Administrasjonsutvalget 10.03.10 - sak 1/10 - Administrasjonsutvalget som styringsgruppe - Sluttrapporter fra

Saksbehandler: Ola Stene
Arkivref.: 2010/1746
Saksordfører: Ingen
Saken avgjøres av: Administrasjonsutvalget

vedtak

Rådmannens forslag til vedtak:

1. Som styringsgruppe for omstillingsprogrammet tar administrasjonsutvalget sluttrapportene med rådmannens vurderinger til orientering.
2. Styringsgruppa foreslår følgende videre framdrift:
   • Forslagene fra rådmannen sendes på høring fram til 1. mai 2010.
   • Rådmannen legger fram sak med sikte på behandling i formannskap 19. mai og kommunestyre 26. mai 2010.

Vedlegg:

1. Sluttrapport barnehager PDF
2. Prosjektrapport pleie - og omsorg PDF
3. Prosjektrapport administrasjon og inntekt PDF
4. Prosjektrapport oppvekst PDF
5. Sluttrapport barnevern PDF
6. Kommentarer fra barneverntjenesten PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen

Saksopplysninger:
Administrasjonsutvalget har vært styringsgruppe for arbeidet med omstillingsprogrammet 2009. På møtet 10. juni 2009 ble justert framdriftsplan for programmet vedtatt. Etter denne skulle strakstiltak behandles som en del av 1. tertialrapport 2009 i kommunestyret 24. juni juni, mens øvrige tiltak skulle behandles av kommunestyret som en del av økonomiplanen 14. oktober 2009 (senere utsatt til 21. oktober).

Formannskapet vedtok å ta ut de foreslåtte strakstiltak da saken var oppe i juni. Det ble således ikke vedtatt noen strakstiltak i kommunestyret i juni. Til kommunestyrets behandling av økonomiplan var ikke alle delrapportene ferdig slik som forutsatt. Særlig tok barnevernsprosjektet tid bl.a fordi det var vanskelig å få engasjert ekstern prosjektbistand.

Rådmannens ledergruppe vurderte saken i full bredde på sitt møte 14. desember 2009 og la følgende framdriftsplan for avslutning av saken:

• Administrasjonsutvalg 10. mars
• Rådmannen sender rapport på høring 11. mars
• Høringsfrist 01. mai
• Formannskap 19. mai
• Kommunestyre 26. mai

I saken er mandat og hovedkonklusjoner for delprosjektene samt rådmannens vurdering av forslagene tatt inn fortløpende under ”vurderinger”.

Vurdering:

Delprosjekt 1 Effektiviserings-gjennomgang administrasjon

Mandat:
Gjennomføre en sammenligning med andre kommuner ved hjelp av Kostra-analyser og andre tilgjengelige data for om mulig å finne områder Levanger kommune er mindre effektive enn andre kommuner, og foreslå endringer dersom det er noen kommune som har bedre ressursutnyttelse.

Med utgangspunkt i eierskapsmeldingen 2008, analysere arbeidsoppgavene knyttet til de kommunale foretakene Levanger Næringsselskap as, Levanger Tomteselskap as, Levanger Rådhus as og Levanger Boligforvaltning KF for å se om det kan oppnås effektivisering ved felles forvaltning av ulike foretak. Foreslå endringer.

Analysere kommunens inntektsside og foreslå tiltak for å øke inntektene.

Hovedkonklusjoner:
Prosjektgruppa har både analysert KOSTRA-data og innhentet sammenligningstall fra andre kommuner og konkluderer med at Levanger kommunes administrasjon drives effektivt, og det er ingenting som tyder på at de sammenlignbare kommunene har bedre ressursutnyttelse

Når det gjelder selskapsorganisering hadde prosjektgruppa et forslag til stakstiltak som ble med i rådmannens forslag til formannskapet 17.6.09. I dette lå at en gikk bort fra sjølkostprinsippet ved tomtesalg og at en foretar en politisk beslutning pris på boligtomter. Rent konkret ble foreslått at kommunen beregner seg en avanse på inntil 30% og at overskuddet skal anvendes til investeringer i infrastruktur.
Dette forslaget fikk ikke oppslutning i formannskapet og ble dermed ikke realitetsbehandlet i kommunestyret

Prosjektgruppa vurderte mulig samordning av administrasjonen i Levanger Tomteselskap AS og Levanger Næringsselskap AS, men så ikke at det var overlapping av arbeidsoppgaver i dag slik at en ikke så at dette ville gi noen økonomisk besparelse av betydning.

I forhold til inntektssiden peker prosjektgruppa på at Levanger kommune i 2008 hadde et inntektsbudsjett på ca. 929 millioner kroner. 77,2 prosent av dette kom fra statlige tilskudd, eller andeler av inntektskatten. Den siste fjerdedelen fordelte seg mellom eiendomskatt, brukerbetalinger, refusjoner og finansinntekter. I all hovedsak er det endringer i eiendomsskatt som gjør utslag på inntektssiden og både oppskriving av eiendomsskattesats, retaksering og bortfall av fritak i 3 år ved nye boliger ble satt opp som muligheter for å øke inntektene.

Rådmannens vurdering:
Gruppa har konkludert med at kommunen har en svært effektiv administrasjon sammenlignet med andre kommuner. En del av de spørsmålene som tas opp vil bli vurdert av et eget utviklingsprosjekt i Innherred samkommune i 2010.

Kommunestyret har allerede fattet vedtak i tråd med gruppas forslag om retaksering av eiendommer.

Rådmannen støtter gruppas vurdering i at det må være mulig og riktig av kommunen å legge inn en avanse i forbindelse med tomtesalg. Dette er enklest å handlere med å flytte verdien av tomter inn i kommuneregnskapet og forestå salget derfra. Da blir det en politisk beslutning om prisnivå, samtidig som en skjærer klar av spørsmålet om eventuell skattegevinst.

Selv om prosjektgruppa peker på at det ikke er særlig stordriftsfordeler å hente på å slå sammen administrasjonen av tomteselskapet og næringsselskapet, har rådmannen kommet fram til at det vil være en stor fordel å lage et eget miljø for forvaltning og utvikling av tomteområder. Utviklingen av Levanger havn er en typisk slik oppgave som kommunen ikke har kapasitet eller kompetanse til å ta i dag, men som et nytt/endra eiendomselskap basert på Levanger tomteselskap as eller Levanger Næringsselskap as vil kunne bidra til å løse. Rådmannen vil derfor foreslå at dette utredes i nært samarbeid med styrene for de to selskapene.

Delprosjekt 2. Finansiering og organisering barnehager

Mandat:
Prosjektet skal komme med forslag til tiltak for å optimalisere barnehagedriften i kommunen. Målet er at kostnadene for barnehagene kommer innenfor budsjettert ramme for 2009. Prosjektet skal vurdere:

1. Tiltak som gir inntektsøkning/kostnadsreduksjon både i kommunale og private barnehager innenfor dagens struktur.
2. Foreslå strukturendringer som fremmer optimal drift innenfor rammen av dagens finansieringsmodell.
3. Foreslå en finansieringsmodell som er oversiktlig, forutsigbar og etterprøvbar samt sikrer likebehandling av kommunale og private barnehager.

Hovedkonklusjoner:
Prosjektgruppa har ikke funnet det mulig å kunne vurdere inntektsøkninger og kostnadsreduksjoner i ikke-kommunale (private) barnehager. Dette fordi kommunen ikke har myndighet til å gå inn og styre driften i de ikke-kommunale barnehagene. Kommunens drift av egne barnehager vil imidlertid kunne påvirke de kommunale overføringene til de ikke-kommunale barnehagene i positiv eller negativ retning. Slik finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager er i dag, styres det kommunale tilskuddet av kommunens kostnader pr. oppholdstime i kommunale barnehager. Klarer Levanger kommune å drive sine barnehager mer kostnadseffektivt vil kommunens utgifter/tilskudd til ikke-kommunale barnehager reduseres. Gruppa har vurdert ulike forhold, men ikke funnet konkrete tiltak som vil bidra til kostnadsreduksjoner/inntektsøkning i barnehagene. Oppfatningen er at barnehagene drives kostnadseffektivt og det må fortsatt oppfordres til enhver tid å benytte de muligheter som finnes for å maksimalisere inntektene, og at de senere årene har blitt dyktigere til å utnytte slike muligheter.

Gruppa har gjennom sitt arbeid ikke funnet grunnlag for å foreslå endringer i kommunens barnehagestruktur. Det er naturlig at en eventuell endring i strukturen kommer som en følge av eventuelle endringer i skolestruktur/vedtak i forbindelse med skolebruksplan. Gruppa peker på  at små 1-avdelings barnehager er dyrere i drift enn større barnehager. Ut fra tidligere forskningsrapporter er det fastslått at barnehager tilsvarende 2,5 avdelinger er mest kostnadseffektive.

Opprettelsen av en småbarnavdeling i Momarka (gjennom leie av Grendehuset) er et tiltak som i 2009 vil bidra til å redusere/begrense tilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Dette begrunnes med at kommunen få et høyere oppholdstimetall for barn under 3 år som vil bidra til å redusere enhetskostnadene pr. oppholdstime i kommunale barnehager.
Det er også sett på muligheten for å opprette en tilsvarende avdeling på Frol bhg. Det viser seg imidlertid at det ikke er grunnlag for dette der – det er med andre ord ikke nok søkere i "riktig" alder. Den økonomiske effekten av dette tiltaket vil komme i 2010 og er vanskelig å tallfeste nøyaktig. Om man tar utgangspunkt i 2008 ville en slik avdeling medført en redusert overføring til ikke-kommunale barnehager på drøyt 2 mill. kroner.

Når det gjelder finansieringsmodell viser gruppa til at kommunen deltok i et arbeid sammen med Stjørdal kommune, Verdal kommune, Malvik kommune og Steinkjer kommune for å se på muligheten for å finne en bedre finansieringsmodell. Konklusjonen på dette arbeidet var at det pr. i dag ikke anbefales å gå over til en ny modell – dette begrunnes hovedsakelig med at statlige instanser (Fylkesmannen) vil benytte dagens modell ved en eventuell klagebehandling. Gruppa anser det som svært sannsynlig at klager vil komme om man vedtar en modell som medfører at enkelte barnehager får lavere tilskudd enn i dag.

Det anbefales at man avventer ny finansieringsmodell til 2011 da rammefinansiering vil bli innført. Det forventes at det kommer statlige føringer på dette området.

Rådmannens vurdering:
Rådmannen støtter prosjektgruppas konklusjoner.

Delprosjekt 3. Organisering av oppvekstsektoren

Mandat:

1. Prosjektet har i oppgave å vurdere om oppvekstsektoren er optimalt organisert.
2. Prosjektet skal komme med forslag til tiltak som gir en mer effektiv bruk av personalressursene og bedre tjenestene til brukerne.
3. Prosjektet skal vurdere om en annen organisering enn dagens organisering i pedagogisk fagstab og Barn- og familietjeneste (BaFa) kan gi bedre og mer samordnet veiledning til skolene og barnehagene.
4. Prosjektet skal vurdere om det skal anbefales å redusere antall oppvekstenheter betydelig. Fordeler og ulemper for utøvelse av ledelse og bruk av merkantil ressurs skal gis en vurdering. I en slik modell skal det også vurderes om det er riktig å legge ut flere oppgaver fra hjelpetjenestene i avdeling PPT, helsestasjon og førskoleteam.
5. Prosjektet skal ikke vurdere skole- og barnehagestruktur.

Hovedkonklusjoner:

Både pedagogisk fagstab og BaFa mener at dagens organisering ikke fungerer optimalt.
Gruppa har sett på flere modeller for organisering og vurdert fordeler og ulemper med alle. Gruppa greide ikke å samle seg om en modell som alternativ til dagens organisering. 

Flertallet (5 medlemmer) mener at pedagogisk fagstab bør organiseres sammen med PPT og førskoleteam i en egen avdeling. Mindretallet (3 medlemmer, herunder prosjektleder) mener at en pedagogisk fagstab tilknyttet kommunalsjef er viktig og går for en videreføring av dagens modell.

Fletrallsforslaget innebærer at dagens fagstab legges inn i enheten Barn og familie, og utgjør sammen med PPT og Førskoleteamet en ny avdeling som kalles ”Pedagogisk utviklings- og veiledningstjeneste for barnehage og skole” Det må tas stilling til om enheten med dette skifter navn.

Gruppen anbefaler ikke organisering i distrikter med egne resultatenhetsledere. Vurderingen er tatt på bakgrunn av dagens antall skoler og kostnader ved omstilingsarbeid. Gruppen kan ikke se at en slik organisering ville ha tilstrekkelige fordeler til at denne løsningen kan anbefales.

Gruppa har gjort en vurdering av hvilke arbeidsoppgaver som er flyttet ut på enhetene etter Forny 2001, og kommet fram til et forslag om endringer en mener vil effektivisere arbeidet på flere saksområder:

Rådmannens vurdering:
Rådmannen slutter seg til flertallets forslag og vil samle det pedagogiske utviklingsmiljøet i en enhet.

Også i de øvrige spørsmålene slutter rådmannen en seg til gruppas vurderinger.

Delprosjekt 4. Ressursbruk barnevernstjenesten

Mandat:
Etter en anbudsrunde uten tilbydere ble det forhandlet fram en avtale med Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO).  Hensikten med gjennomgangen var å få bistand i  arbeidet med å komme fram til kort- og langsiktige tiltak slik at barnevernstjenesten kan driftes mer kostnadseffektivt, men innen rammen av gjeldende lov og regelverk.

Hovedkonklusjoner:
RO oppfatter at Levanger kommune har et faglig sterkt barnevern, med stor legitimitet, hvor samarbeidspartnere internt og eksternt opplever en nærværende tjeneste som de har stor tillit til. På grunn av årlige budsjettsprekk stilles spørsmålstegn blant annet fra politisk og administrativt hold, ved ressursbruken innen barnevernet. RO har en forståelse for at slike spørsmål blir stilt. Og begrunner dette med at tjenesten de siste årene har utarbeidet et stort antall dokument for å forklare hvorfor. Ved gjennomgang av mange dokumenter som tjenesten har utarbeidet, finner RO lite av konkrete tiltak som er drøftet og iverksatt med det formål å få ned utgiftene. Det betyr ikke at det ikke er iverksatt tiltak, men lite kommer fram på ”trykk”.

Spesielt blir det viktig å forsterke samarbeidet som nå er avtalefestet med Bufetat. Etter RO sine vurderinger vil et faglig og kostnadseffektivt barnevern være helt avhengig av at slike avtaler materialiserer seg på en positiv måte. Et av målene må være å redusere antall fosterhjemsplasseringer og akuttplasseringer og styrke kommunens egne tiltak. Faglig og økonomisk er dette den rette veien å gå. Effekten vil kommunen burde merke i 2010 eller kanskje allerede i 2009. Fosterhjemsplasseringer og akuttplassering er ofte forbundet med store kostnader, både for kommunen og Bufetat. Slike plasseringer vil imidlertid fortsatt kunne være nødvendig. Et annet forhold RO vil trekke fram i dette samarbeidet, er samarbeidet mellom barnevernets ungdomsteam og Bufetat. Spesielt vil RO peke på at et slikt samarbeid vil resultere i at barnevernet i større grad enn i dag vil kunne arbeide med ulike ungdomstiltak, noe som barnevernet opplyser at de måtte nedprioritere.       

RO viser til at det er et utstrakt samarbeid mellom barnevernstjenesten og ulike samarbeidspartnere. Med utgangspunkt i situasjonen innen barnevernet, mener RO at Levanger i større grad bør fokusere på primærforebyggende arbeid, hvor barnevernet får en mer sentral rolle. Dette krever imidlertid at barnevernet greier å avstette nødvendig tid til slikt arbeid. I dag kan det se ut som barnevernet for en stor del har fokus på det sekundærforebyggende og det tertiærforebyggende arbeidet. Slikt fokus skal imidlertid barnevernet også ha, men det bør imidlertid ikke være enten eller.

Slik samfunnet synes å utvikle seg, blir det viktigere og viktigere at barnevernet og alle som arbeider mot målgruppen barn og unge, har en felles og forpliktende strategi når det gjelder det primærforebyggende arbeidet. Dette er et tema som Levanger kommune bør sette på dagsorden. RO mener at barnevernet, i samarbeid med andre, må finne ballansen mellom intensiv innsats som utføres av barnevernet og vedlikehold av innsats utført av andre.

I samarbeidet med Bufetat og andre kommunale innstanser, bør barnevernet i større grad enn i dag forsøke å vri aktiviteten fra plasseringer, til ulike typer hjelpetiltak i hjemmet, og da i tett samarbeid med andre. Det bør finnes muligheter for at barnevernet iverksetter tiltakene, mens andre deltar mer aktivt i oppfølgingen av disse, gjerne med veiledning fra barnevernet.

Når det gjelder budsjett for 2010 vil RO anbefale at revidert budsjett for 2009 legges til grunn. Det vil gi barnevernet ”ro” i 2010. Barnevernet vil sammen med Bufetat få prøvd ut i praksis det samarbeidet som det nå er blitt enighet om. Fra 2011 bør det etter RO sine vurderinger være mulig å redusere eller dempe de økonomiske rammene til barnevernstjenesten, uten at det fører til lovbrudd. Barnevernets fagkonsulent bør bistå aktivt i dette arbeidet.

Kortsiktige tiltak som vil ha innvirkning på utgiftsnivået innen barnevernet må først og fremst hentes ut ved effekten av samarbeidet mellom barnevernet og Bufetat. Mens langsiktige tiltak hentes ut ved å finne fram til samarbeidsformer, hvor barnevernet aksjonerer med ”full tyngde” der det er nødvendig, for deretter å trekke seg helt eller delvis ut, der det er målet. Derfor er det viktig i hver enkelt sak å ha få målbare og tidsfastsatte tiltak, som evalueres kontinuerlig.     

RO anbefaler følgende med bakgrunn i analysen:

1. Tydeliggjør en forebyggende og en forpliktende strategi for målgruppen 0-18 år og spesielt for de yngste som omfatter alle kommunale instanser.
2. Fokusere sterkt på samarbeid med Bufetat for å forsterke alternative tilbud til fosterhjem og institusjonsplassering.  Dette gjelder alle aldergrupper. Ved å redusere med 2-4 plasseringer, kan kommunen og Bufetat spare et betydelig beløp. En del av disse midlene kan benyttes til å forsterke andre og mindre kostnadskrevende tiltak, øke bemanning, eller tas ut som økonomisk rammetilpasning.
3. Drøfte spesielt ressursinnsatsen overfor de eldste ungdommene. Om ressursinnsatsen mellom teamene innen barnevernet er dimensjonert godt nok. En strategi med fokus på tidlig intervensjon vil føre til at problemer hos de eldste ”oppdages” tidligere. Effekten av nødvendige tiltak vil da som oftest ha større virkning enn om tiltakene kommer senere i ungdomstiden.
4. Vurdere hvor handlingsretta barnevernet bør være, holdt opp mot det å vurdere alternative tiltak rettet inn mot familien.
5. Vurdere å gjøre om midlertidige tiltaksstillinger til faste stillinger. 
6. Sammen med Bufetat og andre samarbeidspartnere jevnlig evaluere hvilke tiltak som faktisk virker. Ved å utprøve trinnvise eller ett og ett tiltak i gangen, vil det bedre mulighetene for å vurdere effekten av tiltaket.
7. Sikre lik analysekompetanse hos samarbeidspartnerne, slik at de blir tryggere på når det er grunnlag for å melde fra til barnevernet.
8. Gjennomgå saksbehandlingsrutinene med formål å skape en enda bedre flyt/effektivitet.
9. Sørge for at analysedelen i fagsystem utvikles slik at det bedre ivaretar barnevernets mulighet til å dokumentere ressursbruk.
10. Arbeide aktivt for en interkommunal barnevernsvaktsordning.
11. Revidert budsjett for 2009 videreføres i 2010. Økonomiske effekter av samarbeidet med Bufetat og endra praksis hentes ut i 2011.

Rådmannens vurdering:
Rådmannen har følgende vurderinger og kommentarer til rapporten:

Til 1. Arbeidet er godt i gang gjennom prosjektet ”Kommunedelplan oppvekst” som ble startet i vår. Planen legges fram 1. halvår 2010. Det kjøres også et prosjekt 0-6 år innad i BaFa med fokus på tverrfaglig forebygging som tema hvor barnehagene også er involvert. Erfaringer derifra vil brukes i den nye kommunedelplan oppvekst.

Til 2 og 3. Et tett samarbeid med Bufetat er allerede etablert. Begge parter er opptatt av å kvalitetssikre tiltakene og å videreutvikle effektive tjenester. En evt. endret ansvars- og kostnadsfordeling må vurderes tatt opp med staten via KS. Barn rettigheter må sikres uansett. Det vises til lovendring av 2009 hvor ettervernet i barnevernloven er styrket på en slik måte at barnevernet må begrunne med hensyn til barnets beste dersom tiltak ikke skal fortsette etter fylte 18 år. Barnevernet skal se på grenseoppgangene mellom psykisk helsevern og barnevern for en del ungdommer i 2009/2010. I tillegg arbeides det med å få opprettet en felles akuttpost i regi av Bufetat og BUP, hvor det kommunale barnevernet også vil bli trukket inn.

Til 4. Kommunedelplan oppvekst må sørge for en mer sammenhengende tiltakskjede, hvor vi sikrer at det faktisk settes inn tiltak tidlig fra andre hjelpeinstanser før barnevernet trekkes inn.
Med stadig strammere rammer har nok generelt forebyggende arbeid blitt nedprioritert i Levanger kommune til fordel for tydelige lovpålagte tiltak. Alvorlighetsgrad og vurdering av akutt fare vil likevel gjøre at barnevernet noen ganger må gå direkte inn.

Til 5. Gjennomføres i 2010.

Til 6. Barneverntjenesten bruker i stor grad tiltak med dokumentert effekt der det er mulig. Det foretas allerede jevnlige evalueringer av tiltaksplaner, og arbeidet er styrket ifm. tilsyn.

Til 7. Ny veileder for samarbeidet barnevern og barnehage tas i bruk og barnehagene gis opplæring.

Til 8 og 9. Rutiner ift tiltaksplaner og evaluering er nylig gjennomgått og oppdatert i forbindelse med tilsyn. Det arbeides også med overgang til Kvalitetslosen. Forbedring innefor fagprogrammet Familia og Visma Analyse kan imidlertid bidra til effektivisering på sikt. Utvikling av fagsystemer må skje i samarbeid med leverandør og med de andre store kommunene i fylket.

Til 10. Søknad om midler til oppstart er sendt.

Til 11. Levanger barneverntjeneste ligger omtrent på tilsiktet antall av befolkningen på ca 5 %, og det er særlige behov på flerkulturelle forhold. Det forventes at kostnadene ikke vil stige ytterligere i årene framover. Vanskelig å anslå når effekter av forebyggende arbeid slår inn i statistikken.

Delprosjekt 5. Skolebruksplan

Mandat vedtatt av driftskomiteen:

1. Rådmannen gis mandat til å igangsette et prosjekt som skal revidere skolebruksplanen med tanke på perioden 2009-2015.
2. Driftskomiteen oppnevnes som styringsgruppe og kommunalsjef Oppvekst som prosjektansvarlig (PA).
3. Rådmannen oppnevner en arbeidsgruppe som får følgende mandat:
   a) Utarbeide en prosjektplan som viser hvordan prosjektet vil løse oppgaven gitt i pkt. 1.
   b) Oppdatere oversikt over status, vedlikeholds/utbedringsbehov for skolebygg og uteområder.
   c) Oppdatere oversikt over elevtallsprognoser (geografisk).
   d) Gi en oversikt over igangværende og planlagt boligbygging.
   e) Belyse konsekvensene ved større fleksibilitet ved opptak.
   f) Vurdere endringer i skolestruktur ut fra hensyn til økonomi, pedagogikk, forhold for ansatte og elever, samt behov for skoleskyss.
4. Driftskomiteen sender forslag til skolebruksplan ut til høring før saken fremmes til endelig behandling i driftskomiteen og kommunestyret

Barnevernstjenesten har også utarbeidet kommentarer til rapporten. Disse kommentarene er vedlagt saken.

Hovedkonklusjoner:
Gruppen har vurdert skolestrukturen i lys av de økonomiske signaler gitt av rådmannen og slik de framgår av forslaget til økonomiplan, og funnet at de innsparinger som synes nødvendig også innenfor skolesektoren ikke alene kan tas på enhetenes drift,. Prinsippet om likeverdighet i opplæringen er sett på som grunnleggende. I dag er det altfor store forskjeller i elevkostnadene mellom enhetene. Pedagogisk har gruppen ikke funnet avgjørende argumenter for at dagens skolestruktur må opprettholdes. På bakgrunn av dette mener gruppen det er forsvarlig at følgende gjennomføres:

Struktur

• Elevene ved Tuv skole overføres til Skogn barne- og ungdomsskole.
• Elevene ved Okkenhaug skole overføres til Mule skole.
• Ungdomstrinnet ved Ytterøy oppvekstsenter overføres Frol oppvekstsenter.
  Yterøy barnehage samlokaliseres med Ytterøy skole.
• Elevene fra Halsan skole begynner på Nesset Ungdomsskole.
  
  Utbyggingsrekkefølge
• Mule skole og barnehage, Ytterøy skole/barnehage samt Nesset ungdomsskole prioriteres for renovering og utbygging.
• Nesheim skole er neste prioritet for renovering og utbygging, sammen med Ekne skole som skal gjøre mindre utbedringer.
• Lokaler til ungdom med alvorlig nedsatt funksjonsevne legges til Frol os.
• Fortsatt avsetting av investeringsmidler til uteområder i økonomiplan. Midlene skal brukes etter intensjonene i denne planen.
• Barnehage. Gruppa ser at strukturgrepene får følger for kommunale barnehager.
  Gruppa har ikke mandat eller kompetanse til å vurdere dette.
• Vedlikehold av sanitære rom må styrkes. Det samme gjelder tilrettelegging av kontorarbeidsplasser for personalet.
• Gruppa mener antallet ungdomsskoler er for høyt i Levanger. En ungdomsskole for sentrum er vurdert, og gruppa mener dette er et godt alternativ. Økonomisk vurderes dette som ikke gjennomførbart nå.

Oppsummering av faglig bakgrunnsmateriale

• Elevtallet i Levanger kommune har gått ned de siste årene. Prognosene framover viser fortsatt nedgang i ungdomstrinnet, mens en i barnetrinnet har en svak, økende tendens.
  Det er stor forskjell mellom skolene og klar tendens til at sentrumsskolene vil få økning og distriktsskolene til dels stor nedgang i elever på barnetrinnet.
• Skoleanleggene bør ha en fysisk utforming som bidrar til positive opplevelser og inspirerer til kreativitet og aktiv deltagelse.
• Byggene må utformes slik at de enkelt kan bygges om og tilrettelegges når det pedagogiske synet endrer seg og teknologien utvikles.
• Et variert, funksjonelt godt tilrettelagt uteområde for leik, allsidig fysisk aktivitet og læring, er viktig for elevenes estetiske, faglige og sosiale utvikling.
• Forskning kan ikke si at det er sammenheng mellom skolestørrelse og læringsutbytte
• Forskning finner at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn.

Rådmannens vurdering:
Intensjonen med revidering av skolebruksplanen var å

• Skape forutsigbarhet
• Legge til rette for en optimal skole innenfor gitte økonomiske rammer
• Utnytte ressursene best mulig og se på muligheter for mer effektiv drift
• Avklare behovet for skoleutbygging, renovering og sanering

Prosjektgruppa har gjort et grundig og verdifullt arbeid med hensyn til utvikling av skolene i Levanger. Flere av de forslåtte tiltak har relativt store økonomiske konsekvenser, og det tas derfor sikte på at det ved hver rullering av kommunedelplan oppvekst og i økonomiplanen tas inn et eget avsnitt knyttet til realisering av skolebruksplan hva gjelder både bygg og uteområder.

Det er utført og satt i gang store utbygginger og renoveringstiltak på skolen i Levanger kommune i og med at Frol, Åsen og Skogn er ferdigstilt. Likevel er det nye prosjekt som må settes i verk så snart det er mulig. Planarbeidet for Nesset u er igangsatt etter budsjettvedtak for 2010.  I høringssaken la driftskomiteen til grunn følgende utbyggings-/renoveringsrekkefølge: Nesset ungdomsskole, Mule skole og Ytterøy skole. Ved Nesheim skole stiger elevtallet jevnt. Skolen må påregne i ta i bruk midlertidige lokaler i påvente av en utbygging/renovering på samme måte som skolene i Åsen og Skogn måtte det. Det er allerede igangsatt et arbeid for å sikre gode midlertidige løsninger.

Mule skole renoveres slik at bygget gis en fleksibel utforming som tar høyde for økt elevtall.

Ytterøy skole bør bygges ut slik at man får rom for 1.-10. trinn i samme bygg. Bygget planlegges med en fleksibilitet som gjør det mulig å flytte barnehagen til skolen ved eventuell nedlegging av ungdomstrinnet. Barnehagebygget er i så god forfatning at det bør benyttes til dette formålet i en del år framover. Ekne skole bør få et takoverbygg som knytter de tre byggene sammen med et felles inngangsparti med garderobe.

Skolebruksplanen angir et økonomisk handlingsrom som kan vurderes i framtidige økonomiplaner. Kommunestyret har gitt klare føringer for at dette handlingsrommet ikke skal nyttes nå. Høringsuttalelsene gir ikke råd om hvordan kommunale tjenester skal driftes innenfor trangere økonomiske rammer. Det bes i uttalelsene om at gevinst av eventuelle strukturelle tiltak tilfaller skole.

Vedlikeholdet av skolebyggene er noe styrket via økte bevilgninger til enheten bygg og eiendom etter 2007. Enheten vil utarbeide en vedlikeholdsplan, på bakgrunn av innspill fra enheten som grunnlag for framtidig økonomiplanarbeid.

Rådmannen vil revidere gruppas forslag til skolebruksplan i tråd med de vedtak den politiske behandling medfører.  Skolebruksplanen er en fagplan underlagt kommende kommunedelplan oppvekst. Tiltak som skal prioriteres inn i økonomiplanarbeidet tas derfor inn i kommunedelplan oppvekst. Ut fra erfaringer med hvor lang tid det tar å iverksette vedtatte planer, samt tilgjengelige ressurser til utredningsarbeid, anbefales det at skolebruksplanen rulleres hvert 4. år.

Skolebruksplanen ble endelig vedtatt av kommunestyret 3. mars 2010.

Delprosjekt 6. Struktur pleie og omsorg

Mandat:

1. Evaluering av PO-tjenestene etter organisering med 3 distrikt
2. Det utredes og reserveres tomteområder til bygging av bofellesskap/-kollektiv for personer med svært omfattende tjenestebehov.
3. Utrede grunnlaget for rådmannens forslag til politisk behandling og vedtak i sak om utbyggingen av 1. byggetrinn PO planen.
4. I forbindelse med OU 2009 komme med forslag til konkrete besparelser som følge av å gjennomføre en strukturrasjonalisering i PO opp mot reduksjon av antall lokaliteter, foreta en vurdering av fordelingen mellom omsorgsboliger vs. sykehjem i forhold til hva som er økonomisk hensiktsmessig og mest ressurseffektivt vurdert opp mot tjenestebehov nå og videre. Videre fremme forslag om besparelser gjennom en analyse om endringer i kjøkkenstrukturen i kommunen.

Hovedkonklusjoner:
Prosjektgruppen konkluderer med at endringen fra to til tre distrikt har vært vellykket og bør opprettholdes.

Erfaringer med felles inntaksnemnd fra 2008 viser at dette har ført til bedret samhandling, bedre oversikt over både boligmasse og brukermasse og ført til bedret ressursutnyttelse.
Konklusjonen er at en må fortsette med felles nemnd, men at nemndas sammensetning bør vurderes med tanke på større effektivitet.

Prosjektgruppen anbefaler felles saksbehandling for felles helse. Det nedsettes et utvalg som får som oppgave og utrede konsekvenser og anbefale organisatorisk plassering for felles saksbehandling i felles helse

Over 90 % av alle ansatte i pleie og omsorg går i turnus. Gruppa foreslår at målet fortsatt bør være at ingen ansatt arbeider oftere enn hver tredje helg, og på sikt også bare hver fjerde helg og at arbeidet med oppretting av større stillingsstørrelser må fortsette. Nye tiltak som krever ekstra omfattende tjenester anbefales etablert i tilknytning til eksisterende baser slik at nattvaktressursen utnyttes maksimalt

Når det gjelder tjenestebiler peker gruppa på at utnyttingsgraden på hver enkelt tjenestebil med jevne mellomrom må vurderes for å sikre oss at vi til enhver tid har rett antall tjenestebiler. Det bør også vurderes om kommunale sykler kan erstatte tjenestebiler på enkelte ruter på visse årstider og at El-biler og hybridbiler bør vurderes.

Det anbefales anbudsrunde på vaskeritjenesten bør gjennomføres hvert 4.de år.

Alle tekniske oppgaver som montering, ettersyn og vedlikehold foreslås overført brannvesenet.

Når det gjelder behov for bokollekiv har prosjektgruppa følgende konklusjon:

• Det er behov for ca 20 leiligheter i bokollektiv for perioden 2011-2020+
• Nye bokollektiv bygges i tilknytning til allerede eksisterende baser der dette er mulig.
• Nordsiveien 16 reserveres til bokollektiv med inntil 6 leiligheter.
• Marknadsveien 1 reserveres til bokollektiv med inntil 4 leiligheter.
• Tomt på Staup ved Eplehagen reserveres til bokollektiv med 2 enheter og inntil 8 leiligheter.
• Pleie og omsorg gis tildelingsrett til OL-boligene ved Okkenhaugveien 20
• Åsveien 26  (Herredshuset) på Skogn reserveres til senere behov. Gruppa anbefaler ikke noe bestemt antall boenheter, men ber om at kommunens eiendom Åsvegen 26 på Skogn forblir i kommunal eie i påvente av senere behov for nye bokollektiv.

Gruppa hadde i sitt mandat å komme med forslag til prioritering av byggetrinn 1 for de nye plassene i henhold til Pleie og omsorgsplan 2009-2020. Gruppa anbefaler fortsatt at byggetrinn-1 forbeholdes svært hjelpetrengende demente. De 20 nye plassene (byggetrinn 1) foreslås bygd på Staup og dagsenter bygges i tilknytning til de nye plassene. Videre at byggetrinn 2 bygges i tilknytning til de nye plassene.

Prosjektgruppen anbefaler ikke avhjemling av institusjonene på Åsen og Ytterøy

Når det gjelder spørsmålet om de nye plassene skal være sykehjem eller omsorgsboliger delte prosjektgruppa seg i et flertall og et mindretall slik:

Flertallet anbefaler følgende fordeling av 20 nye plasser for personer med demens og demenslignende tilstander slik: 4 institusjonsplasser for personer med utfordrende adferd og 16 institusjonsplasser, fordelt i 2 grupper hvor det inngår en egen utredningsenhet og avlastningsplasser.
 
Mindretallet i gruppa anbefaler: 4 institusjonsplasser for personer med utfordrende adferd. 8 institusjonsplasser i forhold til utredning og avlastning(korttidsopphold), 8 plasser i omsorgsboliger i bofellesskap for personer med Demens eller kognitiv svikt.

Det foreslås ikke endring i kjøkkenstrukturen slik at produksjon av middag etter prinsippet kok/server og utkjøring av varm mat til hjemmeboende opprettholdes.

Rådmannens vurdering:
Rådmannen slutter seg til gruppas konklusjoner, men pga at konsekvensene av samhandlingsreformen enda ikke er klare foreslås å utsette start for bygging av ny institusjon, slik at behovet for nye plasser for heldøgns pleie og omsorg slik det er dokumentert i pleie- og omsorgsplanen må løses med tilbygg til eksisterende institusjon i 2012. Planlegging av dette bør starte i 2010. Når konsekvensene av samhandlingsreformen er kjent besluttes hvordan ny institusjonsbygging skal være, og hvilken fordeling en skal ha på ulike typer plasser.