Dette er en gripende fortelling om de grusomheter en krig kan skape for mennesker i en okkupert by. Det dreier seg her om den lengste okkupasjon i moderne tid - den multietniske kulturhovedstaden i republikken Bosnia - fra 1992 til 1996. Framstillingen gjøres universell og gir håp til alle som søker etter en mening, forklaring og etterlyser humanitær hjelp midt oppe i alle de grusomhetene som rammer uskyldige mennesker i konflikter verden over.
Dette er fortellingen om tre mennesker som prøver å overleve i denne byen, og om en cellist som i sorg over drepte naboer bestemmer seg for å spille den sorgmuntre
Oboe Conserto Adagio av Albinoni med fare for sitt eget liv.
For denne fantastiske handling utløses av en bombe som blir sendt fra "mennene i åsene" - serbiske militære under ledelse av krigsforbryterne Mladic og Karadzc - som dreper 22 uskyldige mennesker i en brødkø. Cellisten ser det som hender fra sin leilighet, og han velger å agere. Fragmenter av dette musikkstykket ble i sin tid funnet i ruinene av musikkbiblioteket i Dresden i 1945, og med en rekonstruksjonen av en annen komponist til det kjente musikkstykket slik det spilles idag gir ham livsmot, håp og tro. Musikken blir hans våpen og en inspirasjon til å holde ut. I 22 dager spiller han dette musikkstykket til minne om hvert liv som gikk tapt.
På samme tid sniker familiefaren Kenan seg avgårde langs livsfarlige gater for å hente vann til familie og naboer på andre siden av byen, mens Dragan som han ikke kjenner, hver dag risikerer livet for å møte sine venner og dele et gratis måltid på sin tidligere arbeidsplass. Begge er paralysert av frykt, og redde for at neste skudd vil ramme de på vei over en bro eller i et gatekryss. For mange tusen ble det døden, for andre et liv i uverdighet.
Den tredje er Pilen, en ung kvinnelig snikskytter, som forsvarer sin by. Hun blir beordret til å beskytte cellisten fra mulige inntrengere fra åsene.
Forfatteren bygger på faktiske hendelser, og benytter sterke og overraskende filmaktige sekvenser.