Leira mottak

20-årsjubileum 2. oktober 2010, åpen dag

Leira tok imot sine første beboere 1. mars 1990,
og har siden hatt godt over 2.000 asylsøkere innom, for kortere eller lengre tid, varierende fra noen få dager til mange år.
Vi har til sammen hatt folk fra 50 land boende her i løpet av disse årene.
Mottaket ble etablert som et midlertidig mottak, men har vist seg å være så permanent som et mottak kan bli. Leira var i en periode det eneste mottaket hele Midt-Norge som ikke ble lagt ned.

På det meste var det faktisk 20 mottak. Det må sees på som ei tillitserklæring fra oppdragsgiverne at Leira da fikk bestå.

Leira mottak består pr. i dag av bygningene på Leira og noen hybler og leiligheter i og rundt rundt sentrum av Levanger. Totalt har vi plass til å huse 140 personer.

Bygningene eies av UDI (Utlendingsdirektoratet) og driftsmidler, regler og instrukser kommer derifra. UDI igjen ligger under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
UDI driver ingen mottak sjøl, men setter bort drifta til andre. Noen drives av private; personer og organisasjoner, andre har kommuner som "driftsoperatør", som Leira.
Den daglige drifta av Leira står altså Levanger Kommune for, og staben er også ansatt der. I dag er det ca. 26 årsverk på Leira, fordelt på 41 personer.

Beboerne på Leira kommer i kontakt med nærmiljøet på mange måter; noen barn er i Dagali barnehage, noen er elever på Hegle og Frol, en del går på norskundervisninga (Sjefsgården), mange bruker biblioteket til å holde seg informert om hjemlandet. Dessuten må jo alle disse til og fra sentrum jamt og trutt også. Det vises i gatebildet i Levanger at vi har et mottak her.

For tiden har vi beboere fra 30 ulike land og dermed enda flere nasjoner og språk boende i disse spartanske blokkene. Folk som har ei uviss framtid, som ikke vet om de får positivt svar på søknaden sin om opphold i Norge, eller om de må reise ut av landet på kort varsel. Noen blir sendt hjem til hjemlandet av politiet, andre reiser videre i det stille, kanskje til et anna land uten å fortelle noen hvor de drar.

Vi har beboere i alle aldre, barnefamilier og eldre, men overvekt av menn i alderen 20-30 år.

Dagene på mottaket går med til å vente på post og holde kontakten med familie og hjemland, advokat og UDI, fjernsynsseing, norskkurs og samfunnsinformasjon. Renholdet på blokkene tar også beboerne seg av.

Samarbeidsrådet og mottaket prøver hele tida å finne interessante fritidstilbud til beboerne, både på mottaket og i lokalmiljøet. Noen av asylsøkerne har nå midlertidig arbeidstillatelse og prøver å finne noe å gjøre, men det er ikke så lett.

En enslig, voksen asylsøker får et gratis rom og ellers vanligvis (noen får mindre) 3.100 kroner å klare seg på hver måned til mat, medisin, klær og alt anna. De fleste må dele kjøkken, bad og toalett med 6 andre.

To av blokkene våre er avdelinger for egne grupper:
Ei for ungdommer under 18 år: De som bor her har status som "EM", Enslige Mindreårige, og har kommet til Norge alene, uten nær familie. Mottaket fungerer derfor i praksis som en ungdomsheim for disse.

Ei forsterka avdeling for beboere med særskilte hjelpebehov av ulik art; sykdom, handicap, psykiske problemer eller anna som gjør at de bør bo på ei avdeling med eget personale og kunne følges nært opp.

Begge blokkene har bemanning døgnet rundt, med ansatte som er tilgjengelige også for de andre beboerne og deres store og små hjelpebehov utafor vanlig kontortid.

Beboerne på Leira er "asylsøkere". Får de positivt svar på asylsøknaden sin skal de bosettes i en kommune og får status som "flyktninger". Enkelte av disse har også blitt boende i Levanger, men de fleste asylsøkerne må faktisk reise ut av Norge igjen.

For de fleste er ventetida i mottaket ei hard tid, men for mange er dette likevel bedre enn alternativene.

Ansatte på Leira mottak: (søk med Ctrl+F)