Levanger kommune sin visjon er Livskvalitet og vekst.
Antall innbyggere :
18.580 innbyggere (pr. 01.01.10).
Kommunen har hatt en jevn vekst i folketallet de siste 40 årene.
Kommunalt ansatte : Budsjett 2010 sier 1023 årsverk, inkl kommunens andel (54) av Innherred samkommune.
Areal :
Av kommunens totale areal på 646 km2 er 618 km2 er landareal. Jordbruksarealet er på 138 km2 og det er 250 km2 produktivt skogsareal. Videre er det 32 km2 ferskvann.
Kommunesenter :
Kommunesenteret Levanger by ligger ved Trondheimsfjorden og er omgitt av fruktbare, brede bygder, samt fjellområder.
Viktigste næringsveier : Handel- og servicenæring
Høyeste fjell: Hårskallen 735 m o h
Største innsjøer i Levanger km2
- Movatnet 6,880
- Hoklingen 6,170
- Hammervatnet 5,960
- Byavatnet 2,310
- Tomtvatnet 2,041
- Håvatnet 1,820
- Grønningen 1,520
- Sønningen 0,878
- Nesvatnet 0,695
- Langåsdammen 0,599
Avstanden fra bysenteret til Trondheim er 8 mil, og fra Trondheim lufthavn Værnes er avstanden i underkant av 5 mil. Både jernbane og E6 går gjennom kommunen.
Levanger er en gammel markedsplass med stor handel allerede i middelalderen. 18. mai 1836 fikk kjøpstaden bystatus. Denne forsvant med kommunesammenslåingen i 1962, men ble tatt tilbake 1. januar 1997, se kommunestyresak 125/96 (kommunenummeret er fremdeles 1719).
Byen ligger ved innløpet til Eidsbotn, et to tusen dekar stort fjordbasseng der tidevannet strømmer ut og inn gjennom Levangersundet, som er byens havn. Havna er isfri og ligger i le for vær og vind.
Det er stor variasjonsbredde i landskapstyper fra sjø og kyst til skog-, myr- og snaufjellsområder.
Blant kommunens ca. 30 industribedrifter er Norske Skogindustrier med sine 650 årsverk den største. Bedriften er av verdens fremste innen papirproduksjon og ligger i tettstedet Skogn. ca 10 km sør for byen. Kommunen har ellers et variert næringsliv med mindre og mellomstore virksomheter ikke minst innen næringsmiddel og teknologi.
Sykehuset Levanger (helse Nord-Trøndelag HF) er den største enkeltarbeidsplassen i kommunen med ca 1000 årsverk.
Levanger er en kjent som skoleby. Her finnes en aktiv og godt utbygd grunnskole, videregående skole (Levanger videregående skole, folkehøgskole (Skogn Folkehøgskole), høgskole med bl.a lærerutdanning og sykepleieutdanning (Høgskolen i Nord-Trøndelag). Høyskolen er lokalisert på Røstad..
Det er ca 1800 studenter ved Høgskolen i Nord-Trøndelag sine avdelinger i Levanger. Studentene er en viktig del av bybildet og gir grunnlag for et rikt uteliv i kommunen. Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag har sitt hovedsete i Levanger.
Høsten 2009 startet Levanger kommune bygging av en ny flerbrukshall med svømmehall (Trønderhallen) på Røstad. Dette er ventet å bli et viktig treffpunkt mellom høgskole, kommune, idrett og publikum og blir sett på som en viktig satsing i folkehelsesammenheng. Investeringen er på nærmere 200 mill kr.
Levanger har lange handelstradisjoner. Disse blir bl.a. ivaretatt ved den tradisjonsrike "Marsimartnan" i månedsskiftet februar/mars og Levangermartnan i juli/august.
Kommunen har i dag et bredt og allsidig utvalg av handels- og servicebedrifter innen alle bransjer. Bank, forsikring, forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restauranter m.v. gir både tilreisende og befolkning et servicenivå på høyde med større byer. I tillegg til den rike handelen i byen og tettstedene ligger kjøpesenteret Magneten ved innkjøringen til byen fra sør.
Lag og organisasjoner er drivkreftene i et rikt kulturliv. Kommunen har flere samfunnshus med stor aktivitet i tillegg til kulturhuset Festiviteten hvor bl.a. den kommunale kinoen holder til. Levanger har en rik flora av idrettsanlegg, bl.a. fotball-/friidrettsanlegg, idrettshaller, sandvolleyballbaner, tennisbaner, lysløyper, alpinanlegg, svømmehaller og travbane.
Fra sjø til fjell, sommer og vinter har en naturherlighetene rett utenfor døren, enten i tilrettelagte anlegg eller i uberørt natur som det er mye av.
Levanger er en attraktiv kommune å bo i, og legger stor vekt på å ha rik tilgang på byggeklare tomter i alle deler av kommunen.
Trolig er det Sundet/Eidsbotn som har gitt navnet til markedsplassen/byen. Lifanger - "den lune fjorden" gav gode havnemuligheter. På den flate elveøra var det lett å dra opp båtene og reise telt eller boder for å drive handel.
Her hvor sjø og land møttes satte trøndere, jämter og nordlendinger hverandre stevne for å bytte varer. Her ble Levanger grunnlagt ved innløpet til Eidsbotn.
Allerede på 1000- tallet fantes det en mindre hussamling i Levanger. Stedet utviklet seg og etter hvert kom det mer bebyggelse plassert langs Sundet.
Levanger ble kjøpestad i 1836 og det ble behov for mer bebyggelse i det selvgrodde tettstedet.
I 1846 ble store deler av tettstedet lagt i ruin i en brann. Etter brannen ble byen bygget opp etter en byplan utarbeidet av Sejersted. Han hadde for øvrig startet sitt planarbeid noen år før brannen.
Fra denne perioden og fram til i dag kan byutviklingen deles inn i følgende 5 tidsepoker:
1. 1846 – 1940: Utvikling og stabilisering av den historiske bykjernen med tilknytting til sjøen.
2. 1940 – 1965: Moderniseringsperiode
3. 1965 – 1985: Vektlegging av det funksjonelle, økt biltrafikk, færre innbyggere i bykjernen og etablering av næringsarealer i utkanten av sentrum. Tilknytting til sjøen blir redusert.
4. 1985 – 1990: E6 lagt utenom sentrum, økonomisk nedgang og mange forretninger legges ned i sentrum. Nytt kjøpesenter på Moan, idrettspark, campingplass og badeland tas i bruk.
5. 1990 – 2001: Miljøvennlig utvikling i sentrum. Ledige lokaler gjøres om til boliger. Store fortettingsprosjekter gjennomføres. Nærhet til sjøen/ Sundet blir igjen viktig.
Levanger havn har vært i bruk siden middelalderen. I 1833 ble det dannet en havnekomité, og Levanger havnevesen ble stiftet i 1895. Havna ble fra 1.jan 1998 slått sammen med Verdal havn til ei interkommunal havn.
Havneområdet er under utvikling. Målet er å ivareta områdets unike beliggenhet og kvaliteter. Det planlegges å transformere havneområdet fra et tradisjonelt industriområde til et område med godt bo- og oppvekstmiljø og næringsmiljø.