Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbey (2008)
av:
Bak piggene skjuler seg en 54 år gammel enke og portnerkone i en fornem bygård i Paris. Hemmeligheten er at hun bærer på et lyst hode og bruker all sin fritid til å nyte filosofi, litteratur, billedkunst, musikk og film. Dette er det viktig at ingen får kjennskap til, og derfor oppfører hun seg som en typisk representant for arbeidsklassen i møte med de snobbete folkene hun jobber for. Allerede her møter vi den store forskjellen mellom det klassedelte franske samfunnet og vårt eget egalitære.
En av beboerne i denne bygården er 12 år gamle Paloma, datter av et regjeringsmedlem. Hun er overintelligent, lei av livet før det har startet og planlegger derfor å ta sitt eget liv på 13-årsdagen. Hun lar oss lese dagboken sin, og romanen veksler mellom Palomas skriverier og Reneés fortelling. Det oppstår først tillit og senere vennskap mellom portnerkona og jenta fra snobbefamilien. I deres setting trenger de ikke leve opp til forventningene og gi blanke blaffen i den sosiale statusen.
Men den som åpner opp Reneé og får henne til å legge piggene av seg, er en rik japaner som flytter inn. Hun som hele tiden har gjemt seg bak rollen sin, gjennomgår nå en vakker vekkelsesprosess. Alle tre har felles interesse for japansk kultur - det skulle bare mangle - for dette må være kulturell eklektisme på sitt mest franske. Kan leseren håpe på at en romantisk tro på sjelevenner og at de riktige kunnskaper vil føre fram mot de riktige handlingene. Og hva med et mulig Askepott-motiv?
Dette er en nyttårskonfekt - "une gourmandise" - som har litt av den samme Paris-stemningen som Anna Gavaldas "Saman er ein mindre aleine".
25.09.2009