Saksbehandler: Bjørg Tørresdal
Arkivref. 2011/8080 - /A10
Saksordfører: Ingen
vedtak
Rådmannens forslag til vedtak:
Nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen – høring.
Innføring av nasjonale bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen
Levanger kommune er opptatt av å skape en god skole som arbeider målrettet både for å skape et godt trygt og godt læringsmiljø og for å bedre læringsresultatene til elevene. Kommunen er positiv til økt lærertetthet da det kan bidra til at skolen både kan iverksette flere målrettede tiltak, samtidig som den enkelte lærer får mer tid til elevene. Derfor støtter Levanger kommune et forslag om å øke lærertettheten i skolen. Levanger kommune mener at dette best kan skje ved at overføringene til kommunene økes.
Levanger kommune er opptatt av å målrette innsatsen i skolen. Det er ikke forsket mye i Norge på effekten av økt lærertetthet på læringsresultater, læringsmiljø og for lærernes arbeidsforhold. Det er svært mange faktorer som kan påvirke læringsutbyttet til elevene. Levanger kommune er opptatt av å målrette innsatsen og av å ta i bruk erfarings eller forskningsbaserte tiltak som virker i forhold til et økt læringsresultat. Et eksempel på et slikt tiltak, er bruk av intensivopplæring eller lesekurs for elever som har behov for spesiell tilrettlegging. Redusert gruppestørrelse i seg selv, gir ikke nødvendigvis bedre resultater. Endrede undervisningsopplegg og muligheter til styrkingstiltak for grupper av elever kan ha minst like stor betydning for læringsresultatet. Hvilke tiltak som bør iverksettes på den enkelte skole, bestemmes best lokalt.
En innføring av en nasjonal bestemmelse om lærertett i forhold til den enkelte skole eller kommune slik det forslås, er ikke nok målrettet. En slik bestemmelse vil få størst konsekvenser i kommuner og på skoler med store klasser. I Levanger kommune har de fleste skolene gjennomsnittlig gruppestørrelse som er langt under det som foreslås fra departementet. Like fullt kan det være behov for å styrke lærertettheten også i vår kommune for å kunne sette i verk styrkingstiltak som lese og regnekurs. En innføring av nasjonal bestemmelser om lærertetthet slik det forslås fra departementet vil med andre ord ha liten betydning for kommuner med desentralisert skolestruktur og små klasser.
Oppsummert: Levanger kommune er positiv til at lærertettheten i skolen øker gjennom økte overføringer til kommunen. Levanger kommune støtter ikke de modellene som foreslås fra departementet.
Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever
Levanger kommune er positiv til at skoleeier kan tilby særskilte innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskole og i videregående opplæring. Levanger kommune har i dag et slikt tilbud for grunnskolelever, og det er positivt at det ikke er noen uklarheter rundt lovligheten av tilbudet.
Innføre lov om opplæring ved behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Levanger kommune er positiv til at det sies eksplisitt i loven at elever som har behov for ASK har rett til å bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonshjelpemidler i opplæringen og at disse elevene også har rett til nødvendig opplæring i å bruke ASK.
Hjemmel/bakgrunn for saken:
Kunnskapsdepartementet har sendt ut et høringsnotat der det blir foreslått følgende endringer i opplæringslova:
- Innføring av nasjonale bestemmelse om lærertetthet i grunnskulen
- Innføring av en lov som gjør det klart at skoleeier kan organisere særskilte innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever
- Innføre lov om opplæring ved behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Høringsfristen er satt til 3. januar 2012.
Vedlegg:
Ingen
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Høringsnotat fra kunnskapsdepartementet om økt lærertetthet i skolen
Saksopplysninger:
Innføring av nasjonale bestemmelse om lærertetthet i grunnskulen
I 2003 ble loven endret slik at kommunene fikk et større handlingsrom gjennom nye bestemmelser for klassedeling i grunnskolen. Kommunene og skolene fikk mer styring med ressursfordelingen til skolene. Regjeringen ønsker nå å legge til rette for økt lærertetthet i skolen og har som mål å lovfeste en ressursnorm i grunnskolen.
Formålet med lovendringen som foreslås er å sikre ressurser til å opprettholde og styrke lærertettheten i skolen slik at det generelt er nok lærere på skolen.
Målet med forslaget til lovendring er å sikre at de samlede lærerressursene står i forhold til antall elever på skolen eller i kommunen, men det blir ikke tallfestet hvor mange elever som kan være i en klasse eller en gruppe i en gitt undervisningssituasjon. Det stilles krav til pedagogisk forsvarlighet, noe som også gjelder i dag. De modellene som skisseres i dette notatet innebærer en regulering av forholdet mellom elevtimer og lærertimer i skolen. Det går ut på beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse, noe som er det målet som vanligvis benyttes for å måle lærertettheten i skolen.
I høringsnotatet foreslår Kunnskapsdepartementet å lovfeste en nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen som skal sikre en minimumsressurs. Høringsnotatet inneholder to modeller. Den ene modellen innebærer en lovfesting av lærertetthet på den enkelte skole, mens den andre modellen er en lovfesting av en gjennomsnittlig lærertetthet i den enkelte kommune.
Under hver av modellene er det eksempler på ulike nivåer, det vil si ulike alternative for antall elever pr lærer som en minimumsressurs på ulike trinn.
Slik er forslag til nye paragrafer:
§ 8-2 ny overskrift:
§ 8-2 Organisering av elevene i grupper m.m.
§ 8-2 nytt tredje ledd:
Alternativ 1:
Klassene, basisgruppene og gruppene må ikke være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. På årstrinnene 8 – 10 skal den enkelte skole samlet ikke ha en gjennomsnittlig gruppestørrelse som overskrider 20/21/22 elever per lærer, beregnet ved å dele antallet elevtimer på antallet lærertimer. Dette gjelder ordinær undervisning.
Alternativt 2:
Klassene, basisgruppene og gruppene må ikke være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. På årstrinnene 8 – 10 skal den enkelte kommune i ordinær undervisning uansett ikke ha en gjennomsnittlig gruppestørrelse som overskrider 20/21/22 elever per lærer, beregnet ved å dele antallet elevtimer på antallet lærertimer.
Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever
Elever som kommer til Norge underveis i skoleløpet, i grunnskolen eller i videregående opplæring, gjerne har ekstra utfordringer ved at de både skal lære et nytt språk og følge opplæringen på sitt alderstrinn. Nyankomne elever forventes ofte å følge ordinær opplæring etter relativt kort tid. De elevene som kommer sent i skoleløpet, kan stå foran ekstra store utfordringer. Elevene vil ha varierende grad av skolebakgrunn. Noen har lang skolegang bak seg, mens andre har svært lite skolegang fra før. Det er derfor spesielt viktig for nyankomne elever at opplæringen blir tilpasset den enkeltes bakgrunn og kompetanse.
I dagens regelverk åpner i svært liten grad for å organisere egne tilbud eller innføringsklasser for disse elevene. Det hersker uenighet i forhold til Opplæringslovens § 8-2 som handler om hvordan undervisningen ”til vanlig” ikke kan organiseres. Det foreslås nå en endring i regelverket som klargjør at skoleeier kan tilby særskilte innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskole og i videregående opplæring. Kommunene og fylkeskommunene pålegges ikke å tilby elevene dette.
Innføre lov om opplæring ved behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
For elever som helt eller delvis mangler funksjonell tale, vil muligheten til å kunne uttrykke seg muntlig innebære og kunne uttrykke seg gjennom alternative og supplerende uttrykksformer (ASK). Disse elevene har behov for å bruke sin individuelle kommunikasjonsform som erstatning for talen. I tillegg kan de ha behov for kommunikasjonshjelpemidler. Opplæringsloven har ikke bestemmelser som særskilt regulerer opplæringen for elever som har behov ASK. For å bidra til å sikre at elever som trenger ASK får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven, foreslår departementet at det sies eksplisitt i loven at elever som har behov for ASK har rett til å bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonshjelpemidler i opplæringen og at disse elevene også har rett til nødvendig opplæring i å bruke ASK. En slik bestemmelse skal ikke innebære nye rettigheter men er ment å synliggjøre det som allerede følger av dagens regelverk.
Vurdering:
Rådmannens vurdering og forslag til høringsuttalelse ligger i sin helhet som innstilling til vedtak.
