Saksbehandler: Ola Stene
Arkivref. 2009/6609
Saksordfører: Ingen
Saken avgjøres av: Kommunestyret
vedtak
Rådmannens forslag til vedtak:
Levanger kommune synes det er viktig at KS bidrar til å utrede et så godt inntektssystem som mulig for kommunene og ønsker å delta i prosjektet "Kommunenes inntektssystem, samarbeid med LU om utredning av utgiftsutjamningstilskuddet" og bevilger kr 19 200 til KS.
Tilskuddet belastes formannskapets konto for tilskudd.
Hjemmel/bakgrunn for saken:
Henvendelse fra KS-Nordtrøndelag PDF
Vedlegg:
1 E-post av 30.06.2009 fra KS Nord-Trøndelag
2 Forslag til kostnadsfordeling
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Saksopplysninger:
KS Nord-Trøndelag har henvendt seg til kommunene i fylket for å få finansiert en utredning om inntektssystemet. Se vedlegg. Saksframlegget baserer seg på forslag fra KS.
Borgeutvalget la i 2005 frem sine forslag til endring av inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner i NOU 2005:18. ”Fordeling, forenkling, forbedring”. Utvalgets utredning ble deretter sendt på bred offentlig høring og skapte et stort engasjement.
Parallelt med Borgeutvalget gjennomførte Landsdelsutvalget for Nord-Norge (LU) og KS i de fire nordligste fylkene en utredning med alternative tilnærmingsmåter under ledelse av Moen-utvalget.
Den videre håndtering av saken ble gjort ved at de politiske partiene på Stortinget ble invitert til å delta i et tverrpolitisk utvalg for å vurdere deler av inntekts- og finansieringssystemet for kommunene. Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga nedsatte 23. desember 2006 et tverrpolitisk utvalg, Sørheimsutvalget.
Sørheimutvalget avgrenset sin rapport til å omhandle inntektsutjamningstilskuddet. Utvalget forutsatte at og la til grunn for sin vurdering, at utgiftsutjamningen og kostnadsnøkkelen som gjennomgås i Kommunal- og regionaldepartementet gir full utjevning av kostnadsulemper for de sentrale velferdstjenestene.
Sørheimutvalget leverte sin utredning 26.10.2007. Utredningen skapte stort engasjement i kommunene, med en rekke uttalelser som et stykke på vei ble hensyntatt av regjeringen ved omleggingen fra og med statsbudsjettet 2009. Denne omleggingen styrket distriktskommunene i forhold til de sentrale strøk i større grad enn Borgeutvalget og Sørheimutvalget hadde lagt opp til.
Departementet skal legge fram nye kostnadsnøkler i kommuneøkonomiproposisjonen 2011.
Hittil er det signalisert at dette arbeidet skal skje internt i departementet.
For å gi et bredere grunnlag for departementet og utrede alternative tilnærmingsmåter foreslås det igangsatt flere prosjekt i samarbeid med LU om utredning av utgiftsutjamningstilskudd.
Følgende prosjekter søkes derfor gjennomført:
Prosjekt 1: Analyse av kostnadsstruktur ved ulike tilpasninger av tjenestetilbudet for grunnskoleundervisning, der ulike avstander/reisetider og brukertettheter og tilgjengelighetsbeskrankninger for opptaksområder er sentrale variabler
Prosjekt 2: Lokaliseringsmodell for skolestrukturtilpassing med basis i eksisterende aldersfordelt grunnkretsbosetting
Prosjekt 3: Utvikling av forslag til nye kriterier for utgiftsutjamningen i inntektssystemet relatert til grunnskoletjenestene basert på kostnadsoptimal skolelokalisering under beskrankninger relatert til tilgjengelighet og tjenestekvalitet.
Prosjekt 4: Reisekostnader og kjøp av tjenester
I tillegg har LU og de fire nordligste fylkeskommunene et eget prosjekt som gjelder fylkeskommunene og som har sin egen finansiering.
Styret i KS Nord Trøndelag fattet i sak 09/16 følgende enstemmige vedtak:
- Fylkesstyret for KS Nord Trøndelag deltar i et forskningsprosjekt i samarbeide med LU, kommunene i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Prosjektets mål er å dokumentere utgiftsutjamning og kostnadsnøklene i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommunene.
- Det forutsettes at fylkesstyret får seg forelagt det endelige forskningsoppdraget og endelig finansiering til godkjenning før prosjektet kan settes i gang.
- Det vedtas en fordeling av de kostnadene som tilfaller kommunene med en fast del på kr 5.000,- pr kommune og en andel pr. innbygger avhengig av totalkostnadene.
- Kommuneøkonomigruppen (sak 16/08) blir referansegruppe.
- Representant fra NT i arbeidsgruppen blir styreleder Tomas I.Hallem.
- AU gis fullmakt til å håndtere spørsmål knyttet til framdrift og finansiering.
Finansiering:
Totalt har de 4 omtalte prosjektene en samlet ramme på 1,6 millioner kroner. I tillegg til kommunenes egenandel vil vi søke KRD om fullfinansiering av prosjektet.
Egenandelen for Nord Trøndelag er kr. 220 000.
Styret i KS Nord Trøndelag vedtok i sak 09/16 at denne skulle fordeles på kommunene med et likt grunnbeløp på kr. 5000 + en andel pr. innbygger avhengig av totalkostnad, dvs. kr.0,77.
Vurdering:
KS styrene i Finnmark, Troms, Nordland og Nord- Trøndelag har alle enstemmig anbefalt kommunene å delta prosjektet med finansiering. Finnmark forutsettes å delta med kr 170.000, Troms med kr 230.000, Nordland med kr 405.000 og Nord-Trøndelag med kr 220.000.
Til sammen utgjør dette kr 1 025 000.
KS Nordland skal fungere som koordinator og ta i mot de kommunale bevilgningene.
Utredning av kostnadsnøklene er ansett å være et faglig anliggende som det er departementets oppgave å forestå. Erfaringene som ble gjort ved Moenutvalgets utredning kom til nytte ved behandling av Sørheimutvalgets rapport og viste at påvirkning er mulig. Med bakgrunn i det foranstående anbefales kommunene i Finnmark, Troms, Nordland og Nord- Trøndelag å delta i prosjektet gjennom å bevilge et kommunalt tilskudd i henhold til fordeling foreslått av det enkelte fylkesstyre.
Saken forutsettes behandlet politisk i den enkelte kommune for å sikre en god forankring.
Et evt tilskudd fra Levanger kommune kan belastes formannskapets konto for diverse tilskudd. Før behandling av denne saken gjenstår kr 302 445 på denne kontoen som ved årets start var på kr 1.100.000.
Det fordeles mye penger ved hjelp av det kommunale inntektssystemet. Levanger kommune er av de kommunene i landet som får minst pr innbygger. Vi har derfor engasjert oss mye i arbeid med forbedring av inntektssystemet de siste årene, særlig med tanke på inntektsutjevningen. Utgiftsutjevningen er imidlertid også viktig og det vil være naturlig å følge arbeidet med nye kostnadsnøkler nært for å kunne påvirke utfallet. Rådmannen tilrår at kommunen bevilger det omsøkte beløpet og at en prioriterer arbeidet med inntektssystemet.