Isbrott av Kirsten Joveig Gartland (2009)
av:
-"Den minsta hydda, däri kärlek bor, är ett palats värdigt gudarna, och ett palats utan kärlek är en håla där endast vilda djur kunne trivas..."
Den som har vært i Sandøldalen når isen bryt, vet at det er noe mer enn skille mellom årstider. Når isen brytes, skurer den mot berget og kan være farlig og voldsom. Men den varsler også vår, på nytt høres elvas sang, grønne bakker og lyse følelser.
"Isbrott" er fortellingen om husmannsjenta Grethe Sophie Mikalsdatters liv og skjebne. Hun var født på Stamnes ved Røflovatnet i 1868. Som sjuåring flyttet foreldrene fra "Kuppulsteinsveet" til husmannsplassen Toremoen i Sandøldalen, den lange elvedalen mellom Grong og Lierne.
Det er hennes liv det handler om. Med våre tids øyne er det en knallhard verden lille Grethe opplever. Storebroren som hun elsket så høyt, brenner inne i deres hjem. Den lille familien som knapt har noe å leve av, må starte på nytt. Mora kapsler seg inn etter sønnens tragiske død, og Grethe blir tidlig "voksen og flink".
Det er i denne isolerte og tøffe hverdagen på Toremoen, at en svensk rallar kommer inn og "bryter isen". Carl August og Grethe finner våren i seg sjøl, blir kjærester og lever sammen resten av livet. De blir boende i Sandøldalen i en liten stue, med hunden Trofast, men uten barn. Sjøl om de ikke hadde mye jordisk gods, levde de fullverdige liv. De var stolte, samtidig som de hadde omsorg og viste godhet for hverandre og ikke minst andres barn.
Forfatteren setter fortellingene inn i en større historisk ramme ved å supplere med historiske fakta ( 16 tidsbilder). Hun bruker gamle bilder fra Inderøy og Namdalen, sammen med naturbilder som skal illustrere følelser og stemninger. Gjennom hverdagsbeskrivelser trekker hun inn mattradisjoner, eventyr og sagn, fest- og rallarviser.
I vår hastige verden kan dette være en tekst til refleksjon over hva som er grunnlaget for vår velferd.
Sveinung H.
Lån denne boka
16.01.2011