Saksbehandler: Trude Marian Nøst
Arkivref. 2009/8701
Saksordfører: Ingen
Saken avgjøres av: Formannskapet
vedtak
Rådmannens forslag til vedtak:
Rådmannen bes om å vurdere å foreslå en økning i ressursen til enheten Barn- og familie tilsvarende 100 % stilling for pedagogisk-psykologisk-rådgiver i PPT i budsjettet for 2011.
Hjemmel/bakgrunn for saken:
Vedtak i sak 18/10: Årsregnskap/årsberetning 2009 – Levanger kommune. Kommunestyret 26.05.10.
Vedlegg:
Ingen
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Saksopplysninger:
I kommunestyret 26.05.10, sak 18/10: Årsregnskap/årsberetning 2009 ble følgende oversendelsesforslag til formannskapet vedtatt: Barn og familie prioriteres ved revidert budsjett 2010, slik at PPT minst tildeles en 100 % stilling.
Et vedtak i kommunestyret 9.12.09, sak 68/09 Budsjett 2010 påla enheten BaFa å finne ressurser for å styrke PPT, med mål å redusere ventelistene. Enhetsleder har omdisponert budsjettmidler (totalt 425 000) fra de andre avdelingene i BaFa for å kunne ansette en vikar i 100 % stilling ut året. PPT har imidlertid hatt flere sykmeldinger i denne perioden, og dette har ført til mye arbeid med rekruttering til sykevikariater. Det har vist seg å være svært vanskelig å rekruttere stabile og kvalifiserte vikarer. Opplæring av nye medarbeidere har tatt mye av leders tid. Med ekstra ressurser til tjenesten er det likevel startet opp flere saker jf samme periode i fjor.
Barn- og familietjenesten, avdeling PPT har 7,6 årsverk fordelt på 8 ansatte. Tjenesten er hjemlet i opplæringslovens § 5-6 og hovedarbeidsområder består av pedagogisk/psykologisk utredningsarbeid, utarbeidelse av sakkyndige vurderinger som ligger til grunn for skoleenhetenes enkeltvedtak om spesialundervisning og førskoleteamets enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, direkte behandling (eks. logopedisk hjelp), rådgivning og veiledning til skoler, barnehager, foreldre, barn og unge. Tjenesten har et utstrakt samarbeid med de andre avdelingene i BaFa (førskoleteam, psykologer, barnevern, helsetjenesten for barn/unge) barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) m. flere, ettersom mange barn/unge er brukere av flere av disse tjenestene.
Kompetansekrav for ansatte i PPT er spesialpedagogikk /logopedi/ pedagogisk-psykologisk-rådgivning på minimum masternivå. Noen har lærer-/førskolelærerutdanning i ”bunnen” og andre har embetseksamen med en helhetlig universitetsutdanning. De ansatte har også ulik spisskompetanse innenfor ulike områder på individ- og systemnivå, og det er behov for kontinuerlig oppdatering av kompetanse for å kunne imøtekomme behovet for tjenester og veiledning med riktig kvalitet. Henvisere til PPT er skoler, barnehager, foreldre, helsesøster, fastlege, BUP, barnevern m. fl. Ungdom kan også ta direkte kontakt på egne vegne.
Forventningene til PPT`s arbeidsoppgaver har endret seg over tid. Både sentralt og lokalt har det de siste 10–15 årene vært økende oppmerksomhet omkring PP-tjenestens systemrettede arbeid. I samsvar med sentrale føringer har det vært ønskelig å bruke mer tid på støtte og kompetanse- og organisasjonsutvikling i skole og barnehage, og mindre tid til direkte arbeid med enkeltpersoner og sakkyndighetsarbeid, men uten at dette har lyktes i særlig grad. En rapport fra Nordlandsforskning i 2008 viser at PP-tjenesten bruker mer tid på sakkyndighetsarbeid i 2008 (24 prosent) enn i 2003 (18 prosent). Kunnskapsløftet har stilt store krav til PPT, som forventes å bruke planverkene for skole og barnehage i sin rådgivning. Antall elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak har også økt i hele landet etter innføringen av Kunnskapsløftet.
Antall henvisninger har de senere årene vist en jevnt stigende kurve, og dette er også både en lokal- og en landstrend. Antall stillinger har ikke steget tilsvarende, og dette har resultert i lang ventetid for inntak. I forbindelse med tertialrapport 1 (30.04.2010) skrev fagleder Bjørg Holmen følgende: PPT har per dato 630 aktive saker, en økning på 30 saker fra samme tid i fjor. Det står 56 barn på venteliste, og ventetiden er på 9 mnd. Fra 1. januar var det henvist 89 nye barn/elever, mot 49 på samme tid i fjor. Det er ikke mulig å gi rett hjelp til rett tid (tidlig innsats) for de elevene som står på venteliste, samt at det ikke er mulig å jobbe på systemnivå med lovpålagte oppgaver i forhold til kompetanseheving/ organisasjonsutvikling i de barnehager og skoler som ønsker dette.
Ventetiden er å betrakte som et avvik etter forvaltningslovens § 11 a, og er en situasjon som skaper mye stress og misnøye, både hos de som venter og de som skal hjelpe. Både ansatte og brukere av tjenesten uttrykker ønsker om en mer tilgjengelig PP-tjeneste, og en tjeneste som kan stille opp på kortere varsel. Både PP-tjeneste, skole og barnehage har et felles ønske om å få mer tid til faglig samhandling på barns/elevers læringsarena – og med fokus på faktorer som legger til rette for bedre læring. Dette ønsket er det vanskelig å etterkomme med dagens resurssituasjon. Rapporten fra Nordlandsforskning viser at over 50 prosent av PPT-kontorene har en ventetid innenfor 2 måneder. 77 prosent av kontorene har en ventetid innenfor 3 måneder. Kun 2 prosent hadde ventetid over 9 måneder. Levanger ligger altså i det øvre sjiktet mht ventetid.
Bakgrunnen for denne situasjonen er sammensatt, og for å finne løsninger er det nødvendig å se både på årsaker til økte henvisninger fra skoler, barnehager og enkeltpersoner, - og på disses og PPT`s respektive roller. Tjenestens interne effektivitet mht prioriteringer, tidsbruk mv er også en viktig faktor. Den enkelte saksbehandler håndterer mellom 80 og 100 saker i året, og trykket per ansatt har eskalert på noen få år. Samtidig er sakene jevnt over mer kompliserte, og det stilles stadig større krav til faglig kvalitet og formalia på utredning og saksbehandling. Ventelistene kan betraktes som et symptom på at det er tatt ut det maksimale av intern effektivitet, slik dagens PP-tjeneste er forventet å fungere. Det er for øvrig gjort en del betraktninger i forhold til dette i rapporten fra Nordlandsforskning, gjengitt i NOU 2009:18-Rett til læring.
Vurdering:
Før et barn blir henvist til PPT, har barnehage eller skole som regel både gjort egne utredninger og satt inn egne tiltak. Når dette ikke har gitt tilfredsstillende resultater, henvises barnet videre til PPT. Mange barn/elever på venteliste fører til tøffere prioriteringer, og elever med ”mindre alvorlige vansker” blir plassert nederst. Dette kan føre til at vanskene eskalerer, og blir mye større enn om hjelp hadde blitt satt inn tidligere. Tidlig innsats dreier seg om å sette i gang gode sirkler på et tidlig tidspunkt og om å bryte onde sirkler på et tidlig tidspunkt. Forebygging lønner seg både økonomisk og etisk for individet, omgivelsene og samfunnet. Det som koster oss av innsats i dag, vil vi med stor sannsynlighet få igjen som sparte kostnader i framtida. I kommunal sammenheng er det likevel slik at det brukes langt mer penger på å reparere utviklingsskader enn å forebygge dem. Utfordringen er å snu denne trenden.
Det er lagt ned mye arbeid på å avhjelpe ventelisteproblematikken i Levanger. Ansatte har hatt ”dugnad” og jobbet mye ekstra, planleggingsdager, kurs mv er avlyst, saker er omfordelt og videresendt i den grad det har vært mulig. Skoler og barnehager har fått større ansvar for saksforberedelser og utredninger. I tillegg har ekstra vikar tatt en del saker. Det er også lagt ned mye arbeid i samarbeid med andre for å finne alternativer til at barn og unge skal stå på venteliste, og det er utarbeidet samarbeidsplan med skolehelsetjenesten. Det er snudd mange steiner for å endre på situasjonen, men mye er kortsiktige løsninger som sliter på ansatte og brukere. Omkostningene med håndtering av ventelistene tar mye tid, og dette er i seg selv et paradoks.
Det er et viktig mål at barn/elever i Levanger skal få hjelp fra PPT uten ugrunnet opphold, jevnfør forvaltningslovens § 11a. Ventelisteproblematikken i PPT kan ikke løses av PPT alene, men må settes i sammenheng med kommunens oppvekstfaglige mål og strategier. Kommunen som skoleeier har, etter §13-10, ansvar for at kravene i opplæringsloven blir oppfylte, både hva gjelder ressurser og faglige intensjoner mht tilpasset opplæring. Hvis det jobbes godt med tilpasset opplæring, reduseres behovet for spesialundervisning. Dette blir en viktig oppgave for fagansvarlig grunnskole og rektorene kommende år.
PPT kan gi råd om gode tilpasninger, men etterslepet og ventelistene har ført tjenesten inn i en uønsket spiral som motvirker muligheter til å jobbe mer systemisk og forebyggende. Misnøye fra brukere som må vente uforholdsmessig lenge påvirker viktige relasjonsforhold, som igjen influerer på saksutviklingen. For å snu denne spiralen er det ønskelig å sikre ressurser til økt kapasitet i PPT tilsvarende en 100% fast stilling. Det ble ikke funnet rom for en slik stilling under budsjettjusteringen i forbindelse med tertialrapport for 1. tertial 2010.
I kommunedelplan oppvekst som rådmannen har mottatt fra prosjektgruppa nå i august, anbefales det å øke ressursen i PPT til systemrettet arbeid med 100 % stilling fra 2012. Når man ser på utviklingen i antall henvisninger til i PPT over år og tar i betraktning nye pålegg som har kommet siste det året, bør det vurderes å sette inn en ekstra stilling allerede i budsjettet for 2011.