Døden, skal vi danse? av Per Fugelli (2010)
av:
Boka er en sterkt personlig beretning om det Fugelli mener er dødens fravær i det moderne samfunn. I flere år har han samlet materiale til denne boka. Under dette arbeidet ble han rammet av kreft med spredning. Her bruker han seg sjøl som objekt, åpner hjertedøra, men forsikrer at dødsdansen skal ikke behage intimitetstyranniet. Akkurat nå ser det ut som han vinner over sykdommen, for han ser forbannet frisk ut!
Fugellis definisjon av sosialmedisin innebærer at en skal være aktiv i samfunnsdebatten. Det er ikke alle gitt! Sjøl har han gjennom sitt legeliv påvirket helsepolitikere, leger i praksis i skrift og tale for om mulig gjøre alt det som skal til for et lettere liv for pasienter. Han har drevet korstog mot ekspertveldet, mot regelrytteriet, mot røykeloven – men kanskje mest av alt mot ideen om at det finnes samfunn uten risiko, uten lyter og mangler. Livet er kort og godt et sjangsespill, og ser deg i kvitøyet. Det er viktig å forankre et verdigrunnlag i folkehelsen – der svaret er at den beste forebygging av sykdom er politisk primærforebygging – dvs. skape et sosialt klima som fremmer menneskenes helse. Og hvordan gjør man det? Kortversjonen kan være denne;
Formelen er ”Den samfunnsmedisinske relativitetsteori, som
påstår at ’helse er lik biologi ganger kultur + politikk, opphøyd i tid og sted
(h=b x (k + p)ts
Som Askeladden går han gjennom sitt forfatterskap og samler absurde, tankevekkende og humoristiske historier og bilder fra hverdagsscener med egne barnebarn, fra skjønnlitteraturen, fra Bibelen og salmeboka, og fra møter med pasienter, som han seinere krydrer og anskueliggjør i spesielt denne boka.
Han sier det han mener gjennom kraftige kanonskudd og vemodig spill på sordin i noe som andre har betegnet som klassiske topografiske opplysningsskrifter.
Gnothi seuton - Momento mori
Vær deg selv! – Husk at du skal dø!
Sveinung H.
Les denne boka og andre bøker av Per Fugelli, for eksempel ”0-visjonen” og ”Nokpunktet”
28.10.2010