Formannskapet 09.02.11 - sak 10/11 - KS Debatthefte 2011 - Uttalelse fra Levanger kommune

Saksbehandler: Ola Stene
Arkivsaknr: 2011/61      
Saksordfører: Ingen
Saken avgjøres av: Formannskapet

vedtak

Rådmannens forslag til vedtak:
Framlagt forslag vedtas som Levanger kommunes uttalelse til KS Strategikonferanse 2011.

Vedlegg:
Ingen

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen

Saksopplysninger:
Den nedsatte gruppa fra formannskapet (Hans Heieraas, Anne Grete Krogstad og Jostein Trøite) har utarbeidet følgende forslag til uttalelse på punktene 1-10:

Spørsmål (KS spør:)

1. Hva er det viktigste som de folkevalgte, på lokalt og nasjonalt nivå, kan gjøre i 2011 og de nærmeste årene for å øke kommunesektorens økonomiske handlefrihet på lengre sikt?
   Svar: Sentrale myndigheter må sikre kommunene rammebetingelser / rammeoverføringer som samsvarer med rentenivå, lønnsoppgjør og tildelte oppgaver. Lokalt må det passes på et det styres etter budsjett, og at det drives effektivt. Det må utvises aktsomhet med nye investeringer.
2. Hvordan kan KS bidra til større handlefrihet for kommunesektoren?
   Svar: KS må hele tiden være i nær dialog med sentrale myndigheter for å sikre gode økonomiske rammebetingelser for kommunene. Spesielt må KS sørge for at nye oppgaver finansieres fult ut.
3. Hvilke statlige styringsgrep oppleves i din kommune / fylkeskommune som de mest problematiske?
   Svar: Mye rapportering kan føles unødvendig og tar mye tid. En må være sikker på at rapporteringen ”treffer” og er effektiv. Rapporteringen må ha en klar hensikt.
4. Hvordan kan kommuner og fylkeskommuner selv sikre og dokumentere kvalitet, slik at det gir mindre legitimitet for statlig detaljstyring?
   Svar: Ved å ha et eget system – kvalitetssikring på lokalt nivå – som er godt nok, og som tilfredsstiller statlige krav. Statlige føringer må følges opp, av kommunene, samtidig må det være rom for et visst lokalt skjønn.
5. Hvordan kan kommunene legge opp arbeidet med å få til samarbeidsavtaler med helseforetakene på lokalt og regionalt nivå slik at det oppnås reell likeverdighet mellom partene?
   Svar: Dette blir en utfordring. Kommunale saksbehandlere må ha høg forhandler - kompetanse. Vi må basere oss på interkommunale samarbeidsløsninger. Kommunene må være godt forberedt – er vi det? Vi bør snarest etablere en samarbeidsarena mellom partene. Politisk, administrativt og faglig nivå må involveres i prosesser.
6. Hva bør KS bistå kommunene med i gjennomføringen av samhandlingsreformen?
   Svar: KS må hjelpe kommunene med å få til gode avtaler. De kan etablere et tvisteorgan som kan foreslå løsninger dersom det blir uenighet mellom partene. Regional samordning er en oppgave der KS kan / bør bidra.
7. Hva er det viktigste for kommunene å få på plass i forbindelse med samhandlingsreformen?
   Svar: Økonomisk avklaring, kommunene må ikke bli den ”tapende part”. Oppgave – og ansvarsfordeling må være tydelig avklart.
8. Hvilke rammebetingelser bør eventuelt endres for å øke gjennomføringen i grunnopplæringen?
   Svar: Mer vekt på det praktiske. Vi savner mer fleksibilitet, spesielt på ungdomsskoletrinnet. Det må åpnes mer for valgfag og arbeidspraksis. Resurser må brukes ”utenom klasserommet” Mestring og trivsel er sentrale punkt, det må legges vekt på individuelle ferdigheter. Rammebetingelsene må også gi muligheter for elever med spesielle interesser mot arbeidsliv og videregående skole. Rådgivingstjenesten må styrkes.
9. Hvilke rammebetingelser må endres for å gjennomføre en samordnet areal og transportpolitikk?
   Svar: Vi har greie rammebetingelser for arealbruken allerede. Transport: Det må bli mer lønnsomt å frakte gods med bane, utbygging av jernbane er viktig. Jernbanen kan frakte mer både gods og personer. Det må ”lønne” seg å bruke kollektive transportmidler.
10. Hva er den største utfordringen for å få gjennomført de klimaplanene som kommunene og fylkeskommunene har vedtatt? 
    Svar: Vi støtter KS sitt forslag om ny finansieringsmodell hvor staten kjøper lokale utslippskutt fra kommunene. Videre: vi bør gå over på mer fornybare energiformer og gjennomføre tiltakene i vedtatt klimaplan. Det må lønne seg å gjennomføre tiltak. Staten kan bruke Enova mer aktivt. Flere virkemidler er nødvendig. Politiske prioriteringer er nødvendig for å gjennomføre klimaplan. En utfordring er å få aksept for en slik plan hos hele befolkningen i kommunen, fordi alle må bidra. Planen må gjøres bedre kjent. Alle må dra i samme retning, ha eierforhold til planen. Forbrukersamfunnet i seg selv er en stor utfordring.
    
    Administrasjonssjefen i samkommunen har utarbeidet disse forslagene til svar på punktene 11-13 (likelydende for Levanger og Verdal):
      
    
11. Hvordan kan KS fremme likere fordeling av omsorgsoppgaver, slik at belastningen blir likere fordelt mellom arbeidsgivere i kommunal og privat sektor?
    Svar: Alle undersøkelser rundt dette temaet, viser at forskjelligheten i hovedsak er økonomisk relatert. Så lenge vi har et arbeidsmarked hvor flere kvinner jobber deltid i lavtlønnsyrker i offentlig sektor, og menn arbeider fulltid i privat sektor med vesentlig høyere lønn, vil konsekvensene naturligvis bli at de aller fleste velger den løsning man kommer best ut av økonomisk. Det medfører følgelig at kvinnene tar ut en vesentlig større del av permisjonstiden, og de fleste menn kun tar ut sin lovfestede fedrekvote.
    Spørsmålet blir om man ønsker en sterkere statlig regulering kontra frivillighet rundt uttak av permisjon, ved å utvide fedrekvoten ytterligere.
    Det er urealistisk å se for seg at lønnsnivåene i privat og offentlig blir vesentlig utjevnet med det første, slik at det er nok mere sannsynlig at man må gjøre en lovendring for å lykkes med
    en jevnere fordeling av permisjonsuttak mellom menn i privat sektor og kvinner i offentlig sektor.
    Man må heller ikke glemme at etter en fødsel, så vil det foreligge et naturlig og større behov for nærhet mellom mor og barn i en periode. Behov og muligheter for nødvendig amming vil være ett av flere momenter som kan medføre at kvinner velger lengre permisjonstid.
12. Hvordan kan KS bidra til forsøksordninger knyttet til IA-arbeidet i kommunesektoren? På hvilke områder er det hensiktsmessig å prøve ut forsøk?
    Svar: Vi vurderer at det er viktig å knytte arbeidstidsordninger innenfor pleie- og omsorg til IA-arbeidet, fordi vi tror at større stillingsandeler og sterkere tilknytning til arbeidslivet bidrar høyere nærvær og lavere sykefravær. KS må være aktive pådrivere i partsforhandlingene sentralt omkring dette.
    Bidra til at kommunene forbedrer kompetansen på alle nivå omkring helsefremmende arbeid. Nærværs- og helsefremmende tenking er et ”nytt” og annet tenkesett i forhold til både det reparerende og forebyggende perspektivet, og trenger og modnes og bearbeides lokalt for å gi resultater. Dette kan gjøres gjennom ulike forsøksordninger, og trenger en solid forankring hos den administrative og politiske ledelsen sentralt og lokalt. IA må også fokuseres som del av naturlig lederskap og kommunikasjon på den enkelte arbeidsplass.
    KS kan ha en rolle med å initiere, koordinere og drive lokale/regionale nettverk ift. det helsefremmende perspektivet, der alle parter i IA-arbeidet deltar på en forpliktende måte.
13. Hvordan kan KS fremme likere fordeling av omsorgsoppgaver, slik at belastningen blir likere fordelt mellom arbeidsgivere i kommunal og privat sektor?
    Svar: I likhet med andre utfordringer er det lokal forpliktelse, aktivitet og framdrift som er kritisk viktig, men KS kan bidra ved å utvikle en felles og forpliktende standard/mal for rapportering og måloppnåelse, slik at kommunene kan ”konkurrere” og ”benchmarke”. Samtidig også bidra til økonomisk og annen stimulans for god måloppnåelse (f.eks. synliggjøring, pris, kriterier ift. kvalitet/omdømme m.v.). På samme måte kan en belønningsstrategi i form av å premiere kommuner som aktivt og målrettet bidrar til universell utforming, både internt i egen organisasjon og gjennom utvikling av den kommunale infrastrukturen, være med på å sette godt fokus.”

Vurdering:
Rådmannen tilrår at formannskapet slutter seg til de fremlagte forslag og at dtete går til KS Nord-Trøndelag som kommunens uttalelse.

Saksprotokoll i Levanger formannskap - 12.01.2011

Forslag i møte:
Jann Karlsen (KRF) fremmet følgende forslag:
Som medlemmer av arbeidsgruppen oppnevnes: Hans Heieraas og Anne Grete Krogstad

Nina Bakken Bye (H) fremmet følgende forslag:
Som medlemmer av arbeidsgruppen oppnevnes: Jostein Trøite

Arbeidsgruppen legger fram sin innstilling til formannskapets møte 9. februar 2011.

Avstemning:
Enstemmig

VEDTAK:
Det nedsettes en arbeidsgruppe som legger fram sin innstilling til formannskapets møte 9. februar 2011.
Som medlemmer av arbeidsgruppen oppnevnes:

Hans Heieraas, Anne Grete Krogstad og Jostein Trøite   

Rådmannens forslag til vedtak:
Det nedsettes en arbeidsgruppe som får fullmakt til å avgi uttalelse fra Levanger kommune til årets debatthefte.
Som medlemmer av arbeidsgruppen oppnevnes:

Hjemmel/bakgrunn for saken:
Ingen

Vedlegg:

1. KS Debatthefte 2011 PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen

Saksopplysninger:
KS – kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon – inviterer hvert år til debatt i landets kommuner og fylkeskommuner. Kommunen som medlem bør gi politiske signaler på hva vi forventer av KS. Vedlagte debatthefte er innledning til en debatt og tilbakemeldinger til KS som igjen er en forberedelse til strategikonferansen 2011. Strategikonferansene arrangeres fylkesvis, i Nord-Trøndelag 16. og 17. februar 2011.

Årets debatthefte har tittelen "Kommunalt selvstyre - teori eller praksis" og er ment for behandling i den enkelte kommune i forkant av strategikonferansene og fylkesmøtene. 

KS har laget en kort oppsummering av resultatene fra de faste møtene i 2010, jfr. innspillene som ble gitt til debattheftet for 2010.

Årets debatthefte er delt inn i to hovedtema:

• Interessepolitikk
• Arbeidsliv

Etter hvert tema er det stilt spørsmål fra KS – disse er gode utgangspunkt for diskusjon og konklusjon.

Vurdering:
Det er viktig at KS får innspill fra medlemmene før det utarbeides strategier. Dette gjelder både rene interessespørsmål/politiske spørsmål og arbeidsgiverspørsmål.

Slik arbeidsdelingen er mellom administrasjon og folkevalgte hos oss mener jeg det er rett å legge vekten på det politiske arbeidet med debattheftet på del 1 mens det vil være naturlig at administrasjonen forbereder uttalelse til del 2 som jo i stor grad omhandler spørsmål knyttet til arbeidsgiverspørsmål, som er delegert til rådmannen å ta standpunkt til.

Når det gjelder del 1 vil jeg foreslå at formannskapet opprette en arbeidsgruppe som får fullmakt til å avgi uttalelse. Dette ut fra den korte høringsfristen og erfaringene med behandlingen i fjor da saken gikk til kommunestyret uten at noen hadde ordet til debatt.

Når det gjelder del 2 har administrasjonssjefen i ISK tatt initiativ til utarbeidelse av svar på vegne av begge kommunene.