arkivsaknr: 2010/7793 - /F30
Saksordfører: Ingen
Saken avgjøres av: Kommunestyret
vedtak
Saksprotokoll i Levanger formannskap - 17.11.2010
Forslag i møte:
Ingen.
Avstemning:
Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt.
INNSTILLING:
Rådmannen får i oppdrag å starte planlegging av 1. byggetrinn med 20 heldøgns plasser og dagsenter på Staup med sikte på bygging i 2013.
Rådmannens forslag til innstilling:
Rådmannen får i oppdrag å starte planlegging av 1. byggetrinn med 20 heldøgns plasser og dagsenter på Staup med sikte på bygging i 2013.
Hjemmel/bakgrunn for saken:
Pleie og omsorgsplan 2008 - 2025 vedtatt av Levanger k.styre 25.06.08 - sak 52/08 og Evaluering av PO-tjenesten, sluttrapport OU 2009 – sak 32/10 i kommunestyret 23.6.10.
Vedlegg:
- Innstilling fra OUgruppe struktur pleie og omsorg PDF
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen
Saksopplysninger:
Sluttrapporten fra prosjektgruppa ble behandlet i kommunestyret 23.06.2010, sak 32/10 hvor punkt 4. i innstillingen fra formannskapet var som følger:
- "For å dekke behovet for nye plasser for heldøgns pleie og omsorg slik det er dokumentert i pleie- og omsorgsplanen må planlegging av utbygging på en av kommunes sykeheimer starte i 2010 med sikte på byggestart i 2012. Når konsekvensene av samhandlingsreformen er kjent besluttes hvordan ny institusjonsbygging skal være, og hvilken fordeling en skal ha på ulike typer plasser."
Kommunestyrets vedtak i denne saken ble som følger:
- "Formannskapets forslag til pkt. 4 skal legges fram for ny behandling i kommunestyret sammen med prosjektets innstilling og anbefaling."
Bakgrunnen for saken ligger i nevnte pleie og omsorgsplan og i OU-rapporten PO (vedlegg) hvor begge peker på et behov for å styrke demensomsorgen i en trinnvis utbygging for å dekke behovet for nye plasser i henhold til demografiske data og med tanke på de konsekvenser samhandlingsreformen og helseforetakets strategi vil gi for kommunen. I tillegg vil en slik utbygging kunne frigjøre ressurser på de øvrige sykeheimene i kommunen slik at det er mulig å tilgodese arbeidet med å bygge opp kompetanse og kapasitet på spesialområder som palliativ behandling, avdeling for alvorlig syke og døende, spesialfunksjoner for rehabilitering av eldre, intermediære senger for behandling av KOLS-pasienter og pasienter med intermediære behov for avansert helsehjelp samt mestringssenter, avlastning etc.
Etter at Pleie og omsorgsplanen ble vedtatt i 2008 så er det kommet flere signaler som tyder på at det i løpet av det nærmeste året vil komme endringer som vil skape nye utfordringer for kommunene på helse og omsorgsområdet. I løpet av oktober/november er det varslet at den nye Folkehelseloven vil komme på høring sammen med en ny pleie og omsorgslov. I tillegg arbeides det med en nasjonal pleie og omsorgsplan som vil legge føringer på hvordan kommunene skal bygge opp tjenestene for å ivareta kvalitet, kapasitet på tjenestene. Så langt vi kjenner til legges det opp til en lovregulering av samhandling mellom tjenestenivåene og etablering av et "sørge-for-ansvar" i kommunene. Dette skal sikre at det er kommunen som i framtiden blir ansvarlige for utredning, tilmåling, gjennomføring, evaluering og kontroll for tjenester.
I tillegg er samhandlingsreformen tatt inn i strategiarbeidet i helseforetaket og ligger som grunnlag for "Strategi 2020" som omhandler hvordan helseforetakene skal bygge om tjenestene for å møte framtidas utfordringer med mangel på kompetanse, større etterspørsel etter tjenester og sikre kvalitet og pasientstrøm. I kjølvannet av dette strategidokumentet er det laget en avtale mellom KS og helseforetaket som legger føringer for denne samhandlingen. Denne avtalen vil legges fram for politisk behandling i egen sak.
I dette perspektivet er det at kommunene blir stilt overfor enda en utfordring da vi i langt større grad enn nå må ta ansvar for kronisk syke eldre og rehabiliteringsoppgaver. Dette krever kapasitetsendringer i kommunene, samhandling kommuner imellom og en differensiering i tjenestetilbudet for å kunne utnytte ressursene bedre og samtidig øke spesialiseringen noe for å dekke tjenesteomfanget og skape spennende arbeidsplasser som i større grad en i dag kan rekruttere nødvendig kompetanse.
I premissene til mange av de statlige tiltakene nevnes den sannsynlige mangelen på framtidig arbeidskraft også i eldreomsorgen. Det er all grunn til å ta inn over seg slike utfordringer og bruke den tiden vi har til å bygge smart og tenke enda smartere. Ved å skille ut enkelte ressurskrevende områder og bygge spesiell kompetanse rundt slike enheter kan vi sammen med målrettede kulturprosjekter, utdannings- og forskningsinstitusjoner rekke å skape gode og utfordrende arbeidsplasser hvor man kan jobbe kunnskapsbasert.
Det er for tidlig å si hvordan dette helt konkret vil berøre kommunene. Men det er viktig å komme i gang med arbeidet mot å "reorientere" de kommunale tjenestene med tanke på å kunne organisere de meste ressurskrevende tjenestene på en slik måte at man imøtekommer konsekvensene av en utvikling som i dag drives av HNT og HMN i form av redusering av antallet senger i spesialisthelsetjenestene. Som tidligere nevnt vil det nye lovverket regulere samhandlingen mellom 1 og 2-linjetjenestene.
Pr. dato så har det forsvunnet 320 senger i HMN etter 2006, og målet er det dobbelte innen 2015.
Det er også viktig å se denne endringen i sammenheng med statens ønsker om å legge om fra "å reparere" til ”å forebygge". Dette paradigmeskiftet skjer selvsagt som en del av en stor omlegging hvor kommunene skal ende opp med et "sørge for ansvar" fra 01.01.2012.
Vurdering:
Kapasitet, kvalitet og kompetanse er begreper som hver på sin måte vil utfordre kommunene sterkere for hvert år som går. Ved bare å hensynta kapasitet er det ikke så viktig hvor plasser for demente bygges, men dersom man legger til faktorer som kvalitet og kompetanse og i tillegg vektlegger behovet for utredning og dagaktiviteter, som vil bidra til å gi rett tilbud på rett plass til rett tid, så er det bare en utbygging slik pleie og omsorgsplanen og OU-rapporten PO legger opp til, som imøtekommer behovene på alle tre områdene. Dette kan også medføre at vi får mulighet til å arbeide med rekruttering og kunnskapsutvikling på en slik måte at vi kan skape gode arbeidsplasser med en kunnskapsbasert fagfilosofi og utnytte nærheten til høyskole og forskningsmiljø.
I Innstillingen og konklusjonen til prosjektgruppa heter det:
- De 20 nye plassene (byggetrinn 1) bygges på Staup
- Dagsenter bygges i tilknytning til de nye plassene
- Byggetrinn 2 bygges i tilknytning til de nye plassene
- De nye plassene og dagsentret legges administrativt til en av de andre enhetene.
- Når byggetrinn 2 står ferdig vurderes distriktsstrukturen på nytt
- Prosjektgruppen anbefalte følgende fordeling av 20 nye plasser for personer med demens og demenslignende tilstander:
- 4 institusjonsplasser for personer med utfordrende adferd.
- 16 institusjonsplasser, fordelt i 2 grupper hvor det inngår en egen utredningsenhet og avlastningsplasser.
- Mindretallet i gruppa anbefaler: 4 institusjonsplasser for personer med utfordrende adferd. 8 institusjonsplasser i forhold til utredning og avlastning(korttidsopphold), 8 plasser i omsorgsboliger i bofellesskap for personer med Demens eller kognitiv svikt.
- Det bygges dagsenter for 20 hjemmeboende. Det legges til rette for skjerming for personer med demenslignende adferd (”Grønn omsorg”)
Det vurderes å være svært viktig for Levanger kommune sine muligheter til å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel om trygge og gode tjenester for alle at PO-planens intensjon følges. Usikkerhet rundt økonomi gjør at det pr.dato er usikkert hvordan og når driften kan dekkes inn, men med et vedtak om en videreføring av PO-planen slik beskrevet være tid til å gjøre strukturelle endringer for å møte de endringene som beskrevet i denne sakens grunnlag.
Kostnadene for første trinn av demensavdelingen med et dagsenter vil sannsynligvis ligge rundt 40 - 60 mill. kroner. Dette vil da være en avdeling med f.eks 8+8+4 senger i små enheter med ulik grad av skjermingsmuligheter. Det som representerer de største utfordringene til en slik løsning er at det ikke ligger tilstrekkelige midler i økonomiplanen til å drifte en slik avdeling. Kostnaden på årsbasis vil ligge rundt 20-24 mill. avhengig av i hvor stor grad det tillates å bruke ny IKT teknologi i arbeidet med å skape trygghet og gode varslingssystemer.
Det er viktig å tenke at en slik demensavdeling bør dekke tilbudet til flere stadier i en demensutvikling og for flere typer demens. Det er også viktig å dra veksler på mye av det gode arbeidet som er gjort i Verdal og tenke at de spesialiserte sengene, f.eks for frontallappsdemens kan være et regionalt tilbud.
I sammenheng med en slik utbygging er det verdt å merke seg at området på Staup på mange måter peker seg ut som ideelt for formålet. Her kan det legges til rette for friluftsliv, sanseopplevelser, aktivitet rundt dagsenter o.l. Det er imidlertid viktig med hensyn til infrastruktur og logistikk at tankene går lenger enn til byggetrinn 1. Området bør planlegges slik at det også kan gi plass for småhus (bofelleskap), omsorgsboliger og leiligheter/boformer som ønskes utviklet av private aktører.
Servicenivået i et slikt mangfold kan også gi utfordringer til andre grupper av tjenestemottakere f.eks på arbeidsmarkedskurs eller i varige eller tidsavgrensede og tilrettelagte arbeidsforhold. Et dagsenter i tilknytning til området og byggetrinn 1 vil også kunne gi oppgaver til frivillige krefter, og bidra til stimuli både for beboere og ansatte. Det er ellers en nærhet til BBT som gjør at man kan dra nytte av dette når det gjelder tjenester som vaktmester, transport og kompetanseoverføring.
Som en konsekvens av kostnader kan det tenkes at en liten utbygging ved en av de andre institusjonene kan dekke noe av behovet for kapasitetsøkning, men dette vil ikke være en fullgod løsning og vil ikke dekke behovet for tjenester for den samme gruppa og heller ikke gjøre det mulig å komme i mål med kompetanse- og kvalitetsutvikling. Rådmannen tilrår derfor at en nå starter planlegging av 1. byggetrinn med 20 heldøgns plasser og dagsenter på Staup. I henhold til økonomiplan satses det på bygging i 2013.