Det vokser et tre i Mostamagg av Britt Karin Larsen (2009)
av:
-"Det flyr en fugl over landet, den ser bare skog, og atter skog, selv om det stiger røyk der det finnes hus eller kanskje en kullbrennerkoie. Det er en veiløs skog, om de der inn tenker seg til nærmeste store by må de først en omvei gjennom et annet land, så dårlige er stiene". Her blir mye sagt!
Dette er en kollektivroman, hvor forfatteren med sitt poetiske språk åpner kapitlene med overblikket som fort fører leseren inn i handlingen til skogfinnene i et grenseland mellom elvedalene i Sverige og Norge en gang på 1800-tallet. Slektskapet til Hamsuns "Markens grøde" er lett å tenke seg, men kun en umiddelbar assosiasjon. Ingen tvil om at hun behersker dette stoffet fullt ut. Hovedpersonen blir navngitt. Den kloke, eldre kvinnen Kaisa. Den sterke, men litt naive gutten Jussi. Den ensomme nybyggeren Taneli, med selvpålagt soning. Og Lina som dukker opp med et barn i en bylt på ryggen, og skaper liv sammen med eneboeren på på Mostamägg. Folk utenfra som dukker opp i beretningen, har ikke navn; de er bare den gode, men svake presten, gjestgiveren, studentene, lensmannen...
Dette er et eventyr fra virkeligheten. Sårt og vondt, ja vel; men likevel ikke uten lyspunkter. Det er ingen romantisk skildring av folket fra skogene, men realismen "dempes" gjennom det poetiske språket og gjennom at forfatteren og Herre Jomala holder en bskyttende hånd over personene sine.
Tidligere har forfatteren skrevet en trilogi om romani-folket, og denne gangen er det altså skogfinnene som kom til Grensetraktene i Hedmark og Østfold på 1600-tallet fra nød og fattigdom i Finland og Sverige. I dette multikulturelle gamle samfunnet oppstår forbindelser til dagens globale samfunn. Tolleranse og aksept fra storsamfunnet både på den svenske og norske siden av grensen er viktige ting som hun belyser. Om det temamessig er litt hamsunsk så er det vel langt tydeligere at hun med denne romanen tar opp arven etter Finnskogens egen dronning, Åsta Holth. Det tror jeg de som kjenner hennes forfatterskap vil sette pris på.
"Det vokser et tre i Mostamägg" er blitt en vakker, lavmelt og høydramatisk bok. Slutten er en ekte "cliff-hanger" som gir håp om flere romaner om barske bjørnjegere, kåte kvinner og fordrukne prester.
Sveinung H.
Lån denne boka
29.09.2009